Tilstand

Kort om vassdraget og bestanden

Stjørdalselva munner ut i sjøen i Stjørdal kommune, Trøndelag. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Meråker kommuneKartverket. Nedbørfeltet deles med Sverige: av 2 111 km² ligger 98 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 83 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 63 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

I 2025 ble det fisket og avlivet 7 kg sjøaure i elva, og 713 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 540 kg, og elva er blant de 25 største av de 435 vassdragene med registrert elvefangst av sjøaure.

Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 59 % av arealet skog, 31 % jordbruksareal, 4 % bebygd areal og samferdsel og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 91 innsjøer over fem hektar; den største er Feren på 26 km²NVE.

Påvirkning på sjøørreten i Stjørdalselva

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske 1. juni–31. august.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   3,7 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Trondheimsfjorden

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt. Tidene for Trondheimsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

   Kilde ↓

• Maksimalt tillatt å avlive én laks større enn 65 cm pr fisker pr sesong.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Stjørdal kommune i 2025SSB

Vannkraft

Stjørdalselva er delvis regulert. Nedbørfeltet er 2 111 km², og i et normalår renner 2 614 millioner kubikkmeter vann ut av det. 36 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til moderat effekt på sjøørretenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

To av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1994 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut tre virkninger som de viktigste for laksen: magasinering av vann, endret vannføring gjennom året og endret vanntemperaturVRL.

Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med hovedvekt på endringer i vannføring og vanntemper samt habitatdegradering har trolig smoltproduksjon blitt redusert med inntil 15 % etter regulering.»

Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Her er de satt til ingen effekt og moderat effektVRL. Vannmengden på bunnen er altså ikke vurdert å ha kostet smolt her i det hele tatt; hele tapet ligger i temperaturen, isen og vannføringsmønsteret.

Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med. Notatet dekker ikke sjøørret eller sjørøye.

Kraftverkene og vannet

Til sammen ligger 1,9 km av den anadrome strekningen — 1 % av 154,6 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Anleggene

NVEs kartlag plasserer 64 anlegg i drift i vassdraget: 12 kraftverk, 23 dammer, 7 magasiner og 22 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 173 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1994. De største er Meråker (87 MW), Tevla (50 MW) og Funna (21 MW). 30 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Fire av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Funna, Reinåa, Gudåa og LeksaNVE. Åtte står i hovedløpet selv.

Seks av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved tretten stasjoner, lengst ved Høggås bru i Forra (fra 1912) og vanntemperatur ved seksten stasjoner, lengst ved Tangfoss i Stjørdalsvassdraget (1933–2010)NVE.

Vassdragsvern

To verneområder i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under Om vilkårsrevisjoner på siden om vannkraftregulering.

Gassovermetning

Seks av tolv kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Fire av dem står i høyeste kategori, og tre har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Funna (800 m fra anadrom strekning), Julfoss (1,7 km fra anadrom strekning) og Meråker (2,0 km fra anadrom strekning).

Tabellen kan rulles sidelengs.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Stjørdalselva berører 58 vannforekomster, til sammen 172 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. To av dem er menneskeskapte og har en farget kant.

Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på siden om kulverter.

Rettighetshavere i Stjørdalselva

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

35 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.

Alle rapportene om Stjørdalselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten