Et problem som er stabilisert av et tiltak

Hundre år med svovel- og nitrogenutslipp forsuret ferskvann over store deler av Europa. På Sørlandet og Vestlandet ble mange laksebestander kritisk truet eller tapt. Nedfallet har gått sterkt ned siden slutten av 1970-tallet, og fullskala vassdragskalking fra 1985 og utover har gjort det mulig å reetablere bestander som var borte. Faktoren er derfor i stor grad stabilisert — men av et tiltak som må fortsette, ikke fordi problemet er over.

Kalkingen alene bringer ikke laksen tilbake i en elv der bestanden er borte. Den gjør bare vannet levelig igjen. Bestanden må settes tilbake, og i 2025 pågikk slik reetablering etter sur nedbør i ett vassdrag. Hvordan det gjøres, og hva det koster genetisk, står på siden om kultivering og genbankeneVRL.

Skaden skjer i ferskvann, men den vises i sjøen: en bestand kan tape fisk til forsuring uten at det dør fisk i elva.

Kalkingsplanen for 2022–2026 regner ikke med at kalkingen kan avsluttes i noen av de 24 vassdragene i løpet av planperiodenMiljødir. Planen utløper i 2026, og ingen ny plan er lagt fram i kildene som er brukt her.

Hva som har skjedd i de kalkede elvene

Fangsten i de kalkede elvene sier noe om tiltaket og noe annet i tillegg. I de sju elvene som har fangststatistikk tilbake til 1980, ble det tatt 100 til 800 laks i året tidlig på 1980-tallet. Etter årtusenskiftet var fangsten 6 000 til 11 000, og i hvert av de tre siste årene under 4 000. Fallet tilskrives ikke kalkingen, men den nasjonale tilbakegangen og innstrammingene i fisketMiljødir.

Ørreten har ikke fulgt laksen opp. Tettheten av laksunger har økt etter kalking, mens tettheten av ørretunger på anadrom strekning har gått markert ned i de samme vassdragene. Rapporten fra Miljødirektoratet ser nedgangen i sammenheng med konkurransen mellom de to arteneMiljødir.

I dag blir 24 laksevassdrag fullkalket, alle i Agder, Rogaland og Vestland. Det meste av kalken kommer fra doserere ved elvebredden, som justerer mengden løpende etter pH og vannføring i elva. Ordningen med statlige kalkingsmidler kom i 1983Miljødir. I ti av de 24 var laksen utdødd og er satt tilbakeMiljødir.

Mengden kalk går ned etter hvert som nedfallet gjør det. I 2025 gikk det 25 501 tonn kalk i norske lakseelver, og femårssnittet ligger 41 % under forbruket i 2000Miljødir. Nedgangen er et vedlikehold som trappes ned, ikke en avvikling som nærmer seg.

Naturen henter seg sakte inn igjen, fordi det tar lang tid å bygge opp basemetningsgraden i jorda. Bedringen i de ukalkede referansestasjonene har flatet ut de siste 10–15 årene, og der måles det ikke sjelden pH under 5,0. Prognosene tilsier at lakseelvene må kalkes i mange tiår framoverMiljødir.

Bevilgningene til kalking har vært ustabile, med betydelige kutt i 2013–2014 og 2021–2023, og dekker i hovedsak bare den pågående kalkingen. De siste årene har de ligget rundt 83 millioner kroner i året, og om lag 65 % har gått til laksevassdrageneMiljødir.