Et veikart til kunnskapen om laks, sjøørret, sjørøye og storørret i Norge, vassdrag for vassdrag.
Alt er hentet fra åpne kilder, og hver opplysning er merket med hvor
den kommer fra. Nettstedet hjelper deg å finne fram i kunnskapsgrunnlaget,
men erstatter det ikke: er du i tvil, er det primærkilden som gjelder
— og du kommer dit fra kildemerket.
Trykk på et vassdrag i kartet, eller søk etter navnet, for å åpne
rapporten om det. Menyen fører til temaene.
VillaksWiki er et privat og uavhengig oppslagsverk
og ingen offentlig tjeneste. Opplysningene er hentet fra offentlige
institusjoner, men ingen av dem står bak nettstedet, og ingen av dem har
kvalitetssikret gjengivelsen.
Datagrunnlaget sist oppdatert 03.11.2026.
VillaksWiki
Noe stoppet under lasting. Prøv å laste siden
inn på nytt.
Det løser som oftest problemet, for
nettleseren henter da datafilene på nytt. Hjelper det ikke, er
nettverket den vanligste grunnen. Nettstedet henter rundt 3 MB når det
åpnes, og enkelte bedriftsnett stanser filer av den størrelsen eller
bruker for lang tid på dem. Prøv da et annet nett, eller be
IT-avdelingen slippe gjennom villakswiki.no. Noen ganger tar det bare
lengre tid enn ventet, og da kommer siden opp av seg selv om du lar den
stå.
Søket og menyene er ikke lastet ennå.
Teksten på siden kan leses mens du venter. Kommer de ikke, last siden
inn på nytt.
Siden kom ikke opp.
Datafilene er hentet, men noe stanset i oppstarten. Står det noe etter
# i adressen, prøv å fjerne det: en lenke som er blitt skadet på
veien kan stanse oppstarten. Hjelper ikke det, last siden inn på
nytt.
Innsiget av laks er mer enn halvert siden 1980-tallet. Under finner du fem ulike tidsserier som beskriver utviklingen mellom 1983 og 2025.
Hvor mange laks som kom tilbake fra havet
Innsiget av laks til Norge · antall laks, 1983–2025
Innsiget er mer enn halvert siden midten av 1980-tallet: gjennomsnittet for de fem siste årene i tidsserien er 59 % lavere enn for de fem førsteVRL · beregnet her.
Innsiget er all laks som kom inn fra havet til norskekysten i løpet av et år, før noe er fisket. Tallene er ikke talt, men beregnetVRL. Figuren deler innsiget i tre: det som ble tatt i sjølaksefisket, det som ble avlivet i elvefisket, og det som var igjen til gyting.
Gytebestanden har likevel holdt seg, fordi det er fisket som har tatt støyten. I 2025 sto 80 % av innsiget igjen som gytebestand, mot 18 % i 1983.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, rapport 22 (2026), figur 2.2.
Innsiget er regnet ut fra elvefangstene delt på andelen av laksen som ble fisket og avlivet i elvene, med fangsten i sjølaksefisket lagt til. Rømt oppdrettslaks er trukket fra. Fangst som ikke er rapportert, er lagt til etter anslag fra Miljødirektoratet: 40–60 % av den rapporterte fangsten i 1983–1992, så gradvis mindre, og 20–40 % fra 2003. Innsiget blir derfor høyere i forhold til den rapporterte fangsten tidlig i serien enn sent i denVRL. Tallene bak figuren er ikke publisert som datasett noe sted, og er lest ut av figuren selv. Avlesningen er kontrollert mot de elleve enkelttallene og de seks prosentendringene som rapporten skriver ut i teksten. Alle prosentendringene stemmer på ett prosentpoeng. Alle enkelttallene stemmer på under én prosent, unntatt sjølaksefisket i 2025, der avviket er tre prosent av et lite tall. Verdiene er rundet til nærmeste tusen laks, og skal leses som størrelsesorden og form, ikke som nøyaktige tall for hvert enkelt år.
Hva slags laks som kom · 1983–2025
Ensjøvinterlaksen og flersjøvinterlaksen har begge falt, men ikke like mye. Ensjøvinterlaksen er ned 66 % fra de fem første til de fem siste årene, flersjøvinterlaksen 51 %VRL.
Laksen deles etter hvor mange vintre den har vært i havet før den kommer tilbake. Ensjøvinterlaks — smålaks — har vært én vinter ute og veier stort sett under tre kilo. Flersjøvinterlaks har vært to eller flere vintre ute og er mellom- og storlaksen. Skillet betyr noe for gytingen: en storlakshunn har mange ganger så mye rogn som en smålakshunn, så et innsig på samme antall fisk er ikke den samme gytebestanden.
