Eget register, egen rettslig kvalitetsnorm siden 2013, årlig vurdering fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og en egen beskyttelsesordning i de nasjonale laksevassdragene. Laksen er samtidig den eneste av de fire som står på Rødlista, som nær truet siden 2021Rødlista 2021.

Samme lov og samme myndighet som laksen, men ingen kvalitetsnorm, ingen gytebestandsmål og ingen årlig bestandsvurdering per vassdrag. Klassifiseringen som finnes, er gjort én gang, i VRLs temarapport 9 (2022). Rødlista vurderer arten ørret under ett, innlandsfisk og sjøørret sammen, og satte den til livskraftig i 2021Rødlista 2021.

Samme lov og samme myndighet som laksen, med fisketid og fangstrapportering, men ingen kvalitetsnorm, ingen bestandsvurdering og ingen trusselvurdering. Rødlista vurderer også røya under ett, sjørøye og innlandsrøye sammen, og satte arten til livskraftig i 2021, med merknad om tilbakegang det siste tiåretRødlista 2021. Sjørøyas egen tilbakegang synes ikke i den samlede vurderingen. Det som finnes av kunnskap om sjørøya, står i sjørøyefanen.

Faller utenfor de anadrome artenes forvaltning fordi den ikke går i sjøen: myndigheten ligger hos fylkeskommunen, ikke hos Statsforvalteren. Det finnes ingen kvalitetsnorm, intet register og ingen kartløsning, og ingen egen rødlistevurdering: storørret er ikke en egen art, og vurderes i Rødlista som del av arten ørret. Miljødirektoratet la i 2020 fram et forslag til strategi for storørret, M-1786, og det er ikke vedtatt.