Hopp til innholdet
VillaksWiki
/
Forvaltningen

Hvem bestemmer hva i forvaltningen av villaks, sjøørret og sjørøye

Miljømyndighetene forvalter fisken og vassdraget, og rettighetshaverne forvalter fisket i sin egen elv. Det meste av det som påvirker bestandene, avgjøres av sektormyndighetene for havbruk, vannkraft, arealplaner, vei og landbruk.

Den anadrome fisken og vassdraget

Miljøsiden. Her ligger artene, fisket og tilstandsvurderingen.

Klima- og miljødepartementetLakse- og innlandsfiskloven · naturmangfoldlovenNettsted →
Eier lovverket om anadrom laksefisk og ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Fastsetter kvalitetsnormen for villaks ved forskrift, og har det konstitusjonelle ansvaret for at Norge når miljømålene i vannforskriften. Stortingsmeldingen om villaks, sjøørret og sjørøye kommer herfra.
MiljødirektoratetLakse- og innlandsfiskloven § 6Nettsted →
Den utøvende fagmyndigheten for anadrome laksefisk. Fastsetter fisketidene i vassdragLovdata og sjøLovdata, klassifiserer bestandene etter kvalitetsnormen, følger opp ordningen med nasjonale laksevassdrag, driver Lakseregisteret og fangstrapporteringen, og leder bekjempelsen av Gyrodactylus salaris og pukkellaks. Oppnevner også Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
StatsforvalterenLakse- og innlandsfiskloven §§ 15, 33Nettsted →
Myndigheten i det enkelte vassdraget: fastsetter grensen for anadrom strekning, regulerer fiske utenfor elvemunning og ved fisketrapper og fisket etter innlandsfisk på anadrom strekning, og gir tillatelse til kultivering og utsetting av anadrome laksefiskLovdata. Legger inn og oppdaterer opplysningene i Lakseregisteret, som Miljødirektoratet driver. Hvilket embete et vassdrag hører til, står i nøkkelfakta i vassdragets egen rapport.
Statens naturoppsynNaturoppsynslovenNettsted →
Kontrollen i felt: fiskeoppsyn, redskapskontroll, tilsyn med fangstrapportering og uttak av pukkellaks. Ligger organisatorisk i Miljødirektoratet.
FylkeskommunenLakse- og innlandsfiskloven · vannforskriftenNettsted →
Har innlandsfisken, ikke de anadrome artene. Det skillet avgjør hvem som forvalter storørreten: ørret som ikke går i sjøen, er innlandsfisk. Elleve fylkeskommuner er dessuten vannregionmyndighet. Vannforskriften legger hvert vassdrag i en vannregion og et vannområde, og vannregionmyndigheten koordinerer den regionale vannforvaltningsplanen. Den er ikke sektormyndighet: tiltakene i planen vedtas av sektormyndighetene hver for segLovdata. Fiskeforvaltningen og vannforvaltningen hører dermed ikke under samme myndighet, og de har hvert sitt mål. Vannregionen og vannområdet for ett bestemt vassdrag står i nøkkelfakta i vassdragets egen rapport.
KommunenPlan- og bygningsloven
Arealmyndigheten. De fleste fysiske inngrepene i og langs et vassdrag, som bekkelukking, fjerning av kantsone, utfylling og kulvert under en vei, avgjøres i en kommunal arealplan eller en byggesak, ikke av fiskemyndighetene.
SametingetSameloven kap. 4 · TanalovenNettsted →
Skal konsulteres i saker som kan påvirke samiske interesser direkte, og laksefisket i Tana og i sjøsamiske områder hører til dem. I Tanavassdraget ligger den lokale forvaltningen hos Tanavassdragets fiskeforvaltning, oppnevnt etter Tanaloven, og rammen er den mellomstatlige avtalen med Finland.
Den lokale forvaltningen

Fiskeretten i vassdrag er privat. Rettighetshaverne er ingen myndighet, men de forvalter fisket i sin egen elv innenfor rammen de andre setter — og de kan sette strengere regler enn forskriften, aldri lempeligere.

RettighetshaverneLakse- og innlandsfiskloven § 16
Grunneieren har eneretten til fiske etter anadrome laksefisk i vassdraget. Det er rettighetshaverne som selger fiskekortet, som setter kvoter og regler ut over forskriftens, som teller gytefisk, og som tar imot fangstoppgaven fra den enkelte fiskeren og sender den videre til Miljødirektoratet. Mye av kunnskapsgrunnlaget om villaksen er samlet inn av dem.
ElveeierlagetLakse- og innlandsfiskloven § 25 · FOR-2013-06-25-761
I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter rettighetshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Loven sier selv hva den skal omfatte: «regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåking»Lovdata. Det er laget som gjennomfører midtsesongevalueringen og setter de forhåndsavtalte tiltakene i verk midt i sesongenLovdata. Vedtakene binder alle rettighetshaverne i forvaltningsområdet. Lagene heter elveeierlag, elveigarlag, elvelag eller fellesforvaltning, og er som regel registrert som forening i Enhetsregisteret.
Når plikten gjelderFOR-2013-06-25-761 § 2
Plikten gjelder vassdrag med et fastsatt gytebestandsmål på mer enn 100 kg hunnfisk. Vassdrag uten fastsatt mål er fritatt, og Tanavassdraget og Neidenvassdraget har sine egne ordninger etter finnmarksloven. Er kravet ikke oppfylt, kan Miljødirektoratet la være å åpne vassdraget for fiskeLovdata. Der plikten ikke gjelder, kan et flertall av rettighetshaverne likevel vedta felles forvaltning med bindende virkning.
DriftsplanenLakse- og innlandsfiskloven § 25 a
Der plikten gjelder, skal laget ha en driftsplan. Den skal vise fiskeressursene i området, hvilke regulerings-, overvåkings-, oppsyns- og informasjonstiltak som er planlagt, hvor stor andel av fisket hver rettighetshaver har, og hvordan arbeidet er organisert og finansiert.
Sektorene som påvirker de anadrome bestandene

Her avgjøres det meste av det som påvirker bestandene. Ingen av disse myndighetene forvalter fiskebestandene selv, og i de fleste av hjemlene de bruker er villaks ikke nevnt. Listen følger påvirkningsfaktorene på nettstedet: havbruk, vannkraft, arealbruk, samferdsel og landbruk.

Nærings- og fiskeridepartementetAkvakulturlovenNettsted →
Fastsetter produksjonsområdeforskriften og tildeler ny kapasitet på tillatelsene til matfisk av laks, ørret og regnbueørret. Justerer oppdrettskapasiteten i hvert produksjonsområde annethvert år etter trafikklyssystemet. Hvem som avgjør resten, står i .
FiskeridirektoratetAkvakulturlovenNettsted →
Tildeler tillatelsene til laks og ørret for særlige formål, som forskning og undervisning, og til stamfisk, og fører akvakulturregisteret og rømmingsstatistikken.
MattilsynetMatloven · dyrevelferdslovenNettsted →
Fiskehelse og fiskevelferd. Forvalter lakselusforskriften.
EnergidepartementetVassdragsreguleringsloven · vannressurslovenNettsted →
Konsesjonsmyndighet for vannkraft. Gir konsesjon i de største sakene og avgjør klager på NVEs vedtak; vilkårsrevisjoner av eldre konsesjoner avsluttes ved kongelig resolusjon.
NVEVassdragsreguleringsloven · vannressurslovenNettsted →
Behandler konsesjonssøknader og saker om vilkårsrevisjon, fører tilsyn med anleggene, og er vassdragsmyndighet for inngrep i og langs vassdrag. Sakene om vilkårsrevisjon som berører et vassdrag, står i vassdragets egen rapport, med lenke til saken hos NVE.
Kommunal- og distriktsdepartementetPlan- og bygningslovenNettsted →
Eier plan- og bygningsloven, og dermed rammen all arealforvaltning i kommunene foregår innenfor. Selve vedtakene fattes i kommunen, som står lenger opp i listen. De nasjonale forventningene og de statlige planretningslinjene kommunene skal planlegge etter, kommer herfra. Arealinngrep er en egen påvirkningsfaktor i trusselvurderingene for både laks og sjøørret, og den er .
SamferdselsdepartementetVegloven · jernbanelovenNettsted →
Eier riksveinettet og jernbanen. Vei og bane krysser vassdrag i tusenvis av punkter, og krysningen er den vanligste formen for menneskeskapt vandringshinder. Tiltak i selve elveleiet krever tillatelse etter forskriften om fysiske tiltak i vassdrag. Faktoren står på .
Statens vegvesenVeglovenNettsted →
Bygger og drifter riksveiene, og er dermed den største enkelte eieren av veikrysninger over vassdrag. Resten av veinettet ligger andre steder: fylkesveiene hos fylkeskommunen, kommunale veier hos kommunen, og noen riksveistrekninger hos Nye Veier AS. Jernbanekrysningene ligger hos Bane NOR. Ingen av dem fører et samlet register over hvilke krysninger som er vandringshindre.
Landbruks- og matdepartementetJordlova · gjødselvareforskriftenNettsted →
Eier landbrukspolitikken, og er ett av departementene bak gjødselvareforskriften, som regulerer lagring og spredning av husdyrgjødsel. Avrenning fra jordbruket er en egen påvirkningsfaktor, .
LandbruksdirektoratetJordlova · tilskuddsordningene i jordbruketNettsted →
Forvalter tilskuddsordningene i jordbruket, blant annet de regionale miljøtilskuddene som betaler for tiltakene mot avrenning: kantsoner mot vassdrag, utsatt jordarbeiding om høsten, fangdammer. I praksis ligger virkemidlene mot landbruksavrenning mer i tilskuddene — i det som lønner seg å gjøre — enn i forbud.
Kunnskapen

