Hopp til innholdet
/

Miljøgifter

Tungmetaller, organiske forurensninger, pesticider.

ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeBare Lakseregisteret
LaksVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet under.
SjøørretVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet under.
SjørøyeRegistrert i Lakseregisteret
Lakseregisteret fører «Forurensning» som avgjørende i alle de 2 vassdragene der det er tatt stilling til faktoren. Skalaen har bare to trinn, avgjørende og ikke avgjørende, og kan ikke sammenlignes med skalaene for laks og sjøørret.
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
Sjørøye er ikke vurdert i noen av dem. Den eneste faktorlisten for sjørøye i kildene her er Lakseregisterets fra 2013, for 87 vassdragLakseregisteret.
Slik virker påvirkningen
utslipp og avrenningmye viser seg først i sjøen
  • Selv lave konsentrasjoner av hormonhermende stoffer kan svekke luktesansen for feromoner, forstyrre utviklingen av kjønnsorganene og gi færre befruktede egg
  • Smolt som har vært utsatt for pesticider i ferskvann, kan vokse og overleve dårligere i sjøen
  • Partikler og metaller skader gjellene og svekker evnen til å tåle saltvann
Kort om påvirkningen

Vassdragene mottar miljøskadelige stoffer fra industri, landbruk, veitrafikk, båttrafikk, installasjoner i vann og langtransportert luftforurensning: tungmetaller, tungt nedbrytbare organiske forbindelser som PAH og PCB, og pesticider. Effektene på fisk spenner fra litt dårligere reproduksjon til akutt fiskedød.

De alvorligste virkningene er ikke de synlige. Hormonhermende stoffer virker i så lave konsentrasjoner at vannet ser rent ut. Skaden skjer i elva; den viser seg et helt annet sted.

Faktoren ligger likevel lavt på påvirkningsaksen, og det er tre grunner til det. Den er dokumentert å ramme relativt få bestander. Det er ikke dokumentert eller sannsynliggjort at noen bestand er blitt kritisk truet eller tapt av den. Og det blir gjort tiltak ved lokale forurensningskilder.

Det som gjør faktoren vanskelig, er ikke de kjente stoffene, men de nye stoffene og blandingene. Et stoff som er ufarlig alene, kan virke sammen med et annet — det som kalles «cocktaileffekter». Laboratorieforsøk på én art i rent vann sier lite om hva som skjer i en elv med alt annet i.

To regelverk har likevel gjort bildet klarere. Vannforskriften har ført til relativt omfattende kartlegging av kjemisk og økologisk tilstand i de vassdragene og fjordene der bedrifter har utslipp. Og noen av de antatt farligste stoffene står på EUs liste over prioriterte miljøgifter, som skal fases ut innen tjue år etter at de kom inn på listen. Det europeiske kjemikalieregelverket REACH har gitt bedre dokumentasjon av miljøfaren ved stoffer som brukes i store mengder. Vitenskapsrådet peker på begge som en del av begrunnelsen for at faktoren ligger der den ligger.

Grunnlaget erVRL.

Se faktoren fordelt på vassdrag. Hver bestand får fargen til effektgraden den er vurdert til, på skalaen ingen–liten–moderat–stor.

Hvor stor påvirkningen er vurdert å være
De to artene er vurdert i hver sin tabell, og tallene står ikke på en felles skala.
Vitenskapsrådet bruker ulike kriterier på påvirkningsaksen og ulike grenser for laks og sjøørret, så en forskjell på noen hundredeler mellom de to søylene er ikke en målt forskjell mellom artene. De overordnede resultatene kan sammenlignes; tallene kan ikke.
Laks · Miljøgifter
Påvirkningsgrad i dag0,43
Risiko for framtidig skade0,42
Sikkerhet i vurderingen3/5

Moderat — moderat dokumentasjon, moderat samstemthet.

Sjøørret · Miljøgifter
Påvirkningsgrad i dag0,38
Risiko for framtidig skade0,42
Sikkerhet i vurderingen3/5

Moderat — moderat dokumentasjon, moderat samstemthet.

Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Søylen her starter derfor litt under gulvet, på samme sted som aksene i figuren. Tallene står i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 for laks og 7.1 for sjøørret.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
De to settes hver for seg på en skala fra 1 til 3 og slås sammen til fem trinnVRL. Skillet er poenget: lav sikkerhet kan komme av at dokumentasjonen spriker, eller av at det ikke finnes nok av den — og bare det siste lukkes med mer forskning. Sikkerheten gjelder vurderingen av påvirkningsgraden.
Hva som er målt

Screeningprogrammet for nye miljøgifter undersøkte i 2024 antibegroingsmidler og avlusingsmidler rundt oppdrettsanlegg på Vestlandet. Tralopyril, som brukes i notene for å hindre begroing, ble funnet i samtlige prøver av vann, sediment og levende organismer, og i forhøyede nivåer i sedimenter 1 000 meter fra utslippskilden.

Blant tilsetningsstoffene i bildekk har 6PPD-kinon gitt akutt dødelighet hos fisk i forsøk. Om konsentrasjonene i norske vassdrag når skadelige nivåer, er usikkert.

Grunnlaget erVRL.
Vassdrag faktoren er registrert på
Ingen effektLiten effektModerat effektStor effekt
Prosenten er andelen av de vurderte som er satt til moderat eller stor effekt. Nevneren er ulik for de to artene og ikke sammenlignbar: 447 vurderte laksebestanderVRL, 1 279 vurderte sjøørretvassdragVRL. Trykk på en rad for å se vassdragene i kartet.

Vitenskapsrådet gir ikke et eget råd til forvaltningen for denne faktoren i rapporten for 2026. Rådene gis der Vitenskapsrådet mener det er noe konkret å peke på. At et råd mangler, betyr ikke at faktoren er uproblematisk.

Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.

Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
VRLs trusselvurdering · laks
0,20,20,40,40,60,60,80,8Lakselus, påvirkning 0,80, risiko 0,83. Klikk for å lese om den.Infeksjoner fra oppdrett, påvirkning 0,65, risiko 0,71. Klikk for å lese om den.Klimaendringer, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Annen vannbruk, påvirkning 0,50, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Andre infeksjoner, påvirkning 0,55, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Rømt oppdrettslaks, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Pukkellaks, påvirkning 0,55, risiko 0,54. Klikk for å lese om den.Fysiske inngrep, påvirkning 0,65, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Bergverk, påvirkning 0,35, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Vannkraftregulering, påvirkning 0,60, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.MiljøgifterMiljøgifter, påvirkning 0,43, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Andre fremmede arter, påvirkning 0,48, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Landbruksforurensning, påvirkning 0,35, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Gyrodactylus salaris, påvirkning 0,58, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Sur nedbør, påvirkning 0,55, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Overbeskatning, påvirkning 0,40, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Påvirkningsgrad i dagRisiko for framtidig skade
Påvirkningsgrad i dag
0,43 av 1,00
Risiko for framtidig skade
0,42 av 1,00
Sikkerhet i vurderingen
moderat — 3 av 5
Kilde til talleneVRL

Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.

Hva fargen på prikken betyr

Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.