Museets fotografier fra käpäläfisket i Skoltefossen, med museets egne bildetekster. Det er bildetekstene som beskriver kastet, ikke noen forskrift eller rapport: laget på fem, den fem meter lange nota, taket i overtelna og undertelna, og at nota skal bre seg ut som en vifte. Bildetekstene forteller også fiskets historie: 1598, de fastboende skoltesamene fra 1800-tallet, de kvenske innflytterne fra 1830-årene og dommen av 26. august 1848.

Rødlistevurderingene av laks, sjøørret og røye. Hver art er vurdert for seg, og lenken går til vurderingen av riktig art.

Elvenett av Strahler-orden 1–3 og innsjøer mellom 0,002 og 0,05 km², og hovedløpene av orden 4 og oppover i 15 m generalisering i stedet for grunnkartets 60 — hentet i en korridor på 400 m rundt de anadrome strekningene, elveløpene og hvert vannkraftanlegg. Grunnkartet dekker orden 4 og opp og vann over fem hektar. Under de grensene ville kartet vært tomt, og dammer som står på en bekk eller et tjern ville sett ut til å stå midt ute i terrenget. Hele landet i denne oppløsningen er 1,95 mill. elvestrekninger og 267 000 vann. Innsjøene er fra NVEs Innsjodatabase2. NLOD. Korridoren for den fine kystlinjen er 5 km.

«A fitness-based indicator for the effect of aquaculture-produced salmon lice on wild sea trout», ICES Journal of Marine Science 82, artikkel fsae192. Artikkelen beskriver selve indikatoren, fagfellevurdert og publisert. Den er svaret på innvendingen fra den internasjonale evalueringen i 2021, som holdt sjøørret utenfor trafikklyset fordi metoden ikke var publisert.

Femten forfattere, «Multi-decadal trends in abundance reveal a dramatic decline in wild Norwegian Atlantic salmon», Fisheries Research 303:107883. Bestanden før fiske er regnet tilbake fra fangstene i nesten 450 bestander, for hele landet 1983–2023 og for fem regioner 1989–2023. Betalt av Miljødirektoratet og Norges forskningsråd.

Eneveldets lovbok for Norge, i Lovdatas historiske samling. Den har egne bestemmelser om laksefisket, slik Gulatingsloven, Frostatingsloven og Landslova hadde før den.

Hver er gitt av statsforvalteren – før 2021 fylkesmannen – for sitt område. Hjemmelen er lakse- og innlandsfiskloven § 40. Til sammen har forskriftene 521 soner. De elleve er FOR-2026-02-03-133 (Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus), FOR-2022-03-28-482 (Vestfold og Telemark), FOR-2014-02-11-178 (Aust-Agder), FOR-2004-02-13-387 (Vest-Agder), FOR-2004-04-29-694 (Rogaland), FOR-2024-03-18-454 (Vestland), FOR-2023-05-09-689 (Møre og Romsdal), FOR-2024-06-18-1098 (Trøndelag), FOR-2021-06-01-1851 (Nordland), FOR-2000-04-05-400 (Troms) og FOR-2003-04-14-527 (Finnmark). Alle er kontrollert som gjeldende, og kontrollen gjentas hver gang reglene hentes på nytt. Sonelisten står i tabellvedlegg i seks av dem og som løpende tekst i fire. Troms fører rutereferanser, Finnmark kartbladreferanser. Se «Sonene ved elvemunningen» under Fiske av anadrom laksefisk.

Feltet spgaAndHarvest i VRLs bestandskart, hentet per bestand som GetReport?watercourseId=<VRLs egen bestands-id>&year=2026: delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial regnet på nytt for de fem siste årene. VRL rapport 22 (2026), kapittel 2, oppgir perioden til 2021–2025. Feltet harvestableSurplusYears følger med og sier hvilke år som faktisk lot seg vurdere — for sju bestander er det færre enn fem. Dette er det eneste tilstandstallet i bestandsvurderingen som faktisk er nytt hvert år; kvalitetsnormklassen står stille mellom de formelle femårsvurderingene.

Utgaven av norske middelalderbrev, i nettutgaven til Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo. Fem av historiene i Historien bygger på et brev herfra: laksehandelen i Bergen i 1331 (bind VII nr. 135), striden om Døvik i 1334 (XVII nr. 893), leien av Åsefossen i 1349 (IV nr. 345), tønnen med laks i 1391 (I nr. 536) og skipet ved Selaw i 1405 (XIX nr. 666). Sitatene står på originalspråket, og oversettelsene ved siden av er våre egne.

Forslaget til handlingsplan for 2008–2017. Kapittel 2.2 går gjennom de friskmeldte vassdragene ett for ett, med år for påvisning, behandling og friskmelding. Regionkapitlene har samme tabell som M-288 for de øvrige vassdragene. Planen er brukt til påvisningsåret i de vassdragene M-288 ikke dekker. Behandlingsårene er ikke ført videre herfra. De to planene stopper i 2008 og 2014, og regionene som er behandlet senere, ville da fått en ufullstendig liste som så ut som om den var hel.

Forskriftene Miljødirektoratet fastsatte i juli 2026 med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven § 11. De strammet inn fisket i seks vassdrag og stengte sjøfisket i Trondheimsfjorden og Åfjorden. En uke senere ble det bestemt at Orkla, Gaula og Verdalsvassdraget ikke skulle åpnes fra 1. august. Forskriftene står her som eksempel på ordningen med ekstraordinære tiltak. Selve bestemmelsene vises i vassdragsrapportene gjennom Lakseregisteret.

Hovedstrengen fra utløpet og opp, for de vassdragene Miljødirektoratets åpne datasett ikke har kartlagt anadrom strekning for. Løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går. Det tegnes ikke som egen strek: elva står i kartet slik grunnkartets elvenett fører den, uten farget strekning. Løpet brukes til å finne utsnittet kartet går til når vassdraget velges, og til setningen om manglende kartlegging i vassdragsrapporten. NLOD.

Ikke en kunnskapskilde. Herfra hentes bare vassdragsnummer, navn, antall vald og om elva fører laksebørs — nok til å peke leseren til rettighetshaveren. Kontaktopplysninger, omtale og fangstmeldinger er med vilje ikke hentet; begrunnelsen står øverst i skriptet. 451 av vassdragene på nettstedet kobler, 388 av dem har ikke noe lag i Enhetsregisteret. Endepunktet som hentes er api.elveguiden.no/api/v1/rivers; den enkelte elva står på elveguiden.no/no/elv/<elvenavn>.

Forslag til ny vassdragstiltaksforskrift. Høringsfristen gikk ut 1. oktober 2026, og saken er til behandling i departementet. Sammen med den kom et lovendringsforslag som vil gjøre det mulig å sette vilkår ved forskrift for tiltak som i dag mangler dem. Begge gjelder anlegg som allerede står. Høringsnotatet sier at departementene vurderte behovet for bedre verktøy på bakgrunn av en undersøkelse fra EFTAs overvåkingsorgan av hvordan Norge gjennomfører vanndirektivet.

Rettighetshaverlagene — elveeierlag, elveeigarlag, fellesforvaltninger, fiskeforvaltninger og laksefiskeriinteressentskap. Hvert lag står med organisasjonsnummer, organisasjonsform, forretningskommune, stiftelsesår og registerets egen aktivitetsbeskrivelse. 185 lag er hentet, og 89 av dem er koblet til 84 vassdrag. NLOD-lisens.

Enhetsregisterets åpne API. Søket er på navn og organisasjonsform, og treffene vurderes mot vassdraget — utvalget er vårt, ikke Brønnøysunds. Hvert lag står med organisasjonsnummer, så oppslaget kan ettergås: virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/<organisasjonsnummer>.

Hentet fra data.brreg.no/enhetsregisteret/api/enheter

Åpningsbrevet fra EFTAs overvåkingsorgan, datert 23. april 2026. ESA mener at vanndirektivets artikkel 4 nr. 7 – vilkårene for å tillate et nytt inngrep som forringer en vannforekomst – ikke er gjennomført klart nok i norsk rett. Saken gjelder gruveavfallet i Førdefjorden og Repparfjorden, der ESA mener vilkåret i bokstav c ikke er oppfylt. Brevet nevner verken vannkraft eller laks. Brukt på siden om bergverk. Saken er ikke avgjort.

Pliktavleveringen. Den bærer konsulent- og forvaltningstradisjonen som ikke ligger i vitenarkivet: fylkesmannsembetene, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Rådgivende Biologer. Lista over utgivere det søkes etter, er målt, ikke gjettet. Ved siden av den søkes 34 emneord i tittelfeltet, som `title:laks*`; det finner utgivere lista ikke kjenner, som NTNU Vitenskapsmuseet og Terskelprosjektet i NVE. Emnesøket utelater Deweyklassene for fritid, skjønnlitteratur, historie, matlaging og undervisning, og et treff uten serie fra et forlag. Poster som bare kan leses på bibliotekets egne maskiner (`accessAllowedFrom: NB`) hentes ikke — det er om lag 45 prosent. Søket går mot api.nb.no/catalog/v1/items, og hver post står med sin URN, som gir oppslaget urn.nb.no/<urn>.

Henvisninger, ikke innhold. Bare rapporter (`ReportResearch`, `ReportBasic`, `ReportWorkingPaper`), ikke artikler eller avhandlinger. Ett av fem arkiv i rapportregisteret, som slår dem sammen og kobler dem til vassdrag på navn. Søket går mot api.nva.unit.no/search/resources, og hver post står med sin permanente adresse nva.sikt.no/registration/<identifikator>.

De tre forskriftene som regulerer fisket i Tanavassdraget: for grenseelvstrekningen (FOR-2024-05-09-777), for den nedre norske delen (FOR-2024-05-09-778) og for de norske sidevassdragene til Tanaelva, Anárjohka og Skiehččanjohka (FOR-2024-05-09-779). De gjengis slik de lyder etter endringsforskrift FOR-2026-03-27-538, som trådte i kraft 2. mai 2026. Forskriftene er kilden til at fisket etter laks og sjørøye er stanset i 2026, og til de egne bestemmelsene om sjøørret, om fiske etter andre arter og om isfiske etter lake. Lenken går til endringsforskriften, som er det ene dokumentet som endrer alle tre.

Den offisielle avgrensningen av produksjonsområdene og de nasjonale laksefjordene.

Produksjonsområdene er lag 43 i Fiskeridirektoratets karttjeneste, og de nasjonale laksefjordene er laksefjordlaget i samme tjeneste. Forskriftsgrensene selv står i forskrift om produksjonsområder.

Hentet fra gis.fiskeridir.no/server/rest/services/FiskeridirW…

Søketjenesten for stedsnavn søker bare på skrivemåte, så navnene er funnet ved å søke etter hver av de endelsene fjordnavn har. Bare navn stedsnavnregisteret (SSR) selv fører som Fjord eller Fjordarm, beholdes. En fjord som verken har en av endelsene eller den typen, faller utenfor — en kjent svakhet, ikke en påstand om at listen er komplett.

Fisketidene i sjø, satt per forvaltningsregion. § 3 er den nasjonale 100-metersonen. Den gjelder utenfor vassdragene i vedlegg I og II til FOR-2021-03-15-798.

Fisketidene for anadrome laksefisk i vassdrag. Fisketiden og kvotene i hver vassdragsrapport står slik de lyder her, gjengitt gjennom Lakseregisteret. Vedlegg I er vassdragene som er åpnet for fiske, vedlegg II de som ikke er det. § 1 er kilden til at fem vassdrag står helt utenfor forskriften: «Forskriften gjelder ikke for fiske i Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva.» Lakseregisteret har derfor ingen fisketid for fire av de fem. § 6 gir tersklene i midtsesongevalueringen: 90 %, 50 % og 130 % av gytebestandsmålet. Fisket i sjø er regulert i FOR-2021-03-15-797.

Fastsatt ved kgl.res. 4. november 1977, endret i 1984 og 1985. § 6 er kilden til fisketiden i Neidenelva: fiske etter laks, sjøaure og sjørøye er forbudt fra 1. september til 31. mai. Forskriften setter ingen kvoter.

§ 4 er kilden til fisketiden i Grense Jakobselv: alt fiske er forbudt fra 17. august til 31. mai. § 2 sier hvem som kan fiske, og setter taket på 50 døgnkort.

Hvordan Tanavassdragets fiskeforvaltning er satt sammen, hvem som har fiskerett og stangfiskerett, kontrollkomiteen og forholdet til avtalen med Finland. Forskriften ble fastsatt 16. mars 2026 med hjemmel i Tanaloven § 6, trådte i kraft 24. mars 2026 og avløste FOR-2011-02-04-119.

Reglene for elveeierlagene. § 2 setter terskelen: forskriften gjelder vassdrag med et fastsatt gytebestandsmål på mer enn 100 kg hunnfisk. Vassdrag uten fastsatt mål er fritatt, og Tanavassdraget og Neidenvassdraget står utenfor fordi finnmarksloven har egne bestemmelser for dem. §§ 3 til 7 er framgangsmåten fram til stiftelsesmøtet. § 6 fordeler andelene i fisket etter fangst de siste fem årene (75 %) og strandlinje (25 %). § 8 gir minstekravene til vedtektene, og § 9 gjør vedtakene bindende for alle rettighetshaverne i forvaltningsområdet. Ingen offentlig instans godkjenner vedtektene; rettighetshaverne vedtar dem selv.

Kravene til oppdrett og annen akvakulturrelatert virksomhet i og ved de nasjonale laksefjordene og laksevassdragene, med hjemmel i blant annet akvakulturloven. Vedlegg 1 lister fjordene og vedlegg 2 vassdragene.

Rettsgrunnlaget for utsetting av fisk til kultiveringsformål, og for kravet om tillatelse.

Miljødirektoratets forskrift av 18. mai 2026 om utøving av fiske etter anadrome laksefisk, som avløste forskriften fra 2003. Den gir redskapsbestemmelsene, registreringsplikten for kilenot og lakseverp, stengingsreglene og oppgaveplikten. Ifølge forskriften rapporterer sjøfiskerne ukentlig (§ 21), og stangfiske i sjø rapporteres per fiskedag (§ 24). Forskriften sier også at forvaltningslag i vassdrag med midtsesongevaluering, totalkvote eller sesongkvote skal kreve fortløpende rapportering i sesongen (§ 23).

Johan Fritzners ordbok over norrønt, i Universitetet i Bergens digitale utgave. Brukt til å lese ett ord i retterboten for Bergen fra 1331: «blautfiskr».

NVEs elvenett fører hvilke strekninger som selv er riksgrensen; Kartverkets kommuneflater sier hva som ligger i Norge. Fire vassdrag treffer: Tana, Pasvikelva, Grense Jakobselv og Enningdalselva.

Datasettet er dekningen og ikke tallene: hvilke vassdrag programmet har talt gytefisk i, første år og hvor mange sesonger. Telletallene er ikke gjengitt på nettstedet — kilden oppgir ingen bruksvilkår for gjengivelse, og rapporten lenker dit i stedet. Listen kan ikke hentes av et skript: både bestand.nina.no og bestandapi.nina.no svarer 403 på alt annet enn en ekte nettleser. Den fornyes ved å åpne nettstedet i en nettleser og lese ut vassdragslisten derfra. 201 av de 205 vassdragene kobler på vassdragsnummer. De fire andre – Kvanndalselva, Ferja, Eibyelva og Molvikvassdraget – står ikke i noen vassdragsrapport. To av dem er sideelver som tellingen fører med eget nummer, der nettstedet fører hovedvassdraget. Eibyelva i Altavassdraget er den viktigste av dem, med sju sesonger.

Richard Hakluyts samling av engelske reiseberetninger og dokumenter, først utgitt 1598–1600, her i utgaven fra 1903 hos Internet Archive. Bind II har den engelske klagen over skipet fra Yarmouth som ble kapret ved Selaw i 1405, med lasten av laks.

Morten Halvorsen, «Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 eller 400?», Nordnorske Ferskvannsbiologer og Museum Nord, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Rapporten oppsummerer tjue års feltkartlegging, og den er den nyeste samlede tellingen av sjørøyebestander i Nord-Norge vi har funnet: omtrent 100 av rundt 400 vassdrag med anadrom laksefisk i Nord-Norge. Rapporten gir også andelene per fylke, de elvebaserte bestandene, metoden med marine parasitter og forklaringen på hvorfor røya mangler i tre av fire vassdrag. Brukt på siden om sjørøye. Rapporten lå hos Statsforvalteren i Nordland. Den adressen sender nå bare videre til portalen, og kildemerket står derfor uten lenke.

Tre kilder som ikke svarer på det samme spørsmålet. Ekspertgruppen (Stige mfl. 2025) vurderer hvor stor andel av den utvandrende laksesmolten som døde av lakselus, område for område. Det er den vurderingen fargeleggingen bygger på, og gruppen vurderer uttrykkelig ikke sjøørret eller sjørøye. NINA Rapport 2688 (2025) gir de endelige indikatorverdiene for sjøørret i de tretten områdene for 2024 og 2025. De er ikke i bruk i fargeleggingen. HI rapport 2025-68 er overvåkingen langs kysten. For sjørøye finnes ingen tilsvarende vurdering.

Tre kilder samlet: ekspertgruppens vurdering av lakselusindusert dødelighet hos laksesmolt, HIs risikorapport, og NINAs sjøørretindikator (Itrutta). Sjøørretverdiene er de endelige for 2024 og 2025 i NINA Rapport 2688, ikke de foreløpige i 2635.

Hentet fra www.hi.no/hi

NALO-overvåkingen av lakselus langs kysten i 2025, med anslått dødelighet hos utvandrende laksesmolt per produksjonsområde. Rapporten skiller ikke mellom sjøørret og sjørøye i analysene.

Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av miljøvirkningene av norsk fiskeoppdrett. Tabell 1.1 er den samlede risikovurderingen per produksjonsområde. Sjørøye vurderes bare fra og med produksjonsområde 8.

Temperaturutviklingen langs norskekysten. Temperaturen har økt fra normalperioden 1961–1990 til 1991–2020, ved alle kyststasjoner og på alle dyp, og marine hetebølger er blitt hyppigere. Brukt på siden om klimaendringer.

Forslag til 28 reguleringsområder (Sævik mfl.), tredje vedlegg til den samme bestillingen som 2026-36 og 2026-37. Grensene er ikke utgitt som kartlag, og områdene er derfor ikke tegnet her.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag. 215 vassdrag ble undersøkt i 2025 og er fordelt på lavt, middels og høyt innslag av rømt fisk i gytebestanden. Innslaget måler ett år, mens den genetiske innkrysningen måler summen av alle årene.

Kategorien per vassdrag leses ut av tabell 9.1 og 9.2, og lesingen stopper hvis fordelingen ikke blir rapportens egen: 215 vurderte fordelt 191/14/10, og 50 uten vurdering. Måler ett år, ikke summen av alle år — se genetisk innkrysning.

Fremdriftsrapport fra NALO våren 2026. Tallene er foreløpige, og HI opplyser selv at de ikke er ferdig korrekturlest. De er derfor ikke brukt her. Det som er brukt, er dekningen: PO1, PO7 og PO13 undersøkes ikke i 2026.

Kunnskapsgrunnlaget for risikovurderingen av lakselus 2026 — dokumentasjonen bak lakseluskapittelet i risikorapporten. Rapporten gir tålegrensene fisken vurderes mot, og andelen luselarver som stammer fra oppdrett. Den er også kilden til det som står om sjørøya: den har kortest sjøvandring og dårligst salttoleranse, og får negative effekter ved lavere lusetall enn de to andre artene. Rapporten deler vurderingen i laks og ørret/røye, ikke i tre.

To rapporter datert 29.06.2026, begge svar på den samme bestillingen fra Nærings- og fiskeridepartementet 19.12.2025. 2026-36 er selve rådet om akseptabelt utslippsnivå av lakselus. Det er en sammenstilling av flere modeller, oppgitt med 25-persentil, median og 75-persentil over årene 2022–2025. 2026-37 er vedlegget om laks, med Havforskningsinstituttets egne modeller alene. Vedlegget sier uttrykkelig at påvirkning på sjøørret og sjørøye ikke vurderes der.

Hentet fra www.hi.no/hi

Førdefjord-saken, avsagt 17. juni 2026, sak nr. 25-164215SIV-HRET, enstemmig. Staten mot Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund. Fire vedtak bak tillatelsen til sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden er kjent ugyldige. Dommen avgjør vannforskriften § 12 andre ledd bokstav b, jf. vanndirektivet artikkel 4 nr. 7 bokstav c. Ordinære økonomiske hensyn kan ikke alene begrunne unntak fra forringelsesforbudet. Begrunnelsen må stå i vedtaket når det gis, og kan ikke leses inn i ettertid. Dommen slår også fast at vannforskriften er sektorovergripende. Høyesterett tok ikke stilling til virkningene for laksefisk. Deponiet lå utenfor grensen for den nasjonale laksefjorden, så laksefjordstatusen ble ikke prøvd.

Rapporten fra ICES-arbeidsgruppen for laks i Nord-Atlanteren (Working Group on North Atlantic Salmon), ICES Scientific Reports 8:24, publisert 1. mai 2026. Det er arbeidsgrupperapporten bak rådet over, med tallene land for land. Kilden til hvor stor andel av bestandene som nådde gytebestandsmålet i hvert land.

Rådet fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til NASCO, publisert 1. mai 2026 og lagt fram som CNL(26)06. Kilden til fangsten i hele Nord-Atlanteren og til vurderingen av overlevelsen for postsmolt.

Stortingets innstilling til Havbruksmeldingen, med de tjue vedtakene. Reguleringsmodellen ble sendt tilbake. Vedtak I setter ingen frist for miljømålet, og forslagene om å tallfeste en frist ble fremmet av mindretall og ikke vedtatt.

De to stortingsvedtakene som opprettet ordningen: 21 laksefjorder i 2003 og 8 i 2007. Vedtak II i den siste er selve beskyttelsesvedtaket, ordrett gjengitt i fjordrapportene.

«Tolerance to total dissolved gas supersaturation in Atlantic salmon, brown trout, rainbow trout, and European minnow». 1 440 fisk ble utsatt for 100 til 120 % total gassmetning. Det første forsøket som dekker atlantisk laks og ørret i flere livsstadier; sjørøye er ikke med. Åpen tilgang, CC BY.

Peder A. Jansen, Henning André Urke, Solveig Engebretsen, Magne Aldrin og Kari O. Helgesen, «Effects of salmon lice on numbers and size distributions of Atlantic salmon returning to spawn in Norwegian rivers», Journal of Applied Ecology 63: e70212. Fagfellevurdert og åpen, publisert på nett i 2025. Forfatterne er fra AquaLife R&D, Norsk Regnesentral og Veterinærinstituttet. Betalt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), Vestland fylkeskommune og PO3/4 Kunnskapsinkubator.

Brukt til to ting. Den første er hvilke kommuner den anadrome strekningen renner gjennom. Kommuneflatene er hentet for alle 357 kommuner, og punktene langs strekningen er lagt inn i dem. Bare de 471 vassdragene med kartlagt strekning har denne lista. Den andre er selve kommuneregisteret, med navn og nummer. Det brukes som oppslagsliste når forvaltningsregionene for sjølaksefiske leses ut av vedlegget til sjøforskriften. Vedlegget beskriver hver region med kommuner, i løpende tekst med parenteser i parenteser, og det er registeret som gjør det mulig å skille en kommune fra et fjordnavn i et unntak. CC BY 4.0.

Kartverkets kommuneinfo-API. Kommunen slås opp på koordinater langs den anadrome strekningen, og rekkefølgen i listen følger elva fra utløpet og oppover. Kommunenummeret følger med, så oppslaget kan ettergås. Fra samme kilde er hele lista over dagens 357 kommuner hentet, med nummer. Når et kommunenavn står i tittelen på en rapport, leses fylket av de to første sifrene i kommunenummeret.

Hentet fra api.kartverket.no/kommuneinfo/v1

Høydesonene i kartet: 0–500, 500–1 000, 1 000–1 500, 1 500–2 000 og over 2 000 moh, som ferdig generaliserte flater tegnet for målestokk 1:250 000. Etter forenklingen er det 7 289 flater og 900 navngitte terrengpunkter. Dataene er bestilt fylkesvis fra Geonorge og projisert fra UTM til lengde- og breddegrad. CC BY 4.0.

N250 Kartdata fra Geonorge, bestilt gjennom nedlasting.geonorge.no/api/order på datasettets uuid 442cae64-b447-478d-b384-545bc1d9ab48. Bare høydelagene brukes.

Hentet fra kartkatalog.geonorge.no/metadata/442cae64-b447-478…

Registeret gir to ting her: fjordnavnene i kartet og andre navn på vassdragene. Fjordnavnene er 1 326 punkter av typen Fjord og Fjordarm, med de samiske og kvenske sideformene der de er vedtatt — Riehpovuotna for Repparfjorden, Deanuvuotna for Tanafjorden. Vassdragsnavnene er godkjente og vedtatte skrivemåter på objekter av typen Elv, med språk og navnestatus. Blant dem er de samiske og kvenske navnene, som Deatnu og Tenojoki for Tana, Álttáeatnu og Alattionjoki for Altaelva og Vaapstenjeanoe for Vefsna. Dette er vedtatte navn med samme status som de norske. Navnene er koblet på navn og avstand: skrivemåten må stå ordrett i registeret, og objektet må ligge innenfor rammen om vassdragets anadrome strekning. De fleste små bekkene er ikke ført som Elv i registeret, og de står derfor uten.

