Et veikart til kunnskapen om laks, sjøørret, sjørøye og storørret i Norge, vassdrag for vassdrag.
Alt er hentet fra åpne kilder, og hver opplysning er merket med hvor
den kommer fra. Nettstedet hjelper deg å finne fram i kunnskapsgrunnlaget,
men erstatter det ikke: er du i tvil, er det primærkilden som gjelder
— og du kommer dit fra kildemerket.
Trykk på et vassdrag i kartet, eller søk etter navnet, for å åpne
rapporten om det. Menyen fører til temaene.
VillaksWiki er et privat og uavhengig oppslagsverk
og ingen offentlig tjeneste. Opplysningene er hentet fra offentlige
institusjoner, men ingen av dem står bak nettstedet, og ingen av dem har
kvalitetssikret gjengivelsen.
Datagrunnlaget sist oppdatert 20.10.2026.
VillaksWiki
Noe stoppet under lasting. Prøv å laste siden
inn på nytt.
Det løser som oftest problemet, for
nettleseren henter da datafilene på nytt. Hjelper det ikke, er
nettverket den vanligste grunnen. Nettstedet henter rundt 3 MB når det
åpnes, og enkelte bedriftsnett stanser filer av den størrelsen eller
bruker for lang tid på dem. Prøv da et annet nett, eller be
IT-avdelingen slippe gjennom villakswiki.no. Noen ganger tar det bare
lengre tid enn ventet, og da kommer siden opp av seg selv om du lar den
stå.
Siden kom ikke opp.
Datafilene er hentet, men noe stanset i oppstarten. Står det noe etter
# i adressen, prøv å fjerne det: en lenke som er blitt skadet på
veien kan stanse oppstarten. Hjelper ikke det, last siden inn på
nytt.
Hvem bestemmer hva i forvaltningen av villaks, sjøørret og sjørøye
Miljømyndighetene forvalter fisken og vassdraget, og rettighetshaverne forvalter fisket i sin egen elv. Det meste av det som påvirker bestandene, avgjøres av sektormyndighetene for havbruk, vannkraft, arealplaner, vei og landbruk.
Den anadrome fisken og vassdraget
Miljøsiden. Her ligger artene, fisket og tilstandsvurderingen.
Myndigheten i det enkelte vassdraget: fastsetter grensen for anadrom strekning, regulerer fiske utenfor elvemunning og ved fisketrapper og fisket etter innlandsfisk på anadrom strekning, og gir tillatelse til kultivering og utsetting av anadrome laksefiskLovdata. Legger inn og oppdaterer opplysningene i Lakseregisteret, som Miljødirektoratet driver. Hvilket embete et vassdrag hører til, står i nøkkelfakta i vassdragets egen rapport.
Kontrollen i felt: fiskeoppsyn, redskapskontroll, tilsyn med fangstrapportering og uttak av pukkellaks. Ligger organisatorisk i Miljødirektoratet.
FylkeskommunenLakse- og innlandsfiskloven · vannforskriftenNettsted →
Har innlandsfisken, ikke de anadrome artene. Det skillet avgjør hvem som forvalter storørreten: ørret som ikke går i sjøen, er innlandsfisk. Elleve fylkeskommuner er dessuten vannregionmyndighet. Vannforskriften legger hvert vassdrag i en vannregion og et vannområde, og vannregionmyndigheten koordinerer den regionale vannforvaltningsplanen. Den er ikke sektormyndighet: tiltakene i planen vedtas av sektormyndighetene hver for segLovdata. Fiskeforvaltningen og vannforvaltningen hører dermed ikke under samme myndighet, og de har hvert sitt mål. Vannregionen og vannområdet for ett bestemt vassdrag står i nøkkelfakta i vassdragets egen rapport.
KommunenPlan- og bygningsloven
Arealmyndigheten. De fleste fysiske inngrepene i og langs et vassdrag, som bekkelukking, fjerning av kantsone, utfylling og kulvert under en vei, avgjøres i en kommunal arealplan eller en byggesak, ikke av fiskemyndighetene.
Skal konsulteres i saker som kan påvirke samiske interesser direkte, og laksefisket i Tana og i sjøsamiske områder hører til dem. I Tanavassdraget ligger den lokale forvaltningen hos Tanavassdragets fiskeforvaltning, oppnevnt etter Tanaloven, og rammen er den mellomstatlige avtalen med Finland.
Den lokale forvaltningen
Fiskeretten i vassdrag er privat. Rettighetshaverne er ingen myndighet, men de forvalter fisket i sin egen elv innenfor rammen de andre setter — og de kan sette strengere regler enn forskriften, aldri lempeligere.
RettighetshaverneLakse- og innlandsfiskloven § 16
Grunneieren har eneretten til fiske etter anadrome laksefisk i vassdraget. Det er rettighetshaverne som selger fiskekortet, som setter kvoter og regler ut over forskriftens, som teller gytefisk, og som tar imot fangstoppgaven fra den enkelte fiskeren og sender den videre til Miljødirektoratet. Mye av kunnskapsgrunnlaget om villaksen er samlet inn av dem.
ElveeierlagetLakse- og innlandsfiskloven § 25 · FOR-2013-06-25-761
I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter rettighetshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Loven sier selv hva den skal omfatte: «regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåking»Lovdata. Det er laget som gjennomfører midtsesongevalueringen og setter de forhåndsavtalte tiltakene i verk midt i sesongenLovdata. Vedtakene binder alle rettighetshaverne i forvaltningsområdet. Lagene heter elveeierlag, elveigarlag, elvelag eller fellesforvaltning, og er som regel registrert som forening i Enhetsregisteret.
Når plikten gjelderFOR-2013-06-25-761 § 2
Plikten gjelder vassdrag med et fastsatt gytebestandsmål på mer enn 100 kg hunnfisk. Vassdrag uten fastsatt mål er fritatt, og Tanavassdraget og Neidenvassdraget har sine egne ordninger etter finnmarksloven. Er kravet ikke oppfylt, kan Miljødirektoratet la være å åpne vassdraget for fiskeLovdata. Der plikten ikke gjelder, kan et flertall av rettighetshaverne likevel vedta felles forvaltning med bindende virkning.
DriftsplanenLakse- og innlandsfiskloven § 25 a
Der plikten gjelder, skal laget ha en driftsplan. Den skal vise fiskeressursene i området, hvilke regulerings-, overvåkings-, oppsyns- og informasjonstiltak som er planlagt, hvor stor andel av fisket hver rettighetshaver har, og hvordan arbeidet er organisert og finansiert.
Sektorene som påvirker de anadrome bestandene
Her avgjøres det meste av det som påvirker bestandene. Ingen av disse myndighetene forvalter fiskebestandene selv, og i de fleste av hjemlene de bruker er villaks ikke nevnt. Listen følger påvirkningsfaktorene på nettstedet: havbruk, vannkraft, arealbruk, samferdsel og landbruk.
Tildeler tillatelsene til laks og ørret for særlige formål, som forskning og undervisning, og til stamfisk, og fører akvakulturregisteret og rømmingsstatistikken.
Behandler konsesjonssøknader og saker om vilkårsrevisjon, fører tilsyn med anleggene, og er vassdragsmyndighet for inngrep i og langs vassdrag. Sakene om vilkårsrevisjon som berører et vassdrag, står i vassdragets egen rapport, med lenke til saken hos NVE.
Kommunal- og distriktsdepartementetPlan- og bygningslovenNettsted →
Eier plan- og bygningsloven, og dermed rammen all arealforvaltning i kommunene foregår innenfor. Selve vedtakene fattes i kommunen, som står lenger opp i listen. De nasjonale forventningene og de statlige planretningslinjene kommunene skal planlegge etter, kommer herfra. Arealinngrep er en egen påvirkningsfaktor i trusselvurderingene for både laks og sjøørret, og den er .
Eier riksveinettet og jernbanen. Vei og bane krysser vassdrag i tusenvis av punkter, og krysningen er den vanligste formen for menneskeskapt vandringshinder. Tiltak i selve elveleiet krever tillatelse etter forskriften om fysiske tiltak i vassdrag. Faktoren står på .
Bygger og drifter riksveiene, og er dermed den største enkelte eieren av veikrysninger over vassdrag. Resten av veinettet ligger andre steder: fylkesveiene hos fylkeskommunen, kommunale veier hos kommunen, og noen riksveistrekninger hos Nye Veier AS. Jernbanekrysningene ligger hos Bane NOR. Ingen av dem fører et samlet register over hvilke krysninger som er vandringshindre.
