Laksen lever mesteparten av livet sitt i havet, og det er der overlevelsen har falt. Smolten går ut fjorden om våren, nordover langs kysten og ut i Norskehavet. For laks fra Sør-, Vest- og Midt-Norge er Norskehavet det viktige beiteområdet den første sommeren. Så er den borte i ett til tre år. Det er den delen av livsløpet vi vet minst om, og den delen der mest har endret seg.

Vitenskapsrådet beskriver havet i et eget kapittel, men fører det ikke som en trusselfaktor på linje med de andre. Grunnen er ikke at det betyr lite, men at det ikke lar seg skille ut. Den delen av havendringene som skyldes klima, er ført under klima, og den delen som skyldes lakselus under lakselus. Det som blir igjen, er vanskelig å skille fra naturlige svingninger. Faktoren har derfor ingen prikk i figuren, ikke fordi den er liten, men fordi den ikke lar seg plassere.

Sjøoverlevelsen har falt jevnt siden 1980-tallet, og fallet forklares ikke av det som skjer i elvene. Innsiget av laks til Norge er i dag under halvparten av det det var, samtidig som mange elver produserer like mye smolt som før. Det som skjer mellom utvandring og tilbakevandring, er derfor et av de største ubesvarte spørsmålene i feltet.

Tallene under «Hva som er målt» lenger nede henger sammen. En endring i en havstrøm i 2005 kan spores til mindre plankton, til færre fiskelarver i magen på postsmolt, og videre til at laksen vokser saktere og modner senere. Det er en av de få årsakskjedene i havet som faktisk er fulgt ledd for ledd, og den viser hvor langt unna laksen årsaken kan ligge.

Rundt 2005 kom det mindre arktisk vann inn i Norskehavet med Østislandstrømmen. Det faller sammen med lavere næringsinnhold om vinteren og mindre dyreplankton om våren i årene 2006–2016. Laksen som kom tilbake til Sør-, Vest- og Midt-Norge fra 2006 og utover, vokste samtidig klart dårligere og ble kjønnsmoden senere.

Magefyllingen hos postsmolt fanget i Norskehavet gikk ned i årene 2008–2019 sammenlignet med 1995–2004, i hovedsak fordi det var færre fiskelarver i magene.

I 2017–2024 kom det igjen mer arktisk vann inn, men i hovedsak bare i de øverste 200 meterne. Beiteforholdene ser ut til å ha bedret seg noe: postsmolten hadde mer dyreplankton i magen i 2018–2019 enn i tiåret før.

Fra 2010 har en økende andel av smoltårsklassene kommet tilbake som ensjøvinterlaks i alle fire norske regioner. Trenden er tydelig. Den betyr at laksen som kommer hjem, er mindre og har mindre rogn.

De siste publiserte prøvene av postsmolt fra Nordsjøen er fra 2001. Forholdet mellom postsmolten og byttedyrene der er dermed ikke undersøkt etter 2001.