Tre kilder. Tretten av de andre kildene her fører et navn ved siden av vassdragsnummeret, og de navnene kobles direkte på nummeret. Hele Kartverkets stedsnavnregister lastes ned som én fil på 132 MB og kobles på navn og avstand. Skrivemåten må stå ordrett på et sted av typen «elv» eller «bekk», og stedet må ligge innenfor 5 km fra den anadrome strekningen, eller 12 km fra utløpet der strekningen ikke er kartlagt. Wikidata bidrar bare med språk stedsnavnregisteret alt fører for det samme vassdraget. De samiske og kvenske navnene er vedtatte navn med samme status som de norske. Navnene er merket «alias», «bestand» eller «del» — bare de første er andre navn på vassdraget selv.

Kystlinjen og fylkesgrensene, klippet etter kystlinjen. CC BY 4.0.

Kystlinjen og fylkene kommer fra robhops Fylker-L.geojson, som bygger på Kartverkets administrative enheter, og ikke Fylker-M: M lå på 1,1 km mellom punktene, og forenklingen på 220 m gjorde derfor ingenting.

Hentet fra github.com/robhop/fylker-og-kommuner

Den kongelige resolusjonen som avgjorde de tre vilkårsrevisjonene i Ranavassdraget: Bjerka-Plura, Langvatnet og Raudvatnet. Kilden til utfallet i Ranelva og Bjerka.

Foredraget som fulgte den kongelige resolusjonen. Punkt 6 er tabellen over effektindikatorer med klassegrensene sine. Den er kilden til skalaen for vassdragsinngrep I og II, målt i redusert smoltproduksjon: ingen effekt 0, liten under 15 %, moderat 15–25 % og stor over 25 %. Foredraget definerer også skillet mellom de to: del I er smolttapet av redusert vanndekt areal, del II er alt annet inngrepet gjør. Selve forskriftsteksten har ikke tabellen; den står bare her. Foredraget kaller den «vedlegg 2 i høringsbrevet», som er høringsbrevets egen nummerering.

Klima- og miljødepartementets varsel om en stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. Ifølge varselet skal meldingen se på alle sektorene som påvirker de tre artene, mens konkrete tiltak mot lakselus og rømt oppdrettslaks følges opp i arbeidet med Havbruksmeldingen. Målet er å legge meldingen fram før utgangen av sesjonen 2027–2028.

Klima- og miljødepartementets varsel om at Norge og Finland skal forhandle om en ny avtale for Neidenvassdraget. Varselet er kilden til at den gjeldende avtalen er fra 1977, at det kommer færre laks opp i elva enn før, og at fisket er innskrenket på begge sider. Det sier også hvem som sitter i den norske forhandlingsdelegasjonen. Brukt i vassdragsrapporten for Neiden (244.Z).

Klima- og miljødepartementets melding om at vannforskriften endres for å bringe den i samsvar med EUs vanndirektiv. Endringene gjelder §§ 8, 9, 25 og 29 og trådte i kraft 1. september 2026. Ifølge meldingen kan fristen for å nå miljømålene fra planperioden 2028–2033 bare utsettes når naturforhold gjør at målet ikke kan nås i tide. Meldingen sier også at både planer og utkast til tiltaksprogram nå skal til Miljødirektoratet for gjennomgang.

Statusmelding om de samme forhandlingene etter det første møtet i Kirkenes. Meldingen forteller at Norge og Finland ble enige i juni 2023 om å forhandle, og hva avtalen skal inneholde: felles fiskeregler, bedre overvåking av bestanden og samarbeid om uttak av pukkellaks. Etter planen skal ny avtale og nye fiskeregler tre i kraft før fiskesesongen 2027. Dette er det siste offentlige ordet om saken vi har funnet. Datoene står i vassdragsrapporten fordi meldingen er nesten to år gammel.

Klima- og miljødepartementets pressemelding «Gir ny tillatelse i Engebø-saken», med vedtakene som følger den. Engebø Rutile and Garnet AS får tillatelse til å deponere 4,5 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden over tre år. De opprinnelige vedtakene ga tillatelse til opptil 170 millioner tonn. Vedtakene Høyesterett kjente ugyldige, er suspendert. Miljødirektoratet vurderer at deponeringen i perioden ikke vil komme i konflikt med vannforskriften. Om forsyningssikkerhet for mineraler kan begrunne unntak etter vannforskriften § 12 for en langvarig tillatelse, skal departementet etter planen ha vurdert tidlig i 2027.

Vedtaket etter høringen 5. mars 2026, med seks høringsinnspill gjengitt. Vedtaket forlenget stansen for sesongen 2026 og oppgir at alle overvåkede bestander lå i rød kategori i 2025. Det er også kilden til grensen for når fisket kan åpnes igjen: mindre enn 20 % av laksen fra bestander i rød kategori. I tillegg viser det hva Sametinget, Tanavassdragets fiskeforvaltning, Tana og Karasjok kommuner og NJFF mente. De står her som posisjoner, ikke som kunnskap.

Forskriften tilstandsklassene i kartet er satt etter. Den er fastsatt med hjemmel i naturmangfoldloven § 13, og er den første kvalitetsnormen gitt etter den bestemmelsen. Artikkel 3 setter målet: minst god kvalitet for den enkelte villaksbestand, målt som gytebestandsmål og høstbart overskudd sammen med genetisk integritet. Normen gjelder bare laks.

Ansvarsdelingen i fiskeforvaltningen. Kapittel II handler om hvem som forvalter. § 7 a sier at hensynene i Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal legges til grunn, og § 16 handler om grunneierens enerett til fiske etter anadrome laksefisk. § 25 pålegger rettighetshaverne å gå sammen om felles forvaltning og sier hva den skal omfatte, og § 25 a handler om driftsplanen. Fisketidene fastsettes i FOR-2021-03-15-798.

Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. §§ 6 og 10 gir lusegrensen og telleplikten. Lusegrensen står i ordlista. Virkemidlene mot lakselus hører til havbruksforvaltningen, ikke til dette nettstedet.

Tre kilder samlet: HI rapport 2025-67 (tabell 3–15, ett anslag per vassdrag med scenarioene), Veterinærinstituttets rapport 40/2025 (vassdragstabellen, vedlagt som CSV) og NINAs vedlegg I a og I b (gytebestandsmål, beregnet smoltproduksjon og utvandringsvindu). De to modellene beholdes side om side og slås ikke sammen — de er uavhengige anslag på det samme. HI-tabellen har ulikt antall kolonner fra produksjonsområde til produksjonsområde. Programmet som leser den, går derfor etter hvor kolonnene står på siden og ikke etter rekkefølgen på ordene, og det stopper hvis de tre kildene ikke dekker de samme 401 vassdragene. Veterinærinstituttet skriver Norddalselva som 135.ZB der de andre har 135.AZ, og rettelsen er ført i skriptet (listen VIRETT).

Fisketid, kvoter, særlige og midlertidige bestemmelser slik de står i forskrift, lengden på lakseførende strekning, hvilken nasjonal laksefjord utløpet ligger i, og påvirkningsfaktorer for sjørøye. Hele registeret er hentet, 1 278 vassdrag, ikke bare vassdragene med laksevurdering.

Et levende register uten fast lenke per vassdrag. Hver elv hentes som visElv.aspx?id=<Lakseregisterets egen elve-id> fra lakseregisteret.statsforvalteren.no, og id-ene står i registerets egen elveliste. Det som hentes er fiskereglene, munningsgrensen og de midlertidige bestemmelsene, ordrett slik de sto på hentedatoen. Endrer Statsforvalteren en regel etterpå, står den gamle her til registeret leses på nytt.

Magnus Lagabøtes landslov i Lovdatas utgave, som bygger på Jo Rune Ugulen Kristiansens oversettelse til bokmål (Nasjonalbiblioteket 2024). Kravet om at ingen kan stenge elva står allerede her, og sitatet øverst på siden om forvaltningen er hentet derfra.

Orell, Kuusela, Kylmäaho, Foldvik, Hindar og Erkinaro (2022), «Spawning targets for Atlantic salmon in the River Näätämöjoki/Neidenelva», Naturressursinstituttet i Finland (Luke) sammen med NINA. Rapporten setter for første gang et gytebestandsmål for hele Neidenvassdraget, også den finske delen: drøyt 10,1 millioner lakseegg, som tilsvarer 4 558–5 634 kg hunnlaks. To tredeler av gyteområdene ligger på finsk side. Rapporten er også kilden til målet for den norske delen alene, og til at hovedelva, Silisjoki og Harrijoki er genetisk atskilte bestander. Den sier hvor laksens produksjonsområde i hovedelva begynner og slutter, og at fangstrapporteringen er pliktig på norsk side og frivillig på finsk. Brukt i vassdragsrapporten for Neiden (244.Z). Rapporten er på engelsk, med sammendrag på finsk og norsk.

Abdullah S. Madhun, Egil E. Karlsbakk, Øystein Skaala, Bjørn T. Barlaup, Ørjan Karlsen, Per T. Fjeldheim, Monica F. Solberg og Kevin A. Glover, «Impact of pancreas disease (PD) outbreaks in salmon farming on marine survival and growth of Atlantic salmon post-smolts», Aquaculture Environment Interactions 18:aei00534, publisert 24. september 2026. Utsettingsforsøket i Etne og Dale med vaksinert og uvaksinert smolt er kilden til tilbakevandringen i hver gruppe og til forfatternes konklusjon om pankreassykdom og villaks.

Meldingen der produksjonsområdene og trafikklyssystemet ble etablert, og som handlingsregelens terskler på 10 % og 30 % er hentet fra. Den la til grunn at statusen i hvert produksjonsområde skulle vurderes for flere påvirkninger enn lakselus.

Havbruksmeldingen, lagt fram 10. april 2025. Her er miljømålet om maksimalt 10 % lakselusindusert dødelighet formulert, og her står forslagene om kvotesystem og ny reguleringsmodell. Stortinget har behandlet meldingen, og oppfølgingen pågår.

Direktoratets melding da fireårsplanen for Drammensregionen ble satt i gang. Den er kilden til framdriftstallene på siden om Gyrodactylus salaris: 43 vassdrag friskmeldt, fem i friskmeldingsprogrammet i Driva-regionen og seks igjen å behandle, alle i Drammensregionen. Den sier også hva som skal gjøres hvilket år: rotenon i Sande-sonen i 2025 og 2026, klorforsøk i Drammenselva de samme årene, og bekjempelse i Drammenselva og Lierelva i 2027 og 2028. Tallene er fra august 2025, og kilden har ikke oppdatert dem siden.

Handlingsplanen for 2014–2016. For hver smitteregion har den en tabell over hvilket år parasitten ble påvist i hvert vassdrag, og hvilke år vassdraget er kjemisk behandlet. Planen dekker Skibotn-, Driva-, Rauma- og Drammensregionen, som fortsatt var smittet da den ble skrevet. Påvisningsåret i vassdragsrapportene er herfra, mens dagens status er VRLs.

Pulg mfl., NORCE LFI rapport 312. Den norske gjennomgangen av gassovermetning. Rapporten forklarer hvordan overmetning oppstår i kraftverk, og beskriver ti dokumenterte tilfeller av fiskedød i norske vassdrag. Den har også LFIs egen overvåking av ti vassdrag 2010–2018, og risikotabellene for hva ulike nivåer betyr for ungfisk av laks på ulike dyp. Fire av de ti vassdragene er negative funn: noen målte, og kraftverket ga ingen overmetning.

Veilederen Miljødirektoratet, statsforvalteren og den lokale forvaltningen arbeider etter når fiskebestemmelsene lages, og grunnlaget for forskriftene fra 2021. Siden «Slik blir fisketiden til» under Fiske av anadrom laksefisk bygger på den. Veilederen gir de ytre rammene for fisketid i elv og sjø, forklarer hvorfor kvoter forutsetter organisering og fortløpende rapportering, og beskriver de femten trinnene fra beskatningsråd til vedtatt forskrift. Den beskriver også ordningen med ekstraordinære tiltak ved lavt innsig, de egne kravene til vurderingen av sjøørret og sjørøye, og bakgrunnen for at sjøfisket reguleres per forvaltningsregion. Veilederen er dessuten kilden til at fisket i grensevassdrag som er regulert i avtale med nabolandet, ligger utenfor direktoratets ordinære reguleringsarbeid, og at reglene derfor ikke står i Lakseregisteret. Retningslinjene er fra februar 2020, og tersklene i midtsesongevalueringen er hentet fra forskriften og NINAs veileder fra 2026, ikke herfra.

