Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Pukkellaks
Den eneste faktoren med økt risiko i 2026.
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
Innhold på denne siden
- Gytemoden pukkellaks er påvist i et stort antall elver
- Den konkurrerer med de stedegne bestandene om gyteplass og oppvekstareal
- Den gyter og dør, og store mengder død fisk i elva om høsten kan gi lokal forurensning og oksygensvinn
- Hvor mye dette betyr for laks, sjøørret og sjørøye, er lite kjent
Pukkellaks er en stillehavslaks som ble satt ut i elver rundt Kvitsjøen i Russland og har spredt seg derfra. Den har en streng toårig livssyklus, og fisken som gyter i oddetallsår krysser seg ikke med den som gyter i partallsår. Det er derfor to genetisk atskilte bestander. Begge ble satt ut i Russland, men bare oddetallsbestanden har så langt etablert seg tallrikt i elveneVRL. Arten har vært kjent i Finnmark lenge, men økte kraftig i antall og utbredelse fra 2017.
I partallsår registreres pukkellaks i langt lavere antall. I 2020, 2022 og 2024 ble det rapportert 205, 138 og 347 fisk i sjølaksefisket og 47, 81 og 89 i elvefisket, de fleste i FinnmarkVRL. Vitenskapsrådet skriver at den framtidige utviklingen i partallsår er høyst usikker.
Det er ikke først og fremst konkurransen om gyteplassen som er bekymringen, men tidspunktet for det som skjer etterpå: pukkellaksen dør i elva om høsten, i akkurat den perioden laksens egne egg ligger i grusen.
Den toårige livssyklusen er grunnen til at alle tallene under «Hva som er målt» er fra oddetallsår, og at neste sesong er 2027. Partallsbestanden er en annen bestand og telles ikke med i dem. Den finnes i norske elver, men i så lave antall at bare oddetallsbestanden regnes som tallrikt etablert. Om det varer, vet ingen. Fangstene i partallsår har økt i Nordvest-Russland: 5,9 tonn i snitt de seks siste partallsårene, mot 2,5 tonn de seks foregående. Vitenskapsrådet kaller den framtidige utviklingen i partallsår høyst usikkerVRL.
Se faktoren fordelt på vassdrag. Hver bestand får fargen til effektgraden den er vurdert til, på skalaen ingen–liten–moderat–stor.
De to artene er vurdert i hver sin tabell, og tallene står ikke på en felles skala.
Svært lav — dårlig dokumentasjon, lav samstemthet.
Svært lav — dårlig dokumentasjon, lav samstemthet.
Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
Dette er den eneste faktoren Vitenskapsrådet økte risikoen for i 2026. Bildet fra 2025 er ikke entydig: forekomsten gikk ned i Øst-Finnmark sammenlignet med 2023, men kraftig opp i Troms, og tyngdepunktet flytter seg vestover. Uttaket i 2025 var 166 582 fisk mot 249 496 i 2023, fordelt på 98 vassdragMiljødir.
Pukkellaks ble registrert i 251 elver i 2017, 158 i 2019, 271 i 2021, 226 i 2023 og 239 i 2025NINA.
Antallet fisk registrert i elvene var 11 483 i 2017, 19 105 i 2019, 167 738 i 2021, 481 730 i 2023 og 313 085 i 2025. Vitenskapsrådet oppgir høyere tall, fordi rådet også regner med sjølaksefisket og sportsfisket i sjøen. I 2025 ga de henholdsvis 10 092 og 1 269 fisk til.
Mer enn 10 000 pukkellaks ble registrert i seks elver i 2025, og mer enn 1 000 i 40. De 40 sto for 94 % av all registrert pukkellaks. I Øst-Finnmark gikk antallet ned fra 2023, mens antallet i Troms var 7,7 ganger så høyt som i 2023.
Fella er redskapet som tar mest, begge år: 68 % av uttaket i 2023 og 80 % i 2025. Det er ikke fordi den er mest effektiv per innsats, men fordi den står der oppgangen går. Garn og not tar pukkellaksen der det ikke er felle.
I 2025 ble 5 433 av fiskene meldt inn som sluppet levende, 3,3 % av uttaket. Resten ble avlivet.
Uttaket i elv er ikke hele bildet. Pukkellaksen fanges også på vei inn, i sjølaksefisket og i sportsfisket i sjøen. I 2023 var sjøfangsten alene større enn hele det innrapporterte elveuttaket. Kolonnen under heter «kilenot og krokgarn» fordi serien begynner før krokgarn ble forbudt; fra og med 2022 er kilenot og lakseverp de eneste redskapene i dette fisket.
