Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Homla

Trøndelag · · vassdragsnummer 123.4Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Ikke åpnet for laks

Tilstand

Svært dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialSvært dårlig
Genetisk integritetModerat

Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det gytebestandsmål og høstingspotensial som setter den: den står svært dårlig, mens genetisk integritet står moderatKvalitetsnormen.

Svært dårlig

VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: Fiskedød i 2018VRL

5,1 kmanadrom strekning
ca. 120 kghunnlaks i innsiget 2024 · avlest av figur
250 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 25 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål250 kg hunnfisk
Høstbart overskudd 2021–20250 %
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritet kvalitetsnormen 2015–2019Moderat
Største påvirkningerVRL
Annen vannbrukLitenLakselusLitenOverbeskatningLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Anadrom strekning5,1 km
Nedbørfelt156 km²
Hovedløp, kilde til hav29,5 km
Middelvannføring4,7 m³/s
Vernet vassdragHomla · Utvidelse/supplering
Utbygd for vannkraftJa · 2 dammer, ingen kraftverk i vassdraget
Anlegg på anadrom strekningIngen innenfor 500 m
Vandringshindre1
Vassdragsnummer123.4Z
ProduksjonsområdePO6
Åpent for fiskeNei · ikke åpnet for laks
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Trøndelag
VannregionTrøndelag
VannområdeNea-Nidelva
VannregionmyndighetTrøndelag fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir
Lokalt lagHomla Elveeierlag SA

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Homla munner ut i sjøen i Malvik kommune, Trøndelag. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,7 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 5,1 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 6. mai til 15. juni, med halve årskullet ute 22. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

I oktober 2018 ble det funnet 100 døde gytefisk i vassdraget. Årsaken er ikke kjent, men vannkjemiske forhold og særlig en rotenonbehandling lenger oppe i vassdraget er vurdert som mulig årsak, og VRL regner det som sannsynlig at hendelsen tok livet av store deler av gytebestanden det åretVRL.

Gytebestandsmålet er 250 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2024, kom det rundt 51 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 48 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 71 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 120 kg (2019–2024)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 65 % av arealet skog, 19 % bebygd areal og samferdsel og 14 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger fjorten innsjøer over fem hektar; den største er Foldsjøen på 2,0 km², som er regulert som magasinNVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2024siste år med data
Innsig
120 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Ikke høstbart overskudd
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 120Stamfisk –Død etter gjenutsetting –Elvefiske –Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 250 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 188–313 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0200400600kg hunnlaks20052010201520202024200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL vurderte ikke måloppnåelsen i 2025. Elva var stengt for fiske, og VRL hadde ikke fått opplyst om noen gytefisktellingerVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Påvirkning på laksen i Homla

Liten effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra HomlaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Homla 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet28,9 %Veterinærinstituttet22,3 %01020304050 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Homla i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 28,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,3 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Homla beregnet å produsere rundt 8 700 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 900 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 2 500 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseModeratSvake genetiske endringer indikert
Innkrysning, siste samleprøve3,1 %2018–20 · 139 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt8til og med 2022
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fisk

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2012VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 24 år med målinger. Den stanser i 2012. Det er ikke registrert prøver etter det.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Homla er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye
Fra elva og ut
  1. Elva
    Ikke åpnet
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    550 meter ut

    Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Trondheimsfjorden

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt. Tidene for Trondheimsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

Husk dette om du fisker i sjøen
  1. Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

    Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

  2. Rapporter fangsten

    Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Ikke åpnet for fiske

Homla er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

Grunnen
Svært lavt høstbart overskudd, andre årsaker (ikke spesifisert) — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks.

Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Homla: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Trøndelag har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 om utvidet påbud om nedsenkning av garn og om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Trøndelag.

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Homla står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098.

Statsforvalteren i Trøndelag har fastsatt sonen i § 5 i forskrift 18. juni 2024 nr. 1098. Forskriften fører sonen under navnet «Homla» og oppgir den til 550 meter.

Innenfor en rett linje trukket fra odde ved Nygård over til odde ved Grønberg.

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Malvik

Forskrift 18. juni 2024 nr. 1098 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Malvik. Vedlegget fører Malvik under forvaltningsregionen Trondheimsfjorden.

