Prosenten er andelen av de bestandene som er vurdert. Kolonnen «Klassifisert» sier hvor mange kilden har plassert i en av de fem klassene, av alle den har med. Differansen er ikke vassdrag ingen har sett på, men bestander kilden selv holder utenfor skalaen: kvalitetsnormen 2021 har 17 under reetablering, 2 ikke klassifisert og 1 ikke bestand; femårsstatusen for 2026 har 26 uten klasse; sjøørretvurderingen har 29 tapt bestand, 26 neppe sjøørretvassdrag og 2 usikker. De øvrige av de 1 287 vassdragene i Lakseregisteret er ikke med i kilden i det hele tatt. Registeret fører anadrome vassdrag, og de aller fleste av dem er sjøørretvassdrag uten vurdert laksebestand. Å måle de to lakseradene mot 1 287 ville vært å telle dem som manglende laksevurderinger. Hver rad må leses for seg, for radene svarer ikke på det samme spørsmålet. De to lakseradene er hentet fra den samme kvalitetsnormenLovdata, men den ene er hele normen og den andre er halve. Kvalitetsnormklassen samler begge delnormer og gjelder femårsperioden 2015–2019. Den står stille til neste periode er klassifisert — VRL har varslet at det skjer for perioden 2020–2024VRL. Raden under er den ene delnormen, gytebestandsmål og høstbart overskudd, regnet på nytt for de fem siste årene. Den er derfor den eneste av de to som beveger seg. De to sier forskjellige ting i 165 av de 227 vassdragene der begge finnes. Den høyere andelen i den nederste raden betyr ikke at tilstanden er bedre enn normen viser. Kvalitetsnormklassen settes av den dårligste av de to delnormeneLovdata, og det er den genetiske som er den dårligste i 118 av de 211 bestandene der begge delnormene er klassifisert. Sjøørret har ingen kvalitetsnorm. VRL bruker den samme femdelte skalaen i temarapport 9, men uten rettslig forankring og på nesten tre ganger så mange vassdrag.