Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Gaula
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 15. september · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står moderat, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står godKvalitetsnormen.
Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Avviket fra full måloppnåelse er lite, og måloppnåelsen er god i 2025.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 28 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Gaula munner ut i sjøen i Sunnfjord kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 56 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden DalsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 14,5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 28. april til 7. juni, med halve årskullet ute 14. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 1 443 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 600 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er omtrent like stor i slutten av serien som i starten: snittet av de fem første årene med tall var 2 000 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 2 200 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 358 kg laks i elva, og 1 013 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 400 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 61 % av arealet skog, 25 % jordbruksareal, 6 % ferskvann og 5 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger 80 innsjøer over fem hektar; den største er Haukedalsvatnet på 10 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 2 780 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra laksen som ble talt i laksetrappa i Osfossen, minus anslått fangst ovenfor, og regnet med at tellingen fanger opp all laks som går oppVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Gaula i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Gaula
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra GaulaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Gaula i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 11,5 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,2 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Gaula beregnet å produsere rundt 71 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 8 200 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 11 000 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 2,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 8 | |
| 2021 | 35 | × 4,4 |
| 2023 | 3 | −91 % |
| 2025 | 4 | +33 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 1. juni–15. september.
Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet2 km ut
Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.
- FjordenStengt nåSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 85 cm. Det er ikke tillatt å avlive vill laks før etter 21. juni.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, GaulaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, VestlandForskrift 18. mars 2024 nr. 454 · Statsforvaltaren i Vestland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Dalsfjorden og Førdefjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Gaula løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 01.06–15.09
- Sjøørret: 01.06–15.09
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 85 cm. Det er ikke tillatt å avlive vill laks før etter 21. juni.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Gaula: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Vestland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454 om fiske utanfor vassdrag med anadrom laksefisk og om nedsenking av garn, Vestland.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Gaula står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5 i forskrift 18. mars 2024 nr. 454.
Statsforvaltaren i Vestland har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 18. mars 2024 nr. 454. Forskriften fører sonen under navnet «Gaula» og oppgir den til 2 km.
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 18. mars 2024 nr. 454 på Lovdata →Sjølaksefiske
Utenom fisketiden nåSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Sunnfjord. Vedlegget fører Sunnfjord i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
DalsfjordenVedlegget oppgir: «1. jul.–4. aug. (man. kl. 18–fre. kl. 18). All sjøørret skal gjenutsettes.»
FørdefjordenVedlegget fører Sunnfjord her som «Førdefjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 1. juli til 4. august. All sjøørret skal gjenutsettes.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 2 706 kg | 1 442 kg | −47 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2021 ble det igangsatt et prosjekt for habitaforbedringer med fokus på skjul. Det planlegges tiltak.
Det drives ikke lengre stamfiske og fiskeutsettinger i vassdraget.
I 2020 ble det ikke tatt ut stamfisk. Det ble satt ut 100 000 øyerogn.
I 2019 ble 22 hunnlaks og 12 hannlaks fanga i oktober. Det ble lagt ut ca 85 000 øyerogn i feruar/mars 2019.
I 2018 ble 18 hunnlaks og seks hannlaks fanga i oktober. Det ble lagt ut ca 100 000 øyerogn i mars/april.
I 2017 ble det samlet 22 hunner og 14 hanner i et eget stamfiske, og satt ut ca 90 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere.
Det ble drevet kultivering med plommesekkyngel fra 1930 til og med 2001, da utsettingene ble stanset av FM. Fiskene ble opprinnelig satt ut i hovedelva, men i senere år i sideelver. Omfanget er ikke oppgitt. Kultivering med rogn ble startet i 2008 med 132 000 øyerogn (80 000 i 2009) satt ut overfor lakseførende strekning i sideelver. Stamfisken (henholdsvis 21 og 14 hunner) samles under det ordinære fisket og inngår i kvotene. I 2010 ble det på samme måte samlet 15 hunner i ordinært fiske og satt ut ca. 80 000 rogn i sideelver. I 2011 ble det satt ut 80 000 øyerogn og samlet 27 hunner og 9 hanner i det ordinære fisket. I 2012 ble det satt ut 120 000 øyerogn i sidevassdrag uten naturlig gyting og samlet 29 hunner og 10 stamfiskhanner, derav 13 fisk i det ordinære fisket. I 2013 ble det samlet 19 hunner og 6 hanner, og satt ut 110 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere. I 2014 ble det samlet 19 hunner og 11 hanner i et eget stamfiske, og satt ut 80 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere. I 2015 ble det samlet 20 hunner og 8 hanner i et eget stamfiske, og satt ut ca 100 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere. I 2016 ble det samlet 17 hunner og 11 hanner i et eget stamfiske, og satt ut ca 100 000 øyerogn i de samme sidevassdragene som tidligere.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
VRL oppgir 1998 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
- under 1 %Føres ut av vassdragetSamles opp og går i tunnel rett ut i sjøen. Dette vannet kommer ikke tilbake til elva.