Vitenskapsrådet skriver at innsiget av flersjøvinterlaks i 2025 var på nivå med midten av 1990-tallet, men at smålaksinnsiget var langt høyere den gangen — en større andel av laksen kom tilbake etter én vinter da.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, rapport 22 (2026), figur 2.1, panelene Ensjøvinter og Flersjøvinter.
Punktene er medianverdien av simuleringene; konfidensintervallet i rapportens egen figur er ikke gjengitt her. Lest ut av figuren, avrundet til nærmeste tusen. De to linjene skal summere til innsiget i figuren over, men de er lest ut av hver sin figur. Summen skiller seg fra innsiget med en halv prosent i et typisk år, og med fire prosent på det meste, i 1998, der kurven er brattest.
De fire regionene og Tana · innsig i 2025, endring siden 1989
Region
Innsig 2025
Alle
Ensjøvinter
Flersjøvinter
Sør-Norge Østfold til og med Rogaland
86 000
−11 %
−31 %
+16 %
Vest-Norge Vestland til Stad
35 000
−48 %
−67 %
−31 %
Midt-Norge Stad til Vesterålen
187 000
−51 %
−60 %
−38 %
Nord-Norge uten Tana Vesterålen til grensa mot Russland
129 000
−13 %
−29 %
+14 %
Tanavassdraget innsig til Tanafjorden
18 000
−79 %
−84 %
−68 %
Hele landet
456 000
−41 %
−53 %
−23 %
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, rapport 22 (2026), tabell 2.1 og kapittel 2.2.
Prosentene er endringen i gjennomsnittlig innsig fra de fem første til de fem siste årene i perioden 1989–2025, det vil si etter at drivgarnsfisket ble forbudt. For hele landet regnet fra 1983 er tallene −59, −66 og −51 %. Tana er skilt ut fordi utviklingen der er en annen enn i resten av Nord-Norge. Rådet oppgir selv at nedgangen i Tana kan være brattere enn tallene viser: tanalaks fanget utenfor Tanafjorden er ikke med, og den andelen har endret seg.
Bestanden regnet tilbake til 1983 · Burton mfl. 2026
Femten forskere har regnet ut hvor mye villaks det var før fisket, år for år, ut fra fangstene i nesten 450 bestander. Bestanden var om lag halvparten så stor i 2023 som i 1983: −49 %, med et usikkerhetsintervall fra −52 til −47 %. Nedgangen var brattest fram til 1995–2000 og har bremset sidenBurton mfl.
Utviklingen er ulik langs kysten. Bestanden gikk ned i Tana, i Midt-Norge og på Sørvestlandet, men nedgangen har bremset i de to siste. I Tana fortsetter den: smålaksen er 79 % og storlaksen 58 % mindre enn i 1989. I Nord-Norge er bestanden omtrent stabil. På Sørøstlandet har storlaksen økt med om lag 127 %, og forfatterne knytter det til kalking og reetablering.
Artikkelen prøver ikke ut årsakene formelt. Forfatterne skriver at resultatene passer med at laksen vokser dårligere i havet. De regionale forskjellene tyder på at påvirkninger som varierer langs kysten også bidrar: oppdrett, ødelagte leveområder i ferskvann og fiske. I Tana peker de på overbeskatning som hovedårsak. De fleste store vannkraftanleggene var bygd før 1989, og forfatterne mener de derfor neppe forklarer mye av nedgangen etter det. Langsiktige virkninger av inngrepene utelukker de ikke.
Burton mfl. (2026), Fisheries Research 303:107883, s. 1, 8–9 og 12–13.
Tallene kan ikke settes ved siden av tabellen over. Artikkelen regner bestanden før fiske, tabellen innsiget til kysten, og regionene er ikke de samme. Forfatterne oppgir ikke regiongrensene i artikkelteksten. Studien er betalt av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd.
Laksefangsten i hele Nord-Atlanteren · ICES 2026
Nedgangen er ikke norsk alene. Den meldte fangsten av laks i hele Nord-Atlanteren var 379 tonn i 2025, det laveste siden 1960. Tallet er foreløpig og mangler Russland. Med et anslag for russisk fangst blir det 419 tonn, litt mer enn de 404 tonnene i 2024ICES råd 2026. Fangsten følger også av hvor mye fiske som er tillatt, så den sier ikke alene hvor mye laks det er. Hva ICES sier om overlevelsen i havet, står under .
Det nasjonale bildet for laksebestandene
Andelen av laksebestandene som nådde gytebestandsmålet mellom 2002 og 2025
Andelen som nådde gytebestandsmålet med over 75 % sannsynlighet, var 33 % i 2002 og 59 % i 2025.
