Faktoren gjelder endringer i selve elveleiet. Elva rettes ut og forbygges, det bygges terskler som demmer opp, bekker legges i rør under bakken, og kantskogen tas bort. Vannkraft og vanninntak er skilt ut som egne faktorer, så det som står igjen her, er inngrepene som er gjort for jordbruk, vei, jernbane og flomvern.

Begge artene er rammet, og av to ulike grunner. For laksen er det utbredelsen: inngrepene er gjort over hele landet, og svært mange bestander er berørt av noen av dem. For sjøørreten er det målestokken: sjøørretvassdragene er små, og det samme inngrepet tar da en større del av elva.

Mange av inngrepene er gamle. Elvene ble rettet ut, forbygd og terskelbygd gjennom hele forrige århundre, og virkningene står fortsatt. Nye kommer til hvert år, men de avgjøres sjelden av fiskemyndighetene: de fleste ligger i en kommunal arealplan eller en byggesak. Det er en av grunnene til at faktoren er lettere å beskrive enn å telle. Presset holder seg også oppe — NVE anslår at flomsikring i norske vassdrag fram til 2100 vil koste rundt 39 milliarder kronerVRL.

Dette er faktoren der Vitenskapsrådet er tydeligst på at problemet ikke er kunnskap. VRL skriver at negative effekter kan motvirkes «i mye større omfang enn det som gjennomføres i dag», og at metodene for å gjøre tiltak «er godt utviklet og tilgjengelige». Den samme formuleringen gjentas for sjøørret. Gapet går mellom det som kan gjøres, og det som blir gjort.

For sjøørret er arealinngrep klassifisert med negativ effekt i 307 av 1 279 vassdrag, altså 25 %. Faktoren står for 8,5 % av den samlede negative påvirkningen, og den typiske effekten er en moderat reduksjon.

I tretten vassdrag er sjøørretbestanden helt tapt eller redusert til en forekomst. Årsaken er som regel en dam eller en større bekkelukking nær utløpet: et inngrep der nede stenger hele vassdraget, mens det samme inngrepet lenger oppe bare forringer strekningen ovenfor.

Vann-Nett fører fysiske påvirkninger i 11 475 vannforekomster, og nesten 60 % av dem er vurdert som påvirket i middels eller stor grad. Vannkraft står bak flest registreringer (6 355), deretter flomsikring (1 382), vannforsyning (1 361), samferdsel (1 205) og jordbruk (1 051). Tallene er hentet ut i mai 2026. Handlingsplanen for restaurering sier selv at fysiske inngrep til dels er omfattende underrapportert i Vann-NettMiljødir.

Restaurering er et eget spor med egne mål, atskilt fra vilkårsrevisjonene i regulerte vassdrag. Den nasjonale strategien for restaurering av vassdrag, som departementsgruppen sluttet seg til i mars 2022, setter to mål. Minst 15 % av de forringede vassdragene i Norge skal restaureres i perioden 2021–2030, og fra 2030 skal vassdrag restaureres i høyere takt enn de forringesNasjonal strategi.

Handlingsplanen som følger opp strategien, kom i juli 2026. Den er utarbeidet av faggruppen for restaurering under direktoratsgruppen for vannforvaltning, ledet av Miljødirektoratet. Planen er ikke en tiltaksliste for enkeltvassdrag, men et rammeverk: tre innsatsområder — samordning, kunnskap og formidling — med nitten navngitte tiltak, en ansvarlig myndighet og en periode for hvertMiljødir. Metodene tiltakene skal bruke, står i Miljødirektoratets «Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø», revidert i 2023M-2616.

To ting gjør planen ikke, og begge betyr noe for en enkelt elv. Den peker ikke ut hvilke vassdrag som skal restaureres. En nasjonal prioritering «vil kreve videre utredninger og må besluttes av de aktuelle myndigheter, som også må sørge for finansiering», og prioriteringen skjer i stedet regionalt, gjennom vannforvaltningsplanene. Og det er ennå ikke avgjort hvordan man skal måle om et forringet vassdrag er restaurert: metodikken skal utvikles i oppfølgingen, og en midtveisevaluering kommer våren 2028Miljødir. Planen sier dessuten uttrykkelig at den «utløser ingen ny gjennomgang av konsesjonsvilkår og miljømål i regulerte vassdrag»Miljødir.