Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Drammenselva
Åpent for laks nåGjelder: laks · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Elva er smittet med Gyrodactylus salaris
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 25 opplysninger
Les mer om på siden om forvaltningen.
Kort om vassdraget og bestanden
Drammenselva munner ut i sjøen i Drammen kommune, Buskerud. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Øvre Eiker og Modum kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 345 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 30 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert årVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1987Miljødirektoratet M-288 (2014), og det er fortsatt smittetVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Vassdraget behandles nå mot parasitten, som del av den fireårige bekjempelsesplanen for Drammensregionen (2025–2028). Storskalaforsøk med klor som bekjempingsmiddel. Kloreringen går i to omganger: fra Embretsfoss i Modum til Hellefoss i Øvre Eiker 26. august til 11. september, og fra Hellefoss til utløpet i Drammen 25. september til 6. oktober. Sideelvene Bingselva, Hoenselva og Vestfosselva og flere større sidebekker klores også. Klornivået tilsvarer konsentrasjonen i drikkevann, og bading og friluftsliv kan foregå som normalt.Statsforv Klor er en ny metode i denne sammenhengen og ble prøvd ut i Driva-regionen først. Doseringen gjøres av Gyroklor, et samarbeid mellom NIVA, NINA og VeterinærinstituttetVet.inst. Det praktiske arbeidet gjøres av Veterinærinstituttet.
Gytebestandsmålet er 4 355 kg hunnlaksVRL.
I 2025 ble det fisket og avlivet 1 452 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 3 500 kg, og elva er blant de 25 største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 38 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 24 % jordbruksareal, 22 % skog og 16 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 562 innsjøer over fem hektar; den største er Randsfjorden på 141 km², som er regulert som magasinNVE.
Påvirkning på laksen i Drammenselva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra DrammenselvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Drammenselva i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 0,0 prosent og Veterinærinstituttet til 0,0 prosent. Begge ligger i lav-området.
Gytebestandsmålet er 4 355 kg hunnlaks. Nås det, er Drammenselva beregnet å produsere rundt 158 000 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaÅpent nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. mai–31. oktober, for sjøørret 15. mai–31. august.
Unntaket for stang fra land når elva er åpen, gjelder ikke her: munningsfredningssonen begynner ved grense elv–sjø og forbyr alt fiske hele året.
- MunningsfredningssonenFredet3,4 km fra grense elv–sjø ut
Alt fiske forbudt hele året, også fra land.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Østlandet
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- NullfiskeområdetIkke åpnetIndre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske etter laks og sjøørret med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året.
- Det er tillatt å bruke reke som agn.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, DrammenselvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og AkershusForskrift 3. februar 2026 nr. 133 · Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Østlandet · Lovdata
- § 2 andre ledd bokstav d i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · her står forbudet for laks og sjøørret · Lovdata
- Forskrift om regulering av fiske i OslofjordenForskrift 19. desember 2025 nr. 2889 · opprettet sonene, men gjelder ikke laks og sjøørret · Lovdata
- Fiskeridirektoratet om tiltakene i OslofjordenKartet sonene er tegnet fra
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Åpent nå for laksFisketiden i Drammenselva løper i dag, 24. september, for laks.
- Unntak i dag
- Fisketiden løper ikke for sjøørret.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.05–31.10
- Sjøørret: 15.05–31.08
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Drammenselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Drammenselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske forbudt hele åretI hele denne sonen er alt fiske forbudt året rundt — også fra land, og også etter annen fisk enn laks.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fastsatt sonen i § 3 i forskrift 3. februar 2026 nr. 133 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som sone 36. Forskriften fører sonen under navnene «Drammensfjorden» og «Drammenselva» og oppgir den til 3,4 km fra grense elv–sjø.
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i luftlinje (meter) fra grense elv–sjø til yttergrensen.»
Forskrift 3. februar 2026 nr. 133 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Drammen. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.
ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Nullfiskeområdet Indre Oslofjord
Ikke åpnet for fiske, hele åretMunningen ligger i nullfiskeområde Indre Oslofjord. Der er det ikke åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, verken fra land eller båt, noen del av året. Regelen er § 2 andre ledd bokstav d i sjøforskriften, og vedlegg II til den forskriften har koordinatene. Reglene gjelder sjøen: fisketiden i vassdraget selv står i over.
«Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk … d. fra land og båt, hele året, innenfor ei linje i indre Oslofjord som er avgrenset av koordinatene for nullfiskeområde Indre fjord som angitt i vedlegg II til forskriften.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797, § 2 andre ledd bokstav d. Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →
Forbudet står ikke i forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 om regulering av fiske i Oslofjorden, selv om det var den som opprettet sonene. § 3 i den forskriften tar anadrom laksefisk ut av virkeområdet. Hvorfor sonene har to hjemler, står i , med begge forskriftene sitert. Forskrift 19. desember 2025 nr. 2889 på Lovdata →
Fiskeridirektoratet om kartlaget grensen er tegnet fra: «Nullfiskeområdene gjelder helt inn til land, selv om det kan forekomme mindre visuelle avvik mot bakgrunnskartet.» Fiskeridirektoratet om tiltakene →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Drammen kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. SSB fører serien under navnet «Drammen (2020-2023)». Årstallene i parentes er perioden kommunen fantes med det nummeret.
Kultivering og utsettingVRL
Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Per 2018 drives det ikke utsetting av laks i vassdraget etter at øknad om utsetting i elv ble avslått av Mattilsynet i 2017. For å slippe å destruere fisk ble smolt tauet i not ut i Breiangen til sikker salinitet mot G. salaris. Det ble tatt inn 149 stamfisk til genbanken i 2018 og 123 stamfisk i 2019. Det ser også ut til å ha vært tatt ut stamfisk til genbank i 2020 (46 fisk). Fra 2021 er det ingen fiskeutsettinger eller uttak av stamfisk i Drammenselva. Det taes ut laks i trappa i Hellefoss, der fisk ikke skal passere som en forberedelse på behandling.
Utsetting av 1-somrig yngel på ikke-infiserte strekninger (100 000-300 000 fisk) og smolt på infiserte strekninger (50 000-80 000 fisk). Stamfiske etter sesongslutt. Stamfiskuttak er ikke oppgitt, men estimert til i størrelsesorden 30 hunner. Det ble også tatt ut stamfisk og satt ut settefisk og smolt i 2011, men vi har ikke fått oppgitt antallet. I 2012 ble det samlet stamfisk som samlet ga 85 liter rogn, og satt ut 100 000 yngel og 70 000 smolt. I 2013 ble det samlet stamfisk som samlet ga 80 liter rogn, og satt ut 100 000 yngel og 70 000 smolt. I 2014 ble det samlet totalt 143 stamfisk og satt ut 7 liter rogn, 350 000 årsyngel, 50 000 1+ yngel og 100 000 smolt. I 2015 ble det samlet totalt 130 stamfisk og satt 300 000 sommerforet årsyngel og mellom 80 000 og 100 000 smolt. I 2016 fikk vi ikke opplysninger om antall stamfisk, men det ble satt ut 265 000 sommerforet årsyngel (0+) i sidevassdrag oppstrøms lakseførende og mellom 125 000 smolt. Dette er et vassdrag med G. salaris som kultiveres for å opprettholde et fiske.
Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .
Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».
Vannkraft
Drammenselva er gjennomregulert. Nedbørfeltet er 17 108 km², og i et normalår renner 10 880 millioner kubikkmeter vann ut av det. 90 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til moderat effekt på laksenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Fire av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
VRL oppgir 1953 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
I et notat til Vitenskapsrådet gikk NINA i 2016 gjennom de regulerte laksevassdragene ett for ett. For dette vassdraget peker gjennomgangen ut tre virkninger som de viktigste for laksen: endret vannføring gjennom året, ungfisk som blir liggende tørt når vannføringen skrus ned og endrede vandringsmuligheterVRL.
Om laksesmolten skriver den: «Ut fra en samlet vurdering med vektlegging av strandingsdødelighet og vandringsproblemer er smoltproduksjon trolig redusert i området 15–25 % som følge av regulering. Ut fra mangelfullt kunnskapsgrunnlag og stor kompleksitet kan det ikke utelukkes at det reelle smolttapet er lavere eller høyere.»
Kvalitetsnormen for villaks deler smolttapet etter vassdragsinngrep i toKgl.res. 20. Del I er det som skyldes at elva har mindre bunn under vann å produsere yngel på. Del II er alt annet reguleringen gjør — temperatur, is og vannføringsmønster. Her er de satt til ingen effekt og moderat effektVRL. Vannmengden på bunnen er altså ikke vurdert å ha kostet smolt her i det hele tatt; hele tapet ligger i temperaturen, isen og vannføringsmønsteret.
Gjennomgangen til NINA gjelder laks: den dekker 42 av de regulerte laksevassdragene, og tallene er laksesmolt. Den er fra 2016 — det som er bygd ut, revidert eller undersøkt siden, er ikke med.
