En kulvert er røret eller kassa elva går gjennom under en vei eller et jernbanespor. Er den lagt for høyt, for bratt eller for glatt, er den et vandringshinder, og alt som ligger ovenfor, blir utilgjengelig. Vitenskapsrådet fører kulverter som egen trusselfaktor for sjøørret, og setter den like høyt som arealinngrep. For laks er den ikke skilt ut: laksevassdragene er større, og kulverten sitter sjeldnere i hovedløpet.

Å åpne vandringsveier igjen er den tiltakstypen det gjøres mest av. Av nøkkeltiltakene for restaurering av fysiske inngrep er «forbedre vandrings- og spredningsveier» det som er registrert i flest vannforekomster i Vann-Nett, og antallet har økt fra forrige planperiode. Miljødirektoratet skriver at hovedmålet ofte er å styrke bestander av laksefisk, og i økende grad å sikre ål forbi vannkraftanleggMiljødir.

Statens vegvesen har regnet på femten utbedringer, og prisene spenner fra 20 000 kroner til 6 millioner. Billigst var to terskler nedenfor et rørutløp. En fisketrapp bygd inn i kulverten kostet 1,2 millioner, og dyrest var fem kulverter som måtte skiftes til én med naturlig elvebunn. De fleste ligger under 200 000. Beløpene er fra 2015 og dekker bare rigg, materiale og arbeid — befaring, prosjektering, tillatelser og grunneieravtaler kommer i tillegg. Vegvesenet understreker selv at prisen avhenger av hvor komplisert og hvor avsides arbeidet erStatens vegvesen.

Kartløsningen som skal gjøre de 10 000 mulige hindrene håndterbare, ble lansert 19. juni 2026. Den er utviklet sammen med Miljødirektoratet. Veieierne — fylkeskommunene, Nye Veier, Vegvesenet selv og kommunene — skal kvalitetssikre om den enkelte kulverten faktisk er en barriere, og dataene går videre inn i Vann-NettStatens vegvesen.

Et registrert tiltak er ikke et gjennomført tiltak. Av alle tiltakene som er meldt inn, er 28 % bare foreslått og 17 % ført som ferdig, og handlingsplanen for restaurering advarer selv om at tiltaksstatus ikke alltid oppdateres underveis.

Statens vegvesen har gått gjennom 570 000 registrerte kulverter og stikkrenner i Nasjonal vegdatabank. Av dem er 10 000 mulige vandringshindre som bør kartlegges nærmereStatens vegvesen.

Kulverter med sannsynlig negativ effekt er funnet i 337 av 1 279 sjøørretvassdrag, altså 27 %, og utgjør 8,5 % av den samlede negative påvirkningen.

Sjøørretbestanden er helt tapt eller redusert til en forekomst i åtte vassdrag på grunn av kulverter. Årsaken er kulverter i eller nær utløpet som fisken ikke kommer forbi.

Den typiske effekten der kulverten virker, er en svak til moderat reduksjon. Vitenskapsrådet setter både dokumentasjon og samstemthet til høyeste trinn: årsakene til at en dårlig kulvert koster fisk, er godt kjentVRL.

Risikoen for ytterligere produksjonstap vurderes som moderat, mens risikoen for at en hel sjøørretbestand går tapt vurderes som lav — nettopp fordi problemet har fått oppmerksomhet. Men det bygges fortsatt nye kulverter uten at det er tatt hensyn til fiskevandringenVRL.