Oppdrettslaksen er avlet i rundt femten generasjoner for egenskaper som lønner seg i en merd: rask vekst, sen kjønnsmodning, høy fôrutnyttelse. Rømmer den og gyter i en elv, blandes de egenskapene inn i en bestand som er formet av elva den lever i. Avkommet overlever dårligere, og villaksbestanden blir gradvis dårligere tilpasset sitt eget vassdrag.

Rømmingen har gått ned mens produksjonen har gått opp. Produksjonen av oppdrettslaks lå stabilt i overkant av 1,5 millioner tonn fra 2020, og steg til over 1,7 millioner tonn i 2025. Likevel har antallet laks som meldes rømt falt, og andelen rømt fisk i elvene har falt over tidVRL. Rømming er den ene påvirkningen der tilførselen går riktig vei. Den er samtidig den ene som ikke går tilbake av seg selv når rømmingen stanser: en fjernet lus er borte, men et innkrysset gen blir stående.

Rømt fisk bærer mer enn gener. Vitenskapsrådet peker på at rømt oppdrettslaks gjennomgående har mer av de smittestoffene som gir sykdom i oppdrett enn villaksen har. Rømt fisk som går opp i elvene, er derfor en smittekilde, også for bestander som ligger utenfor områdene med oppdrett. Den siden av rømmingen står under infeksjoner fra fiskeoppdrett.

Hvor mye som faktisk rømmer, er ikke godt kjent. Tallene bygger på meldinger fra selskapene selv, og Vitenskapsrådet peker på at usikkerheten i dem er stor nok til å være et eget problem.

Den ferskeste vurderingen av genetisk innkrysning er NINA Rapport 2795, lagt fram 19. august 2026: sjette runde av kvalitetselementet genetisk integritet, 282 vurderte bestander, 263 klassifisert, 73 522 analyserte laks. Bildet er noe bedre enn i 2023-runden. NINA understreker samtidig at risikoen ikke er redusert: så lenge produksjonen fortsetter i dagens omfang og form, er det moderat til høy risiko for ytterligere innkrysning i mange bestander. Hele materialet står lenger nede på siden.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet undersøkte 215 vassdrag i 2025, det høyeste antallet siden det startet i 2014. Av dem hadde 191, altså 88,8 %, lavt innslag av rømt oppdrettslaks i gytebestanden (under 4 %), 14 hadde middels, og 10 hadde høyt (over 10 %)HI.

Innslaget av rømt fisk måler året; den genetiske innkrysningen lenger nede på siden måler summen av alle årene. De to er ikke det samme tallet.

Hva innkrysningen koster i fisk, er anslått ett sted. I Etneelva, der innkrysningen er høy, kom det tilbake 4,5 % færre laks fra sjøen for hvert tiende prosentpoeng mer innkrysning i smolten. Vitenskapsrådet setter effekten på produksjonen til svak (rundt 10 %) til moderat (10–25 %). Rådet understreker samtidig at verken den undersøkelsen eller den fra Guddalselva fant en statistisk sikker sammenheng: de peker samme vei, men tallene er usikreVRL.