Fem arkiver. Nasjonalt vitenarkiv er den felles inngangen til forskningsinstitusjonene — NINA, NIVA, NORCE, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og universitetene legger rapportene sine der. Nasjonalbiblioteket har pliktavleveringen, og det er der den norske konsulent- og forvaltningstradisjonen ligger: fylkesmannsembetene, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Direktoratet for naturforvaltning. Rådgivende Biologer og Miljødirektoratet fører sine egne arkiver, som er fyldigere enn det de to første har av dem. Tanavassdragets fiskeforvaltning fører publikasjonslisten for Tanavassdraget. Den gjelder ett vassdrag og er den eneste av sitt slag her. Den er med fordi den når arbeider som aldri kom inn i et arkiv: fangstrapporter, forvaltningsnotater og norsk-finske utredninger.

Samme rapport kan stå flere steder. Den slås sammen til én rad på ISBN, på rapportnummer, eller på tittel og årstall der de to første mangler. Lenken går da til det arkivet som viser mest av rapporten.

Andre databaser er ikke inkludert, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap, og en kort liste betyr ikke at lite er gjort. Kommuner, vannområder, elveeierlag og de fleste konsulentmiljøene fører rapporter som ikke ligger i noen av de fem.

Koblingen til vassdrag er gjort på navn. Står navnet i tittelen eller i sammendraget, står rapporten i listen. Bæres navnet av flere vassdrag og ingenting avgjør hvilket, står den ikke under noen av dem: den hører til ett vassdrag, og å vise den hos alle ville vært å påstå noe vi ikke vet. De er samlet nederst på denne siden.

Navn som bæres av mer enn fire vassdrag kobler ikke på egen hånd. «Storelva» finnes 76 steder og peker dermed ikke på noen av dem. Slike navn må ha noe annet ved seg — et vassdragsnummer, en navngitt sideelv eller et stedsnavn — for at rapporten skal havne noe sted.

Et navn rett foran ordet «kommune» leses som kommunen og ikke som elva. Uten den regelen fikk Fusavassdraget hundre oppdrettsgranskinger fra Fusa kommune. En elv heter aldri «Fusa kommune», så ordet etter navnet er selv beviset — og det er sikrere enn en liste over kommunenavn, som måtte vært historisk: Fusa ble Bjørnafjorden i 2020, Eide ble Hustadvika, Mandal ble Lindesnes.

Rapportene skal i hovedsak handle om laks, sjøørret, sjørøye eller storørret. En rapport som kobler på navn, men verken nevner noen av dem eller det som hører til dem — ungfisk, gytefisk, smolt, oppvandring — kommer ikke med. Tre av fire poster i arkivene faller på dette. Det er derfor bunndyrundersøkelser og rene vannkjemirapporter mangler, selv om de står i arkivene.

Noen titler sier bare «fisk». Ordet er for vidt til å slippe en rapport inn alene, men det holder når vassdragsnavnet står i tittelen og bare peker på ett vassdrag. «Fiskeundersøkelser i Vosso» kommer da med, mens «Fisk i regulerte vassdrag» ikke gjør det. Et svakere emnebevis krever et sterkere navnebevis.

Publikasjonene fra Tanavassdragets fiskeforvaltning kobles ikke på navn i det hele tatt. Kilden gjelder ett vassdrag og oppgir det selv, og da er tittelen ikke noe vi trenger å tolke. «Taksering av minkbestanden i Lákšjohka» står derfor i listen, enda den ville falt på begge de to prøvene over.

Årsserier står som én rad med ett årstall per lenke. Ti utgaver av den samme årlige undersøkelsen skyver ellers de enkeltstående arbeidene ut av syne.

Noen lenker åpner bare fra Norge. Det gjelder katalogkort hos Nasjonalbiblioteket som er digitalisert under Bokhylla-avtalen, og de er merket «åpner fra Norge» i radene. Rapporter som bare kan leses på bibliotekets egne maskiner er ikke tatt med i det hele tatt.