Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Andre infeksjoner
Smitte påvirket av annen aktivitet enn oppdrett.
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
- Aktiv flytting av smittebærende fisk, vann eller gjenstander sprer smittestoff
- Stamfisk som holdes sammen i kar før stryking, kan smitte hverandre og settes ut igjen med en annen smittestatus og dårligere helse enn da de ble fanget
- Stigende vanntemperatur øker betydningen av flere smittestoffer: hvitprikksyke, proliferativ nyresyke (PKD) og furunkulose
- Når vann føres bort fra elva i regulerte vassdrag, stiger temperaturen og risikoen for klinisk sykdom
Parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer er en naturlig del av økosystemet. Mennesket endrer ikke at de finnes, men hvor de finnes og hvor mye av dem det er. Fisk, vann og utstyr flyttes mellom vassdrag. Kultivering samler fisk i kar. Og vanntemperaturen stiger, både fordi klimaet endres og fordi vann føres bort fra elva. Gyrodactylus salaris har , og det har også; ingen av dem er med her.
Temperaturen er den gjennomgående mekanismen. Flere av smittestoffene finnes i elva uten å gjøre skade, og bryter ut som sykdom først over en viss vanntemperatur. Det gjør faktoren til en forsterker av to andre, og : et regulert vassdrag med lav sommervannføring blir varmere enn det ellers ville vært, og et varmere klima løfter utgangspunktet. Smittestoffet er det samme; grensen krysses oftere.
Veterinærinstituttet gir fra 2025 ut Villfiskrapporten, en årlig rapport om helsestatusen hos villfisk: sykdommer, smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, og funnene fra meldingssystemet for syk og død villfisk. Første utgave, om 2024, kom i april 2025Vet.inst.
De to artene er vurdert i hver sin tabell, og tallene står ikke på en felles skala.
Moderat — moderat dokumentasjon, moderat samstemthet.
God — moderat dokumentasjon, høy samstemthet.
Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
Parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae, som gir proliferativ nyresyke (PKD), er funnet i mer enn 70 norske vassdrag og i tillegg i innsjøer. En høy andel av elvene som faktisk er undersøkt, viser seg å være smittet. Utbredelsen er derfor sannsynligvis langt større enn det som er vist.
Selve sykdommen overvåkes bare i ett smittet, regulert vassdrag: Åelva/Åbjøra i Nordland. Rådet om kartlegging lenger ned på siden bygger på dette.
Red skin disease ble først beskrevet hos laks i elver med utløp i Østersjøen i 2014. Det første norske tilfellet ble registrert i Enningdalselva i 2019. Fagmiljøer i flere land har lett grundig, men den primære årsaken er fortsatt ikke funnet. Undersøkelsene har ikke påvist noen kjent infeksjonssykdom som årsak, men infeksjon kan heller ikke utelukkes.
Alvorlig saprolegniose er en soppinfeksjon som bryter ned hudbarrieren og åpner for bakterier. Den registreres i stadig flere vassdrag, men det mangler systematisk registrering av hvor mange elver og hvor mange fisk som er rammet.
Rådet er gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er ikke VillaksWikis råd, for nettstedet gir ingen råd.
Vitenskapsrådet anbefaler å kartlegge hvor parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae og proliferativ nyresyke (PKD) finnes i regulerte vassdrag. Der PKD finnes, bør det etter rådets syn settes inn tiltak og overvåking, så sykdommen ikke reduserer bestandene. Rådet begrunner det med at utbredelsen i regulerte vassdrag høyst sannsynlig er undervurdert, og at høyere vanntemperatur har betydning for om sykdommen bryter ut. Det samme gjelder andre aktiviteter som fører bort vann eller hever temperaturen.
Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.
Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
- Påvirkningsgrad i dag
- 0,55 av 1,00
- Risiko for framtidig skade
- 0,58 av 1,00
- Sikkerhet i vurderingen
- moderat — 3 av 5
- Kilde til talleneVRL
Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.
Hva fargen på prikken betyr
Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.