Beskatning av laks i sjø og elv skal bygge på et høstbart overskudd: det som er igjen når gytebestandsmålet er nådd. Svært mange bestander har historisk vært overbeskattet, og først etter 2007 har det vært et grunnlag for å regne ut hva overskuddet faktisk er. Omfattende fangstrestriksjoner har virket, og Vitenskapsrådet vurderer nå at faktoren generelt har liten påvirkning. Unntaket er Tana. Fisket i Tanavassdraget har vært stengt siden 2021, men overbeskatningen i årene før preger fortsatt bestandene sterkt.

Sjølaksefisket er et fiske på blandede bestander, der det er vanskelig å skille mellom bestander med høstbart overskudd og bestander uten. Bestander i dårlig tilstand og små, sårbare bestander skal ikke beskattes. Derfor er sjøfisket etter laks begrenset eller stanset i mange områder. Hvem som fastsetter fisketidene i elv og sjø, og med hvilken hjemmel, står i Fiske av anadrom laksefisk.

Regnestykket bak overskuddet forutsetter at man vet hvor mange fisk som kommer, og det vet man sjelden før sesongen er over. Midtsesongevaluering er verktøyet som skal lukke det gapet: innsiget vurderes underveis i sesongen, med tiltak som er avtalt på forhånd.

Innsiget av laks til Tanavassdraget nådde et historisk minimum på rundt 9 000 laks i 2024. I 2025 steg det til rundt 18 000, det nest laveste i serien fra 1989, og femårssnittet for 2021–2025 ligger 79 % under snittet for 1989–1993VRL.

Gytebestandsmålet for Tana samlet er trolig ikke nådd noe år etter 2003, heller ikke etter at fisket ble stanset i 2021. De siste fem årene har det ikke vært noe høstbart overskudd.

I 2025 ble sjølaksefisket stengt i hele Finnmark, med unntak av Porsanger og Altafjorden, der fisketiden ble redusert.