Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Klimaendringer
Varmere vann, endret vannføring, endret hav.
ArterLaksVurdertSjøørretVurdertSjørøyeIkke vurdert
Laks og sjøørret er vurdert i hver sin tabell i rapport 22 (2026) fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, tabell 6.1 og 7.1.
- Høyere temperatur endrer veksten. Effekten kan være positiv eller negativ, og den varierer mye mellom bestander
- Tørkeperioder drevet av klimaendringene gir lavere lakseproduksjon
- Endret vekst endrer alder og størrelse ved første kjønnsmodning
- Konkurranseforholdet mellom laks og ørret forskyves; laksen ser ut til å ha fordel ved økende temperatur
- Hyppigere ekstremvær øker sannsynligheten for rømming, og varmere sjø gir raskere utvikling av lakselus — begge veier tilbake til villfisken
- Store endringer i havøkosystemene påvirker sjøoverlevelsen
Hva som endrer seg, i elva og i havet
Klimaendringer treffer laksefisken overalt på én gang: i elva gjennom vannføring, vanntemperatur og vannkjemi, i havet gjennom hele næringsnettet. Det er også den faktoren som er vanskeligst å plassere, nettopp fordi den virker på alt. Vitenskapsrådet regner den blant de aller største truslene mot norsk laks, sammen med effektene av oppdrett.
I elva betyr det tørke og høy vanntemperatur om sommeren, flom på uvanlige tidspunkt, vårflommer som uteblir og isdekke som ikke lenger er stabilt. I havet er Nordøst-Atlanteren blitt gradvis varmere, og endringer i beiteområdene virker på både veksten og når laksen blir kjønnsmoden. Vitenskapsrådet setter effektnivået til det høyeste trinnet: over 200 bestander er påvirket, med en typisk reduksjon i produksjonen på 10–25 %. Rådet skriver at klimaendringene «påvirker nå elver i hele Norge» og alle havområdene laksen bruker.
Det som er målt langs kysten
Langs norskekysten har temperaturen økt med 0,5–1,0 °C fra normalperioden 1961–1990 til 1991–2020, ved alle kyststasjoner og på alle dyp, og marine hetebølger er blitt hyppigereHI. Vitenskapsrådet sier samtidig uttrykkelig at det er usikkert om havendringene kan knyttes direkte til klimaendringer. Det som er målt i havet, står på .
Kunnskapen er skjevt fordelt mellom artene
Vitenskapsrådet skriver rett ut at det forskes omfattende på laks og klima, «men betydelig mindre på sjøørret og klima». Små sjøørretvassdrag er mer utsatt for sommertørke enn store laksevassdrag, og ekstremvær vil ramme sjøørreten oftere og hardere. Sjørøya er en kaldtvannsart, og i Norge lever den i sørkanten av utbredelsesområdet sitt. Den har ingen forvaltningsvurdering i det hele tatt. Forskningen er likevel entydig om retningen. I fangstseriene fra Nord-Europa 1993–2018 sank oddsen for å fange sjørøye, målt mot ørret og laks, med 35,7 % for hver grad temperaturen steg. Mot slutten av perioden var de relative fangstene nesten null i Nordlands-vassdrageneSvenning mfl. 2021. Det som er kjent om arten ellers, står på .
De to artene er vurdert i hver sin tabell, og tallene står ikke på en felles skala.
Moderat — moderat dokumentasjon, moderat samstemthet.
Lav — moderat dokumentasjon, lav samstemthet.
Begge akser går fra 0,25 til 1. Null er ikke mulig: hvert kriterium i poenggivingen gir minst ett poeng, og verdien er summen delt på maksimum.
Sikkerheten er Vitenskapsrådets egen vurdering av hvor godt plasseringen er belagt, gjort etter metoden til FNs klimapanel: hvor mye dokumentasjon som finnes, og hvor samstemt dokumentasjonen og ekspertene er.
Klimaendringene er den ene faktoren ingen sektormyndighet kan slå av. Det som skiller seg ut, er hvor ujevnt den er beskrevet: VRLs rapport 22 nevner klima 113 ganger, mens VRLs klassifisering av de 1 279 sjøørretvassdragene fra 2022 nevner det én gang og ikke har klima blant sine elleve påvirkningsfaktorer. Faktoren er grundig beskrevet i kunnskapsgrunnlaget og tynt til stede i det som måles per vassdrag.
Rådet er gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er ikke VillaksWikis råd, for nettstedet gir ingen råd.
Vitenskapsrådet er kort og entydig: «For at laksen skal kunne tilpasse seg videre klimaendringer er det viktigste forvaltningsgrepet å sikre store bestander. Små bestander kan miste genetisk variasjon, og vil ha mindre evne til å tilpasse seg et endret klima.»
Grunnlaget erVRL. Trusselvurderingen er én samlet vurdering for landet, ikke en telling av vassdrag, og den oppdateres årlig. Gå til kilden for hele vurderingen: denne siden er en vei inn i den, ikke en erstatning for den.
Plasseringen i trusselvurderingenog bytt faktor
- Påvirkningsgrad i dag
- 0,75 av 1,00
- Risiko for framtidig skade
- 0,58 av 1,00
- Sikkerhet i vurderingen
- moderat — 3 av 5
- Det røde hjørnet
- Faktoren ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko.
- Kilde til talleneVRL
Fire av faktorene har ikke noe punkt i figuren for laks: Kulverter, Avløp, Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger. Vitenskapsrådet beskriver Miljøforhold i havet og Utbygging i elvemunninger uten å plassere dem på aksene i det hele tatt. Kulverter og Avløp er ikke vurdert som egen faktor for laks. De står bare i listen her.
Hva fargen på prikken betyr
Prikken foran navnet er den høyeste verdien faktoren har på noen av de fire aksene — påvirkning og risiko, for laks og for sjøørret — på den samme fargeskalaen som tilstandsklassene ellers på nettstedet. Figuren over bruker andre farger: der er rødt de faktorene som ligger i feltet for stor påvirkning og stor risiko, og blått alle de andre. En faktor kan derfor stå rød her uten å være rød i figuren.