Elvemunninger og elvedelta har vært utsatt for utbygging og urbanisering i lang tid. Svært mange er forbygd, kanalisert og utfylt, slik at det opprinnelige deltaet og grunnområdene rundt er borte. Delta er klassifisert som en sårbar landform i Artsdatabankens rødliste for naturtyperArtsdatabanken. Presset er ikke bare historisk: områdene ligger der veier, næringsbygg, industri og havner skal ligge, og de er fortsatt etterspurt.

For sjøørreten er dette et leveområde og ikke en korridor. Sjøoppholdet er normalt begrenset til kystnære farvann, og flere merkestudier fra det siste tiåret viser at mange sjøørret blir stående i munningsområdet gjennom hele sjøoppholdet, ofte nært land. Der laksesmolten passerer på vei ut, beiter sjøørreten på det samme grunne arealet en hel sommer. Utbygging som fjerner arealet, fjerner det den lever avVRL.

Faktoren er beskrevet, men ikke rangert. Den kom ikke med i gjennomgangen av de 1 279 sjøørretvassdragene, fordi grunnlaget for en samlet vurdering mangler, og den har derfor ingen plassering på noen av de to aksene. Det samme gjelder miljøforhold i havet. At en faktor mangler prikk i figuren, betyr at den ikke lar seg måle, ikke at den er liten.

Forbygning og kanalisering i selve elveløpet er en egen faktor, beskrevet på siden om fysiske inngrep og arealbruk.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mye oppvekstareal som er gått tapt i norske elvemunninger, og ingen nasjonal måling av hva tapet har betydd for sjøørreten. Det er nettopp de to Vitenskapsrådet ber om å få kartlagt, og til de foreligger, er faktoren beskrevet og ikke målt.