Hvert punkt er ett år. Verdien er andelen av bestandene der Vitenskapelig råd for lakseforvaltning setter over 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet ble nådd det året.
Det er den grønne klassen i rådets egne bestandsfigurer. Målet er nådd når nok hunnlaks står igjen i elva etter fisket til å fylle elvas produksjonskapasitet.
Vitenskapsrådets eget tall. I rapport 22 oppgir rådet at 57 % av bestandene nådde gytebestandsmålet i 2024 og 67 % i 2025VRL.
Rådet sier ikke hvor sikker vurderingen må være for at et år skal telle som nådd. Linja over teller bare år med over 75 % sannsynlighet, og ligger derfor lavere enn rådets tall.
Hvorfor linja stiger. Andelen sier ikke hvor mye laks som kommer inn fra havet.
Den sier hvor mye som står igjen i elva etter at fisket er over. Innsiget har falt siden 2002, og fisket har falt mye mer. Da vokser andelen som når målet, selv om det kommer færre laks tilbake. Innsiget til hele landet var 624 000 laks i 2002 og 456 000 i 2025; fangsten i elv og sjø gikk fra 352 000 til 92 000, og gytebestanden fra 272 000 til 364 000VRL · avlest. Linja måler innstrammingen i fisket like mye som den måler bestandene.
Datagrunnlaget. Serien er lest ut av Vitenskapsrådets bestandsfigurer med bildeanalyseVRL · avlest, og dekker de 249 laksebestandene som har gytebestandsmål og nok data til en årlig vurdering.
Figuren over bygger på alle de 233 bestandene som har tall i siste år, uansett nasjonal status. Se forbeholdet «Innsigstallene er lest ut av bilder» i .
Hva den ikke er. Serien gjelder bare laks; for sjøørret og sjørøye finnes ingen tilsvarende årlig vurdering.
Den måler måloppnåelse, ikke — normen vurderes for femårsperioder, sist 2015–2019. Et år der færre enn fem bestander i gruppen har tall, er utelatt fra linja, og linja brytes der.
Andelen bestander som nådde gytebestandsmålet, land for land · ICES 2026
I Norge nådde 70 % av de vurderte bestandene målet i 2025. I de andre landene med tall for 2025 var det 34 % eller lavere.
Land
Bestander med eget mål, antall
Andelen som nådde målet
Norge
439, av dem 165–170 vurdert
70 % i 2025. 56 % i 2024, og 78 % i snitt 2014–2021
Tana, norsk og finsk side
25 med hovedelva, av dem 7–15 vurdert
29 %, fire bestander, i 2025. Ingen i 2024
Sverige
24
13–17 % hvert år fra 2021
Irland
144
30–34 % hvert år 2016–2025
Skottland
173 elver og grupper av elver
36 % i 2024, det siste året med tall
Nord-Irland
19, av dem 15–18 vurdert
18 % i 2025, mot 61 % i 2024
England og Wales
64
3 % i 2025, det laveste i tidsserien
Russland, Murmansk
85, av dem 8 vurdert
88 % nådde målet hvert år 1999–2019. Ingen tall fra og med 2021
Landene måler ikke likt. Måloppnåelsen vurderes etter fisket, og hvordan den vurderes, varierer fra land til land. Målet er satt i antall egg, unntatt i Sverige, der det er satt i antall ungfisk eldre enn årsyngel per 100 m²ICES. Tallene er slik de er meldt til ICES, også det norske. Det avviker litt fra Vitenskapsrådets eget tall under figuren over, og rapporten sier ikke hva forskjellen skyldes. Danmark, Tyskland og Spania har ikke satt mål for hver elv. Island har satt foreløpige mål for flere elver, som til sammen står for nesten halve laksefangsten, og arbeider ennå med hvordan måloppnåelsen skal vurderes.
Hvorfor vassdrag ikke er åpnet for fiske · antall vassdrag, slik Lakseregisteret står nå
590vassdrag er ikke åpnet for laksefiske
514av dem fordi fangsten ikke rapporteres
38fordi det høstbare overskuddet er svært lavt
Den vanligste grunnen til at en norsk elv ikke er åpnet for laksefiske, er ikke at bestanden er for svak, men at ingen rapporterer hva som fiskes. Det er et krav i forskriften: uten rapportering åpnes ikke elvaLakseregisteret. De fleste av disse vassdragene er små, og mange har aldri hatt et organisert fiske.
Tallene er Lakseregisterets egne opplysninger. Fem vassdrag har reglene sine i egne forskrifter og står utenfor den nasjonale: Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og EnningdalselvaForskrift. De er ikke med i noen av radene. Fisket etter laks og sjørøye i Tanavassdraget har vært stanset sammenhengende siden 2021. Det står mer om det i vassdragsrapporten for Tanavassdraget.
