Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Vikedalselva

Rogaland · · vassdragsnummer 038.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juli til 15. august.

Tilstand

Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod
Genetisk integritetSvært dårlig

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.

God
VRLs overordnede vurderingVRL

Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.

10,3 kmanadrom strekning
ca. 1 400 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
736 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål736 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–2025100 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202596 %
Høstbart overskudd 2021–202587 %
Beskatningsrate11 %
OverbeskatningIngen
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritetSvært dårlig
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratArealinngrepLitenForsuringLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning10,3 km
Nedbørfelt118 km² · Vikadalselva
Hovedløp, kilde til hav31,6 km
Middelvannføring13 m³/s
Vernet vassdragVikedalselva · Verneplan III (1986)
Utbygd for vannkraftJa · 1 kraftverk · 80 kW · fra 2007
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre2
Vassdragsnummer038.Z
ProduksjonsområdePO2
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Rogaland
VannregionRogaland
VannområdeHaugaland
VannregionmyndighetRogaland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om på siden om forvaltningen.

Kort om vassdraget og bestanden

Vikedalselva munner ut i sjøen i Vindafjord kommune, Rogaland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 13 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 10,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 23. april til 2. juni, med halve årskullet ute 10. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Laksebestanden var truet av forsuring, og vassdraget er ett av de 24 laksevassdragene staten kalker mot forsuringMiljødir. Hva forsuringen gjorde med bestandene, og hva kalkingen holder oppe, står på .

Gytebestandsmålet er 736 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 630 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 100 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 1 000 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 1 100 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 170 kg laks i elva, og 1 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 570 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 60 % av arealet jordbruksareal, 31 % skog og 7 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 22 innsjøer over fem hektar; den største er Fjellgardsvatnet på 2,2 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025 siste år med data · innsig 1 356 kg hunnlaks · 100 % måloppnåelse (taket) · over 75 % sannsynlighet for at målet ble nådd
Gytebestand 1 200 · Elvefiske 110 · Sjøfiske 46
Søyleneinnsiget, nedenfra og opp:GytebestandDød etter gjenutsettingElvefiskeSjøfiske
StrekenGytebestandsmål 736 kgusikkerheten i målet, 552–920 kg
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
02 0004 0006 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året, altså all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Den vannrette streken er gytebestandsmålet: så mye hunnlaks, i kilo, som må gyte for at bestanden skal produsere maksimalt med yngel. Det grå båndet rundt er usikkerheten i selve målet.

Båndet under figuren viser sannsynligheten for at målet ble nådd, år for år. Klikk på et år for å lese tallene.

Tallene kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som beregner innsig og gytebestand for hver bestand ut fra fangststatistikk, tellinger og en bestandsmodell.
VRL publiserer resultatet som ferdigtegnede figurer i kartløsningen sin, ikke som tall, og tallene her er derfor lest ut av de figurene punkt for punkt. Gytebestandsmålet og spennet rundt det er derimot ikke lest av figuren: de er VRLs egne tall for bestanden. Originalen ligger hos VRL, lenket fra kildehenvisningen i overskriften.
Avlesningen over figuren viser to prosenter, og de er ikke det samme tallet.
Måloppnåelsen er VRLs egen, og den har 100 % som tak: den sier at gytebestandsmålet ble nådd, ikke hvor langt over det bestanden lå. Andelen av gytebestandsmålet i målvisningen er beste anslag delt på gytebestandsmålet, regnet ut her, og den har ikke noe tak. For en bestand godt over målet står derfor 100 % det ene stedet og et høyere tall det andre.
Måloppnåelsen lar seg heller ikke regne ut av tallene på denne siden.
Deler du gytebestanden på gytebestandsmålet, får du som regel et annet tall enn det VRL oppgir: målt over alle bestandene med åtte år eller mer i serien ligger VRLs prosent typisk 4 % under brøken, og i ytterpunktene 10 % over og 26 % underVRL · beregnet her. Avstanden er for stor til å være avrundingen alene. Måloppnåelsen er en egen beregning hos VRL, og hvordan den er definert, står hos VRL, ikke her. Merk også at innsiget i avlesningen er summen av alt som kom inn fra havet, mens måloppnåelsen gjelder det som ble igjen til gyting — de to er ikke det samme tallet.

Kilotallene i avlesningen er avrundet. De er lest av figuren, og panelet i VRLs figur er rundt 190 piksler høyt over hele spennet — én piksel er hundrevis av kilo. Tallene i figuren og i beregningene er de uavrundede.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Vikedalselva i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Vikedalselva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. Programmet oppgir lavere presisjon i flere andre vassdrag og gjør rede for hvorfor på fanen «Metodikk». Derfor står dekningsgrad, sikt og kvalitetsvurdering ved hver telling, og de hører med når tallet leses. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her: kilden oppgir ingen bruksvilkår for gjengivelse, og tallene står derfor bare hos programmet selv. Opplysningen om hvilke vassdrag programmet har talt i, ble hentet 17. september 2026. Den sier hvor det er talt, ikke hva som ble talt.

Påvirkning på laksen i Vikedalselva

Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra VikedalselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselussmolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Vikedalselva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet51,9 %Veterinærinstituttet33,8 %010203040506070 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer: tidlig og sein utvandring, og høy og lav toleranse for lusHIVet.inst.

For Vikedalselva i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 51,9 prosent og Veterinærinstituttet til 33,8 prosent. Begge ligger i høy-området.

Gytebestandsmålet er 736 kg hunnlaks. Nås det, er Vikedalselva beregnet å produsere rundt 32 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 11 000 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 17 000 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Grensene på 10 og 30 % er trafikklyssystemets kategorier for produksjonsområdet som helhet, ikke for det enkelte vassdraget. De står i figuren fordi de er målestokken tallet vurderes mot. Strekene er modellenes egne scenarioer og ikke usikkerhetsmål. Smolttallet er et regnestykke og ikke en telling: smoltproduksjonen er det elva er beregnet å produsere ved oppnådd gytebestandsmål, ikke hvor mange smolt som faktisk gikk ut. Tallene gjelder laks — verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i noen av kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2023 · 29 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt9til og med 2023

Endret siden 2023: fra Svært dårlig til Svært god/god. Ny prøve fra 2023 gjør at rød prøve fra 2012 blir foreldet.

Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vurdering 2025Lavt innslagUnder 4 % rømt oppdrettslaks

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 27 år med målinger.

Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisketSSB
20170 
20190 
202114 
20230 
20250 

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 24. september
Stengt for laks i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juli.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juli–15. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 regner opp er tillatt.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Ryfylkefjordene.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Indre Rogaland, 15. juli til 4. august. Hardangerfjorden åpnes ikke. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
julaugsep
Laks Fisketid i elva
1.7–15.8
Kilenot, Indre Rogaland man. kl. 18–fre. kl. 18
15.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
  • Ikke åpnet man,tir
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Fiskeravgift til staten for alle over 18 år som fisker i elva. Ikke det samme som fiskekortet, og ikke påkrevd for stang i sjøen. Betal →
Fiskekort fra grunneieren eller fiskerettshaveren.
Lokale regler kan komme i tillegg, og statsforvalteren kan stanse fisket straks.
Rapporter fangsten når du har fisket. I elva rapporterer du til rettighetshaveren, i sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer. Slik rapporterer du →
Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Vikedalselva løper ikke i dag, 24. september.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks.
Fisketid
Laks: 01.07–15.08
Kvoter
Døgnkvote per fisker: 1 laks
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Ikke åpnet man,tir
  • Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Tiltakene er avtalt med statsforvalteren på forhånd. Ordningen er forklart på .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Vikedalselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Vikedalselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til og med 15. oktober gjelder egne regler for fiske i sonen, og bare det fisket § 2 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 regner opp er tillatt.

Fylkesmannen i Rogaland har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 29. april 2004 nr. 694 om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland. Forskriften fører sonen under navnet «Vikedalselva».

Innanfor ei line frå Uppsalneset på nordsida av bukta til Sunnanåneset på sørsida.

Forskrift 29. april 2004 nr. 694 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vindafjord. Vedlegget fører Vindafjord i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Indre RogalandVedlegget fører Vindafjord her som «unntatt fjordområdene nord for E134», og oppgir: «15. juli–4. august (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen av Ommundsholmen): åpnes ikke.»

HardangerfjordenVedlegget fører Vindafjord her som «fjordområdene nord for E134», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 24. september, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen — hvilke, står ordrett over. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker. All sjøørret skal gjenutsettes.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres

Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Rogaland, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.

Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
−22 %
2005: 2 0422006: 1 2722007: 1 0282008: 7572009: 5272010: 02011: 02012: 8142013: 6382014: 1882015: 9262016: 1 1982017: 1 5612018: 6782019: 9692020: 1 0622021: 6312022: 1 1822023: 5592024: 2962025: 171
171 kg42 fisk1 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 142022: 02023: 02024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Referanseperioden ligger før nedgangen skjøt fart og før de store innstrammingene i fiskereglene, så endringen gjenspeiler både bestanden og reguleringen. Klikk på et år i figuren. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB.

Sjølaksefiske i Vindafjord kommune i 2025SSB

Laks
−100 %
2005: 6032006: 7292007: 8972008: 5182009: ingen tall2010: 02011: 02012: ingen tall2013: ingen tall2014: ingen tall2015: ingen tall2016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg.

Kultivering og utsettingVRL

Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

·

Det har ikke vært drevet kultivering i vassdraget.

Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .

Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Vannkraft

Vikedalselva er utbygd for vannkraft, men NVEs kartlag over utbygd vannkraft har ingen delfelt i nedbørfeltet vassdraget er koblet til. Hvor stor del av vannet som går gjennom kraftverk, kan derfor ikke regnes ut her. Det betyr ikke at andelen er nullNVE.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.

Anleggene

NVEs kartlag plasserer 2 anlegg i drift i vassdraget: 1 kraftverk og 1 inntakspunktNVE. Kraftverkene yter til sammen 80 kW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 2007. Det er Hundseid (80 kW). To av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Kraftverket står ikke i hovedløpet, men i TrædselvaNVE.