TrondheimsfjordenVedlegget oppgir: «8. jul.–4. aug. (man. kl. 18–tors. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes. Unntak: Trondheimsfjorden innenfor en linje mellom fergeleiene Flakk og Rørvik: åpnes ikke». Til 31. desember 2026 gjelder i stedet forskrift 9. juli 2026 nr. 1544: «Åpnes ikke»Forskrift 9. juli 2026 nr. 1544 på Lovdata →

Gjelder i tillegg i dagForskrift 9. juli 2026 nr. 1544 § 2 (Begrensning i fiskebestemmelser i sjø) navngir forvaltningsregionen Trondheimsfjorden. Forskriften gjelder fra 10. juli til 31. desember 2026, og i den perioden går den foran tidene vedlegget oppgir for regionen, slik de står over. FOR-2026-07-09-1544 på Lovdata →

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Trøndelag, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 3432006: 1922007: 992008: 1032009: 1612010: 3032011: 1582012: 312013: 982014: 02015: 02016: 172017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks149 kg0 kg−100 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Sjølaksefiske i Malvik kommune i 2025SSB

Laks
2005: 7152006: 5402007: 4322008: 1592009: ingen tall2010: 02011: ingen tall2012: ingen tall2013: ingen tall2014: 02015: ingen tall2016: ingen tall2017: ingen tall2018: ingen tall2019: 02020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks308 kg0 kg−100 %
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kommunen har byttet nummer i perioden, og seriene er skjøtt sammen på navn; grensene kan ha flyttet seg. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

2018

Det har etter det vi har fått opplyst ikke vært drevet kultivering. I 2018 ble det tatt inn noe rogn og melke for å sikre bestanden etter fiskedød. Det ble også tatt ut stamfisk i 2019. I 2020 ble det tatt ut 50 stamlaks (21 hunner og 24 hanner brukt) og satt ut 30 000 øyreogn. Slik vi forstår det ble det ikke tatt ut stamfisk i 2021.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer to anlegg i drift i vassdraget: to dammerNVE. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.

Anleggene, ett for ettTo anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier

Dammer

ModammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1906
SvartdalsdammenDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1912

Målestasjoner i vassdraget

NVE har målt vanntemperatur ved seks stasjoner, lengst ved Homla utløp i Homla (1986–2020)NVE. NVE har ikke målt vannføring i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettSeks stasjoner, to aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
StasjonMålerPeriode
Foldsjøen v/Dam 1374 i Homlavanntemperaturfra 2016
Homla v/Kvernhusfossen i Homlavannstand, vanntemperaturfra 2024
Homla utløp i Homlavanntemperatur1986–2020 · nedlagt
Homla ndf. Foldsjøen i Homlavanntemperatur1986 · nedlagt
Homla v/Dølanfossen i Homlavanntemperatur1986 · nedlagt
Nævravanntemperatur1986 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

HomlaUtvidelse/supplering · 156 km² · dekker 98 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Homla er ført på vassdragets eget nummer, 123.4ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Homla berører to vannforekomster, til sammen 6 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og begge står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
HomlaSvært dårlig0,05,2
Tilløpselver til Homla vestSvært god3,70,4
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Storfossen ca. 20 m, fallfoss. Definitiv fiskestopp.»Foss · laks · 3,5 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Homla

Homla Elveeierlag SASamvirkeforetak · Malvik · stiftet 1999«Forvaltning av fiskeressurser i Homla.»Organisasjonsnummer 996924211 →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1987–2023. Flest i 1987, med én rapport.
1990200020102020
Bestand og overvåking3
Naturlig etablering av elvemusling i Homla2023NINA rapport 2224 · Sebastian Wacker m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Fiskeribiologiske suppleringsundersøkelser i Homlavassdraget, Sør-Trøndelag, 19971997Notat (Vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Jo Vegar Arnekleiv m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Fiskeribiologiske undersøkelser i Homlavassdraget, Sør-Trøndelag, 1985 og 19861987Rapport (Vitenskapsmuseet. Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Arnekleiv Jo Vegar m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Ungfisk og tetthet1
Status for ungfisk og bunndyr etter fiskedød i Homla høsten 20182022NINA rapport 2142 · Gunnbjørn Bremset m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Gytefisk og gyting1
Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 20192020SNA-rapport · Anders Lamberg · Nasjonalbiblioteket

5 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Homla med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

Stjørdalselva · NLVLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.