Kraftverkene og vannet
- 90 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 10 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Til sammen ligger 0,2 km av den anadrome strekningen — under 1 % av 53,5 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Vassdraget får samtidig 32 mill. m³ i året inn fra Numedalslågen. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 90 % av vannet, betyr ikke at 90 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 536 anlegg i drift i vassdraget: 108 kraftverk, 196 dammer, 85 magasiner og 147 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2 032 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1903. De største er Nes (250 MW), Usta (205 MW) og Torpa (150 MW). Ett av anleggene er en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 42 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
81 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i 43 ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Hallingdalsvassdraget, Åni, Dokka, Randselva og HemsilNVE. 27 står i hovedløpet selv.
Atten av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett536 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
og 68 til — kartlaget viser dem.
Magasiner
og 45 til — kartlaget viser dem.
Dammer
og 171 til — kartlaget viser dem.
Inntakspunkter
og 122 til — kartlaget viser dem.
Overføringer under vannskillet
De 536 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved 103 stasjoner og vanntemperatur ved 66 stasjonerNVE. Lengst tilbake går Kistefoss i Randselva, som har begge deler fra 1916.
Målepunktene, ett for ett266 stasjoner, 119 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 266 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Den kartlagte anadrome strekningen ligger ikke i noe verneområde i verneplan for vassdrag, men 28 andre deler av nedbørfeltet er vernetNVE.
Verneområdene i nedbørfeltet, ett for ett28 områder · verneplan, areal og lenke til NVE
Listen over de 28 verneområdene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som allerede er gitt, typisk minstevannføring, magasinrestriksjoner eller pålegg om tiltak for fisken. Selve konsesjonen endres ikke: anlegget kan ikke legges ned, og en vilkårsrevisjon er ikke ny kraftutbyggingNVE.
Sju saker berører dette vassdraget:
Åbjøra
RevidertForeningen til Bægnavassdragets Regulering · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 200901562
Olje- og energidepartementet vedtek nye konsesjonsvilkår for reguleringa av Åbjøravassdraget. Vassdraget går gjennom kommunane Vestre Slidre, Vang, og Nord-Aurdal i Oppland, og Gol og Hemsedal i Buskerud. På bakgrunn av krav frå kommunane Gol, Vestre Slidre, Vang, Hemsedal og Nord-Aurdal og NVEs innstilling, vedtek OED nye konsesjonsvilkår for Åbjøravassdraget. Dette gjeld blant anna nye moderne konsesjonsvilkår for reguleringa av vassdraget, som gjev moglegheit til å pålegge ulike avbøtande tiltak, slepp av …
Hva vilkårsrevisjonen ga i Drammenselva
Åbjøravassdraget ligger i Begnas felt, over Drammensvassdragets anadrome strekning. Reglementet fastsetter 0,1 m³/s fra Helin til Buaråni hele året, 2,0 m³/s fra dam Flyvatn til Flya i juli–oktober og 1,0 resten av året, og 3,0 og 2,0 m³/s fra dam Tisleifjorden til Tisleia. Alle endringer i tapping fra Tisleifjorden skal skje gradvis, og Flyvatnet skal fylles innen 1. juli når tilløpet tillater det.
Kilde: Kgl.res. 22. januar 2021NVE
Hva saken ga i alt
- Minstevannføring: pålagt«Dette gjeld blant anna nye moderne konsesjonsvilkår for reguleringa av vassdraget, som gjev moglegheit til å pålegge ulike avbøtande tiltak, slepp av minstevassføring i Buaråni, Tisleia og Flya.»
- Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«Det er ikkje vedteke nye magasinrestriksjonar i for vassdraget.»
Hemsil
RevidertE-CO Vannkraft AS · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 200700391
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. NVEs revisjonsområde dekker deler av vassdragets nedbørfelt, typisk et magasin eller en overføring.
Ved kgl. res. av 23.06.2021 er det gitt nye konsesjonsvilkår for reguleringa av Hemsilvassdraget m.v. i Hemsedal, Gol og Ål kommunar i Buskerud fylke. På bakgrunn av krav frå Hemsedal, Gol og Ål kommunar og Hemsedal fiskerforening er det gitt reviderte konsesjonsvilkå for Hemsilvassdraget m.v. Vilkåra omfatter óg Hemsil 2 kraftverk og Brekkefoss kraftverk. Konsesjonsvilkåra er modernisert, og gir moglegheit til å pålegge avbøtande tiltak. Det er pålagt slipp av minstevassføring frå Eikrebekken (inntaksdammen) til …
Hva vilkårsrevisjonen ga i Drammenselva
Hemsil er en sideelv til Hallingdalselva, over Drammensvassdragets anadrome strekning. Reglementet fastsetter 0,5 m³/s fra Flatsjø til Grøndøla i sommerhalvåret og 0,1 om vinteren, og 0,5 og 0,15 m³/s fra Eikrebekken til Hemsil. NVE hadde anbefalt et eget minstevannføringskrav i Hemsil nedstrøms Eikredammen; det står ikke i reglementet som ble fastsatt.
