Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Gyrodactylus salaris
Innført parasitt, og en nesten fullført bekjempelse.
ArterLaksVurdertSjøørretIkke vurdertSjørøyeIkke vurdert
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
Innhold på denne siden
- Parasitten fester seg på ungfisken og spiser av hud og slim
- Yngeldødeligheten er svært høy — i gjennomsnitt 86 %
- Bestander som har hatt parasitten i tiår vurderes som kritisk truet eller tapt
Gyrodactylus salaris er en parasitt som ikke hører hjemme her. Den ble innført til Norge med import av laksesmolt fra Sverige og regnbueørret fra Danmark, og spredt videre gjennom utsettinger, rømminger og vandring mellom elver. Dødelige varianter er påvist på laks i 54 norske elver. Dette er den faktoren som har gjort flest norske laksebestander kritisk truet eller tapt, og samtidig den ene der en systematisk bekjempelse faktisk har virket.
Parasitten skiller seg fra de andre påvirkningene ved at den kan utryddes. Behandlingen, med rotenon eller aluminiumssulfat i hele det smittede vassdraget, tar livet av parasitten sammen med all fisk i vassdraget, og laksebestanden bygges opp igjen fra genbank. Det er et voldsomt tiltak, og det er det eneste som har virket. Genbankene, og hvordan en bestand settes tilbake fra dem, står på .
En elv regnes som smittet til den er friskmeldt, også etter at behandlingen er ferdig. «Behandlet» og «friskmeldt» er to forskjellige ting: mellom dem ligger fem år i friskmeldingsprogrammet, der Veterinærinstituttet leter etter parasitten uten å finne den. Fem år er ikke en frist, men et regnestykke: fire år er den smoltalderen programmet legger til grunn, pluss ett års sikkerhetsmargin. Der smolten bruker lengre tid, forlenges perioden tilsvarendeVet.inst. Instituttet fører den løpende statusen vassdrag for vassdrag, og driver både overvåkingen og friskmeldingsprogrammetVet.inst.
Laksen er ikke den eneste verten. Parasitten har vært påvist i 13 settefiskanlegg med laks og 26 med regnbueørret — alle er nå fri for den — og både sykdomsfremkallende og harmløse varianter er funnet på røyeVet.inst. Funnene sier at parasitten finnes på røye, ikke hva den gjør med røya.
Svært god — god dokumentasjon, høy samstemthet.
Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
Parasitten er påvist i 54 elver. Av dem er 43 behandlet og friskmeldt, og 11 regnes fortsatt som smittet. Fem av de 11 er under overvåking i friskmeldingsprogrammet.
Elvene i Drivaregionen ble ferdigbehandlet i 2024, og 2025 var det første året i friskmeldingsprogrammet der. I alt 498 laksunger fra Driva, Batnfjordelva, Litledalselva, Usma og Gylelva ble undersøkt i stereolupe. Alle gyrodactylusene som ble funnet, var G. derjavinoides, en art som lever på ørret. Vannprøver fra fem steder i Driva ga heller ikke utslag på arvestoff fra G. salarisVet.inst.
Av de 54 elvene som har fått påvist parasitten, er 43 behandlet og friskmeldt. Fem står i friskmeldingsprogrammet i Driva-regionen og venter på å bli friskmeldt. Seks er igjen å behandle, og alle ligger i DrammensregionenMiljødir — den siste smittede regionen i landet.
Bekjempelsen der går etter en fireårig plan, 2025–2028. VeterinærinstituttetMiljødir gjør det praktiske arbeidet: kartlegging, planlegging og gjennomføring.
| År | Hva som gjøres |
|---|---|
| 2025 | Første rotenonbehandling av de fire elvene i Sande-sonen. Forsøk med klordosering starter i Drammenselva. |
| 2026 | Andregangsbehandling med rotenon av Sande-sonen. Storskalaforsøk med klor i Drammensvassdraget. |
| 2027–2028 | Bekjempelse av Drammenselva og Lierelva. |
Klor er en ny metode mot parasitten. Den ble prøvd ut i Driva-regionen og skaleres nå opp i Drammensvassdraget. Doseringen gjøres av Gyroklor, et samarbeid mellom NIVA, NINA og VeterinærinstituttetVet.inst. Klornivået i elva tilsvarer konsentrasjonen i drikkevann.
| Metode i 2026 | Vassdrag |
|---|---|
| Klor | Drammenselva |
| Rotenon | Selvikelva, Bergerelva, Sandeelva og Vesleelva, Ebbestadelva |
| Ikke begynt — planlagt 2027–2028 | Lierelva |
| Status | Vassdrag |
|---|---|
| friskmeldt | 38 |
| friskmelding | 5 |
| smittet | 4 |
Rådet er gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er ikke VillaksWikis råd, for nettstedet gir ingen råd.
Smitterisikoen fra norske vassdrag er redusert etter en vellykket bekjempelsesstrategi, men trusselen utenfra består. Vitenskapsrådet peker på at G. salaris i 2025 ble påvist i Munkedalsälven på den svenske vestkysten, nærmere norske vassdrag enn noe tidligere smittet vassdrag i Sverige. Rådet mener situasjonen bør følges tett. Om utviklingen i Russland vet Vitenskapsrådet lite: all kommunikasjon opphørte etter invasjonen av Ukraina.
Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.
Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
- Påvirkningsgrad i dag
- 0,58 av 1,00
- Risiko for framtidig skade
- 0,33 av 1,00
- Sikkerhet i vurderingen
- svært god — 5 av 5
- Kilde til talleneVRL
Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.
Hva fargen på prikken betyr
Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.