- 100 %Blir i vassdraget
De 3 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel rett ut i sjøen.
Høyanger K5A ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.
Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer 35 anlegg i drift i vassdraget: fjorten kraftverk, fem dammer, ett magasin og femten inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 3,7 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1994. De største er Grøneng (950 kW), Vallestadfossen (920 kW) og Karstad (390 kW). Ett av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
To av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i IsaelvaNVE. Tolv står i hovedløpet selv.
Elleve av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ett35 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Står utenfor vassdraget, men henter vann herfra
Overføringer under vannskillet
De 35 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved seks stasjoner, lengst ved Viksvatn (Hestadfjorden) i Gaularvassdraget (fra 1902) og vanntemperatur ved åtte stasjoner, lengst ved Byttevatn i Eldalselva (fra 1965)NVE.
Målepunktene, ett for ettFemten stasjoner, ti aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Viksvatn (Hestadfjorden) i Gaularvassdraget | vannføring, vannstand | fra 1902 |
| Byttevatn i Eldalselva | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1965 |
| Grønengstølsvatn i Gaularvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | fra 1965 |
| Haukedalsvatn ndf. i Gaularvassdraget | vannføring, vannstand, vanntemperatur | 1935–1984 |
| Gaula ndf. Haukedalsvatnet i Gaularvassdraget | vanntemperatur | fra 1984 |
| Gaula ndf. Eikelandsvatnet i Gaularvassdraget | vanntemperatur | fra 1989 |
| Østre Storevatn i Sandaelva | vannstand | fra 1992 |
| Espelandsvatn i Åmotselva | vannstand | fra 1993 |
| Skilbreivatn i Åmotselva | vannstand | fra 1993 |
| Gaula utløp i Gaularvassdraget | vanntemperatur | 1983–1984 |
| Eldal i Eldalselva | vannføring, vannstand | 1931–1956 · nedlagt |
| Gjermundstad i Eldalselva | vannføring, vannstand | 1963–1984 · nedlagt |
| Eldalselva | vanntemperatur | 1973–1989 · nedlagt |
| Viksdalsvatnet i Gaularvassdraget | vanntemperatur | 1969–1985 · nedlagt |
| Haukedalsvatn i Gaularvassdraget | vannstand | 1931–1935 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 15 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Gaularvassdraget er ført på vassdragets eget nummer, 083.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Elleve av fjorten kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
Kraftverkene, ett for ettElleve vurderte verk · risikoklasse, utløp og avstand
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Kanalen francisturbin · 10 kW | Moderat | i innsjø, magasin eller sjø | 12 km |
| Viken kaplanturbin · 227 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 12 km |
| Vallestadfossen francisturbin · 920 kW | Moderat klasse 2 av 9 | i elv | 13 km |
| Bakkefossen francisturbin · 74 kW | Moderat | i elv | 23 km |
| Kvernhusfossen francisturbin · 142 kW | Moderat | i elv | 25 km |
| Norvald Hestad peltonturbin · 24 kW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 5,0 km |
| Årteigelva peltonturbin · 130 kW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 10 km |
| Karstad peltonturbin · 390 kW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 21 km |
| Neselva peltonturbin · 270 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 22 km |
| Gunnar Jan Gjerland peltonturbin · 182 kW | Lav klasse 1 av 9 | i innsjø, magasin eller sjø | 23 km |
| Grøneng peltonturbin · 950 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 27 km |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Gaula berører sju vannforekomster, til sammen 27 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 14,5 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de sju vannforekomstene i tabellen er tre dårligere enn god, og fire står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Gaula nedre | Moderat | 0,0 | 13,6 |
| Årøyelva | God | 0,2 | 4,1 |
| Åselva/ Åmotselva/Espelandsvatnet | God | 2,5 | 0,5 |
| Løyken | Moderat | 5,1 | 1,8 |
| Stordalselva, Tvifosselva | Moderat | 8,3 | 0,8 |
| Løfallselv | God | 10,3 | 3,3 |
| Gryvla | God | 12,0 | 2,5 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 6,4 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 50 000–200 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Gaula
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking2
Fangst og beskatning1
Kalking og vannkjemi3
Habitat og tiltak1
Kultivering og utsetting1
9 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.