| År | Sportsfiske i sjøen | Kilenot og krokgarn | I alt |
|---|---|---|---|
| 2017 | 282 | 245 | 527 |
| 2019 | 40 | 5 710 | 5 750 |
| 2021 | 1 764 | 38 933 | 40 697 |
| 2023 | 82 | 98 249 | 98 331 |
| 2025 | 1 269 | 10 092 | 11 361 |
| Fylke | 2023 | 2025 |
|---|---|---|
| Finnmark | 95 707 | 2 597 |
| Troms | 2 480 | 8 304 |
| Nordland | 38 | 170 |
| Trøndelag | 85 | 274 |
| Møre og Romsdal | 12 | 2 |
| Sogn og Fjordane | 9 | 11 |
| Hordaland | 0 | 3 |
Antall fisk, ikke kilo. Tallene for kilenot og krokgarn i 2017 er ufullstendige fordi pukkellaks ikke var rapporteringspliktig det året.
| Vassdrag | 2023 | 2025 |
|---|---|---|
| 10 233 | 31 073 | |
| 3 505 | 12 428 | |
| – | 11 352 | |
| 29 473 | 10 957 | |
| 29 115 | 9 868 | |
| 1 153 | 7 642 | |
| 1 812 | 4 500 | |
| 12 401 | 4 049 | |
| 3 030 | 4 003 | |
| 14 754 | 3 903 | |
| 21 946 | 3 652 | |
| 3 572 | 3 620 | |
| 301 | 3 605 | |
| 5 723 | 3 546 | |
| 9 257 | 3 271 |
14 elver med innrapportert uttak finnes ikke i Lakseregisteret
Til sammen 9 041 fisk. Disse elvene har ikke noe vassdragsnummer i Lakseregisteret og dermed ingen egen rapport her. Tallene er med i de nasjonale summene over, men de kan ikke knyttes til et vassdrag på kartet.
| Navn i innrapporteringen | Kommune | 2023 | 2025 |
|---|---|---|---|
| Skutvikelv | Balsfjord | – | 2 744 |
| Austerelva | Vardø | 1 895 | 402 |
| Langfjordelva | Sør-Varanger | 965 | 172 |
| Vesterdalselva | Berlevåg | 546 | 9 |
| Botnelva | – | 477 | – |
| Ropelva | Sør-Varanger | – | 355 |
| Store Torskefjordvassdraget | Lebesby | 101 | 228 |
| Storelva i Tromsø | Tromsø | – | 268 |
| Storelva i Nordfjordbotn | – | 248 | – |
| Smalfjordelva | Tana | 92 | 141 |
| Meelva | Gratangen | – | 185 |
| Nordbyelva | Balsfjord | – | 167 |
| Molvikvassdraget | Berlevåg | – | 43 |
| Vartdalselva | – | 3 | – |
| År | Elver | Sportsfiske | Tiltaksrettet uttak | Observert | I alt |
|---|---|---|---|---|---|
| 2017 | 251 | 3 521 | 2 520 | 5 442 | 11 483 |
| 2019 | 158 | 5 289 | 8 986 | 4 830 | 19 105 |
| 2021 | 271 | 13 752 | 104 628 | 49 358 | 167 738 |
| 2023 | 226 | 18 549 | 250 355 | 212 826 | 481 730 |
| 2025 | 239 | 13 587 | 164 586 | 134 912 | 313 085 |
Bare oddetallsår. Pukkellaksen har en streng toårig livssyklus, så partallsbestanden er en annen bestand; den finnes i norske elver, men i så lave antall at bare oddetallsbestanden regnes som tallrikt etablert.
Søylene er de fem oddetallsårene i rekkefølge; den siste er 2025.
Pukkellaks er en fremmed art og skal ikke settes ut igjen. Fangst i elv rapporteres til rettighetshaveren sammen med den øvrige fangsten, og fangst i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Pukkellaks føres uten vektklasser, til forskjell fra laks.
Ser du store mengder pukkellaks, skal det meldes særskilt — til statsforvalteren, til NINA på [email protected] eller til Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Totalfangsten i elvene i Finnmark (tiltak pluss sportsfiske) økte fra rundt 110 000 i 2021 til 246 000 i 2023, og falt til rundt 130 000 i 2025. Nedgangen er tydeligst øst i fylket.
I 2023 planla 39 foreninger tiltak i Troms, 15 av dem med egne feller. I 2025 planla 44 foreninger tiltak og 21 hadde feller, hvorav 11 var kjøpt inn av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Totalfangsten i elvene i Troms økte fra 12 125 i 2023 til 45 586 i 2025.
I 2025 ble det gjennomført tiltaksrettet utfisking i 21 vassdrag i Nordland, og 1 345 pukkellaks ble avlivet.
Blant vassdragene på VillaksWiki står 130 i Miljødirektoratets innrapportering eller i en av de to rapportene, NINA Rapport 2762 og M-3187. Av dem hadde 45 felle eller annet tiltaksrettet uttak i 2025, og for 85 er uttaket i 2025 meldt inn som et tall. Tallene står i vassdragsrapportene.
12 avvik i kildene, og hvordan VillaksWiki håndterer dem
NINA 2762 tabell 3, Sør-Troms 2019. Tabellen trykker 432 registrerte pukkellaks. Tabell 1 i samme rapport gir Troms 854 dette året, og med Nord-Troms’ 431 krever det 423. Vedlegg 2 gir 229 + 88 + 106 = 423. Datasettet bruker 423.
