Hopp til innholdet
/

Annen vannbruk

Vanninntak til settefisk, industri og landbruk.

ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
LaksVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet under.
SjøørretVurdert
Vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på begge akser. Tallene står i kortet under.
SjørøyeIkke vurdert
Ikke vurdert.
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
Sjørøye er ikke vurdert i noen av dem. Den eneste faktorlisten for sjørøye i kildene her er Lakseregisterets fra 2013, for 87 vassdragLakseregisteret.
Slik virker påvirkningen
full vannføringinntakvannet brukeset annet stedredusert vannføring
  • Redusert vannføring nedenfor inntaket
  • Sperrer ved inntaket blir vandringshindre
  • Brudd på minstevannføring eller laveste regulerte vannstand
Kort om påvirkningen

Faktoren gjelder uttak av vann til noe annet enn kraftproduksjon: inntak til settefiskanlegg og kultiveringsanlegg, med sperrene som følger med dem, og inntak til industri, drikkevann og landbruk. Effektene er de samme som ved : mindre vann i løpet og en sperre som stenger vandringen. Dokumentasjonen er derfor god. Forskjellen er at faktoren virker i færre og mer spredte vassdrag.

Et vanninntak til et settefiskanlegg er en liten installasjon med to virkninger på én gang. Det tar vann ut av elva, og sperren foran inntaket, som skal holde fisken ute av røret, kan bli et vandringshinder i seg selv. Dette har fått mer oppmerksomhet, og NVE har trappet opp tilsynet med inntakene de siste årene.

Faktoren ser liten ut på påvirkningsaksen, men er det ikke i det enkelte vassdraget. Grunnen er at den virker i få og spredte elver: der den virker, kan den ta store deler av vannføringen, men den treffer ikke mange nok bestander til å trekke landsvurderingen opp.

To krefter trekker i hver sin retning framover. Økt produksjon i oppdrettsnæringen øker behovet for vann til smoltproduksjon, mens flere anlegg går over til RAS, altså resirkulering av vannet, som bruker langt mindre vann per produsert volum. Vitenskapsrådet vurderer det som lite sannsynlig at flere laksebestander blir kritisk truet eller tapt av denne faktoren.

Grunnlaget erVRL.

Se faktoren fordelt på vassdrag. Hver bestand får fargen til effektgraden den er vurdert til, på skalaen ingen–liten–moderat–stor.

Hvor stor påvirkningen er vurdert å være
De to artene er vurdert i hver sin tabell, og tallene står ikke på en felles skala.
Vitenskapsrådet bruker ulike kriterier på påvirkningsaksen og ulike grenser for laks og sjøørret, så en forskjell på noen hundredeler mellom de to søylene er ikke en målt forskjell mellom artene. De overordnede resultatene kan sammenlignes; tallene kan ikke.
Laks · Annen vannbruk
Påvirkningsgrad i dag0,50
Risiko for framtidig skade0,58
Sikkerhet i vurderingen5/5

Svært god — god dokumentasjon, høy samstemthet.

Sjøørret · Annen vannbruk
Påvirkningsgrad i dag0,47
Risiko for framtidig skade0,50
Sikkerhet i vurderingen5/5

Svært god — god dokumentasjon, høy samstemthet.

Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Søylen her starter derfor litt under gulvet, på samme sted som aksene i figuren. Tallene står i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 for laks og 7.1 for sjøørret.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
De to settes hver for seg på en skala fra 1 til 3 og slås sammen til fem trinnVRL. Skillet er poenget: lav sikkerhet kan komme av at dokumentasjonen spriker, eller av at det ikke finnes nok av den — og bare det siste lukkes med mer forskning. Sikkerheten gjelder vurderingen av påvirkningsgraden.
Hva som er målt

Annen vannbruk enn kraftproduksjon er vurdert til å ha negativ effekt i 49 av 448 laksevassdrag. Av dem er 25 knyttet til settefiskanlegg for oppdrett; resten er i hovedsak vannforsyning til landbruk, drikkevann eller industri.

Siden ordningen ble innført, har sju settefiskselskap fått overtredelsesgebyr for brudd på vannressurslovenvannressursloven: for uttak av for mye vann, eller for brudd på minstevannføring eller laveste regulerte vannstand i inntaksmagasinet.

To av gebyrene, gitt i perioden 2022 til april 2023, gjaldt anlegg som påvirker vassdrag med sjøvandrende laksefisk: laks og sjøørret i Nordfoldavassdraget og sjøørret i Haukåvassdraget. Begge bruddene gjaldt uttak av vann. Vitenskapsrådet kjenner ikke til tilsvarende brudd etter april 2023.

Grunnlaget erVRL.
Vassdrag faktoren er registrert på
Ingen effektLiten effektModerat effektStor effekt
Prosenten er andelen av de vurderte som er satt til moderat eller stor effekt. Nevneren er ulik for de to artene og ikke sammenlignbar: 447 vurderte laksebestanderVRL, 1 279 vurderte sjøørretvassdragVRL. Trykk på en rad for å se vassdragene i kartet.

Vitenskapsrådet gir ikke et eget råd til forvaltningen for denne faktoren i rapporten for 2026. Rådene gis der Vitenskapsrådet mener det er noe konkret å peke på. At et råd mangler, betyr ikke at faktoren er uproblematisk.

Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.

Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
VRLs trusselvurdering · laks
0,20,20,40,40,60,60,80,8Lakselus, påvirkning 0,80, risiko 0,83. Klikk for å lese om den.Infeksjoner fra oppdrett, påvirkning 0,65, risiko 0,71. Klikk for å lese om den.Klimaendringer, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Annen vannbrukAnnen vannbruk, påvirkning 0,50, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Andre infeksjoner, påvirkning 0,55, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Rømt oppdrettslaks, påvirkning 0,75, risiko 0,58. Klikk for å lese om den.Pukkellaks, påvirkning 0,55, risiko 0,54. Klikk for å lese om den.Fysiske inngrep, påvirkning 0,65, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Bergverk, påvirkning 0,35, risiko 0,50. Klikk for å lese om den.Vannkraftregulering, påvirkning 0,60, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Miljøgifter, påvirkning 0,43, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Andre fremmede arter, påvirkning 0,48, risiko 0,42. Klikk for å lese om den.Landbruksforurensning, påvirkning 0,35, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Gyrodactylus salaris, påvirkning 0,58, risiko 0,33. Klikk for å lese om den.Sur nedbør, påvirkning 0,55, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Overbeskatning, påvirkning 0,40, risiko 0,25. Klikk for å lese om den.Påvirkningsgrad i dagRisiko for framtidig skade
Påvirkningsgrad i dag
0,50 av 1,00
Risiko for framtidig skade
0,58 av 1,00
Sikkerhet i vurderingen
svært god — 5 av 5
Kilde til talleneVRL

Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.

Hva fargen på prikken betyr

Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.