Kilde: Kgl.res. 23. juni 2021NVE
Hva saken ga i alt, vedtatt 23. juni 2021
- Minstevannføring: pålagt i deler av vassdraget«Det er pålagt slipp av minstevassføring frå Eikrebekken (inntaksdammen) til Hemsil, og frå Flatsjø til Grøndøla.»«Det er ikkje pålagt slipp av minstevassføring til Lauvdøla eller Dyrja, eller magasinrestriksjonar i Gyrinos-Flævatn, då fordelane for fisk og vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
- Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«Det er ikkje pålagt slipp av minstevassføring til Lauvdøla eller Dyrja, eller magasinrestriksjonar i Gyrinos-Flævatn, då fordelane for fisk og vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
Også: innbetaling til fond.
Holsreguleringen
RevidertE-CO Vannkraft AS · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 201005907,200104026,199600967
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
Ved kgl. res. 18.02.2022 er det gitt reviderte vilkår for Holsreguleringen, omgjorte vilkår for Hovsfjorden og Holsfjorden, og felles manøvreringsreglement for hele reguleringen. D et innføres moderne konsesjonsvilkår i vilkårsrevisjonen, og vilkår om vilkårsrevisjon, naturforvaltning og terskler mv. i omgjøringen. Vilkårene vil gi hjemmel til å pålegge flere av de undersøkelser og avbøtende tiltak som kreves av kravstillerne (kommunene) og andre parter. OED følger NVEs anbefalinger på de aller fleste punkter. Det …
Hva vilkårsrevisjonen ga i Drammenselva
Slippene ligger i Hallingdal, over Drammensvassdragets anadrome strekning: 0,5 m³/s fra Strandavatn til Storåne i sommerhalvåret og 0,2 om vinteren, 0,5 og 0,1 m³/s fra Stolsvatnmagasinet til Juvåne, 0,2 m³/s fra Bergsjø, Rødungen eller Varaldsetvatn til Votna om sommeren, 0,2 m³/s fra Hovsfjorden til Storåne 15. mai–15. oktober og 0,6 og 0,25 m³/s fra Holsfjorden til Storåne.
Kilde: Kgl.res. 18. februar 2022NVE
Hva saken ga i alt, vedtatt 18. februar 2022
- Minstevannføring: pålagt i deler av vassdraget«Det innføres minstevannføring i Storåne med slipp fra Strandafjorden, Hovsfjorden og Holsfjorden.»«Det pålegges heller ikke minstevannføring i Urunda, eller i Sisseldøla.»
- Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«Det pålegges ikke magasinrestriksjoner i noen av magasinene.»
Også: innbetaling til fond.
Anslått krafttap: 14,5 GWh i året, i anlegg som allerede står.
Samsjøen og Bjonevatn
RevidertForeningen til Bægnavassdragets Regulering · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 200903114
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
Olje- og energidepartementet har gjeve Foreningen til Bægnavassdragets Regulering nye, moderne konsesjonsvilkår for reguleringa av Samsjøen og Vestre Bjonevatn i Ringerike kommune, Viken fylke. Dette gir moglegheit til å pålegge avbøtande tiltak, blant anna med hensyn på fisk. Dagens praksis når det gjeld slipp av minstevassføring frå Samsjøen og Bjonevatn vert fastsett i vilkåra. Den kongelige resolusjonen av 16.04.2021 kan lastes ned fra dokumentlisten på siden.
Hva vilkårsrevisjonen ga i Drammenselva
Ingen begrensninger på vannstand eller tapping i Samsjøen eller Vestre Bjonevatn: NVE og departementet mente det med stor sannsynlighet ville begrense konsesjonærens mulighet til å bruke reguleringen slik tillatelsen forutsetter. Vannføringen som allerede slippes, ble til gjengjeld skrevet inn i vilkårene som minstevannføring, og reguleringen fikk moderne standardvilkår. Magasinene ligger i Begnas felt.
«NVE anbefaler at vannføringen som slippes per i dag innføres som minstevannføring i vilkårssettet.»