Tabell 6.1 gir 12 lokaliteter som foreslås som kandidater til nasjonale storørretvassdrag, tabell 6.2 gir 31 med svært stor verdi, og tabell 6.3 gir 15 der forekomsten ikke er dokumentert. Hver rad har NVEs innsjønummer, areal, gyteelver og byttefisk. Strategien er et forslag. Ordningen er ikke innført: det finnes verken forskrift eller kvalitetsnorm for storørret.

Handlingsplanen for den statlige vassdragskalkingen 2022–2026. Ifølge planen blir 24 laksevassdrag fullkalket i dag, alle i Agder, Rogaland og Vestland. Kalken kommer stort sett fra doserere ved elvebredden, som justerer mengden etter pH og vannføring. Ordningen kom i 1983, og planen regner ikke med at kalkingen kan avsluttes i noen av vassdragene i planperioden. Planen utløper i 2026, og kildene her har ingen plan som erstatter den.

Pulg mfl., NORCE LFI-rapport 470, 5. utgave. Standardverket for habitattiltak, restaurering og miljøforbedring i elver og bekker.

Tiltaksovervåkingen for 2025, NIVA-rapport 8208-2026, med et kapittel per vassdrag om vannkjemi, bunndyr, ungfisk og fangst. Den avløste M-1791 (2020) og har kapittel for alle de 24 vassdragene. Vassdragsrapportene henter herfra hva som lå til grunn for kalkingen, kalkforbruket i 2025 og nedgangen siden 2000. Rapporten er også kilden til at laksen er satt tilbake i ti av vassdragene, og til fangstserien for de sju med statistikk tilbake til 1980. Den viser dessuten at tettheten av ørretunger har gått ned på anadrom strekning, mens tettheten av laksunger har økt.

De anadrome strekningene som linjer og utløpspunktene for 471 vassdrag, og de registrerte vandringshindrene som punkter, med hva slags hinder det er. Laget sier ikke om et hinder lar seg passere ved en gitt vannføring. Se forbeholdet om vandringshindrene i «Metode og forbehold».

Linjelaget dekker 471 av de 1 287 vassdragene i grunnlaget. Miljødirektoratet oppgir selv at datasettet fylles ut løpende, og at alle nasjonale laksevassdrag er fullstendig dekket. De øvrige 816 får elveløpet fra NVEs elvenett i stedet — se kilden «Elveløp der strekningen ikke er kartlagt». Linjene er hentet med 11 m toleranse og fem desimaler, og det er den nøyaktigheten som setter grensen for hvor langt kartet kan zoomes inn. Linjene klippes to ganger før de tegnes: ved innsjøkanten (klipp_innsjo.py) og ved strandlinjen (klipp_sjo.py). Registeret fører strekningen som en kunstig midtlinje gjennom vannflater, og en slik strek påstår et løp der det ikke er noe. Klippet gjelder bare tegningen; koblingene bruker hele strekningen. Flatelaget (MapServer/9) er hentet 15.09.2026 og dekker 466 av de 471 vassdragene linjelaget har — Ranelva i Leirfjord, Bergselva i Snillfjord, Kongsmoelva og Norddalselva i Åfjord mangler flate, og Årungselva har bare en flate uten areal. Flaten er elva med sin egen bredde og tegnes fra zoomnivå 3; linjen er den eneste tegningen som virker på avstand og er dessuten det alle de romlige koblingene bruker. De to erstatter ikke hverandre. Toleransen på flatene følger ringens egen bredde (bredde/6, klemt til 1,5–10 m), fordi en fast toleranse skjærer de to breddene mot hverandre på en elv som er ti meter bred.

Hentet fra kart.miljodirektoratet.no/arcgis/rest/services/ana…

Status, trusler og anbefalte tiltak for bleka i Otra. Rapporten er kilden til at forsuring og vassdragsregulering til sammen førte bestanden til randen av utryddelse, og at den gyter av seg selv igjen etter femti år med kalking, genbank og utsettinger.

Direktoratets temaside om parasitten. Siden oppgir at parasitten siden 1975 er påvist i 54 norske vassdrag med atlantisk laks, og at 43 av dem var friskmeldt ved utgangen av 2024. Den oppgir også kostnaden: over én milliard kroner for forskning, overvåking og bekjempelse.

De 55 av landets 440 fisketrapper som er prioritert for restaurering. For hver trapp: byggeår, trappetype, fallhøyde, åpnet elvestrekning, om nedvandringen er trygg, tiltaksbehov og kostnadsestimat. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og rangeringen følger NORCE LFIs metode. Opplysningene er lest ut av faktaarkene i vedlegg 1 og koblet på vassdragsnummer.

Vedlegg 1 til den nasjonale gjennomgangen: ett faktaark per prioritert fisketrapp, med tilstand, tiltaksbehov og kostnadsanslag. Tre av kostnadsanslagene er feilskrevet i kilden: «100-300.000», «1.000-6.000.000» og «500.000-3.00.000». De står ordrett i uttrekket, med feilen markert.

Hentet fra www.miljodirektoratet.no/globalassets/bilder/ulike…

Publisert 3. juli 2026. Planen er utarbeidet av faggruppen for restaurering under direktoratsgruppen for vannforvaltning, ledet av Miljødirektoratet. Den følger opp strategien fra 2022 med nitten tiltak i tre innsatsområder, hvert med ansvarlig myndighet og periode. Statustallene fra Vann-Nett (mai 2026) på siden om fysiske inngrep og oversikten over vandringstiltak på siden om kulverter er hentet fra planen. Planen tar selv to forbehold: den har ingen liste over vassdrag som skal restaureres, og det er ennå ikke bestemt hvordan man måler at et vassdrag er restaurert. Ifølge planen utløser den heller ingen ny gjennomgang av konsesjonsvilkår og miljømål i regulerte vassdrag. Den skal evalueres midtveis våren 2028.

Direktoratets egen oversikt over ansvaret, ordningene og hovedtallene. Siden oppgir blant annet at det finnes laksefisk i rundt 1 300 norske vassdrag, og at om lag en fjerdedel av verdens gjenværende bestander av atlantisk laks hører hjemme i Norge.

Innrapporterte uttak per vassdrag, fra direktoratets egen datavisualisering. Tallene er det noen har fisket og meldt inn. De er ikke hvor mange pukkellaks som gikk opp i elva, og de dekker bare vassdrag der noen har fisket og rapportert.

Regnearkene er lastet ned fra Miljødirektoratets datavisualisering. Sidene er innebygde Power BI-rapporter som krever pålogging for å spørres, så regnearkene er lastet ned for hånd i nettleseren. Tallene er uttak som er meldt inn, ikke oppgang.

Vannregionene og vannområdene under dem, som flater, fra karttjenesten «Vanndirektiv, administrative områder». Inndelingen sier hvem som lager forvaltningsplanen, ikke noe om vannet. Se forbeholdet om generaliseringen i «Metode og forbehold».

Flatene er generalisert på serveren med 0,004 graders toleranse, rundt 400 meter. De er en bakgrunn i kartet og ikke et grunnlag for å måle noe. Det samme datasettet ligger på Geonorge som FileGDB; tjenesten er valgt fordi den kan generaliseres og leveres i lengde og bredde.

Hentet fra kart3.miljodirektoratet.no/arcgis/rest/services/va…

Reglene for fiske i sjøen rett utenfor elvemunningen, lest ut av forskriftstekstene på Lovdata. Det er to lag. 100-metersonen er nasjonal og følger av forskrift 15. mars 2021 nr. 797 § 3. Den viser til vedlegg I og II i forskrift 798, som har 1 283 vassdrag, og 1 250 av dem finnes i vassdragslisten her. Munningsfredningssonen er den regionale utvidelsen utenfor 100-metersonen. Den er fastsatt i elleve lokale forskrifter, hver gitt av statsforvalteren eller fylkesmannen for sitt område, og har 521 soner. 504 av dem er knyttet til et vassdrag, og 485 har koordinater. Gyldigheten kontrolleres i selve adressen: /dokument/LF/ er gjeldende lokal forskrift, og /dokument/LFO/ er opphevet. Programmet som henter reglene, stopper heller enn å føre gamle regler videre. Koordinatene står i sju ulike former. De kontrolleres mot Miljødirektoratets utløpspunkt og mot lengden forskriften selv oppgir. Soner som ikke består kontrollen, beholder teksten og reglene sine, men tegnes ikke. Det finnes ingen nasjonal geodatatjeneste for sonene; det er kontrollert mot Geonorge, Miljødirektoratets karttjener og Lakseregisteret 9. september 2026. Se «Sonene ved elvemunningen» under Fiske av anadrom laksefisk.

To lag: 100-metersonen er nasjonal (FOR-2021-03-15-797 § 3) og gjelder utenfor alle 1 283 vassdrag i vedlegg I og II til FOR-2021-03-15-798. Munningsfredningssonen er regional og ligger utenfor den. Regelteksten hentes ordrett fra Lovdata hver gang kilden hentes, så nettstedet viser den gjeldende ordlyden og ikke en avskrift. Beltene og prøven av om et punkt ligger på land regnes ut av skriptet geo_munningssone.py. Det må kjøres etter bygg_detalj.py, fordi det trenger den fine kystlinjen, og den hentes i en korridor rundt nettopp disse punktene.

Norges notat til NASCOs årsmøte i juni 2026 om sjølaksefisket: hvor mange regioner som er stengt, antall fiskere og kilenøter, og fangsten av laks, sjøørret og sjørøye i 2025. Myndighetenes egen framstilling.

«Mer livskraftige vassdrag», utarbeidet av restaureringsprosjektet under Direktoratsgruppen for vannforvaltning og ledet av Miljødirektoratet. Forslaget ble sendt Klima- og miljødepartementet i september 2021, og departementsgruppen sluttet seg til det i mars 2022 — det er mars-versjonen som er strategien. Strategien setter to mål: minst 15 % av de forringede vassdragene skal være restaurert i perioden 2021–2030, og restaureringstakten skal være høyere enn forringelsestakten innen 2030. Den prioriterer fysiske inngrep og navngir ikke enkeltvassdrag.

Av de 43 bildene i Historien er 38 fra Nasjonalbiblioteket, 2 fra Rijksmuseum i Amsterdam og 3 fra DigitaltMuseum. Hvert bilde står med fotograf eller institusjon, lisensmerket og en lenke til bildet hos kilden. Bildetekstene sier fra når motivet ikke er stedet eller tiden nedslaget handler om.

Hjemmelen for kvalitetsnormer i § 13, og de alminnelige prinsippene i §§ 8–12 som skal legges til grunn i alle vedtak som berører naturmangfold.

Elveeierlaget i Neiden. Taket på 1 000 kg käpäläfangst i året er lagets eget og står ikke i forskriften. Laget er også med i den norske forhandlingsdelegasjonen om ny avtale med Finland, og organiserer uttaket av pukkellaks i laksetrappa. Gjengis som rettighetshavernes egen opplysning.

Pressemeldingen om den andre runden, med vurderingene for 2018 og 2019. Ni områder ble grønne, PO3 og PO10 gule, og PO4 og PO5 røde. Det var første gang rødt ga nedtrekk.

Pressemeldingen om den fjerde runden, med vurderingene for 2022 og 2023. Seks områder ble grønne, fem gule (PO2 og PO5–PO8), og PO3 og PO4 røde. For PO4 var det tredje nedtrekk på rad.

Pressemeldingen om den tredje runden, med vurderingene for 2020 og 2021. Åtte områder ble grønne, PO2, PO5 og PO7 gule, og PO3 og PO4 røde.

Nærings- og fiskeridepartementets pressemelding om trafikklysrunden i 2026. Tre områder ble grønne (PO1, PO12, PO13), ni ble gule, og ett ble rødt: PO3, Karmøy til Sotra, som må trekke ned for tredje gang. Vedtaket kan gi en vekst på om lag 8 300 tonn MTB i de grønne områdene. Det er dette vedtaket kartet fargelegger produksjonsområdene etter. Pressemeldingen har også departementets egen begrunnelse for Vestfjorden og Vesterålen (PO9), det ene området der ekspertgruppen ikke ga samme svar to år på rad. Så vidt vi kan se, er den det eneste offentlige stedet den vurderingen står.

Pressemeldingen «Regjeringen skrur på trafikklyset» om den første runden. Åtte områder ble grønne, tre gule (PO2, PO5 og PO6) og to røde (PO3 og PO4). Rødt ga ikke nedtrekk denne gangen: departementet hadde bestemt at nedtrekk først skulle skje i områder som ble røde i neste runde. Vurderingen gjaldt 2016–2017.

Høringen om forskriften som gjennomfører kapasitetsjusteringen, sendt ut 19. juni 2026 med frist 31. juli, referanse 26/3531. Ifølge høringen selges ett av de seks prosentpoengene til fastpris til dem som allerede har tillatelser i området, og resten legges ut på auksjon. Forskriften ble fastsatt 10. september 2026; se kilden under.

