Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Andre fremmede arter
Gjedde, ørekyt, karpefisk, regnbueørret.
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
- Gjedde spiser smolt og yngre stadier der den etablerer seg, og ser ut til å spre seg aktivt i mange områder
- Karpefisk spiser yngel, konkurrerer om næringen og bidrar til overgjødsling og endret vannkvalitet
- Ørekyt konkurrerer med ungfisk om næring og plass
- Mink, innført til pelsdyroppdrett og i dag etablert over hele landet, tar ungfisk og betyr mest i de små vassdragene
- Rømt regnbueørret kan være et reservoar for lakselus og en mulig smittekilde for sykdom, selv der den ikke etablerer seg
Faktoren gjelder arter som har havnet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, enten fordi mennesker flyttet dem dit, eller fordi de har spredt seg videre på egen hånd fra et sted mennesker flyttet dem til. Pukkellaks vurderes for seg, på .
Spredningsveiene er ofte små og hverdagslige. Sørv sprer seg langs Skagerrakkysten, mest sannsynlig fordi den brukes som levende agn. Ørekyt har fulgt med i agnbøtta i generasjoner. Gjedde flyttes til nye vann av folk som vil ha gjedde å fiske på. Det er ikke store inngrep som flytter disse artene; det er enkeltbeslutninger, mange ganger.
Vitenskapsrådet regner bare med arter som reproduserer seg selv. Sporadiske observasjoner og «dørstokkarter» som med en viss sannsynlighet kan etablere seg senere, er ikke med. Avgrensningen gjør at faktoren kommer lavere ut enn ordskiftet skulle tilsi, men den gjør vurderingen etterprøvbar.
Mink er et eksempel på hvor tynt grunnlaget er for å tallfeste denne faktoren. Arten er etablert over hele landet og tar ungfisk, men manglende data gjør det vanskelig å anslå hva den betyr for bestandene og for landet samlet. Det er en påvirkning man vet finnes, men ikke vet størrelsen på.
De to artene er vurdert i hver sin tabell, og tallene står ikke på en felles skala.
Lav — moderat dokumentasjon, lav samstemthet.
Lav — moderat dokumentasjon, lav samstemthet.
Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
Kunnskapen om effekten på laks er relativt dårlig, og det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor artene finnes og sprer seg i laksevassdragene.
Antallet rømt regnbueørret varierer sterkt fra år til år: fra 700 individer i 2018 til 84 400 i 2015. I 2025 ble tre rømmingshendelser rapportert, alle små. Arten ser ut til å ha vansker med å etablere seg her: bare to lokaliteter i landet, Nedre Setervatnet i Møre og Romsdal og Kråkstadelva i Akershus, har kjent selvreproduserende regnbueørret.
Hvitfinnet ferskvannsulke ble i 2014 for første gang funnet øverst i Namsenvassdraget. Det er uklart om den kom dit ved egen hjelp eller ble flyttet.
Japansk sjøpung, kalt «havnespy», ble første gang observert ved Stavanger i 2020 og sprer seg på sørvestkysten. Den legger seg som matter på hardbunn og fortrenger stedegne arter. Vitenskapsrådet vurderer likevel at den neppe rammer laksen hardt: postsmoltens byttedyr i norske fjorder er i all hovedsak pelagisk fisk, krepsdyr og insekter, ikke det som lever på bunnen.
Vitenskapsrådet gir ikke et eget råd til forvaltningen for denne faktoren i rapporten for 2026. Rådene gis der Vitenskapsrådet mener det er noe konkret å peke på. At et råd mangler, betyr ikke at faktoren er uproblematisk.
Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.
Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
- Påvirkningsgrad i dag
- 0,48 av 1,00
- Risiko for framtidig skade
- 0,42 av 1,00
- Sikkerhet i vurderingen
- lav — 2 av 5
- Kilde til talleneVRL
Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.
Hva fargen på prikken betyr
Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.