Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Stabburselva

Finnmark · · vassdragsnummer 223.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for sjøørretFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for laks.

Tilstand

God
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Sjøørret
Største påvirkningerVRL
Ingen faktor er gitt effekt over null
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragJa
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning25 km
Nedbørfelt1 106 km²
Hovedløp, kilde til hav95,4 km
Middelvannføring22 m³/s
Vernet vassdragStabburselva · Verneplan I (1973)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre4
Vassdragsnummer223.Z
ProduksjonsområdePO12
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionFinnmark
VannområdeLakselvvassdraget og Porsangerfjorden
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Kort om vassdraget og bestanden

Stabburselva munner ut i sjøen i Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 22 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden PorsangenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 25 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

I 2025 ble det fisket og avlivet 69 kg sjøaure i elva, og 34 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 130 kg, og elva er blant de hundre største av de 435 vassdragene med registrert elvefangst av sjøaure.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 72 % av arealet skog, 20 % snaumark og 7 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 102 innsjøer over fem hektar; den største er Leaktojávri på 2,9 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Stabburselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Stabburselva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. Programmet oppgir lavere presisjon i flere andre vassdrag og gjør rede for hvorfor på fanen «Metodikk». Derfor står dekningsgrad, sikt og kvalitetsvurdering ved hver telling, og de hører med når tallet leses. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her: kilden oppgir ingen bruksvilkår for gjengivelse, og tallene står derfor bare hos programmet selv. Opplysningen om hvilke vassdrag programmet har talt i, ble hentet 17. september 2026. Den sier hvor det er talt, ikke hva som ble talt.

Påvirkning på sjøørreten i Stabburselva

Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak611Miljødir
Fanget i sportsfisket507SSB
Kjent i alt1 118
Sesongene
20170 
201936 
2021613× 17 fra forrige
20237 849× 13 fra forrige
20251 118−86 % fra forrige
Tiltaket i 2025: flyteristfelle, erstattet av hundegårdselementer
junijuliaugustseptember
Fella i drift 15. juli – 12. august
Hva kompetansegruppen for tiltak mot pukkellaks skriver om StabburselvaFra «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», Miljødirektoratet M-3187

Bunnskinna ble begravd i massene under vårflommen og var ubrukelig da den ble funnet igjen. Fella kom først i drift 16. juli mot 3. juli i 2023. Ingen drivtelling, så det er ikke mulig å si hvor mye av nedgangen i fangst som er nedgang i forekomst. NVE regner vannføringen sommeren 2025 som en situasjon som inntreffer hvert 18. år.M-3187

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 24. september
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Egne regler i forskriften, se under.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Porsangerfjorden

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsep
Laks og sjøørret Fisketid i elva
1.6–31.8
Kilenot, Porsangerfjorden man. kl. 18–fre. kl. 18
15.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
  • Fredningssoner: 100 meter på begge sider av laksetrappa målt fra innløp og utløp av trappa, fra 100 meter ovenfor til 250 meter nedenfor utløpet til Dilljohka, og fra utløpet av Njahkajohka til Njahkagorzi.
  • I perioden 10. august t.o.m 31. august skal all laks over 70 centimeter gjenutsettes.
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Fiskeravgift til staten for alle over 18 år som fisker i elva. Ikke det samme som fiskekortet, og ikke påkrevd for stang i sjøen. Betal →
Fiskekort fra grunneieren eller fiskerettshaveren.
Lokale regler kan komme i tillegg, og statsforvalteren kan stanse fisket straks.
Rapporter fangsten når du har fisket. I elva rapporterer du til rettighetshaveren, i sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer. Slik rapporterer du →
Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Stabburselva løper ikke i dag, 24. september.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–31.08
  • Sjøørret: 01.06–31.08
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Fredningssoner: 100 meter på begge sider av laksetrappa målt fra innløp og utløp av trappa, fra 100 meter ovenfor til 250 meter nedenfor utløpet til Dilljohka, og fra utløpet av Njahkajohka til Njahkagorzi.
  • I perioden 10. august t.o.m 31. august skal all laks over 70 centimeter gjenutsettes.
  • Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Tiltakene er avtalt med statsforvalteren på forhånd. Ordningen er forklart på .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Stabburselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Stabburselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.

Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Stabburselvvassdraget».

Innenfor ei rett linje fra jordfast merke på Stuorrannjarga (UTM 214.893) langs grense for naturreservatet til nordspissen av nordre Kråkholmen (UTM 238.891), derfra til punkt 500 m rett øst (UTM 243.891), derfra til punkt 1000 m rett sør (UTM 243.881), derfra ei rett linje til nordspissen av Muolku (UTM 238.869) og ei rett linje inn til østligste punkt på Stabbursnes (UTM 228.865).

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning

Porsanger

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki. Vedlegget fører Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki under forvaltningsregionen Porsangerfjorden.

PorsangerfjordenVedlegget oppgir: «15. juli–4. august: man. kl. 18–fre. kl. 18»

Hva som gjelder i dagI dag, 24. september, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres

Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.

Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjøaurekg
+3 %
2005: 1592006: 1122007: 1202008: 892009: 1412010: 762011: 1572012: 1102013: 2042014: 1162015: 1782016: 1622017: 1362018: 2232019: 1672020: 522021: 532022: 1102023: 1402024: 2562025: 103
103 kg73 fisk33 % gjenutsatt
Sjørøyekg
−68 %
2005: 722006: 292007: 162008: 12009: 02010: 02011: 02012: 102013: 62014: 112015: 182016: 42017: 212018: 262019: 342020: 152021: 42022: 42023: 102024: 32025: 2
2 kg1 fisk100 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 362020: 12021: 6132022: 02023: 6402024: 62025: 507
507 fisk
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Referanseperioden ligger før nedgangen skjøt fart og før de store innstrammingene i fiskereglene, så endringen gjenspeiler både bestanden og reguleringen. Klikk på et år i figuren. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB.

Sjølaksefiske i Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki kommune i 2025SSB

Sjøaure
+129 %
2005: 1942006: 302007: 242008: 572009: 422010: 112011: 552012: 282013: 382014: 372015: 192016: 422017: 1482018: 792019: 1162020: 542021: 922022: 1172023: 802024: 1512025: 150
150 kg
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 182020: 302021: 192022: 442023: 672024: 1022025: 6
6 kg
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 6012020: 1062021: 9 3612022: 542023: 20 5982024: 1352025: 1 480
1 480 kg

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner og vanntemperatur ved to stasjonerNVE. Lengst tilbake går Lombola i Stabburselva, som har begge deler fra 1960.

Målepunktene, ett for ettTre stasjoner, 1 aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver

Tabellen kan rulles sidelengs.

StasjonMålerPeriode
Lombola i Stabburselvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1960
Stabburselv i Stabburselvavannføring, vannstand1921–1960 · nedlagt
Stabburselva utløp i Stabburselvavanntemperatur2002–2003 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 3 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

StabburselvaVerneplan I (1973) · 1 106 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Stabburselva er ført på vassdragets eget nummer, 223.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Stabburselva berører 6 vannforekomster, til sammen 47 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de seks vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Stabburselva - Rávttošjohka - nedreGod0,23,1
Stabburselva nedre bekkefeltSvært god3,210,3
Stabburselva midtreModerat3,322,8
Dilljohka nedreSvært god12,27,4
Dilljohka øvreSvært god20,21,2
NjáhkájohkaSvært god28,32,3
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elvenettet fra utløpet og fram til der forekomsten begynner, ikke i luftlinje. Hvert navn er en lenke til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hvilke kvalitetselementer klassen bygger på. Hvilke forekomster som er med, og hvor mange kilometer som står på hver, er målt i kartet: kartlaget over anadrome strekninger er lagt oppå vannforekomstene, og strekningen fulgt der de to går sammen. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

MáđirjávriAnnet · sjøørret · 3,1 km fra utløpet
MáđirjávriAnnet · sjørøye · 3,1 km fra utløpet
DilljohkaFoss · sjøørret · 11,3 km fra utløpet
DilljohkaFoss · sjørøye · 11,3 km fra utløpet

To av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Stabburselva

Stabburselva (Porsanger)Registrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen er tilstanden i den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. Bokstaven står tydelig der arten er ført i registrene, og blekt der plassen er blank. Merket sier at noen har ført arten, ikke om den finnes eller mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blankt R betyr som oftest at ingen har sett etter.