Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Skibotnelva
Utenom fisketiden for sjøørret nåFisketiden er 1. juli til 31. august · utenom fisketiden for laks · ikke åpnet for sjørøye.
Tilstand
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 23 opplysninger
Ivgojohka undernavn
Skibotnvassdraget
Yykeänperänjoki kvensk
Kort om vassdraget og bestanden
Skibotnelva kommer fra Jollanoaivi (1 029 moh)SNL og munner ut i sjøen i Storfjord-Omasvuotna-Omasvuono kommune, Troms. Nedbørfeltet deles med Finland: av 760 km² ligger 91 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 16 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 20 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1979Miljødirektoratet M-288 (2014), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 85 % av arealet skog, 4 % bebygd areal og samferdsel og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 90 innsjøer over fem hektar; den største er Rihpojávri på 5,8 km², som er regulert som magasinNVE.
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Skibotnelva i to sesonger siden 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på sjøørreten i Skibotnelva
Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.
Påvirkning på sjørøya i Skibotnelva
Rotenonbehandling i 1988 og 1995
Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks og sjøørret 1. juli–31. august. Ikke åpnet for sjørøye.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Fra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Lyngen/Reisafjorden
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 150 laks
- Maksimalt 50 laks over 65 cm, hvorav inntil 20 laks større enn 90 cm.
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 100 sjøørret
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, SkibotnelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fiske i sjøen nær vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye, TromsForskrift 5. april 2000 nr. 400 · fylkesmannen i Troms · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lyngen/Reisafjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Skibotnelva løper ikke i dag, 24. september.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret, ikke åpnet for sjørøye. Lakseregisteret oppgir grunnen: svært lavt høstbart overskudd.
- Laks: 01.07–31.08
- Sjøørret: 01.07–31.08
- Døgnkvote per fisker: 2 laks
- Sesongkvote per fisker: 5 laks
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 150 laks
- Maksimalt 50 laks over 65 cm, hvorav inntil 20 laks større enn 90 cm.
- Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret
- Sesongkvote per fisker: 5 sjøørret
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 100 sjøørret
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Skibotnelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Skibotnelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2 i forskrift 5. april 2000 nr. 400.
Fylkesmannen i Troms har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 5. april 2000 nr. 400 om fiske i sjøen nær vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye, Troms. Forskriften fører sonen under navnet «Skibotnelva».
Fra Falsnesodden til Røykeneset.
Særregler for denne sonenSærregler: Også for fiske etter sild med sildegarn skal nedsenkingskravet være minimum 5 m til enhver tid.
Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning
Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Storfjord-Omasvuotna-Omasvuono. Vedlegget fører Storfjord-Omasvuotna-Omasvuono under forvaltningsregionen Lyngen/Reisafjorden.
Lyngen/ReisafjordenVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Vannkraft
Skibotnelva er sterkt regulert. Nedbørfeltet er 760 km², og i et normalår renner 498 millioner kubikkmeter vann ut av det. 73 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til stor effekt på sjøørretenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Fire av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
For sjørøya finnes ingen tilsvarende gradering. Lakseregisteret kategoriserte i 2013 vassdragsregulering som avgjørende for røya herLakseregisteret. De to vurderingene gjelder ulike arter og bruker ulik skala — en binær kategori mot en firedelt — og kan ikke leses mot hverandre.
VRL oppgir 1976 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut fire virkninger som de viktigste for laksen: magasinering av vann, endret vannføring gjennom året, endret vanntemperatur og gassovermetningVRL.
Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering er det rimelig sikkert at smolttapet etter regulering er vesentlig høyere enn 25 %.»
Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Her er de satt til liten effekt og stor effektVRL. Det som veier tyngst her, er ikke vannmengden på bunnen, men temperaturen, isen og vannføringsmønsteret.
Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med. Notatet dekker ikke sjøørret eller sjørøye.
Kraftverkene og vannet
- 73 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 27 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Til sammen ligger 13,5 km av den anadrome strekningen — 35 % av 38,1 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Vassdraget får samtidig 58 mill. m³ i året inn utenfra: 50 mill. m³ fra Signaldalselva og 8 fra Kitdalelva. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 73 % av vannet, betyr ikke at 73 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 26 anlegg i drift i vassdraget: 2 kraftverk, 6 dammer, 3 magasiner og 15 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 79 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1979. Det er Skibotn (70 MW) og Lavkajohka (8,7 MW). Femten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Ett av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i LávkajohkaNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett26 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Overføringer under vannskillet
De 26 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Skibotn bru i Skibotnvassdraget (fra 1970) og vanntemperatur ved to stasjoner, lengst ved Didnojokka i Did'nujåkka (fra 1979)NVE.
Målepunktene, ett for ettNi stasjoner, 4 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 9 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som allerede er gitt, typisk minstevannføring, magasinrestriksjoner eller pålegg om tiltak for fisken. Selve konsesjonen endres ikke: anlegget kan ikke legges ned, og en vilkårsrevisjon er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Én sak berører dette vassdraget:
Skibotnelva og Lavkajåkka
Behandles hos NVETROMS KRAFT PRODUKSJON AS · NVE-status: Revisjonsdokument · sak 202211146
NVE har mottatt krav fra Storfjord kommune om revisjon av reguleringene av Skibotnelva og Lavkajåkka. Vassdraget er i revidert vannforvaltningsplan for Troms og Finnmark på vedlegg 2 over vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap. Miljømålet skal nås i 2033. NVE vedtok den 20.12.2022 at vilkårene i konsesjonene skal revideres. På bakgrunn av krav fra Storfjord kommune og føringer fra NVE har Troms Kraft Produksjon AS (TKP) utarbeidet et revisjonsdokument som beskriver reguleringene og vurderer de …
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
Gassovermetning
Ett kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.
Skibotn
Dokumentert skadeMålt 2021–2023Referansemåleren ovenfor kraftverket viste høyest 106 % i samme periode.
Årsaken er luftinndrag i bekkeinntak: når det går mye vann gjennom dem, blir luft dratt med ned.Pulg mfl
Under gytefisktellingen i 2005 ble det funnet akutt fiskedød hos både ungfisk og gytefisk av laks, sjøaure og sjørøye, med typiske tegn på gassblæresyke. Senere overvåking viste lengre perioder mellom 115 og 130 % og over 170 % i korte perioder nedenfor kraftverksutløpet. Kilden er luftinndrag i bekkeinntak. Dette er det eneste dokumenterte tilfellet i Norge der sjørøye er blant de rammede artene.Pulg mfl
Begge kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Begge står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Skibotn (800 m fra anadrom strekning).
Tabellen kan rulles sidelengs.
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Skibotnelva berører 14 vannforekomster, til sammen 46 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er tolv dårligere enn god, og tolv står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Ungfisk og tetthet3
Vannkraft og vannføring1
Parasitter og sykdom5
Habitat og tiltak3
De 13 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
13 rapporter navngir vassdraget. De står i 10 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.