Et veikart til kunnskapen om laks, sjøørret, sjørøye og storørret i Norge, vassdrag for vassdrag.
Alt er hentet fra åpne kilder, og hver opplysning er merket med hvor
den kommer fra. Nettstedet hjelper deg å finne fram i kunnskapsgrunnlaget,
men erstatter det ikke: er du i tvil, er det primærkilden som gjelder
— og du kommer dit fra kildemerket.
Trykk på et vassdrag i kartet, eller søk etter navnet, for å åpne
rapporten om det. Menyen fører til temaene.
VillaksWiki er et privat og uavhengig oppslagsverk
og ingen offentlig tjeneste. Opplysningene er hentet fra offentlige
institusjoner, men ingen av dem står bak nettstedet, og ingen av dem har
kvalitetssikret gjengivelsen.
Datagrunnlaget sist oppdatert 20.10.2026.
VillaksWiki
Noe stoppet under lasting. Prøv å laste siden
inn på nytt.
Det løser som oftest problemet, for
nettleseren henter da datafilene på nytt. Hjelper det ikke, er
nettverket den vanligste grunnen. Nettstedet henter rundt 3 MB når det
åpnes, og enkelte bedriftsnett stanser filer av den størrelsen eller
bruker for lang tid på dem. Prøv da et annet nett, eller be
IT-avdelingen slippe gjennom villakswiki.no. Noen ganger tar det bare
lengre tid enn ventet, og da kommer siden opp av seg selv om du lar den
stå.
Siden kom ikke opp.
Datafilene er hentet, men noe stanset i oppstarten. Står det noe etter
# i adressen, prøv å fjerne det: en lenke som er blitt skadet på
veien kan stanse oppstarten. Hjelper ikke det, last siden inn på
nytt.
Kvalitetsnormen for villaks og hvordan en bestand måles
Kvalitetsnormen for villaks er en forskrift fra 2013, den første som ble gitt etter naturmangfoldloven § 13, og fortsatt den eneste rettslige standarden for hvor god tilstanden i en norsk villaksbestand skal væreLovdata.
Om kvalitetsnormen for villaks
Formålet med normen er «å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter»Lovdata.
Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning, ikke et krav som kan håndheves. Den har heller ingen egne virkemidler. Den sier hva målet er, og tiltakene må komme fra sektorlovene.
Den dårligste av de to delnormene bestemmer klassen
Delnorm b↓Genetisk integritetDelnorm a→Gytebestandsmål og høstingspotensialSvært dårligDårligModeratGodSvært godSvært dårligGenetisk integritet svært dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial svært dårlig gir svært dårligGenetisk integritet svært dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial dårlig gir svært dårligGenetisk integritet svært dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial moderat gir svært dårligGenetisk integritet svært dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial god gir svært dårligGenetisk integritet svært dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial svært god gir svært dårligDårligGenetisk integritet dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial svært dårlig gir svært dårligGenetisk integritet dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial dårlig gir dårligGenetisk integritet dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial moderat gir dårligGenetisk integritet dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial god gir dårligGenetisk integritet dårlig og gytebestandsmål og høstingspotensial svært god gir dårligModeratGenetisk integritet moderat og gytebestandsmål og høstingspotensial svært dårlig gir svært dårligGenetisk integritet moderat og gytebestandsmål og høstingspotensial dårlig gir dårligGenetisk integritet moderat og gytebestandsmål og høstingspotensial moderat gir moderatGenetisk integritet moderat og gytebestandsmål og høstingspotensial god gir moderatGenetisk integritet moderat og gytebestandsmål og høstingspotensial svært god gir moderatGodGenetisk integritet god og gytebestandsmål og høstingspotensial svært dårlig gir svært dårligGenetisk integritet god og gytebestandsmål og høstingspotensial dårlig gir dårligGenetisk integritet god og gytebestandsmål og høstingspotensial moderat gir moderatGenetisk integritet god og gytebestandsmål og høstingspotensial god gir godGenetisk integritet god og gytebestandsmål og høstingspotensial svært god gir godSvært godGenetisk integritet svært god og gytebestandsmål og høstingspotensial svært dårlig gir svært dårligGenetisk integritet svært god og gytebestandsmål og høstingspotensial dårlig gir dårligGenetisk integritet svært god og gytebestandsmål og høstingspotensial moderat gir moderatGenetisk integritet svært god og gytebestandsmål og høstingspotensial god gir godGenetisk integritet svært god og gytebestandsmål og høstingspotensial svært god gir svært god
Normen har to delnormer, og hver av dem klassifiseres i fem klasser.
Delnorm a er gytebestandsmål og høstingspotensial. Delnorm b er genetisk integritet: artshybridisering, seleksjon og grad av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tabellen står i vedlegg ILovdata og er tegnet her i de fem fargene kartet bruker.
Den første delnormen er to krav, ikke ett. Det ene er gytebestandsmålet. Høstingspotensialet er overskuddet som kommer i tillegg: den laksen som vender tilbake ut over gytebestandsmålet, og som kan fiskes uten at produksjonen av ungfisk svekkes.
Det andre kravet er der fordi det første alene ikke sier hvordan bestanden står. Faller innsiget av andre grunner enn fiske, kan gytebestandsmålet fortsatt nås ved å stramme inn fisket. En bestand som er kraftig redusert av menneskeskapt påvirkning, framstår da som frisk i det ene tallet. Vitenskapsrådet skriver det rett ut: oppnåelse av gytebestandsmålet er «en måleparameter med begrenset betydning dersom man samtidig ikke tar hensyn til beskatningsnivået»VRL.
Grenseverdiene i delnorm a
Gjennomsnittlig måloppnåelse i prosent, over fem årSvært dårligDårligModeratGodSvært godNaturlig storeGytebestandsmål over 250 hunner< 5050–6970–7980–90> 90Middels store25–250 hunner< 6060–6970–8990–95> 95SmåUnder 25 hunner––< 100100100
Høstingsnivå i prosent av normaltSvært lavtLavtRedusertNormalt< 6060–7980–89> 90
Kravet til måloppnåelse er strengere jo mindre bestanden er: en naturlig stor bestand når god kvalitet på 80 % av gytebestandsmålet, en liten må nå det helt.
For bestander mellom 25 og 250 hunner trekkes vurderingen ned en klasse dersom måloppnåelsen svinger mye eller peker nedover. I alle gruppene trekkes den ned der kultivering har redusert den effektive bestandsstørrelsen. Måloppnåelsen og høstingsnivået settes deretter sammen i egne tabeller, én for hver bestandsstørrelse: er høstingsnivået redusert, trekkes klassen ned selv om gytebestandsmålet er nådd. Høstingsnivået har fire klasser, ikke femLovdata.
Ikke alle bestander kan vurderes slik. Noen fikk i stedet en forenklet vurdering, med tre klasser i stedet for femVRL. Det gjelder to grupper.
For 243 bestander fantes det ikke data nok til delnorm a. Delnormen krever årlige beregninger av gytebestand, måloppnåelse og høstbart overskudd. Det er i hovedsak små bestander i mindre vassdrag, der det ikke fiskes, eller der det bare fiskes og rapporteres sporadisk. De 21 andre hadde data nok til delnorm a, men manglet en vurdering av genetisk integritet.
For de 243 settes klassen ut fra fire ting: en prediksjonsmodell for sannsynligheten for at høstingspotensialet er under 80 % av normalt, bestandsdata som gytefisktellinger og ungfisktettheter, det klassifiserte beskatningsnivået og en høring hos statsforvalterneVRL. Klassen er ikke en normklasse, og vassdragsrapportene her sier hvilken av de to vurderingene den kommer fra.
Ett forbehold hører med til delnorm a. Normen har en egen tabell for vassdrag der vann er bortført: er nettoreduksjonen i vanndekt areal 5–15 %, skal måloppnåelsen skrives ned én klasse, og over 60 % fire klasserLovdata. Tabellen er så langt ikke tatt i bruk. En bestand kan derfor nå normen uten at et vannuttak i vassdraget er talt med.
Hva den erForskrift fra 2013 · FOR-2013-09-20-1109
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks, fastsatt ved kongelig resolusjon 20. september 2013 med hjemmel i naturmangfoldloven § 13, og endret én gang, i desember samme år. Den består av seks artikler og tre vedlegg. Artikkel 1 til 5 og vedlegg II-b kan bare endres av Kongen i statsråd; resten kan Klima- og miljødepartementet endre selv.
Hva målet erMinimum god kvalitet
Artikkel 3: målet er at minimum god kvalitet for den enkelte villaksbestand «opprettholdes eller nås snarest mulig». Derfor er det grensen mellom god og moderat som betyr noe i kartet, ikke avstanden mellom moderat og dårlig.
Hvem gjør hvaKLD, Vitenskapsrådet, Miljødirektoratet
Klima- og miljødepartementet fastsetter hvilke bestander som skal klassifiseres. Selve klassifiseringen gjøres av et vitenskapelig fagmiljø som departementet peker ut: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Miljødirektoratet skal publisere oppdaterte oversikter over kvaliteten for de enkelte bestandene.
Når målet kan fravikesArtikkel 3
Ved tillatelse til ny aktivitet der andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til bestanden, og for eksisterende virksomhet ved beslutning fra berørt departement og Klima- og miljødepartementet i samråd. Sametinget konsulteres når beslutningen berører bestander det er knyttet samiske interesser til. For nasjonale laksevassdrag og laksefjorder gjelder Stortingets vedtak om disse fullt ut ved siden av normen.
Når den ikke nåsNaturmangfoldloven § 13 tredje ledd
Da bør myndigheten, i samråd med andre berørte myndigheter, utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan nås. Loven sier «bør», ikke «skal», og planen utløser ingen tiltaksplikt av seg selv. Den kan gå ut på at det fastsettes forskrifter med hjemmel i naturmangfoldloven eller andre lover.
Hvor langt den rekkerBare laks
Normen gjelder atlantisk laks. Verken sjøørret, sjørøye eller storørret har en kvalitetsnorm. Vitenskapsrådets sjøørretvurdering låner den samme femdelte skalaen, men den er en faglig klassifisering og ikke et rettslig mål.
Siste klassifisering2015–2019 · 449 bestander
Den siste formelle klassifiseringen etter normen gjelder femårsperioden 2015–2019 og ble publisert i 2021: 185 bestander etter full kvalitetsnorm og 264 etter forenklet vurdering. Det er denne klassen som står i vassdragsrapportene her. Vitenskapsrådets årlige bestandsvurdering er noe annet: den kommer hvert år, og den vurderer forvaltningsmålet, ikke normklassen.
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laksLovdata, artikkel 1 til 4 og vedlegg I til III, og naturmangfoldloven § 13Lovdata. Utvalget av bestander og tallene for perioden 2015–2019 er fra Vitenskapsrådets klassifiseringVRL.
Slik måles en bestand
Gytebestandsmål439 vassdrag
Hvor mange kilo hunnlaks som må gyte i elva for at elvas naturlige produksjonskapasitet for smolt skal være fullt utnyttet. Målet er satt for nesten alle norske lakseelver, ut fra ni referanseelver som ga sammenhengen mellom rognkorn per kvadratmeter og smoltproduksjon. Elva plasseres i én av fire produktivitetsgrupper, og målet er midtverdien i gruppen ganget med elvas areal.NINA
Usikkerheten i talletEt spenn, ikke ett tall
Gytebestandsmålet oppgis som ett tall, men er midtverdien i et spenn. Altaelva har oppgitt 12 130 kg hunnlaks; det reelle spennet er 9 098–15 163 kg. Usikkerheten tas med i beregningene av måloppnåelse, men forsvinner når tallet siteres alene.NINA
ForvaltningsmåletNådd i 3 av 4 år
Forvaltningsmålet regnes som nådd når gytebestandsmålet er oppnådd i tre av de fire siste årene. Regnet som sannsynlighet svarer det omtrent til at bestanden i gjennomsnitt har minst 75 % sjanse for å nå gytebestandsmålet over de fire årene. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gjør beregningen.NINA
Årlig vurderingRundt 200 bestander
Vitenskapsrådets årlige vurdering gjøres for de bestandene som har nok data, om lag 200 av de 439. Den bygger på fangststatistikk og beskatningsrate, og beskatningsraten er den vanskeligste størrelsen: der lokal kunnskap mangler, brukes en tabellverdi ut fra elvestørrelse og sesongforhold. Om lag 140 elver har faktiske tellinger av gytefisk ved snorkling, video eller lysfiske.NINA
Midt i fiskesesongen anslår rettighetshaverne hvor stor gytebestanden ser ut til å bli, ut fra fangstene så langt, tellinger i elva og innsiget i regionen. Blir anslaget under 90 % av gytebestandsmålet, strammes fisket inn med tiltak som er avtalt med statsforvalteren på forhånd. Tersklene og tiltakene står i «Slik blir fisketiden til» under Fiske av anadrom laksefisk.Lovdata
Rådet om beskatningVed revisjon av reguleringene
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning gir råd for hver elv, ut fra måloppnåelsen de siste fire årene: om fisket er greit, eller om det fiskes for mye og bør reduseres. Rådene gis når fiskereguleringene skal revideres, normalt hvert femte år. Rådet gjelder beskatningsnivå, ikke sesonglengde, redskapsbruk eller fordeling mellom fiskergrupper.NINA
Metodikken bak gytebestandsmålene er Hindar mfl. (2007), NINA Rapport 226. Måloppnåelsen for hvert vassdrag står i vassdragets egen rapportNINA. NINA-rapporten beskriver forvaltningen slik den var i mai 2021.