NINA 2762 tabell 3 mot vedlegg 2, 2023. De to stedene gir ulike tall for Sør-Troms: tabell 3 har 28 elver og 9 696 fisk, vedlegg 2 har 29 elver og 9 701. For Nord-Troms har tabell 3 16 elver, vedlegg 2 har 17. Datasettet følger tabell 3, som stemmer med tabell 1.
NINA 2762 tabell 1, kolonnen «N elver». Kolonnen summerer ikke til tabellens egen sumrad i 2021 (272 mot 271) og 2023 (229 mot 226). Fangst-, uttaks- og observasjonskolonnene stemmer alle fem årene. Tallene står som de er trykt.
Miljødirektoratet M-3187 tabell 4.9, to vassdragsnummer. Tabellen fører «Lakselva i Misvær (Bodø)» som 160.7Z og «Sundsfjordelva (Gildeskål)» som 160.1Z. Ingen av de to numrene finnes. I Lakseregisteret er Lakselva (Misvær) i Bodø 162.7Z og Sundfjordselva i Gildeskål 161.1Z, og datasettet bruker de to. Navn og kommune stemmer i begge tilfeller.
NINA 2762 tabell 3, «Resten av landet» 2021. Tabellen trykker 1 752. Tabell 1 gir 1 911 for de samme fylkene (167 738 totalt minus 159 342 i Finnmark, 5 106 i Troms og 1 379 i Nordland). De øvrige fire årene stemmer de to tabellene eksakt. Datasettet har tabell 3 slik den er trykt, og tabell 1 er den som summerer til rapportens egen totalsum.
Miljødirektoratet M-3187 tabell 4.9, sumraden. Radene i tabellen summerer til 169 for 2021 og 642 for 2023, mens sumraden trykker 99 og 626. For 2025 stemmer det: radene summerer til 1 345, og 21 vassdrag har et tall, som er nøyaktig det rapportteksten oppgir. Datasettet har radene, ikke sumraden.
«Lakselva» uten kommune, 2023. Uttrekket for 2023 har ikke kommune, og «Lakselva» står der med 5 508 fisk. 2025-uttrekket skiller «Lakselva (Porsanger)» og «Lakselva (Sørfold)». Et uttak av denne størrelsen i 2023 kan bare være Lakselva i Porsanger, og datasettet legger tallet der.
«Storelva» uten kommune, 2023. Samme sak: 2023-uttrekket har «Storelva» med 3 505 fisk ved siden av «Storelva i Berlevåg», «Storelva i Nordfjordbotn» og «Storelva med Meelva», som alle står med egne navn. Den som står igjen er Storelva i Laksefjord (Lebesby), som i 2025 er den nest største elva i materialet. Datasettet legger tallet der.
«Botnelva» uten kommune, 2023. Uttrekket har både «Botnelva (Alta)» og «Botnelva». Materialet har to Botnelver, én i Alta og én i Kvæfjord, og det er ikke mulig å avgjøre hvilken de 477 fiskene hører til. Tallet står som uplassert.
Langfjordelva. Navnet står i begge år, i 2025 med Sør-Varanger som kommune. Ingen Langfjordelv i Finnmark finnes i Lakseregisteret, og den eneste Langfjordelva i registeret ligger i Brønnøy. Tallene står som uplassert.
Elver som ikke finnes i Lakseregisteret. Fjorten navn i uttrekkene har ingen vassdrag i Lakseregisteret og dermed ikke noe sted å høre hjemme i nettstedets vassdragsoversikt. De største er Skutvikelv i Balsfjord og Austerelva i Vardø. Tallene er med i de nasjonale summene og står listet for seg.
M-3187 og Miljødirektoratets innrapportering gir ulike tall. De to kildene teller ikke det samme. Miljødirektoratets innrapporteringsløsning er det som faktisk er meldt inn av dem som fisket; M-3187 er kompetansegruppas sammenstilling, som også henter fra statsforvalterne og fra foreningene. For Kjellelva i 2025 gir M-3187 305 fisk og innrapporteringen 100. Nettstedet bruker Miljødirektoratets tall som uttakstall, og fører M-3187 sine tall for Nordland for seg, med sin egen etikett.
Uttakstallene per elv her er Miljødirektoratets egen innrapportering, som har tall også for Finnmark og Troms.
Rådet er gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er ikke VillaksWikis råd, for nettstedet gir ingen råd.
Vitenskapsrådet sier rett ut at trusselvurderingen er svært usikker. Det mangler kunnskap både om truslene fra pukkellaks og om effekten av utfiskingstiltak, og rådet anbefaler å øke kunnskapen betraktelig.
Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.
Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
- Påvirkningsgrad i dag
- 0,55 av 1,00
- Risiko for framtidig skade
- 0,54 av 1,00
- Sikkerhet i vurderingen
- svært lav — 1 av 5
- Kilde til talleneVRL
Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.
Hva fargen på prikken betyr
Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.