Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Signaldalselva munner ut i sjøen i Storfjord-Omasvuotna-Omasvuono kommune, Troms. Nedbørfeltet deles med Sverige: av 514 km² ligger 91 % i NorgeNVEKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 16 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 20 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. De nedre delene av elva vurderes som dårlige for gytingVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 29. mai til 8. juli, med halve årskullet ute 14. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 2000Miljødirektoratet M-288 (2014), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Vassdraget ble rotenonbehandlet mot parasitten siste gang høsten 2016, og friskmeldingen kom høsten 2022VRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på siden om Gyrodactylus salaris.

Gytebestandsmålet er 655 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 700 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 114 kg laks i elva, og 174 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 58 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 82 % av arealet skog, 9 % jordbruksareal og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 40 innsjøer over fem hektar; den største er Govdajávri på 4,1 km², som er regulert som magasinNVE.

Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Skibotn behandles mot Gyrodactylus» (2015–2016).

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Signaldalselva i to sesonger siden 2024. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Signaldalselva

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Signaldalselva

Steinulke forekommer naturlig.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i Sjørøye.

Lakselus på smolten fra SignaldalselvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Signaldalselva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 15,3 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 18,2 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Signaldalselva beregnet å produsere rundt 8 500 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 1 300 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 1 600 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stengt nå

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Stangfiske for laks og sjøørret 1. juli–31. august, for sjørøye 1. juli–31. juli.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   Utenfor munningen

   Fra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Lyngen/Reisafjorden

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

• Når én fisk, uavhengig av art er avlivet, skal fiskedøgnet avsluttes.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Sjørøye er registrert i Signaldalselva, men Lakseregisteret har ikke kategorisert hva vassdragsreguleringen betyr for den, og ingen andre kilder her vurderer detLakseregisteret.

VRL oppgir 1982 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

De 50 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Skibotnelva og når sjøen derfra.

Lavkajohka ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer seks anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, én dam, ett magasin og tre inntakspunkterNVE. Kraftverket er Mortensdalelva, som yter 2,1 MW og ble satt i drift i 2012. Tre av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Kraftverket står ikke i hovedløpet, men i MortensdalselvaNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved fem stasjoner, lengst ved Solli i Signaldalelva (1927–1963)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Gassovermetning

Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Signaldalselva berører elleve vannforekomster, til sammen 62 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 20 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de elleve vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

3 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Signaldalselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten