Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Fustavassdraget
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 26 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Fustavassdraget munner ut i sjøen i Vefsn kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 33 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden VefsnfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 30,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Fisketrappa i Forsmoforsen var stengt for laksen fram til vassdraget ble friskmeldt i januar 2024, og ble da åpnetVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. VRL skrev i 2024 at mye av laksen som kommer tilbake til vassdraget, trolig stammer fra smoltutsettinger og ikke har stedstilhørighet her, men at det også har vært naturlig rekruttert fisk fra strekningen nedenfor trappaVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 18. mai til 27. juni, med halve årskullet ute 3. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1980Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Gytebestandsmålet er 1 263 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 200 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 268 kg laks i elva, og 981 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 1 100 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 58 % av arealet skog, 28 % ferskvann, 8 % jordbruksareal og 5 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger 37 innsjøer over fem hektar; den største er Fustvatnet på 11 km²NVE.
Vassdraget er med i Historien om laksen og laksefisket i Norge, i nedslaget «Den eldste trappa på lista» (1886).
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 2 580 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok inntil videre at andelen av laksen som ble fanget, var lav. Videotellingen i trappa registrerte 868 laks, men VRL hadde ikke fått størrelsesfordelingen eller rapporten fra tellingenVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Fustavassdraget i 2023. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Fustavassdraget
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra FustavassdragetHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Fustavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 9,2 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 16,1 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Fustavassdraget beregnet å produsere rundt 26 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 2 400 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 4 100 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 6,8 % i 2021VRL · avlest. Serien går fra 2020 og har to år med målinger.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Fanget i sportsfisket | 19 | SSB |
| Talt i elva | 36 | M-3187 |
| Kjent i alt | 55 |
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 3 | |
| 2021 | 7 | × 2,3 |
| 2023 | 11 | +57 % |
| 2025 | 55 | × 5,0 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 15. juni–31. august.
Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,2 km fra grense elv–sjø ut
Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 300 laks
- hannlakser mindre enn 85 cm og 10 lakser større enn 85 cm kan avlives. 300 lakser kan gjenutsettes.
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 sjøørret
- Åpning forutsetter at Mattilsynet har godkjent fisket, jf. forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sykdom på grunn av Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Vefsn kommune, Nordland. Når kvoten for laks er avlivet skal fisket opphøre. Det kan landes inntil to lakser per fisker per dag, hvorav én kan avlives. Fisket det enkelte døgn skal avsluttes når laksen er avlivet eller landingskvoten er fylt. All avlivet og gjenutsatt fisk skal rapporteres daglig. Det skal tas tilstrekkelig antall prøver av avlivede lakser til å dekke behovet for evaluering av reetableringsprosjektet. Det er ikke tillatt å fiske ovenfor fisketrappa i Forsmoforsen.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, FustavassdragetFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 7 i forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · Statsforvalteren i Nordland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav c · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Vefsnfjorden og nabofjorder og Ranafjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Fustavassdraget løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–31.08
- Sesongkvote per fisker: 5 laks
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 300 laks
- hannlakser mindre enn 85 cm og 10 lakser større enn 85 cm kan avlives. 300 lakser kan gjenutsettes.
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 sjøørret
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Fustavassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Fustavassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.
Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Fustavassdraget» og oppgir den til 1,2 km fra grense elv–sjø.
Rett linje nordover fra tunnelinnslag ved Åsmulen til odde vest for Søfting stasjon.
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vefsn. Vedlegget fører Vefsn i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
Vefsnfjorden og nabofjorderVedlegget fører Vefsn her som «Vefsnfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
RanafjordenVedlegget fører Vefsn her som «Elsfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 113 kg | 1 120 kg | +896 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Vefsn kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 433 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Det ble i 2025 satt ut 109 000 smolt, 200 000 1-årig settefisk, 190 000 sommerfôret yngel, 58 000 startfôret yngel, 340 000 ufôret yngel og 25 000 øyerogn som en del av reetableringen, basert på materiale fra genbanken.
Etter at vassdraget ble friskmeldt i januar 2024 startet reetableringen med fiskeutsettinger oppstrøms trappa. Det ble satt ut 330 000 uforet yngel, 309 000 startfôret yngel , 74 997 ettårig settefisk , 131 923 ettårig smolt og 17 947 eldre smolt, alt basert på materiale fra genbanken.
I 2022 ble det satt ut 19 750 smolt og 140 300 ettårig settefisk, basert på materiale fra genbanken.
I 2022 ble det satt ut 19 000 smolt og 122 000 ettårig settefisk, basert på materiale fra genbanken.
I 2021 ble det satt ut 14 083 smolt og 65 570 ettårig settefisk, basert på materiale fra genbanken.
I 2020 ble det satt ut 14 387 smolt og103 025 sommerforet settefisk, basert på materiale fra genbanken. Det ble også sluppet opp saltbehandlet sjøørret forbi den stengte trappa.
Vi mottok ikke opplysninger om fiskeutsettinger i 2019.
I 2018 ble det satt ut 5000 smolt, 63 000 sommerforet settefisk og 51 000 uforet yngel, basert på materiale fra genbanken. Det ble sluppet opp ca 600 saltbehandlet sjøørret forbi den stengte trappa.
I 2017 ble det satt ut 915 500 øyerogn, 9835 startforet yngel, 45 483 sommerforet yngel og 5453 smolt.
Det kultiveres normalt ikke i vassdraget, men fra 2014 ble som del av reetableringen satt ut 187 584 øyerogn, 86 665 ettårig settefisk, 114 818 foret yngel, 38 840 uforet yngel og 15 327 smolt. I tillegg ble det satt ut 102 854 settefisk av sjøørret av stedegen stamme og gentestet sjøørret ble sluppet forbi den stengte fisketrappa i Forsmoforsen. I 2015 ble det satt 384 408 uforet yngel og 12 753 smolt. I 2016 ble det satt ut 120 876 sommerforet yngel og 11 367 smolt.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
VRLs påvirkningsprofil for laksebestanden oppgir 2004 som utbyggingsår, og Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «ja» på om vassdraget er vannkraftutbygd.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ingen av vannkraftanleggene står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer ett anlegg i drift i vassdraget: én damNVE. Anlegget ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen. Avstand er ikke det samme som påvirkning: et anlegg to mil unna kan styre vannføringen på strekningen, og et som står like ved, kan ligge i et annet nedbørfelt.
Anleggene, ett for ettEtt anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Dammer
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Fustvatn i Fusta (1928–1996)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.
Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, én aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
| Stasjon | Måler | Periode |
|---|---|---|
| Fustvatn i Fusta | vannføring, vannstand | 1928–1996 |
| Fustvatn i Fusta | vannføring, vannstand | 1915–1928 · nedlagt |
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Fusta er ført på vassdragets eget nummer, 152.ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Fustavassdraget berører atten vannforekomster, til sammen 97 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 30,2 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er seks dårligere enn god, og seks står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Fusta | Moderat | 0,0 | 9,2 |
| Sideelver til Fusta | Moderat | 0,4 | 2,5 |
| Sideelver til Fusta | God | 2,3 | 2,1 |
| Bekker på nordsida av Fustvatnet | God | 8,5 | 13,8 |
| Bekkefelt på sørsida av Fustvatnet | God | 9,4 | 4,9 |
| Herringelva | Moderat | 17,1 | 12,3 |
| Bekker mot Herringelva | God | 17,8 | 6,7 |
| Sideelver til Luktvasselva og Ømmervatnet | God | 20,1 | 15,7 |
| Straumanelva | Moderat | 21,6 | 4,0 |
| Kjerringhalselva bekkefelt | God | 23,5 | 7,4 |
| Hattelva (Luktvasselva) | Moderat | 27,0 | 9,3 |
| Kjerringhalselva anadrom | Moderat | 39,5 | 3,2 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 50,0 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 50 000–200 000 kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Smolt og vandring1
Rømt oppdrettslaks og genetikk1
Parasitter og sykdom1
Habitat og tiltak2
Kultivering og utsetting1
7 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.