Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Lierelva
Utenom fisketiden for sjøørret nåFisketiden er 15. mai til 31. august · utenom fisketiden for laks.
Tilstand
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 19 opplysninger
Kort om vassdraget og bestanden
Lierelva munner ut i sjøen i Lier kommune, Buskerud. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 7 m³/sNVE.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1987Miljødirektoratet M-288 (2014), og det er fortsatt smittetVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Vassdraget står i den fireårige bekjempelsesplanen for Drammensregionen (2025–2028). Bekjempelsen av Lierelva er planlagt gjennomført i 2027 og 2028, sammen med Drammenselva.Miljødir Det praktiske arbeidet gjøres av Veterinærinstituttet.
I 2025 ble det fisket og avlivet 173 kg sjøaure i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 700 kg, og elva er blant de 25 største av de 435 vassdragene med registrert elvefangst av sjøaure.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 56 % av arealet jordbruksareal, 31 % skog og 10 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 39 innsjøer over fem hektar; den største er Glitre på 3,7 km², som er regulert som magasinNVE.
Påvirkning på sjøørreten i Lierelva
Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. mai–15. september, for sjøørret 15. mai–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Østlandet
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- NullfiskeområdetIkke åpnetIndre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, LierelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Østlandet · Lovdata
- § 2 andre ledd bokstav d i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · her står forbudet for laks og sjøørret · Lovdata
- Forskrift om regulering av fiske i OslofjordenForskrift 19. desember 2025 nr. 2889 · opprettet sonene, men gjelder ikke laks og sjøørret · Lovdata
- Fiskeridirektoratet om tiltakene i OslofjordenKartet sonene er tegnet fra
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Lierelva løper ikke i dag, 24. september.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.05–15.09
- Sjøørret: 15.05–31.08
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Lierelva gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Lierelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Ingen ført herHva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har 37 slike soner, i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Hvorfor det ikke står noen her36 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. At det ikke står noen sone her, er derfor ikke et bevis på at det ikke er en.
Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Lier. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.
ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Nullfiskeområdet Indre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske, hele åretMunningen ligger i nullfiskeområde Indre Oslofjord. Der er det ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året. Regelen er § 2 andre ledd bokstav d i sjøforskriften, og vedlegg II til den forskriften har koordinatene. Reglene gjelder sjøen: fisketiden i vassdraget selv står i over.
«Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk … d. fra land og båt, hele året, innenfor ei linje i indre Oslofjord som er avgrenset av koordinatene for nullfiskeområde Indre fjord som angitt i vedlegg II til forskriften.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797, § 2 andre ledd bokstav d. Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →
Forbudet står ikke i forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 om regulering av fiske i Oslofjorden, selv om det var den som opprettet sonene. § 3 i den forskriften tar anadrom laksefisk ut av virkeområdet. Hvorfor sonene har to hjemler, står i , med begge forskriftene sitert. Forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 på Lovdata →
Fiskeridirektoratet om kartlaget grensen er tegnet fra: «Nullfiskeområdene gjelder helt inn til land, selv om det kan forekomme mindre visuelle avvik mot bakgrunnskartet.» Fiskeridirektoratet om tiltakene →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Vannkraft
Lierelva er regulert i deler av nedbørfeltet. Nedbørfeltet er 310 km², og i et normalår renner 211 millioner kubikkmeter vann ut av det. 15 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til liten effekt på sjøørretenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 2012 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut tre virkninger som de viktigste for laksen: magasinering av vann, mindre elvebunn under vann (redusert vanndekt areal) og endret vannføring gjennom åretVRL.
Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering er det derfor vurdert at vassdragsregulering ikke har noen merkbar effekt på smoltproduksjonen i Lierelva.»
Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Her er de satt til ingen effekt og liten effektVRL. Vannmengden på bunnen er altså ikke vurdert å ha kostet smolt her i det hele tatt; hele tapet ligger i temperaturen, isen og vannføringsmønsteret.
Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med. Notatet dekker ikke sjøørret eller sjørøye.
Kraftverkene og vannet
- 15 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 85 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Til sammen ligger 0,7 km av den anadrome strekningen — 1 % av 55,4 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 15 % av vannet, betyr ikke at 15 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 19 anlegg i drift i vassdraget: 5 kraftverk, 8 dammer, 3 magasiner og 3 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2,3 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1907. De største er Tronstad (1,3 MW), Grytefoss (860 kW) og Svarttjern (135 kW). Fjorten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Alle de fem kraftverkene står i hovedløpet selv, og ikke i en sideelvNVE.
Tre av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ettNitten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 19 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Justad i Glitra (fra 1977) og vanntemperatur ved to stasjoner, lengst ved Elgtjern i Rotua (fra 2016)NVE.
Målepunktene, ett for ettÅtte stasjoner, 3 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 8 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men én annen del av nedbørfeltet er vernetNVE:
Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
Gassovermetning
Tre av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Lierelva berører 24 vannforekomster, til sammen 69 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er tolv dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir
Rettighetshavere i Lierelva
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Parasitter og sykdom1
Habitat og tiltak1
De 3 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
3 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.