Tilstand

Kort om vassdraget og bestanden

Etneelva munner ut i sjøen i Etne kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 25 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden Etnefjorden - ØlsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 15 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

I 2025 ble det fisket og avlivet 70 kg sjøaure i elva, og 107 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 160 kg, og elva er blant de hundre største av de 435 vassdragene med registrert elvefangst av sjøaure.

Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 39 % av arealet skog, 35 % jordbruksareal, 22 % ferskvann og 4 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 48 innsjøer over fem hektar; den største er Stordalsvatnet på 8,5 km²NVE.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Etneelva i tre sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på sjøørreten i Etneelva

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 15. juni–15. august.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   1,3 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Hardangerfjorden

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Vannkraft

Etneelva er regulert i deler av nedbørfeltet. Nedbørfeltet er 253 km², og i et normalår renner 794 millioner kubikkmeter vann ut av det. 24 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til moderat effekt på sjøørretenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Én av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1963 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut tre virkninger som de viktigste for laksen: magasinering av vann, endret vannføring gjennom året og endret vanntemperaturVRL.

Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet, skjønnsmessig vurdering av reguleringseffekter på laks har smoltproduksjonen i Etnevassdraget trolig blitt redusert med inntil 15 % etter regulering.»

Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Her er de satt til ingen effekt og liten effektVRL. Vannmengden på bunnen er altså ikke vurdert å ha kostet smolt her i det hele tatt; hele tapet ligger i temperaturen, isen og vannføringsmønsteret.

Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med. Notatet dekker ikke sjøørret eller sjørøye.

Kraftverkene og vannet

Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold. Det magasinene endrer, er når vannet kommer og hvilken temperatur det har.

Anleggene

NVEs kartlag plasserer 47 anlegg i drift i vassdraget: 6 kraftverk, 26 dammer, 7 magasiner og 8 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 78 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1995. De største er Løkjelsvatn (60 MW), Nye Hardeland (9,4 MW) og Nye Litledalen (8,6 MW). 47 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Kritlaelva, Sørelva og KaldeimselvaNVE. To står i hovedløpet selv.

Ni av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved fem stasjoner og vanntemperatur ved åtte stasjonerNVE. Lengst tilbake går Stordalsvatn i Etnevassdraget, som har begge deler fra 1912.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Verneobjektet Etnevassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 041.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under Om vilkårsrevisjoner på siden om vannkraftregulering.

Gassovermetning

Tre av seks kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

Tabellen kan rulles sidelengs.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Etneelva berører 16 vannforekomster, til sammen 43 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er sju dårligere enn god, og seks står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Etneelva

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

23 rapporter navngir vassdraget. De står i 20 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.

Alle rapportene om Etneelva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten