Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Jølstra munner ut i sjøen i Sunnfjord kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 63 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden FørdefjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 9,6 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 15. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 1 153 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 280 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 40 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 370 kg hunnlaks (2003–2007), av de fem siste 670 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 5 kg laks i elva, og 389 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 350 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 47 % av arealet bebygd areal og samferdsel, 24 % jordbruksareal, 23 % skog og 4 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 38 innsjøer over fem hektar; den største er Jølstravatnet på 39 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Jølstra i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Jølstra

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra JølstraHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Jølstra i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 11,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,3 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Jølstra beregnet å produsere rundt 38 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 4 600 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 5 900 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Ikke åpnet

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   2 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Stengt nå

   Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

   Kilenot og lakseverp bare i Dalsfjorden, 1. juli til 4. august. Førdefjorden åpnes ikke.

   Kilde ↓

1. 1
   Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

   Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

2. 2
   Rapporter fangsten

   Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har moderat effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Én av de tre vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.

VRL oppgir 1934 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) skriver om laksesmolten her: «Ut fra en samlet vurdering av nåværende reguleringseffekter på lakseproduksjon er trolig det årlige smolttapet i Jølstra trolig inntil 15 %.»VRL I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til ingen effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til liten effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 1 990 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Tre anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: ett kraftverk, én dam og ett inntakspunktNVE.

Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold.

Magasinene og årsrytmen i elva

Fire reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Jølstervatn (50 mill. m³) og Trollavatnet (32 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller sju magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 113 anlegg i drift i vassdraget: 31 kraftverk, 27 dammer, sju magasiner og 48 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 253 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1934. De største er Kjøsnesfjorden (84 MW), Jølstra (62 MW) og Brulandsfoss (13 MW). Tretten av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

21 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i fjorten ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Ångedalselva, Årdalselva, Holsaelva, Myklebustelva og BjørndalselvaNVE. Ti står i hovedløpet selv.

Ett av anleggene hører til et mikrokraftverk under 100 kW. Det telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved femten stasjoner, lengst ved Jølstervatn ndf. i Jølstra (fra 1951) og vanntemperatur ved seks stasjoner, lengst ved Holsenvatn i Holsaelva (fra 1983)NVE.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vilkårsrevisjon

Én sak om vilkårsrevisjon berører dette vassdraget. En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som alt er gitt, ikke konsesjonen selv, og er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

Én sak om Jølstra står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Den gikk ut i 2016.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

24 av 31 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Sju av dem står i høyeste kategori, og tre har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Brulandsfoss (på strekningen), Anga (1,2 km) og Stakaldefoss (5,0 km).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Jølstra berører tre vannforekomster, til sammen 10 km kartlagt elvVann-Nett.

Alle de tre vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og alle står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

Rettighetshavere i Jølstra

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

27 rapporter navngir vassdraget. De står i 12 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Jølstra med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten