Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Ytre Billefjordelva

Finnmark · · vassdragsnummer 222.7Z
Registrert bestand av laksMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

Moderat
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialModerat
2 kmanadrom strekning
604 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 20 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål604 kg hunnfisk
Største påvirkningerVRL
PukkellaksModeratRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning2 km
Nedbørfelt118 km² · Billefjordelva
Hovedløp, kilde til hav33,0 km
Middelvannføring2,2 m³/s
Vernet vassdragBillefjordelva · Utvidelse/supplering
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre6
Vassdragsnummer222.7Z
ProduksjonsområdePO12
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionFinnmark
VannområdeLakselvvassdraget og Porsangerfjorden
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Ytre Billefjordelva munner ut i sjøen i Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,2 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden PorsangenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Laksebestanden ble vurdert etter kvalitetsnormen for perioden 2015–2019, men er ikke blant bestandene VRL vurderer hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 10. juni til 20. juli, med halve årskullet ute 25. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 604 kg hunnlaksVRL.

I 2025 ble det fisket og avlivet 133 kg laks i elva, og 41 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 72 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 54 % av arealet skog, 31 % snaumark, 9 % myr og 6 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger femten innsjøer over fem hektar; den største er Gorbovuonjávri på 1,6 km²NVE.

Påvirkning på laksen i Ytre Billefjordelva

Moderat effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: moderat. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra Ytre BillefjordelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Ytre Billefjordelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet3,2 %Veterinærinstituttet2,4 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Ytre Billefjordelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 3,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 2,4 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Ytre Billefjordelva beregnet å produsere rundt 8 800 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 210 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 280 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vassdraget inngår i overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.

Vurdering 2025Ikke vurdertDatagrunnlaget holdt ikke til en vurdering

Programmet vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak3 620Miljødir
Fanget i sportsfisket99SSB
Kjent i alt3 719
Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Tatt ut i tiltakFanget i sportsfisket
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
201965
20211 844× 28
20233 637+97 %
20253 719+2 %
Tiltaket i 2025: fiskefelle
junijuliaugustseptember
Uttak meldt inn 8. juli – 19. august

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for laks 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. juni–14. september.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Egne regler i forskriften, se under.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Porsangerfjorden

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
1.6–31.8
Sjøørret Fisketid i elva
1.6–14.9
Kilenot, Porsangerfjorden man. kl. 18–fre. kl. 18
15.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
  • Fredningssone: Fra samløpet med Gorbovuojohka og oppover så langt laks forekommer.
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Ytre Billefjordelva løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–31.08
  • Sjøørret: 01.06–14.09
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Fredningssone: Fra samløpet med Gorbovuojohka og oppover så langt laks forekommer.
  • Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Ytre Billefjordelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ytre Billefjordelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.

Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Ytre Billefjordvassdraget».

Innenfor ei rett linje fra jordfast punkt mellom gårds- og bruksnumre 6/7 og 6/8 (UTM 272.071) til jordfast merke på sørsiden av fjorden (UTM 279.063), N-50, kartblad 2035 IV.

Særregler for denne sonenDet er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke nærmere enn 200 m fra grense elv/sjø.

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning

Porsanger

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki. Vedlegget fører Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki under forvaltningsregionen Porsangerfjorden.

PorsangerfjordenVedlegget oppgir: «15. juli–4. august: man. kl. 18–fre. kl. 18»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 402006: 462007: 132008: 392009: 142010: 222011: 162012: 472013: 352014: 712015: 1392016: 1492017: 2232018: 532019: 1712020: 542021: 462022: 562023: 522024: 302025: 174
174 kg95 fisk24 % gjenutsatt
Sjørøyekg
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 22017: 02018: 02019: 12020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 5
5 kg3 fisk
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 652020: 02021: 1 8442022: 02023: 652024: 02025: 99
99 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks34 kg72 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki kommune i 2025SSB

Laks
2005: 11 2402006: 11 9122007: 11 9242008: 10 8112009: 7 6252010: 6 0952011: 7 0532012: 7 6702013: 7 4632014: 8 1142015: 4 7172016: 8 1162017: 11 2132018: 11 6672019: 4 7232020: 4 3542021: 5 3732022: 7 5312023: 7 2682024: 9 8672025: 3 442
3 442 kg
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 182020: 302021: 192022: 442023: 672024: 1022025: 6
6 kg
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 6012020: 1062021: 9 3612022: 542023: 20 5982024: 1352025: 1 480
1 480 kg
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks8 991 kg6 696 kg−26 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

BillefjordelvaUtvidelse/supplering · 118 km² · dekker 99 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Billefjordelva er ført på vassdragets eget nummer, 222.7ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ytre Billefjordelva berører åtte vannforekomster, til sammen 40 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de åtte vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og to står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Gorbovuonjohka - Ytre Billefjordelva nedreModerat0,416,1
Gorbuvuonjohka nedre bekkefeltSvært god1,02,5
GottejohkaSvært god7,70,4
Ruvzajohka nedreSvært god12,51,5
Gorbuvuonjohka øvreModerat14,510,0
Gorbuvuonjohka øvre bekkefeltSvært god14,56,6
Gorbovuonjavri og Vinjugurajavrrit bekkefeltSvært god25,52,5
Elv fra CoalbmejavriSvært god26,90,3
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Skáiddejohka mellom Skaidajavri og Nillabašjohka»Annet · laks · 9,7 km fra utløpet
«Skáiddejohka mellom Skaidajavri og Nillabašjohka»Annet · sjørøye · 9,7 km fra utløpet
NjáhkágoržiFoss · laks · 11,3 km fra utløpet
NjáhkágoržiFoss · sjørøye · 11,3 km fra utløpet
NjáhkájohkaFoss · laks · 13,3 km fra utløpet
NjáhkájohkaFoss · sjørøye · 13,3 km fra utløpet

To av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om de er naturlige eller menneskeskapte, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

Rettighetshavere i Ytre Billefjordelva

Ytre BillefjordelvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.