Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Repparfjordelva

Finnmark · · vassdragsnummer 213.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for sjøørretFisketiden er 1. juni til 14. september · utenom fisketiden for laks.

Tilstand

God
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Sjøørret
Største påvirkningerVRL
LakselusModerat
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragJa
Utløp i nasjonal laksefjord
UtspringSNLSennalandet
Anadrom strekning75 km
Nedbørfelt1 098 km² · Repparfjordvassdraget
Hovedløp, kilde til hav63,0 km
Middelvannføring26 m³/s
Vernet vassdragRepparfjordelva · Verneplan III (1986)
Utbygd for vannkraftNei
Vassdragsnummer213.Z
ProduksjonsområdePO12
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionFinnmark
VannområdeSørøya/Seiland/Kvaløya med innland
VannregionmyndighetFinnmark fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Kort om vassdraget og bestanden

Repparfjordelva kommer fra SennalandetSNL og munner ut i sjøen i Hammerfest kommune, Finnmark. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Porsanger kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 26 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden RepparfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 75 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

I 2025 ble det fisket og avlivet 114 kg sjøaure i elva, og 3 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 150 kg, og elva er blant de hundre største av de 435 vassdragene med registrert elvefangst av sjøaure.

Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 42 % av arealet snaumark, 34 % skog, 14 % myr og 9 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 163 innsjøer over fem hektar; den største er Skáiddejávri på 5,8 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Repparfjordelva i seks sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Repparfjordelva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. Programmet oppgir lavere presisjon i flere andre vassdrag og gjør rede for hvorfor på fanen «Metodikk». Derfor står dekningsgrad, sikt og kvalitetsvurdering ved hver telling, og de hører med når tallet leses. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her: kilden oppgir ingen bruksvilkår for gjengivelse, og tallene står derfor bare hos programmet selv. Opplysningen om hvilke vassdrag programmet har talt i, ble hentet 17. september 2026. Den sier hvor det er talt, ikke hva som ble talt.

Påvirkning på sjøørreten i Repparfjordelva

Moderat effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2025
2025Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak9 868Miljødir
Fanget i sportsfisket677SSB
Ikke fordelt på noen av delene129
Registrert i alt10 674NINA
Sesongene
201791 
2019325× 3,6 fra forrige
20214 051× 12 fra forrige
202330 628× 7,6 fra forrige
202510 674−65 % fra forrige
Tiltaket i 2025: flyteristfelle med forsøk på bildegjenkjenning
junijuliaugustseptember
Fella i drift 9. juli – 2. september
Hva kompetansegruppen for tiltak mot pukkellaks skriver om RepparfjordelvaFra «Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge 2025», Miljødirektoratet M-3187

Nedgangen holder seg også når bare dager med drift i begge år regnes med.M-3187

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 24. september
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for laks 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. juni–14. september, andre tider på enkelte strekninger.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Egne regler i forskriften, se under.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. I deler av fjorden er laks ikke åpnet.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Fjordene i Vest-Finnmark, 10. juli til 4. august. Kysten av Finnmark åpnes ikke.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsep
Laks Fisketid i elva
1.6–31.8
Sjøørret Fisketid i elva
1.6–14.9
I Skaidijohka (sideelv til Repparfjordelva) laks
1.6–31.8
Kilenot, Fjordene i Vest-Finnmark man. kl. 18–fre. kl. 18
10.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
  • Fredningssoner: Fra brekket av Fossekulpen opp til ca. 100 m ovenfor trappas øverste del, en 30 m lang strekning på nordsiden av elva ved knottheim, Voggeneselva fra utløpet i Repparfjordelva til Voggenestjernet, Breidalselva fra utløpet i Repparfjordelva opp til fossen, og Cuovvarjohka inkludert vatnet. Midfossen i Skaidijohka.
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Fiskeravgift til staten for alle over 18 år som fisker i elva. Ikke det samme som fiskekortet, og ikke påkrevd for stang i sjøen. Betal →
Fiskekort fra grunneieren eller fiskerettshaveren.
Lokale regler kan komme i tillegg, og statsforvalteren kan stanse fisket straks.
Rapporter fangsten når du har fisket. I elva rapporterer du til rettighetshaveren, i sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer. Slik rapporterer du →
Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Repparfjordelva løper ikke i dag, 24. september.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–31.08
  • Sjøørret: 01.06–14.09
Annen fisketid
Laks: 01.06–31.08 i Skaidijohka (sideelv til Repparfjordelva)
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Fredningssoner: Fra brekket av Fossekulpen opp til ca. 100 m ovenfor trappas øverste del, en 30 m lang strekning på nordsiden av elva ved knottheim, Voggeneselva fra utløpet i Repparfjordelva til Voggenestjernet, Breidalselva fra utløpet i Repparfjordelva opp til fossen, og Cuovvarjohka inkludert vatnet. Midfossen i Skaidijohka.
  • Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Tiltakene er avtalt med statsforvalteren på forhånd. Ordningen er forklart på .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Repparfjordelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Repparfjordelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.

Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Repparfjordvassdraget».

Innenfor ei rett linje fra utløpet av Dypelva (UTM 980.196) til utløpet av Neselva i Futbukta (UTM 997.199), N-50, kartblad 1935 I.

Særregler for denne sonenDet er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke innenfor ei linje mellom Øya og Brennsneset.