Alle anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ettTo anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Kraftverk

HundseidMikrokraftverk · 80 kW · fra 2007 · francisturbin · Jens M Hundseid

Inntakspunkter

HundseidInntakspunkt · fra 2007

De 2 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved én stasjon og vanntemperatur ved tre stasjonerNVE. Lengst tilbake går Holmen i Vikadalselva, som har begge deler fra 1982.

Målepunktene, ett for ettTre stasjoner, 2 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver

Tabellen kan rulles sidelengs.

StasjonMålerPeriode
Holmen i Vikadalselvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1982
Vikedalselva utløp i Vikadalselvavanntemperaturfra 1985
Vikedalselva ovf. Fjellgardsvatnet i Vikadalselvavanntemperatur1994–1999 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 3 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

VikedalselvaVerneplan III (1986) · 118 km² · dekker 99 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Vikedalselva er ført på vassdragets eget nummer, 038.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .

Gassovermetning

Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

Tabellen kan rulles sidelengs.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Hundseid
francisturbin · 80 kW
Moderati elv1,5 km
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Den sier at anlegget er bygd slik at det kan lage overmettet vann, ikke at det gjør det. Bare måling kan avgjøre det, og av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er 25 undersøkt med måling. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Vikedalselva berører 4 vannforekomster, til sammen 17 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de fire vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
VikedalselvaSvært dårlig0,010,3
Vikedalselva bekkefeltModerat1,15,7
Vikedal bekkefeltModerat10,00,9
LokafossenModerat10,10,3
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elvenettet fra utløpet og fram til der forekomsten begynner, ikke i luftlinje. Hvert navn er en lenke til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hvilke kvalitetselementer klassen bygger på. Hvilke forekomster som er med, og hvor mange kilometer som står på hver, er målt i kartet: kartlaget over anadrome strekninger er lagt oppå vannforekomstene, og strekningen fulgt der de to går sammen. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

LokafossFoss · laks · 2,7 km fra utløpet
Litleelva, rør under MovegenAnnet · laks · 3,0 km fra utløpet

Ett av hindrene står oppført som «Annet» eller uten årsak, og om det er naturlig eller menneskeskapt, går ikke fram av kilden. Da står det åpent her også.Miljødir

FisketrapperMiljødir

Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 2,1 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 500 000–3,0 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Gjennomgangen fant 440 fisketrapper i Norge og laget faktaark for de 55 som ble prioritert høyest for restaurering. Et vassdrag uten oppføring her kan godt ha en trapp, men den er bare ikke på lista. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og tilstanden er ikke kontrollert siden. Trappene er ikke tegnet i kartet: faktaarkene har ingen koordinater, og vi har ikke funnet noe offentlig kart over norske fisketrapper.Miljødir
Opsalfossen500 000–3,0 mill. kr
bygget 1975 · fallhøyde 9,2 m · åpner 2,1 km · forbi naturlig hinder
Det behøves restaurering av fisketrappen, i tillegg til et mulig behov for endring av inngang. Ved avlorlige skader av trappen er det trolig behov for nybygging. NORCE skal ha befaring våren 2021. Det anbefalte prosjekteringsnivået i trappen er et forprosjekt.

Rettighetshavere i Vikedalselva

Vikedalselva (Vindafjord)Registrert hos Elveguiden · 3 valdDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1983–2022. Flest i 1988, med 2 rapporter.
199020002010
Smolt og vandring1
Vandring hos postsmolt av laks fra Vikedals- og Dirdalselven i Boknafjorden 20212022Rapport fra havforskningen · Ørjan Karlsen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Kalking og vannkjemi11
Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i . Vikedalsvassdraget. 3 Fisk201120102009NORCE Research AS · Svein Jakob Saltveit m.fl. · 3 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv
Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter . Vikedalsvassdraget. 3 Fisk20092008DN-notat · Svein Jakob Saltveit m.fl. · 2 utgaver · Nasjonalt vitenarkiv
Fiskeribiologiske undersøkelser i Vikedalselva i forbindelse med kalking : årsrapport 19901991NINA oppdragsmelding (trykt utg.) · Bjørn Mejdell Larsen m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Overvåking av Vikedalselva i forbindelse med kalking i 19871988NIVA-rapport · A. Hindar m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Rekreasjonsverdien av lakse- og sjøaurefisket i Vikedalselva i 1987, før regelmessig kalking1988Norges landbrukshøgskole, Institutt for skogøkonomi · Ståle Navrud · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Habitat og tiltak1

De 14 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

14 rapporter navngir vassdraget. De står i 11 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.

Alle rapportene om Vikedalselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Rødneelva (Sandeidelva)LØRÅmselva i VatsLØREtneelva · NLVLØR
Fargen er tilstanden i den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. Bokstaven står tydelig der arten er ført i registrene, og blekt der plassen er blank. Merket sier at noen har ført arten, ikke om den finnes eller mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blankt R betyr som oftest at ingen har sett etter.