Pressemeldingen om at forskrift om kapasitetsjustering av tillatelser til lakseoppdrett i 2026 er fastsatt. Den gir de endelige tallene i runden. Veksten i de grønne områdene blir om lag 8 200 tonn produksjonskapasitet, mot 8 300 i anslaget fra juni. Nedtrekket i produksjonsområde 3 er anslått til 5 300 tonn. Fastprisen er 270 000 kroner per tonn for ett av de seks prosentpoengene. Søknadsfristen for fastprisvekst og unntaksvekst er 28. september, og resten auksjoneres i løpet av høsten. Pressemeldingen sier også at den reelle reduksjonen i det røde området kan bli lavere enn anslaget, fordi unntaksreglene fritar noen fra nedtrekket. Den sier dessuten at endringene i produksjonsområdeforskriften fra 2023 får virkning fra denne runden: dødfisk og annet tap regnes ikke lenger med i beregningsgrunnlaget for unntak.

Nærings- og fiskeridepartementets nyhet «Ny rapport om innretning av avgift- og kvotesystem for lakselusutslipp». Departementet har fått overlevert rapporten fra Menon Economics, som ble bestilt i oppfølgingen av Havbruksmeldingen. Ifølge nyheten gir rapporten ingen anbefaling, men belyser fordeler og ulemper ved virkemidlene.

Landsdekkende arealressurskart i 1:50 000, bygd på AR5, N50 og satellittbilder. Arealtypene er bebygd og samferdsel, jordbruksareal, skog, snaumark, myr, snø og isbre, ferskvann og hav. Kartet er hentet gjennom NIBIOs WFS med et romlig filter. Arealet er målt i en korridor 500 meter til hver side av den kartlagte anadrome strekningen, ikke over nedbørfeltet — for de fleste vassdrag er nedbørfeltet et annet landskap enn det elva renner gjennom. Vassdrag uten kartlagt strekning måles i en sirkel på én kilometer rundt utløpet, og vassdragsrapporten sier da fra om det. Havet er ikke regnet med når andelene beregnes. NLOD 1.0.

Målt i en korridor på 500 meter til hver side av den kartlagte anadrome strekningen, ikke over hele nedbørfeltet. Vassdrag uten kartlagt strekning får en sirkel med radius 1 km rundt utløpspunktet, og det er merket i dataene. NLOD 1.0.

Veilederen elveeierlagene bruker i midtsesongevalueringen, laget for Miljødirektoratet. Veilederen viser hva vurderingen bygger på i praksis: regneark laget for den enkelte elva, fisketellere der de finnes, og NINAs regionvise vurderinger av innsiget underveis i sesongen. Den beskriver også de fire handlingsalternativene i forskriftens § 6.

Museth, Dervo, Brabrand, Heggenes, Karlsson og Kraabøl, på oppdrag fra Miljødirektoratet. 16 innsjøer er gjennomgått hver for seg. Tabell 5.1 gir kunnskapsstatus for innsjø og tilløpselver, antatt bestandsendring siden 1996 og de to viktigste påvirkningsfaktorene. Faktaboksen i hvert kapittel gir Vann-Nett-status, reguleringshøyde og påvirkningsfaktorer med grad. Kapittel 4, med tabell 4.1, og kapittel 5.4 ligger til grunn for det som står om kultivering av storørret. Alt er skrevet av for hånd, fordi tabellene bare finnes i PDF-en og ikke som data.

To dokumenter. Lenken går til NINA Rapport 1498 (2018), «Storørret i Norge. Definisjon, status, påvirkningsfaktorer og kunnskapsbehov», som definerer storørret og gir statusen per lokalitet. Lokalitetslisten og forslagene er hentet fra Miljødirektoratet M-1786 (2020), «Forslag til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørret», tabell 6.1, 6.2 og 6.3: miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/november-2020/forslag-til-strategi-for-bevaring-og-utvikling-av-bestandene-av-stororret/. Vannforekomstene er koblet mot kart3.miljodirektoratet.no/arcgis/rest/services/vannforekomster/MapServer/1.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/0198cc6c9480-2384ae9a-a10…

Thorstad og Rybråten. Rapporten beskriver hele forvaltningsapparatet: ansvarsdelingen, kvalitetsnormen, gytebestandsmålene og de internasjonale rammene. Den forklarer også hvordan gytebestandsmålet er satt: de ni referanseelvene, de fire produktivitetsgruppene og usikkerhetsspennet rundt tallet. Rapporten sier selv at den ikke drøfter om systemet fungerer godt. Forvaltningen endres løpende, og rapporten anbefaler leseren å gå til Lovdata for oppdatert regelverk.

Holstad mfl. De endelige indikatorverdiene (Itrutta) for sjøørret i de tretten produksjonsområdene i 2024 og 2025, levert til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2025. Verdien er den forventede prosentvise nedgangen i fitness — antall befruktede egg gjennom livet — for hunner som vandrer ut for første eller andre gang. Den er regnet for de 1 028 vassdragene VRL fører som sjøørretbestand. Tallene her er skrevet av fra tabell 1.1 og 1.2 i det utvidete sammendraget. Rapporten erstatter de foreløpige verdiene i NINA Rapport 2635 (2025), som dekket 2021 og 2024, og de to settene skal ikke blandes. Indikatoren gjelder bare sjøørret og er ikke i bruk i fargeleggingen.

Ungfiskundersøkelsene i Orkla 2018–2025, med evalueringen av at nedkjøringen av minstevannføringen ble flyttet til 15. september. TrønderEnergi Kraft har bestilt og betalt rapporten.

«Salmon smolt tracking in Tana/Teno, 2025», laget av NINA og finske Luke. 195 laksesmolt ble merket med akustiske sendere 109 km fra sjøen. Rapporten gir overlevelsen på veien mot sjøen, og hvor mye smolt som går tapt ved fellegjerdet for pukkellaks i Seida. Tallene ved gjerdet bygger på 16 fisk, og rapporten sier selv at de er usikre.

Evalueringen av miljødesigntiltakene i Mandalselva og av det midlertidige manøvreringsreglementet for Laudal kraftverk fra 2021. Rapporten anslår hvor mye av smolten som kommer forbi inntaket. Å Energi har bestilt og betalt rapporten.

To rapporter som gjør hver sin ting. NINA 2762, «Pukkellaks i Norge 2025», har registreringene: fangst i sportsfiske, uttak i tiltaksfiske og observasjoner i elv, per fylke og region, for oddetallsårene 2017–2025. Bare tabell 4 er på vassdragsnivå. M-3187, «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», handler om tiltakene: hvilke elver som hadde felle, når den kom i drift og hva som ble tatt ut. Begge er skrevet av for hånd, fordi tallene i hovedsak bare finnes i figurer.

Registreringene og tiltakene er skrevet av for hånd fra NINA Rapport 2762 og Miljødirektoratet M-3187. Uttakstallene kommer fra Miljødirektoratets innrapportering, som står som egen kilde: «Uttak av pukkellaks, innrapporterte tall».

Hentet fra www.miljodirektoratet.no/pukkellaks

Kristine Lund Bjørnås, Bjørn Winther Solemslie, Richard Hedger og Espen Holthe, «Hydraulisk modellering av Ranaelva. Vurdering av strømningsforhold og sannsynlige nedvandringsruter for fisk», Norsk institutt for naturforskning, på oppdrag fra Statkraft. Kilden til strømningsretningen i Langvassåga i smoltperioden 2019–2024, nedvandringsrutene forbi Langvatn og Reinforsen kraftverk og den beregnede dødeligheten i turbinene.

Litteraturgjennomgang av tolv studier av laksesmolt som vandrer gjennom innsjøer. Bestilt av Länsstyrelsen i Örebro län.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» i kvalitetsnormen for villaks, sjette runde. Rapporten er laget av NINA og Havforskningsinstituttet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. 282 bestander er vurdert, og 263 er klassifisert. Dette er den ene av de to delnormene VRL setter den samlede kvalitetsnormklassen ut fra, ikke en vurdering ved siden av den. Kategorien står i rapporten som fargen på en celle og ikke som tekst, og den er lest maskinelt ut av hvordan PDF-en tegner cellene.

Kategorien finnes bare som cellefarge i tabellen. Programmet som leser den, går gjennom hvordan PDF-en tegner cellene, og stopper hvis fordelingen ikke blir rapportens egen. Samleraden over flere år står med årcellen brutt over to linjer på noen sider, og den leses som en samlerad og ikke som en enkeltprøve fra ett år. Tallene står i tabell 1 i NINA Rapport 2795 (2026), «Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2026». De samme bestandene vises også i NINAs kart innkrysninglaks.nina.no.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/019fdc5d0e03-269fb2cf-5c5…

Forseth og Harby (red.). Kilden til flere av forklaringene i ordlista, både om laksens livsstadier og om vannkraftregulering.

Kilden til omtalen av småblanken: laks som lever hele livet i ferskvann og er genetisk klart forskjellig fra all annen laks. Sammen med bleka i Otra er den én av to slike bestander i Norge.

Nyhetssaken om Å Energis hendelsesrapport etter nedkjøringen i Mandalselva i august 2026. Kilden til at yngel av laks, ørret og ål strandet.

Evalueringen av tre prototyper som sorterer oppvandrende fisk med bildegjenkjenning, prøvd i Repparfjordelva, Skallelva og Vestre Jakobselv i 2025. Statsforvalterens fellestjenester har betalt prosjektet. Leverandørenes egne evalueringer ligger som vedlegg. Tallene her er rapportens, ikke leverandørenes.

Ved endring i forskrift om regulering av fiske i Oslofjorden eller i sjøforskriftens vedlegg II. Sonene gjelder fra 01.01.2026.

770 isbreer over 0,4 km². Breene er en detalj i landskapet og ikke et tema på nettstedet, men Norges største isbreer er også de største enkeltkildene til vannføring i flere av de regulerte vassdragene. NLOD-lisens.

Lag 9 i NVEs Bre2, breflatene.

Hentet fra kart.nve.no/enterprise/rest/services/Bre2/MapServe…

Elveløpene: 6 279 hovedløp og nettet fra Strahler-orden 4 og opp for hele landet, generalisert til rundt 15 meter. Grunnkartet forenkler den samme geometrien videre, til rundt 60 meter, for bildet av et helt fylke. Inne i korridoren langs de anadrome strekningene og rundt kraftanleggene er også bekkene av orden 1–3 med. Uten dem ville et inntak fire kilometer ovenfor lakseførende strekning vært et punkt uten elv under seg. Når kartet zoomes helt inn, er det den fine utgaven som tegnes, og den grove ligger ikke under. NLOD-lisens.

Hovedelvene og elvenettet er lag 1 og 2 i NVEs Elvenett1, hentet med 15 meters oppløsning.

Hentet fra kart.nve.no/enterprise/rest/services/Elvenett1/Map…

NVEs egne målestasjoner for vannføring, vannstand og vanntemperatur: 3 837 stasjoner, hentet fra kartlaget bak NVEs nettsted Sildre. Dette er det eneste målte i vannkraftbolken i vassdragsrapportene; alt annet der er beregnet ut fra normalavløpet for 1961–1990. To ting brukes. Den ene er stasjonens egen reguleringsandel, som NVE regner ut for feltet ovenfor stasjonen. Den holdes mot vår egen andel som en uavhengig prøve. De to måler ikke helt det samme, og der de spriker, forklarer teksten hvorfor. Den andre er periodene for vanntemperatur. De er tatt med fordi endret temperaturregime er den nest hyppigst navngitte virkningen i rådets gjennomgang av regulerte laksevassdrag. Likevel er det nesten fraværende i ordskiftet. Selve måleseriene ligger hos NVE og krever en nøkkel. Her står bare hvilke serier som finnes, og hvor langt tilbake de går. NLOD-lisens.

Stasjonsopplysninger, ikke måleserier. Det som brukes er periodene for vannføring og vanntemperatur, og NVEs egen reguleringsandel for feltet ovenfor stasjonen — som er en uavhengig prøve på vår egen andel. Selve seriene ligger bak hydapi.nve.no og krever en nøkkel NVE deler ut på forespørsel. Stasjonene hentes fra gis3.nve.no/map/rest/services/Mapservices/HydrologiPortal/, og hver stasjon står med NVEs stasjonsnummer — det gir oppslaget sildre.nve.no/station/<stasjonsnummer>.

32 973 innsjøer over 5 hektar, med areal og høyde over havet. Det som betyr noe her, er magasinnummeret og magasinkategorien: 1 891 av innsjøene er regulerte magasiner, og det er den opplysningen som gjør at et magasin kan skilles fra et vann i kartet. Inne i korridoren langs elva er det i tillegg hentet 10 977 vann mellom 0,2 og 5 hektar. De tegnes fra zoomnivået der man ser ett vassdrag av gangen, men telles ikke noe sted. NLOD-lisens.