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning

Kvalsund

Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Hammerfest. Vedlegget fører Hammerfest i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Fjordene i Vest-FinnmarkVedlegget fører Hammerfest her som «innenfor fergeleie Akkarfjord–Kjerringholmen og øst for Storvikneset», og oppgir: «10. juli–4. august: man. kl. 18–fre. kl. 18»

Kysten av FinnmarkVedlegget fører Hammerfest her som «utenfor fergeleie Akkarfjord–Kjerringholmen og øst for Storvikneset», og oppgir: «Åpnes ikke.»

Hva som gjelder i dagI dag, 24. september, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 10. juli til 4. august.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres

Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.

Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjøaurekg
+53 %
2005: 2762006: 1912007: 732008: 592009: 762010: 352011: 432012: 622013: 832014: 732015: 842016: 822017: 552018: 1492019: 332020: 482021: 442022: 1292023: 1472024: 3082025: 117
117 kg136 fisk3 % gjenutsatt
Sjørøyekg
−85 %
2005: 1102006: 642007: 312008: 02009: 02010: 02011: 42012: 112013: 152014: 72015: 202016: 62017: 22018: 82019: 02020: 52021: 22022: 52023: 42024: 52025: 2
2 kg2 fisk100 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 3252020: 02021: 4 0512022: 52023: 1 5112024: 72025: 677
677 fisk
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Referanseperioden ligger før nedgangen skjøt fart og før de store innstrammingene i fiskereglene, så endringen gjenspeiler både bestanden og reguleringen. Klikk på et år i figuren. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB.

Sjølaksefiske i Hammerfest kommune i 2025SSB

Sjøaure
−40 %
2005: 382006: 192007: 202008: 62009: 242010: 92011: 02012: 02013: 02014: 12015: 02016: 72017: 42018: 72019: 02020: 02021: 22022: 02023: 42024: 132025: 16
16 kg
Sjørøye
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 112020: 02021: 22022: 02023: 02024: 22025: 0
ingen fangst i 2025
Pukkellaks
2005: ingen tall2006: ingen tall2007: ingen tall2008: ingen tall2009: ingen tall2010: ingen tall2011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 2382020: 02021: 11 9922022: 112023: 41 5872024: 272025: 500
500 kg

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Skaidi i Skaidajåkka (1974–1993) og vanntemperatur ved én stasjon, lengst ved Skaidielva ovf. Repparfjordelva i Skaidajåkka (1974–1979)NVE.

Målepunktene, ett for ettTre stasjoner, 1 aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver

Tabellen kan rulles sidelengs.

StasjonMålerPeriode
Repparfjordelva v/Oldernes i Repparfjordvassdragevannstand
Skaidi i Skaidajåkkavannføring, vannstand1974–1993 · nedlagt
Skaidielva ovf. Repparfjordelva i Skaidajåkkavanntemperatur1974–1979 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 3 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

RepparfjordelvaVerneplan III (1986) · 1 098 km² · dekker 99 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Repparfjordelva er ført på vassdragets eget nummer, 213.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Repparfjordelva berører 33 vannforekomster, til sammen 145 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Repparfjordelva nedenfor SkáidiSvært god1,26,2
Repparfjordelva, mellom Skáidi og ÁisaroaiviSvært god7,225,0
Skaidielva - nedre delSvært god7,516,4
Repparfjordelva bekkefelt, mellom Skáidi og ÁisaroaiviSvært god13,43,9
Skaidielva - øvre delSvært god26,412,2
Skaidielva - øvre del bekkefeltSvært god29,25,6
Repparfjordelva, øvre delSvært god34,28,4
NávggastatjohkaSvært god34,85,6
Nadjetjohka nedreSvært god35,04,4
BastinjohkaSvært god42,014,4
Bastinjohka bekkefeltSvært god42,53,8
OkselvaSvært god47,67,2
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elvenettet fra utløpet og fram til der forekomsten begynner, ikke i luftlinje. Hvert navn er en lenke til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hvilke kvalitetselementer klassen bygger på. Hvilke forekomster som er med, og hvor mange kilometer som står på hver, er målt i kartet: kartlaget over anadrome strekninger er lagt oppå vannforekomstene, og strekningen fulgt der de to går sammen. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Rettighetshavere i Repparfjordelva

RepparfjordelvaRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 2011–2026. Flest i 2021, med 2 rapporter.
2020
Smolt og vandring1
Rømt oppdrettslaks og genetikk11
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20252026NINA rapport · Henrik H. Berntsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20242024NINA rapport · Johan Henrik Hårdensson Berntsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20222023NINA rapport · Johan Henrik Hårdensson Berntsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20232023NINA rapport · Johan Henrik Hårdensson Berntsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20202021NINA rapport · Johan Henrik Hårdensson Berntsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20212021NINA rapport · Johan Henrik Hårdensson Berntsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20192020NINA rapport · Sigrid Østrem Skoglund m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20182019NINA rapport · Sigrid Østrem Skoglund m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20172018NINA rapport · Sigrid Østrem Skoglund m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20162017NINA rapport · Eva Marita Ulvan m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 20152015NINA rapport · Gunnbjørn Bremset m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Annet1

De 13 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

13 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.

Alle rapportene om Repparfjordelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Fargen er tilstanden i den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. Bokstaven står tydelig der arten er ført i registrene, og blekt der plassen er blank. Merket sier at noen har ført arten, ikke om den finnes eller mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blankt R betyr som oftest at ingen har sett etter.