Kilde: Kgl.res. 16. april 2021NVE
Hva saken ga i alt, vedtatt 16. april 2021
- Minstevannføring: pålagt«Dagens praksis når det gjeld slipp av minstevassføring frå Samsjøen og Bjonevatn vert fastsett i vilkåra.»
Uste- og Nes kraftverker
RevidertE-CO Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 201700791
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
Det er ved kgl.res. 27.01.2023 gitt reviderte konsesjonsvilkår for reguleringen av Uste- og Hallingdalsvassdraget, og omgjorte vilkår for Usta og Nes kraftverker og for døgnreguleringen av Strandafjorden. I vassforvaltningsplanen for Vest-Viken ble det satt miljømål som krev at miljøtilstanden betrast i Uste- og Hallingdalsvassdraget. På bakgrunn av desse måla åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkåra. Foreningen til Hallingdalsvassdragets regulering som er konsesjonær for reguleringene, og Hafslund Eco …
Hva vilkårsrevisjonen ga i Drammenselva
Kravene gjelder Ustevassdraget og Hallingdal, over Drammensvassdragets anadrome strekning. Vannføringen ved Tuftebrui skal være minst 0,3 m³/s gjennom året; i oppfyllingsperioden om våren kan slippet fra Ustevatnet gå ned mot 0,1 m³/s mens inntil 0,3 m³/s slippes fra tverrslaget på inntakstunnelen til Usta kraftverk. Fra inntaket i Rukkedøla skal det slippes 0,20 m³/s fra 1. juni til 1. oktober og 0,025 m³/s ellers, og NVE kan justere det etter en prøveperiode på fem år. Vannspeilet i Ustedalsfjorden skal ikke ligge under kote 766,25.
Kilde: Kgl.res. 27. januar 2023NVE
Hva saken ga i alt, vedtatt 27. januar 2023
- Minstevannføring: pålagt«Minstevassføring i Usteåne er økt vesentlig, og det er innført minstevassføring i Rukkedøla.»
- Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«Det er ikkje pålagt magasinrestriksjonar i Rødungen eller Strandafjorden, da fordelane for fisk eller vassmiljø ikkje veg opp for dei negative konsekvensane for kraftsystemet og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
Aurdalsfjord
Behandles hos EnergidepartementetForeningen til Bægnavassdragets Regulering · NVE-status: NVEs innstilling til ED (positiv) · sak 201101286
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
NVE anbefaler at vilkårene oppdateres i tråd med moderne standardvilkår, og at det innføres ytterligere vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringen. NVE anbefaler at dagens praktiserte sommervannstand på HRV -1,5 m i Aurdalsfjorden formaliseres. Vi anbefaler at den skal gjelde for perioden 1. juni til 1. oktober. Sommervannstanden vil ha en positiv effekt for landskapsopplevelse og friluftsliv. NVE anbefaler videre at dagens frivillige slipp av 12 …
Les saken hos NVE →Kistefoss og Bergerfoss
Behandles hos NVEAS RANDSFJORD TREMASSE- & PAPI · NVE-status: Revisjonsdokument · sak 202306226
Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.
NVE har mottatt krav fra Jevnaker kommune (27.3.2023) og fra Randsfjordforbundet (7.3.2024), på vegne av kommunene Gran, Jevnaker, Nordre Land og Søndre Land, for å åpne vilkårsrevisjon i Randsfjorden.
Les saken hos NVE →Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
Gassovermetning
Ett kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.
Hol 1 (Urunda)
Målt 2021–2023Referansemåleren ovenfor kraftverket viste høyest 104 % i samme periode.
Årsaken er luftinndrag i bekkeinntak: når det går mye vann gjennom dem, blir luft dratt med ned.Pulg mfl
85 av 104 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. 36 av dem står i høyeste kategori, og sju har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Skotselv (på anadrom strekning), Embretsfoss (på anadrom strekning), Hellefoss (på anadrom strekning), Kongsfoss (på anadrom strekning), Haugfoss (2,4 km fra anadrom strekning), Gravfoss I (3,4 km fra anadrom strekning) og Geithusfoss (3,6 km fra anadrom strekning).
Kraftverkene, ett for ett85 vurderte verk, 36 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand
Tabellen kan rulles sidelengs.
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Drammenselva berører 17 vannforekomster, til sammen 51 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er tolv dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her fire av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
Rettighetshavere i Drammenselva
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
Ungfisk og tetthet4
Smolt og vandring1
Fangst og beskatning1
Vannkraft og vannføring4
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Parasitter og sykdom9
Habitat og tiltak1
Kultivering og utsetting1
Annet5
De 29 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
29 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.