Lag 5 i NVEs Innsjodatabase2.

Hentet fra kart.nve.no/enterprise/rest/services/Innsjodatabas…

Nedbørfeltets areal, lengden på hovedløpet fra kilde til hav og normalavløpet, for 2 053 hovedfelt. Middelvannføringen i vassdragsrapportene er normalavløpet herfra, og NVE utgir det også som avrenningskart. Feltene er koblet på vassdragsnummeret, aldri på et hovednummer utledet av det. Se forbeholdet om nedbørfeltet i «Metode og forbehold».

Lag 3 i NVEs Nedborfelt2, Hovedfelt_Nedborfelt_til_hav. Det samme laget gir REGINE-oppslaget, som hentes for seg.

Hentet fra kart.nve.no/enterprise/rest/services/Nedborfelt2/M…

Kildemerket kaller det «NVE, vilkårsrevisjoner». Sakene er alle sakene av typen «Revisjon av konsesjonsvilkår» i NVEs konsesjonsregister, 96 i tallet, med status og dato for siste steg. Konsesjonær, status og NVEs egen omtale er lest fra sakssiden til hver av dem. Grytten kraftanlegg har ingen status i registeret og står med statusen fra NVEs kartlag. 81 av sakene har et revisjonsområde i kartlaget, og de er koblet til vassdrag på tre måter: på vassdragsområdenummeret, romlig mot de anadrome strekningene, og mot vassdragets elvenett. Den tredje koblingen gjelder der NVEs revisjonsområde dekker minst en kilometer av elvene i nedbørfeltet. Slik dekker Skibotn-saken øvre Signaldalsvassdraget, og Grytten-saken dekker Mardøla i Eiras felt. Den tredje koblingen merkes «i nedbørfeltet». Sakene uten revisjonsområde er koblet for hånd, sak for sak, etter vassdragsområdet og det NVE skriver om saken. To av dem gjelder vassdrag uten anadrom fisk og står bare i tallene. NVEs oversikt 16. oktober 2026 gir miljømål og status for 46 krav og saker. To av kravene, Kragerøvassdraget og Slindelva, har ingen sak i registeret og er koblet på samme måte. Istadvassdraget, der klagen er sendt til departementet, og sakene som ligger hos departementet, er ikke med i oversikten. For 30 av de 35 sakene som er ferdigbehandlet, er sakens egne vedtaksdokumenter lest i tillegg: kongelig resolusjon, vilkårssett, manøvreringsreglement og NVEs innstilling. Det er gjort for å få fram hva vedtaket ga i hvert enkelt vassdrag saken berører, for etiketten på saken holder ikke. Åmela-saken berører fire vassdrag og ga ikke minstevannføring i noen av dem, men med fire ulike begrunnelser. 31 saker og 46 sak-vassdrag-par er ført på denne måten, medregnet Skjerka-Monn-Øre, som ikke har vedtaksdokumenter på sakssiden og er ført med en egen merknad. Manøvreringsreglementet er kilden der det finnes, for det er der kravet står med tall.

Alle sakene om vilkårsrevisjon i NVEs konsesjonsregister, 96 per 19. oktober 2026. 81 av dem har en flate i NVEs kartlag over revisjonsområder. Hver sak har sin egen side hos NVE: konsesjonssak/?id=<NVEs saksnummer>&type=V-1. Saksnummeret står ved hver sak her, så en påstand om en enkeltsak kan slås opp direkte. Statusen er den saken hadde på hentedatoen.

Hentet fra www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker

Kildemerket kaller det «NVE, vannkraftanlegg i drift». Kartlaget har anleggene i drift som punkter med posisjon: 1 888 kraftverk, 4 135 dammer, 3 436 inntakspunkter, 1 647 utløpspunkter og 1 547 magasiner. Det er dette NVEs åpne datatjeneste (api.nve.no) ikke gir: der ligger kraftverkene uten koordinat, og dammene er ikke med i det hele tatt. Et magasin er et annet anlegg enn dammen som demmer det opp. Dammen er byggverket, magasinet er lageret, og det er lageret som avgjør når vannet slippes. NVE deler magasinlaget i to i sin egen kartlegende, og delingen står i feltet «kategorisymbol». 1 229 av de 1 547 er reguleringsmagasiner, der vannstanden styres mellom en høyeste og en laveste regulert vannstand. 318 er innsjøer oppdemt til kraftproduksjon, som holder vann tilbake uten å styre vannføringen nedenfor. Skillet står i kortet for hvert magasin. Kartlaget fører enkelte anlegg flere ganger: 26 kraftverk har mer enn ett stasjonspunkt, og 39 dampunkter er kopier av en dam som alt står der. De telles én gang. 9 304 av anleggene lar seg koble til et vassdrag i registeret, og det er de koblede som telles i vassdragsrapporten. Kartet viser 11 343 av anleggene. Utenfor står mikrokraftverkene under 100 kW med anleggene sine, og de 676 dammene som er ført med et formål som ikke har med kraft å gjøre. Av de 4 135 dammene tegnes 3 400. Det samme kartlaget gir tunnelene og rørgatene. 532 av strekningene krysser et vannskille, fordelt på 209 vannveier, og de står i vassdragsrapporten for hvert vassdrag de berører. Utløpspunktene gir to opplysninger. Den ene er hvor langt fra en anadrom strekning kraftverket faktisk slipper ut vannet — stasjonen er en bygning, og vannet kommer ut et annet sted. Den andre er hva vannet slippes ut i. Det er lest av geometrien og ikke oppgitt av NVE; se forbeholdet «Om utløpet ligger i elv eller i sjøen, er lest av geometrien» i «Metode og forbehold». NLOD-lisens.

Grunnlaget for den hydrologiske koblingen mellom kraftanlegg og vassdrag. NVEs delfelt er ett polygon per delnedbørfelt lagt inn i en kraftutbygging, med normalavløp for 1961–1990 og en peker til feltet vannet føres videre til. Delfeltene legges i vassdragenes nedbørfelt romlig, mot NVEs Hovedfelt_Nedborfelt_til_hav — samme flate som normalavløpet i nevneren gjelder. Normalavløp er ikke uttak: hvor mye som faktisk tas ut avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene, som ikke finnes som åpent datasett per anlegg. Vannveilaget — 4 641 tunneler, rørgater og kanaler — følger med som eget datasett: linjene mellom inntaket, stasjonen og utløpet. Retningen vannet går fører NVE ikke, og den leses ut av hva endene ligger inntil; 1 895 av linjene får den, resten tegnes uten pil. Magasinlaget bærer også NVEs eget kategorisymbol: 1 229 av de 1 547 flatene er reguleringsmagasiner med en høyeste og laveste regulert vannstand, 318 er innsjøer oppdemt til kraftproduksjon uten regulering.

Hentet fra kart.nve.no/enterprise/rest/services/Vannkraft1/Ma…

1 862 kraftverk med vassdragsnummer (REGINE), maksytelse, produksjon og årstallet for den eldste kraftproduserende delen. Registeret brukes bare til ytelsen, der det fører flere sifre enn kartlaget. Antallet kraftverk, ytelsen i sum og årstallene i rapporten kommer fra kartlaget, slik at faktaboksen og anleggslisten teller de samme verkene.

Utløpet er der vannet kommer tilbake i vassdraget etter turbinen, og er ikke det samme punktet som stasjonsbygningen — strekningen mellom inntaket og utløpet er den elva står på minstevannføring. Kraftverkene, dammene, inntakene, utløpene og vannveiene ligger i NVEs karttjenester på kart.nve.no/enterprise/rest/services/, laget Vannkraft1. NVEs åpne datatjeneste for kraftverk, api.nve.no/web/Powerplant, brukes bare til ytelsen, der den fører flere sifre enn kartlaget.

Hentet fra api.nve.no/web/Powerplant/GetHydroPowerPlantsInOpe…

390 verneflater i 384 verneobjekter, med verneplan I–IV, supplering, ikrafttredelse, areal og NVEs egen omtaleside. Flatene er hentet fra kart.nve.no og koblet romlig til vassdragene. NLOD-lisens.

Laget har ett polygon per vernet vassdrag, med verneplanrunde, ikrafttredelsesdato og NVEs eget objektnummer. Verneplan I til IV og suppleringene skilles på feltene «verneplan» og «supplering». Lenken til hvert verneobjekts side hentes fra NVEs fylkessider på nve.no og ikke fra lagets felt «verneplanurl», som har gamle adresser: 201 av 390 ga 404 i oktober 2026.

Hentet fra kart.nve.no/enterprise/rest/services/VerneplanforV…

Dette er den ferskeste kilden på nettstedet, og den eneste som går ut på dato av seg selv: en høring har en frist, og en sak faller ut av NVEs liste når den flyttes videre til vedtak. Den hentes derfor oftere enn de andre. Hentes den ikke, blir bolken «Saker på høring hos NVE» stående med saker som ikke lenger ligger ute.

Oversikten over krav mottatt av NVE om vilkårsrevisjon og åpne revisjonssaker: navn, miljømål med frist, fylke, kommune og NVEs status for hvert av de 46 kravene og sakene. Radene er ført for hånd og prøvd mot teksten i PDF-en: navnene i rekkefølge, antallet per status og antallet per frist. Hver rad er knyttet til saken i NVEs konsesjonsregister. Kragerøvassdraget og Slindelva har ingen sak der og er knyttet til vassdraget for hånd. De ti sakene NVE har sendt til Energidepartementet, Istad, der klagen ligger hos departementet, og Grytten kraftanlegg, som ikke har noen status i registeret, står ikke i oversikten.

Den svenske presten Olaus Magnus’ beskrivelse av folkene i Norden, trykt i Roma. Nasjonalbibliotekets eksemplar av den latinske førsteutgaven er brukt. Sitatene er hentet derfra, og oversettelsene er våre egne. Det samme eksemplaret har tresnittet som står over kapitlet.

Området «Fire fjorder på Nordmøre innenfor E39» er ikke tegnet: grensen mot havet lar seg ikke lese ut av kystlinjen kartet bygger på. Regelen står i tabellen på fiskefanen like fullt.

Den eneste direkte tellingen av oppvandrende fisk i et norsk vassdrag blant kildene her — alt annet innsig er beregnet. Tana er grensevassdrag og tellingen står på finsk side, 55 km fra utløpet, så fisk som gyter nedenfor Polmak er ikke med. De ferdige årene er lakseanslag: den norsk-finske overvåkningsgruppen regnet 2021 og 2023 om med en bayesisk modell for å skille laks fra pukkellaks, og fører de samme tallene i sin egen statusrapport. Bare inneværende år er foreløpig, og i et oddetallsår er pukkellaksen med i det foreløpige tallet. Luke oppgir ingen lisens for tjenesten, så bare årssummene hentes — atten tall — og ikke den daglige serien; figuren er vår egen og lenken går videre til kilden. Størrelsesgruppene (50–65, 65–90, over 90 cm) er Lukes og ikke de norske vektklassene.

Planen Orkla fellesforvaltning har avtalt med statsforvalteren etter § 6 i forskriften om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, undertegnet 15. mai 2026. Den er ett av få slike dokumenter som er offentlig tilgjengelig. Planen viser hva tersklene utløser i én bestemt elv: hunnlaksfredning mellom 50 og 90 % måloppnåelse, full stans under 50 % og utvidede kvoter over 130 %. Den fester også datoene: bestandsvurdering 15. eller 16. juni, midtsesongevaluering 1. eller 2. juli og tiltak fra 3. juli, med et mulig andre møte i uke 28.

Forkortet «Tana MRG» i kildemerkene. Rapporten vurderer fjorten bestander i Tanavassdraget hver for seg, med egne gytebestandsmål i kg hunnfisk.

«Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2025», rapport 2026-1 fra Overvåknings- og forskningsgruppen for Tana. Gytebestandsmål og måloppnåelse per delbestand står i kapittel 4 med tabeller og figurer per bestand.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/019bbcae6183-5d284df7-3ea…

Trafikklyssystemets rettsgrunnlag: §§ 8–11 om hvordan produksjonskapasiteten reguleres etter «områdets miljømessige bærekraft», med vurderingene akseptabel, moderat og uakseptabel.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 for Klima- og miljødepartementet, godkjent i statsråd 25. september 2026. Et forslag til Stortinget, ikke et vedtak.

Publikasjonsoversikten tegnes av JavaScript og har ingen lenker i HTML-en; adressene tas fra sitemap.xml. robots.txt forbyr roboter å hente `*.pdf`, og det respekteres: ingen PDF hentes, og registeret peker på publikasjonssida. Bærer også DN-arven, rapportserien fra Direktoratet for naturforvaltning.

Den eneste kilden i registeret som gjelder ett vassdrag. Den er med fordi den når arbeider som aldri kom inn i et nasjonalt arkiv: fangstrapporter, forvaltningsnotater og norsk-finske utredninger. Tilhørigheten er oppgitt av kilden selv og ikke utledet av tittelen, så publikasjonene kobles til 234.Z direkte og går utenom både navneoppslaget og artsporten. Sidene er vanlig HTML med lenkene i brødteksten under en overskrift per serie.

«Assessing the potential for gas supersaturation downstream of hydropower plants in Norway, Austria and Germany». Artikkelen gir risikomodellen som er koblet på kraftverkene i kartet. Tilleggsdataene dekker alle 1 696 norske vannkraftverk i NVEs register fra 2020, med måleserier fra elleve av dem 2021–2023. Åpen tilgang, CC BY.

Tre nivåer holdt fra hverandre: modellert risiko for 1 680 kraftverk (Pulg mfl. 2024), måleserier fra elleve av dem 2021–2023 (samme artikkel), og seksten saker fra kunnskapsoppsummeringen M-1126 (Pulg mfl. 2018): de ti vassdragene der gassmetningen ble overvåket 2010–2018, og seks andre kjente eksempler. Ti av sakene er dokumentert fiskedød, og i fire ble det ikke funnet overmetning fra kraftverket. Arket for Norge har 1 696 rader; seksten er aggregater i samme kraftverk, så det er 1 680 kraftverk. Koblet til NVEs anleggsregister på VannKraftverkID. Tilleggsfilen til artikkelen er lastet ned for hånd.

Hentes for hånd: tomt søk på rut.miljodirektoratet.no, så «Eksporter til excel». Registeret er åpent uten innlogging, men har ingen oppgitte bruksvilkår, så bare fakta om hvert vedtak gjengis, aldri navn på saksbehandlere eller kontaktpersoner. Eksporten har ikke saks-ID, så rapportene lenker til registeret, ikke til saken. Elleve saker uten vassdragsnummer er koblet for hånd på navnet i tittelen.

Det største enkeltarkivet av fiskebiologiske vassdragsrapporter i Norge: over fire tusen, mot 16 rapporter med Rådgivende Biologer som utgiver i Nasjonalt vitenarkiv. Årslistene er vanlig HTML med én fast blokk per rapport; rapportsidene hentes ikke. Registeret lenker til rapportsida, ikke til PDF-fila.

Slår de fem arkivene sammen på ISBN, rapportnummer og tittel med årstall, og kobler til vassdrag på navn. Navnet i tittelen og navnet bare i sammendraget vises i samme liste; navn som bæres av flere vassdrag uten at noe avgjør hvilket, vises ikke hos noen. En kilde som selv oppgir vassdraget kobles på det og ikke på navn. Koblinger som er rettet for hånd, overlever en ny henting.

Sammendrag av norske middelalderbrev i tidsrekkefølge, i den samme nettutgaven. Brukt til å datere brevene og til å skille hva brevet sier fra hva utgiverne har lagt til. Der Regesta Norvegica og Diplomatarium Norvegicum leser et brev ulikt, står begge lesningene i teksten. Sammendragene er ikke gjengitt.

2 053 felt med nøkkelen vassdragsnr. Oppslaget avgjør hvilket nedbørfelt et kraftverk eller en innsjø hører til, og brukes i stedet for starten av vassdragsnummeret (REGINE) der vassdraget selv er et hovedfelt hos NVE.

«Regjeringen innfører nullfiskeområder i Oslofjorden». Tre områder der alt fiske blir forbudt fra 1. januar 2026, også fiske etter laks og sjøørret. Kilde til ordet nullfiskeområde i ordlista. Forskriftene bak forbudet står på siden om fiske i sjøen.

Regjeringens egne forklaringer av to dokumenttyper: en melding til Stortinget legger fram en sak uten forslag til vedtak, og en NOU er en utredning fra et utvalg som regjeringen eller et departement har satt ned. Kilde til de to ordene i ordlista.

Masteroppgave i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Oppgaven kartlegger det kulturhistoriske fisket i Lågen gjennom intervjuer med seks fiskere, og beskriver hvert redskap for seg: flåte, gip, mælkast, teine og drivgarn. Den bygger i sin tur på Tråen mfl. (2001), «Livet langs Numedalslågen», som ikke ligger åpent. Sitatet om bjellene på flåtehytta er derfra, slik masteroppgaven gjengir det. En masteroppgave er ikke et register og ikke en institusjonell vurdering. Den står her fordi den er den eneste åpne kilden vi har funnet som beskriver redskapene enkeltvis, og fordi den siterer sine egne kilder.

Spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) om fiskedøden i Mandalselva, levert 21. august 2026 og besvart av energiministeren 28. august.

Elvefisket per vassdrag 1993–2025 for laks, sjøaure, sjørøye og pukkellaks, i kg og antall, med avlivet og gjenutsatt fisk hver for seg. Pukkellaks føres bare i antall.

Sjøfisket per kommune 1993–2025 for laks, sjøaure, sjørøye og pukkellaks, i kg. 158 kommuner har registrert fangst i perioden 2005–2025.

Proposisjonen bak de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Vedtak III binder beskyttelsesregimet til kapittel 6.1 og 6.3 her.

Haugland og Vågnes Hjelle, «Frie fiskeveger — utbedring av vandringshinder for fisk». Tabell 3 er oversikten over femten utbedrede vandringshindre med problem, løsning og kostnad, fra 20 000 kroner til 6 millioner. Rapporten oppgir selv at beløpene bare dekker rigg, materiale og arbeid, og at prisen følger kompleksitet, beliggenhet og om tiltaket inngår i et større prosjekt. Kostnadene er fra 2015 og er ikke omregnet.

Etatens temaside om kartløsningen for vandringshindre, som ble lansert 19. juni 2025 sammen med Miljødirektoratet. Siden selv skriver «torsdag 19. juni» uten årstall; 19. juni var en torsdag i 2025, og siden viser til regjeringens føringer fra april 2025. Temasiden oppgir at 570 000 registrerte kulverter og stikkrenner i Nasjonal vegdatabank er gjennomgått, og at 10 000 av dem er mulige vandringshindre. Veieierne skal selv kvalitetssikre hvilke som faktisk er barrierer. Dataene går videre til Vann-Nett.

Etatens egen omtale av genbankanleggene på Herje og Hamre, og kilden til omtalen av dem her.

Nyhetssak 17. august 2026 om det andre året i den fireårige bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Drammensregionen. Saken er kilden til hvordan Drammensvassdraget kloreres i praksis. Det skjer i to omganger: fra Embretsfoss i Modum til Hellefoss i Øvre Eiker 26. august til 11. september, og fra Hellefoss til utløpet i Drammen 25. september til 6. oktober, med sideelvene Bingselva, Hoenselva og Vestfosselva. Saken oppgir også at klornivået tilsvarer konsentrasjonen i drikkevann, og at bading og friluftsliv kan foregå som normalt. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark publiserte den samme saken. Denne står her fordi den er den mest detaljerte av de to.

«Produksjonsområdebasert vurdering av lakselusindusert villaksdødelighet 2025», levert 17.11.2025. Andelen utvandrende laksesmolt som døde av lakselus, per produksjonsområde, med en omforent sannsynlighetsfordeling. Det er denne vurderingen trafikklysfargen bygger på. Gruppen skriver selv at den bare vurderer laksesmolt, ikke sjøørret eller sjørøye.

Lokalhistorisk årshefte fra Stjørna. Kilden til kongebrevet fra 1311 om Skarberget vorpe i Hasselvika. Heftet gjengir brevet, og Historien bygger på gjengivelsen, ikke på brevet selv.

Forkortet SNL i kildemerkene. Sytten enkeltartikler er brukt i løpende tekst. Ti står bak nedslag i Historien: «laksefiske», «kilenot», «Gyrodactylus salaris», «Olaus Magnus», «Holum», «Drammenselva», «Alta-saken», «Altaelva», «Sven Sømme» og «Hartvig Huitfeldt-Kaas». Åtte står bak ord i ordlista: «kilenot», «laksevarp», «gilje», «flåtefiske» og «teine» om redskapene, og «kongelig resolusjon», «stortingsmelding» og «konfidensintervall». Ordlisteordene er skrevet med egne ord. Resten er artikler om vassdrag. De gir opplysninger om det enkelte vassdraget som ingen av registrene fører. Det gjelder hvor elva har sitt utspring og hvor høyt det ligger, hvilken fjord eller bukt den munner ut i, og navn og høyde på fossene i løpet. De sier også hvor langt opp elva er lakseførende, og gir de alternative navneformene, deriblant flere av de samiske. 107 av 1 287 vassdrag har en artikkel, og 87 av dem er blant de 261 VRL vurderer årlig. De øvrige vassdragene er små bekker leksikonet ikke fører. Koblingen krever både navn og sted. Oppslagsordet må stå ordrett som vassdragets navn, eller som navnet med en elveendelse. I tillegg må emnet i leksikonet være en av kommunene, fylket eller norsk geografi, eller så må kommunen stå i selve artikkelen. Er navnet i bruk flere steder — 65 vassdrag fører «Storelva» som navn eller sidenavn — kreves kommunen, og er det i bruk mange steder, må artikkelen selv si hvilket vassdrag den gjelder. Nedbørfeltet i artikkelen kontrolleres mot NVEs tall, og treffer den samme artikkelen to vassdrag, forkastes den for begge. Det som er hentet fra leksikonet, er tallene og stedsnavnene, ikke teksten. Se «Rettigheter» i Om VillaksWiki og forbeholdet om leksikonet i «Metode og forbehold».

Bare opplysninger er hentet, ikke tekst: de fleste artiklene om vassdrag er merket «begrenset gjenbruk», og da kan de ikke gjengis. Se «Rettigheter» på Om-siden. Oppslaget går mot snl.no/api/v1/search?query=<vassdragsnavn>, og hver artikkel står med sin egen snl.no-adresse i datasettet.

Fangstserier fra Nord-Europa 1993–2018: oddsen for å fange sjørøye, målt mot ørret og laks, sank med 35,7 % for hver grad temperaturen steg. En av de få publiserte analysene som sier noe om sjørøyas utvikling over tid.

Loven om fiskeretten i Tanavassdraget. Forskriften om lokal forvaltning i Tanavassdraget er gitt med hjemmel i § 6.

Kunnskapssammenstilling om nedvandring av smolt og utgytt laks og sjøørret forbi kraftverk, skrevet av Jan Heggenes og bestilt av regulantene i Skienselva. Sammenstillingen er kilden til tallene for tap i turbiner generelt.

Leses ut av NVEs egen omtale på sakssiden for de 30 sakene som hadde status Revidert da den ble hentet: minstevannføring pålagt eller avslått, magasinrestriksjoner, effektkjøring, anslått krafttap, og setningen NVE selv skriver om hvert av dem. Alle tretti er kontrollert for hånd mot teksten; rettingene står i skriptet med grunn. Tre av sakssidene har ingen omtale.

Vannforskriftens klassifisering av elvevannforekomstene: økologisk tilstand eller potensial, miljømål, kjemisk tilstand, risiko for ikke å nå målet, om forekomsten er sterkt modifisert, og hvilket vannområde og hvilken vannregion den ligger i. 25 335 elvevannforekomster er hentet fra Miljødirektoratets åpne karttjeneste. For 470 av de 471 vassdragene med kartlagt anadrom strekning er koblingen gjort der strekningen og vannforekomstens egen linje overlapper. Et slikt vassdrag kan derfor ha flere vannforekomster, og de står i vassdragsrapporten som en liste. De øvrige 817 vassdragene er koblet til nærmeste elvevannforekomst ved utløpet.

Hentes fra Miljødirektoratets åpne ArcGIS-speil, ikke fra portalens eget API, som krever en nøkkel dette nettstedet ikke skal ha. Laget er elvevannforekomstene, vannforekomster/MapServer/0 i kart3.miljodirektoratet.no; feltene som brukes er vannforekomst-id, økologisk tilstand, påvirkninger og risikovurdering.

Hentet fra kart3.miljodirektoratet.no/arcgis/rest/services/va…

Hvilken fylkeskommune som er vannregionmyndighet for hver av de elleve vannregionene, slik forskriften lyder etter fylkesdelingen i 2024.

Sakens egne dokumenter — kongelig resolusjon, vilkårssett, manøvreringsreglement og NVEs innstilling — lest for å finne hva vedtaket ga i hvert enkelt vassdrag. 28 saker, 42 sak-vassdrag-par, ført for hånd. Manøvreringsreglementet er kilden der det finnes; det er der kravet står med tall.

Instituttets egen melding om bekjempelsen i 2026. Ifølge meldingen behandles Sande-sonen — Sandeelva/Vesleelva, Selvikelva, Bergerelva og Ebbestadelva — med rotenon i uke 36, med om lag 50 deltakere. Veterinærinstituttet gjør det praktiske arbeidet med kartlegging, planlegging og gjennomføring. Klordoseringen utføres av prosjektgruppen Gyroklor, et samarbeid mellom NIVA, NINA og Veterinærinstituttet. Saken sier ikke hvilken konsentrasjon som brukes, eller hvordan middelet virker på parasitten, og derfor står det ikke her heller.

Hansen mfl. Rapporten fra overvåkingsprogrammet for Gyrodactylus salaris etter behandling, for 2025. Rapporten viser at 2025 var det første året i friskmeldingsprogrammet for Drivaregionen, at 498 laksunger ble undersøkt, og at miljø-DNA ble brukt ved siden av undersøkelsen under lupe. Den gir også regnestykket bak femårsperioden i programmet, og oppgir at 43 elver var friskmeldt ved inngangen til 2025, og at parasitten har vært påvist i 13 settefiskanlegg med laks og 26 med regnbueørret. Rapporten er på engelsk.

De fem levende genbankene for vill laksefisk — Haukvika, Hamre, Herje, Bjerka og Ims — med hvem som driver dem og når de kom i drift. Det nasjonale genbankprogrammet ble opprettet i 1986, og Veterinærinstituttet har driftsansvaret. Ingen av anleggene har en offentlig koordinat. Punktet i kartet er Kartverkets representasjonspunkt for stedsnavnet anlegget heter etter. Se forbeholdet om genbankpunktet i «Metode og forbehold».

Koordinaten er representasjonspunktet for stedsnavnet anlegget heter etter, hentet fra Kartverkets sentrale stedsnavnregister, ikke bygningens egen posisjon. Opplysningene om hvem som driver hvert anlegg er ført inn for hånd i skriptet som bygger laget, og er hentet fra Veterinærinstituttet og Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.

Årlig rapport om helsestatusen hos villfisk. Den tar for seg sykdommer, smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, og funnene fra meldingssystemet for syk og død villfisk. Første utgave, om 2024, kom i april 2025.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, «Metoder for vurdering av norske laksebestander i 2024», metoderapport nr. 1, juni 2024. Rapporten samler metodene rådet bruker: beregningen av innsiget, oppnåelsen av gytebestandsmålene, høstbart overskudd, klassifiseringen etter kvalitetsnormen, påvirkningsfaktorene og trusselvurderingen. Kilden til hvordan innsiget regnes ut, til at nedskrivingen for bortført vann ikke er tatt i bruk, og til hvordan kulverter klassifiseres for laks.

Påvirkningsanalyse av vassdragsregulering, et notat av Gunnbjørn Bremset (NINA) på oppdrag fra Vitenskapsrådet. Notatet går gjennom 43 regulerte laksevassdrag ett for ett: nedbørfelt, middelvannføring, utbyggingsperiode, hvilke reguleringseffekter som er de viktigste, og hva smolttapet er anslått til. Det er kilden bak avsnittet om hva reguleringen gjør i det enkelte vassdraget, og bak de to gradene for vassdragsinngrep. Notatet er fra 2016 og bygger på undersøkelser fram til da. Vassdrag som er bygd ut eller har fått vilkårene revidert siden, står med bildet slik det var.

Vedlegg 4 i VRL rapport 9 (2016), et notat av Gunnbjørn Bremset ved NINA på oppdrag fra rådet: 43 regulerte laksevassdrag gjennomgått ett for ett. Nettstedet bruker tre ting herfra: hvilke reguleringseffekter notatet peker ut som de viktigste i hvert vassdrag, setningen om smolttap ordrett med sine egne forbehold, og de to kvalitetsnormgraderingene «Vassdragsinngrep 1» og «Vassdragsinngrep 2». Notatet definerer ikke de to; det gjør foredraget til den kongelige resolusjonen 20.09.2013, regjeringen.no/globalassets/upload/md/2013/kongelig_resolusjon_kvalitetsnorm_110913doc.pdf. Del I er den delen av smolttapet som skyldes redusert vanndekt areal, del II er alt annet inngrepet gjør med smoltproduksjonen — temperatur, is, vannføring. Begge måles i prosent redusert smoltproduksjon.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/0198cc626594-26e54fbe-edc…

Klassifiseringen etter kvalitetsnormen for villaks: 449 bestander, vurdert for perioden 2015–2019. 185 er vurdert etter full kvalitetsnorm, 264 etter en forenklet vurdering. Tabellen gir også gytebestandsmål, utbyggingsår for vannkraft, beskatningsnivå og tretten påvirkningsfaktorer per vassdrag. Tallene er lest maskinelt ut av PDF-en, ved å kjenne igjen kolonnene. Fordelingen på tilstandsklasser stemmer med rapportens egne tall: 20,5 % er i god eller svært god tilstand, som rapporten selv runder av til 21 %.

Tabell 11.5 i VRL rapport 16 (2021), «Status for norske laksebestander i 2021»: kvalitetsnormklassen for hver bestand for perioden 2015–2019. Dette er den siste formelle femårsvurderingen — neste runde er ikke publisert, og klassen står stille til den kommer.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/0198cc92585f-de6a6300-f8b…

Statusrapporten for 266 bestander, med de to trusselvurderingene: tabell 6.1 for laks (kapittel 6) og tabell 7.1 for sjøørret (kapittel 7). Det VRL vurderer på nytt hvert år, er forvaltningsmålet og tallene bak det: måloppnåelse, høstbart overskudd og beskatning. Kvalitetsnormklassen i VRLs bestandsvurdering for 2026 er derimot den samme som i 2021. Landsfiguren for bestandsstatus (figur 5.9) er bygd på systemet for delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial (s. 54).

Samlet påvirkningsgrad og samlet risiko for hver trusselfaktor for laks, lest ut av poenggivingstabellen i de seksten statusrapportene fra 2010 til 2026. I rapport 22 (2026) er det tabell 6.1; tabellnummeret skifter mellom årgangene, og tittelen er «Poenggiving og kriterier for poenggiving for de ulike trusselfaktorene». Tabellen for sjøørret er ikke med i serien. Alle årgangene er offentlige og lastes ned fra rapportlisten på vitenskapsradet.no/Rapporter. En ny årgang kommer ikke med av seg selv: tabellen leses ut av PDF-en, og hver ny rapport må legges til for hånd.

Hentet fra vitenskapsradet.no/Rapporter

Innsiget av laks til hele landet 1983–2025: fordelingen på sjølaksefiske, elvefiske og gytebestand, og innsiget delt på ensjøvinter- og flersjøvinterlaks. Den lengste serien som finnes for norsk villaks. Tallene bak figurene er ikke publisert noe sted — heller ikke i VRLs åpne datatjeneste (API) — og er lest ut av figurene i PDF-en. Avlesningen er kontrollert mot de elleve enkelttallene og de seks prosentendringene rapporten selv skriver ut i kapittel 2.1. Serien er beregnet med VRLs simuleringsmodell og er ikke talt fisk. Konfidensintervallet i rapportens egne figurer er ikke gjengitt her.

Innsiget 1983–2025, fordelt på sjølaksefiske, elvefiske og gytebestand, og delt på sjøalder. Figur 2.1 og 2.2 i VRL rapport 22 (2026), kapittel 2. Tallene finnes bare som figurer i rapporten. Programmet som leser dem ut av bildene, stanser hvis det ikke treffer tallene rapporten selv skriver ut i teksten.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/019ed0a394a7-994ea5ec-c37…

«Effekter av predasjon på laks». Vitenskapsrådets gjennomgang av hva som spiser laks, i ferskvann og i havet og i alle livsstadier, og hvilke virkninger det kan ha på bestandene. Kilde til ordet predasjon i ordlista.

Klassifisering av sjøørret i 1 279 vassdrag, med elleve påvirkningsfaktorer. Den bygger på smittepressdata for 2012–2020. Kartlaget tallene er hentet fra, heter «Anadrome_vassdrag_2022VRL», og det har ikke fått nye data siden 25. mars 2022. Rapporten er datert mars 2022, og ifølge sin egen henvisningsanvisning skal den siteres med årstallet 2022. Sammendraget inne i rapporten skriver likevel 2021. Vi følger 2022, som er året Vitenskapsrådet selv bruker når det siterer rapporten i temarapport 12. Se forbeholdet om sjøørretvurderingen i «Metode og forbehold».

Klassifiseringen er dokumentert i VRL temarapport 9 (2022), som lenken går til. Selve verdiene per vassdrag er hentet fra NINAs ArcGIS-kart, lag Anadrome_strekninger7 på services8.arcgis.com/PHc9pAOcTcVH6T4R — et annet datasett fra en annen kartløsning enn laksedataene. Feltet Vannkraft i kartets datatjeneste er et årstall for første regulering, ikke en påvirkningsgrad — graden ligger i feltet Vannkraftr. Sjøørretvurderingen har elleve påvirkningsfaktorer på skalaen 0–3, mot tretten i laksevurderingen.

Hentet fra nva.sikt.no/registration/0198cc89de04-0a1ef09b-dc0…

Den første samlede gjennomgangen av fiskeutsettinger siden 2010: historikken, omfanget, genbanktallene og rådene. Kultiveringsomtalen for det enkelte vassdrag kommer fra et eget felt i VRLs bestandsrapporter og gjengis ordrett. VRL opplyser selv at KI-verktøy er brukt som støtte til litteratursøk og til deler av teksten i boks 1, og at alle slike bidrag er kontrollert. Se de to forbeholdene om kultivering i «Metode og forbehold».

Feltet cultivationAndExtractions i VRLs bestandskart, hentet per bestand som GetReport?watercourseId=<VRLs egen bestands-id>&year=2026. Fritekst skrevet av VRL, gjengitt ordrett. Omtalen står på bestandens side i bestandskartet, og kildemerket over omtalen i hver rapport lenker dit. Hentedatoen er datoen omtalen ble lest.

Hentet fra vitenskapsradet.no/VRLReport/Home

Innsig, gytebestand og måloppnåelse år for år, 2002–2025, for 248 laksebestander. Tallene er lest ut av figurene i VRLs kartløsning, som er det eneste stedet de er publisert. Se forbeholdet «Innsigstallene er lest ut av bilder» i «Metode og forbehold».

Tallene finnes bare som ferdig tegnede figurer, og de er lest ut av bildene. Figuren følger med den samme rapporten som resten av bestandsvurderingen — GetReport?watercourseId=<VRLs egen bestands-id>&year=2026 — som et bilde lagt inn i selve svaret (feltet image, en base64-kodet PNG). Bildet har ingen egen adresse, men figuren står på bestandens side i bestandskartet, og kildemerket ved figuren i hver rapport lenker dit.

Hentet fra vitenskapsradet.no/VRLReport/Home

Vurderingen, kommentaren, merknaden til gytebestandsmålet og teksten om hver fiskesesong, slik VRL har skrevet dem på siden for hver bestand. To ting i vassdragsrapportene bygger på denne teksten, begge lest ut for hånd 19. og 20. oktober 2026: opplysningene i «Kort om vassdraget», og setningen under hver innsigsfigur om hva VRLs anslag for 2025 bygger på — en telling, fangsten, eller ingen vurdering. Hver av dem lenker til siden for bestanden den er hentet fra. Hver gang nettstedet bygges, kontrolleres det at setningene de bygger på, fortsatt står hos VRL, og at hvert tall står i dem. Setningen under figuren kontrolleres også mot figuren: den sier at VRL ikke vurderte 2025 bare når figuren mangler året, og der søylen for 2025 har en del som døde av sykdom, sier den hvor stor andel VRL antok.

Hentet fra vitenskapsradet.no/VurderingAvEnkeltbestander

Klassen i bestandsvurderingen endres bare når en ny kvalitetsnormrunde publiseres; forvaltningsmålet, måloppnåelsen og beskatningen vurderes hvert år. Registeret er VRLs bestandskart. Hver bestand har sin egen side der, https://vitenskapsradet.no/VurderingAvEnkeltbestander/#/report/<VRLs egen bestands-id>?year=2026, og rapportene her lenker til den. Siden henter rapporten som GetReport?watercourseId=<VRLs egen bestands-id>&year=2026 fra vitenskapsradet.no/VRLReport/Home/, og bestands-id-ene står i listen kartet selv laster. Årgang 2026 er den som ligger bak VRL rapport 22, «Status for norske laksebestander i 2026». Av hver bestandsrapport brukes 26 felter, blant dem qualityAfterQualityNorm, spawnPopulationGoalMid, harvestableSurplus og assesment, som er VRLs egne feltnavn.

Hentet fra vitenskapsradet.no/VRLReport/Home