Grunnloven for fiskeforvaltningen: hvem som forvalter, hvem som har fiskeretten, og hjemmelen for fisketider, munningsfredning og pliktig organisering av rettighetshavere. Loven bygger på et fredningsprinsipp: fiske etter anadrome laksefisk er forbudt hvis det ikke er åpnet for det ved forskrift eller enkeltvedtak. Den omfatter laks, sjøørret og sjørøye.

Fastsatt etter naturmangfoldloven § 13. Setter målet: minst god kvalitet, målt som gytebestandsmål og høstbart overskudd sammen med genetisk integritet. Det er denne normen tilstandsklassene i kartet er satt etter. Den gjelder bare laks.

Hjemmelen for kvalitetsnormer, og de alminnelige prinsippene i §§ 8–12 som skal legges til grunn i alle vedtak som berører naturmangfold.

Fisketidene for anadrome laksefisk i vassdrag. Fisketiden og kvotene i hver vassdragsrapport er hentet herfra, gjennom Lakseregisteret. § 6 setter tersklene i midtsesongevalueringen.

Fisketidene for anadrome laksefisk i sjøen, og i § 3 den nasjonale 100-metersonen utenfor elvemunningene. Fisketidene settes per forvaltningsregion og ikke per vassdrag, fordi fangsten i sjøen er blandet og ikke hører til én elv. Reglene står i Fiske av anadrom laksefisk.

Munningsfredningssonene er fastsatt av statsforvalteren, i de fleste embetene i én forskrift. Agder og Troms og Finnmark har fortsatt to hver, én for hvert av fylkene fra før sammenslåingene. Forskriftene har hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven § 40. Loven setter grensen ved to kilometer fra munningen «når ikke særlige forhold gjør det påkrevet». De elleve forskriftene står med nummer, ikrafttredelse og lenke i «Sonene ved elvemunningen» under Fiske av anadrom laksefisk.

Fiskeravgiften, hvilke redskaper som er tillatt, hvordan de skal settes og merkes, og plikten til å rapportere fangst. Fastsatt av Miljødirektoratet 18. mai 2026 og avløste forskriften fra 2003, bortsett fra § 10 i den, som står til Miljødirektoratet opphever den. Fem bestemmelser er unntatt fra ikrafttredelsen i § 26 — de nye kravene om elektronisk registrering og rapportering — og gjelder ikke ennå. Hele forskriften er gjengitt bolk for bolk, med et merke på hver plikt som sier om den gjelder i dag, i Fiske av anadrom laksefisk.

Krever tillatelse for fysiske tiltak i vassdrag som kan påvirke fisk eller andre ferskvannsorganismer: terskler og forbygninger, masseuttak, kanalisering, utlegging av gytegrus, kulverter og bekkelukkinger. Hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven § 7, og det nærmeste fiskeforvaltningen kommer et generelt vern mot inngrep i selve elveleiet.

Gjennomfører vanndirektivet. Deler landet i elleve vannregioner, klassifiserer hver vannforekomst og setter miljømål for den. Et annet system enn kvalitetsnormen, med en annen skala og en annen nevner. De to skal ikke slås sammen. Fristene ble strammet inn 1. september 2026. Fra planperioden 2028–2033 kan fristen for å nå miljømålet bare utsettes når naturforhold gjør at målet ikke kan nås i tide, det vil si når naturen trenger tid på å komme seg etter et tiltak. Tekniske og økonomiske grunner holder ikke lenger. Endringen gjelder §§ 8, 9, 25 og 29, og skal bringe forskriften i samsvar med vanndirektivetKLD.

Konsesjon til regulering av vassdrag, og hjemmelen for vilkårsrevisjon av konsesjoner som allerede er gitt.

Alminnelig vassdragslovgivning: konsesjonsplikt for vassdragstiltak, minstevannføring og kantvegetasjon.

Konsesjon til erverv av vannfall. Sammen med vassdragsreguleringsloven er den rammen de eldste kraftkonsesjonene ble gitt innenfor.

Konsesjon til bygging og drift av elektriske anlegg, også kraftverk under grensen for vassdragsreguleringsloven. Mange småkraftverk behandles her.

Arealforvaltningen i kommunene. Her avgjøres de fleste fysiske inngrepene langs et vassdrag.

Forbudet mot å forurense uten tillatelse, og hjemmelen for utslippstillatelser. Loven ligger bak fire av faktorene i trusselvurderingen: avløp, industriutslipp, gruveavgang og miljøgifter.

Blant annet kravene til avløpsanlegg og til utslipp fra mindre avløp. Det er den hjemmelen som gjelder avløpspåvirkningen i sjøørretvassdragene.

Lagring og spredning av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, med krav til lagerkapasitet og spredetidspunkt. Den regulerer landbruksavrenningen til vassdrag, en påvirkning Vitenskapsrådet setter høyere for sjøørret enn for laks.

Utsetting og innførsel av fremmede organismer, med krav om tillatelse og plikt til å vise aktsomhet. Hjemlet i naturmangfoldloven kapittel IV.

Rettighetene til land og vann i Finnmark, med eget kapittel om fisket i Neidenvassdraget og Tanavassdraget. Sjølaksefiske er en rettighet for innbyggerne i det tidligere Finnmark fylke.

Fiskeretten i Tanavassdraget og hjemmelen for den lokale forvaltningen. Forvaltningen ble lagt om ved FOR-2026-03-16-435, i kraft 24. mars 2026.

Opprettet i 1984 under en egen konvensjon for bevaring av laks i Atlanterhavet. Alle atlanterhavsland med laksebestander er medlemmer. NASCO har et verneområde der det ikke skal fiskes laks lenger ut enn tolv nautiske mil fra kysten, og regulerer også laksefisket ved Færøyene og Grønland. Norske observatører er Sametinget, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver og Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Arbeidsgruppen for atlantisk laks, WGNAS, vurderer bestandsstatus og gir faglige råd som brukes både av medlemslandene og av NASCO.

Verner arter og leveområder i Europa, og har hatt betydning for deler av naturmangfoldloven. Laks står på listen over beskyttede arter.

Beskytter havmiljøet i Nordøst-Atlanteren, med egne anbefalinger om laks.

Gjelder i Norge gjennom EØS. Forvaltningsenheten er nedbørfeltet med tilhørende sjøområder, ikke fylkes- eller kommunegrenser, og vassdrag som deles med Sverige og Finland inngår i felles vannregioner. Hver vannregion har en forvaltningsplan og et tiltaksprogram som revideres hvert sjette år.

Tanavassdraget og Neidenvassdraget deles med Finland, Grense Jakobselv og Pasvikelva med Russland, og Enningdalselva med Sverige. De er regulert gjennom avtaler mellom statene. For Tana er avtalen med Finland rammen den lokale forvaltningen arbeider innenfor.