Ikke myndigheter, men dem som leverer grunnlaget vedtakene bygger på. Universitetene, instituttsektoren ellers, de rådgivende fagmiljøene som teller gytefisk og ungfisk, og statsforvalterembetene som høres i klassifiseringen, hører også med.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltningOppnevnt av MiljødirektoratetNettsted →
Et uavhengig råd som hvert år vurderer bestandsstatus, gytebestandsmål, høstbart overskudd og beskatning, og som lager trusselvurderingen for laks og sjøørret. Vitenskapsrådet gir råd; det treffer ingen vedtak. Alle tilstandsklassene i kartet kommer herfra.
HavforskningsinstituttetRådgiver for Nærings- og fiskeridepartementetNettsted →
Beregner lakselusindusert dødelighet hos vill laksesmolt, ett av bidragene til ekspertgruppens vurdering, og gir ut den årlige risikorapporten om norsk fiskeoppdrett.
Norsk institutt for naturforskningOppdragsforskningNettsted →
Bestandsforskning og overvåking. Gjør blant annet den femårige vurderingen av genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks, sammen med Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
VeterinærinstituttetNasjonalt referanselaboratoriumNettsted →
Gir ut Fiskehelserapporten, overvåker Gyrodactylus salaris og står for diagnostikken i bekjempelsesaksjonene.
Ekspertgruppen og styringsgruppen for lakseluspåvirkningOppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementetNettsted →
Grunnlaget trafikklysvedtaket bygger på. Ekspertgruppen anslår hvert år lakselusindusert dødelighet hos utvandrende laksesmolt i hvert produksjonsområde, og styringsgruppen — Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NINA — kvalitetssikrer vurderingen og sender den videre til departementet. Gruppene har medlemmer fra flere miljøer enn de tre, blant andre NORCE.
ArtsdatabankenRødlista for arter og for naturtyperNettsted →
Vurderer utdøingsrisikoen for hver art etter kriteriene fra Den internasjonale naturvernunionen. Rødlistestatusen for laks, sjøørret og sjørøye på dette nettstedet kommer herfra. Rødlista måler noe annet enn kvalitetsnormen: risikoen for at arten dør ut i Norge, ikke tilstanden til den enkelte bestanden.
Fiskerne og rettighetshaverneFangstoppgavene og gytefisktellingene
Den lengste kunnskapsserien om vill laksefisk i Norge kommer fra dem som fisker. I elv har rettighetshaveren rapporteringsplikten, i sjø fiskeren selv. Hvem som skal rapportere hva, og når, står på siden om . Oppgavene går inn i Miljødirektoratets fangstrapportering og blir offisiell statistikk hos Statistisk sentralbyråSSB; fangststatistikken for laks har vært ført siden 1876. Elvefangsten på siden «Laksebestandene over tid» er summen av disse oppgavene. I tillegg kommer gytefisktellingene. Vitenskapsrådet takker dem som gjennomfører dem, i forordet til årsrapporten sinVRL.
OppdretterneLusetellingene og biomassetallene
Lusetallene modellene regnes ut fra er næringens egne. Anleggene skal telle lakselus minst hver sjuende dag ved sjøtemperatur over 4 °C, og rapportere antall voksne hunnlus, bevegelige og fastsittende stadier, sjøtemperatur og behandlinger til Mattilsynet hver ukeLovdata. Det er egenrapportering under tilsyn og ikke en uavhengig måling. Tellingene er samtidig ukentlige og dekker hvert anlegg.
Elveeierlagene er noen hundre private lag, og ingen fører en samlet liste over dem.
De som er registrert som juridiske personer, finnes i Enhetsregisteret, og elvene som selger fiske gjennom Elveguiden, finnes der. Ingen av de to er en fullstendig liste, og et vassdrag uten treff i noen av dem er ikke dermed uten rettighetshavere. Laget for ett bestemt vassdrag står i vassdragets egen rapport, under «Rettighetshavere» .