796 av 1 239 vassdrag med fiskeregler i Lakseregisteret er ikke åpnet for fiske av minst én art i 2026.
Tabellen teller hver kombinasjon av begrunnelse og art, så et vassdrag kan telle flere ganger. Der fangsten ikke er rapportert, fører Lakseregisteret stengingen for alle tre artene, også der arten ikke finnes i elva. Derfor står det samme tallet tre ganger på den raden. Lakseregisteret, hentet 14. oktober 2026.
Hva som ble fisket
Laks fiskes to steder, og de to fangstene telles ikke likt. Elvefangsten føres per vassdrag, i antall fisk og i kilo. Sjøfangsten føres per kommune, og bare i kilo. Forskjellen kommer av fisket selv: sjølaksefisket går på blandede bestander, og fisken i nota er på vei til mange forskjellige elver. Den kan derfor ikke tilskrives noe vassdrag.
Laks fanget i elvene · antall fisk, 2005–2025
Samlet elvefangst falt fra 148 680 laks i 2005 til 67 013 i 2025, mens andelen som ble satt ut igjen steg fra 0 % til 39 %SSB.
Dette er den eneste serien på siden som er talt fisk. Den er summen av fangstoppgavene fra 489 vassdrag, og den er delt i fisk som ble avlivet og fisk som ble satt ut igjen.
Elvefangst av laks per vassdragSSB, summert. Antall fisk, ikke kilo. Gjenutsatt fisk føres i statistikken fra 2009; før det er tallet null i alle vassdrag, og det betyr at gjenutsetting ikke ble rapportert — ikke nødvendigvis at den ikke fantes.
Den samme fangsten, produksjonsområde for produksjonsområde · antall laks 2005–2025, egen skala per område
Elvefangst av laks, antall fisk, summert over vassdragene i hvert produksjonsområdeSSB.
Hver kurve har sin egen høyde — områdene er fra noen hundre til noen titusen laks i året, og en felles akse ville gjort de fleste til flate streker. Det er formen som skal sammenlignes. Nivået står som tall under hver kurve: snittet for 2005–2009 mot snittet for 2021–2025. Fargen er områdets trafikklysfarge, ikke bestandenes tilstand.
Laks fanget i sjøen · kilo, 2005–2025
Fangsten falt fra 465 672 kg i 2005 til 70 146 kg i 2025 — en nedgang på 85 %SSB.
Sjølaksefisket er innskrenket bit for bit i hele perioden.
Fire innstramminger ligger bak det siste fallet. Fra 2021 kom betydelige nye begrensninger, og fra og med 2022 ble krokgarn forbudt. I 2024 ble fisket innskrenket midt i sesongen, og i 2025 ble det stengt i Finnmark øst for PorsangerfjordenVRL. Fangsten i sjøen utgjør nå omtrent en tredel av den samlede fangsten når gjenutsatt fisk regnes med. Sjøørret fulgte laksen ned: fra 11 477 kg i 2005 til 2 115 kg i 2025. Sjørøye er skilt ut i statistikken først fra 2019, og tallene er små hele veien: 348 kg det første året og 22 kg i 2025. Det sier mer om hvor lite røye som fanges i sjøen, enn om hvor mye røye som finnes — sjørøya er ikke tilstandsvurdert noe sted.
Sjøfiske etter anadrome laksefisk, summert over alle kommuner med registrert fangstSSB.
Søylene er laks; sjøørret og sjørøye føres i samme tabell og står i tallene over. Sjøfangsten føres ikke i antall. Et år som mangler i statistikken, er ikke det samme som null fangst.
Hvor fisken ble av
De to kurvene faller begge, men det er ikke det samme som at bestandene faller. Vitenskapsrådet deler innsiget fra havet i tre utfall: fisk tatt i sjøen, fisk tatt i elva, og fisk som står igjen som gytebestand. Fisket er den ene påvirkningen forvaltningen kan skru direkte på, og den er skrudd langt ned. Fisken som før ble fisket opp, gyter i stedet. Fra snittet for 1989–1993 til snittet for 2021–2025 er antallet laks tatt i sjøfisket redusert med 81 % og i elvefisket med 69 %. Den samlede gytebestanden har i samme tid økt med 6 %VRL.
Derfor kan fangststatistikken ikke leses som et mål på hvor mange laks som kommer inn fra havet. I 2025 ble det fanget og avlivet rundt 64 000 laks i Norge, det nest laveste i en serie som går tilbake til 1980. Samtidig var gytebestanden på 365 000 fisk, det sjuende høyeste antallet for perioden 1989–2025VRL.