Landbruks- og matdepartementetJordlova · gjødselvareforskriftenNettsted →
Eier landbrukspolitikken, og er ett av departementene bak gjødselvareforskriften, som regulerer lagring og spredning av husdyrgjødsel. Avrenning fra jordbruket er en egen påvirkningsfaktor, .
LandbruksdirektoratetJordlova · tilskuddsordningene i jordbruketNettsted →
Forvalter tilskuddsordningene i jordbruket, blant annet de regionale miljøtilskuddene som betaler for tiltakene mot avrenning: kantsoner mot vassdrag, utsatt jordarbeiding om høsten, fangdammer. I praksis ligger virkemidlene mot landbruksavrenning mer i tilskuddene — i det som lønner seg å gjøre — enn i forbud.
Kunnskapen
Ikke myndigheter, men dem som leverer grunnlaget vedtakene bygger på. Universitetene, instituttsektoren ellers, de rådgivende fagmiljøene som teller gytefisk og ungfisk, og statsforvalterembetene som høres i klassifiseringen, hører også med.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltningOppnevnt av MiljødirektoratetNettsted →
Et uavhengig råd som hvert år vurderer bestandsstatus, gytebestandsmål, høstbart overskudd og beskatning, og som lager trusselvurderingen for laks og sjøørret. Vitenskapsrådet gir råd; det treffer ingen vedtak. Alle tilstandsklassene i kartet kommer herfra.
HavforskningsinstituttetRådgiver for Nærings- og fiskeridepartementetNettsted →
Norsk institutt for naturforskningOppdragsforskningNettsted →
Bestandsforskning og overvåking. Gjør blant annet den femårige vurderingen av genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks, sammen med Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Gir ut Fiskehelserapporten, overvåker Gyrodactylus salaris og står for diagnostikken i bekjempelsesaksjonene.
Ekspertgruppen og styringsgruppen for lakseluspåvirkningOppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementetNettsted →
Grunnlaget trafikklysvedtaket bygger på. Ekspertgruppen anslår hvert år lakselusindusert dødelighet hos utvandrende laksesmolt i hvert produksjonsområde, og styringsgruppen — Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NINA — kvalitetssikrer vurderingen og sender den videre til departementet. Gruppene har medlemmer fra flere miljøer enn de tre, blant andre NORCE.
ArtsdatabankenRødlista for arter og for naturtyperNettsted →
Vurderer utdøingsrisikoen for hver art etter kriteriene fra Den internasjonale naturvernunionen. Rødlistestatusen for laks, sjøørret og sjørøye på dette nettstedet kommer herfra. Rødlista måler noe annet enn kvalitetsnormen: risikoen for at arten dør ut i Norge, ikke tilstanden til den enkelte bestanden.
Den lengste kunnskapsserien om vill laksefisk i Norge kommer fra dem som fisker. I elv har rettighetshaveren rapporteringsplikten, i sjø fiskeren selv. Hvem som skal rapportere hva, og når, står på siden om . Oppgavene går inn i Miljødirektoratets fangstrapportering og blir offisiell statistikk hos Statistisk sentralbyråSSB; fangststatistikken for laks har vært ført siden 1876. Elvefangsten på siden «Laksebestandene over tid» er summen av disse oppgavene. I tillegg kommer gytefisktellingene. Vitenskapsrådet takker dem som gjennomfører dem, i forordet til årsrapporten sinVRL.
OppdretterneLusetellingene og biomassetallene
Lusetallene modellene regnes ut fra er næringens egne. Anleggene skal telle lakselus minst hver sjuende dag ved sjøtemperatur over 4 °C, og rapportere antall voksne hunnlus, bevegelige og fastsittende stadier, sjøtemperatur og behandlinger til Mattilsynet hver ukeLovdata. Det er egenrapportering under tilsyn og ikke en uavhengig måling. Tellingene er samtidig ukentlige og dekker hvert anlegg.
Elveeierlagene er noen hundre private lag, og ingen fører en samlet liste over dem.
De som er registrert som juridiske personer, finnes i Enhetsregisteret, og elvene som selger fiske gjennom Elveguiden, finnes der. Ingen av de to er en fullstendig liste, og et vassdrag uten treff i noen av dem er ikke dermed uten rettighetshavere. Laget for ett bestemt vassdrag står i vassdragets egen rapport, under «Rettighetshavere» .