Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Drevjavassdraget
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret.
Tilstand
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Drevja-vassdraget
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Drevjavassdraget munner ut i DrevjebuktaSNL i Vefsn kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 14 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden VefsnfjordenLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 27,7 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. I Forsmofors, rundt 4 km fra munningen, står ei fisketrapp. Vassdraget ble friskmeldt i oktober 2017, VRL skrev da at trappa åpnes i 2018, og fra 2019 er oppvandringen gjennom trappa registrert med videoVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 18. mai til 27. juni, med halve årskullet ute 3. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i vassdraget i 1980Direktoratet for naturforvaltning (2008), men det har i dag status som friskmeldtVRL. Hva parasitten gjør, og hvordan den bekjempes, står på .
Gytebestandsmålet er 570 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 1 000 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 118 kg laks i elva, og 528 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 510 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 59 % av arealet skog, 18 % jordbruksareal, 14 % ferskvann og 6 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger sytten innsjøer over fem hektar; den største er Drevvatnet på 5,0 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 1 994 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra videotellingen i trappa i Forsmofors, der 775 laks gikk opp, og antok som tidligere at de utgjorde mellom 70 og 90 % av gytebestanden i vassdragetVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Drevjavassdraget i fem sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Drevjavassdraget
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Beskatningsnivå: ingen eller svært lav. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra DrevjavassdragetHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Drevjavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 8,4 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 15,7 %. Havforskningsinstituttets tall ligger under 10 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Drevjavassdraget beregnet å produsere rundt 12 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 970 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 1 800 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 2020 og har fire år med målinger.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Fanget i sportsfisket | 1 | SSB |
| Talt i elva | 21 | M-3187 |
| Kjent i alt | 22 |
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 0 | |
| 2021 | 16 | |
| 2023 | 10 | −38 % |
| 2025 | 22 | × 2,2 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske 15. juni–31. august.
Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet1,5 km fra grense elv–sjø ut
Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Det kan landes inntil 5 lakser per fisker per dag, hvorav 2 kan avlives. Fisket det enkelte døgn skal avsluttes når laksen er avlivet eller landingskvoten er fylt.
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 laks
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 300 sjøørret
- Laks større enn 70 cm er fredet. All avlivet og gjenutsatt fisk skal rapporteres daglig. Det skal tas tilstrekkelig antall prøver til å dekke behovet for evaluering av reetableringsprosjektet.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, DrevjavassdragetFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 7 i forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, NordlandForskrift 1. juni 2021 nr. 1851 · Statsforvalteren i Nordland · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav c · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Vefsnfjorden og nabofjorder og Ranafjorden · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Drevjavassdraget løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
- Laks: 15.06–31.08
- Sjøørret: 15.06–31.08
- Sesongkvote per fisker: 2 laks
- Det kan landes inntil 5 lakser per fisker per dag, hvorav 2 kan avlives. Fisket det enkelte døgn skal avsluttes når laksen er avlivet eller landingskvoten er fylt.
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 200 laks
- Totalkvote for vassdraget per sesong: 300 sjøørret
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Drevjavassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Drevjavassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.
Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Drevjavassdraget» og oppgir den til 1,5 km fra grense elv–sjø.
Rett linje fra sørligste punkt ved Kjerringberget og i retning sørøst til Forneset.
Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»
Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Vefsn. Vedlegget fører Vefsn i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
Vefsnfjorden og nabofjorderVedlegget fører Vefsn her som «Vefsnfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
RanafjordenVedlegget fører Vefsn her som «Elsfjorden», og oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 24 kg | 510 kg | små tall |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Vefsn kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 433 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
Vi har ikke fått opplysninger om at det var utsettinger i 2023 og 2024.
I 2022 ble det satt 49 000 ettårig settefisk basert på materiale fra genbanken.
I 2021 ble det satt ut 7 000 smolt, 30 816 ettårig settefisk og 70 000 uforet yngel, basert på materiale fra genbanken.
I 2020 ble det satt ut 11 076 smolt og 203 000 startforet yngel og 13 975 sommerforet settefisk, basert på materiale fra genbanken.
I 2019 ble det satt ut 15 000 smolt og 130 000 startforet yngel, basert på materiale fra genbanken.
I 2018 ble det satt ut 9000 smolt, 198 000 sommerforet settefisk og 77 000 uforet yngel, basert på materiale fra genbanken.
I 2017 ble det satt ut 53 953 sommerforet yngel, 11 700 startforet yngel og 8872 smolt.
Det har i en periode ikke vært kultiveret i vassdraget. Det er varslet utsettingspålegg for 20 000 yngel og 2000 sommerforet yngel. I 2014 ble det satt ut 3 691 ettårig settefisk og 62 528 øyerogn, trolig fra genbank. Gentestet og saltbehandlet sjøørret slippes nå forbi den stengte fisketrappa i Forsmoforsen. I 2015 ble det satt ut 39 360 uforet yngel, 45 295 startforet yngel og 4945 smolt. I 2016 ble det (slik vi forstår) satt ut 25750 sommerforet yngel og 5499 smolt.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .
Én av de elleve vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifisertVann-Nett.
VRL oppgir 1958 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 447 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.
Anleggene på den anadrome strekningen
Ett kraftverk står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i denNVE.
Anleggene på strekningen, ett for ettEtt anlegg · hva hvert kraftverk gjør med vannet
Magasinene og årsrytmen i elva
Fire reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Femvatn-Seksvatn (11 mill. m³) og Tovatn (2 mill. m³).
Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet
NVEs kartlag plasserer seksten anlegg i drift i vassdraget: ett kraftverk, sju dammer, fire magasiner og fire inntakspunkterNVE. Kraftverket er Kaldåga, som yter 15 MW og ble satt i drift i 1958. Alle anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Kraftverket står ikke i hovedløpet, men i KaldågaNVE.
Anleggene, ett for ettSeksten anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
De 16 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Drevja er ført på vassdragets eget nummer, 152.2ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.
Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Kraftverket i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Kaldåga peltonturbin · 15 MW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 400 m fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Drevjavassdraget berører elleve vannforekomster, til sammen 63 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 27,7 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de elleve vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her én av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Drevja | Moderat | 1,1 | 21,7 |
| Sideelver til Drevja | Svært god | 1,5 | 23,5 |
| Stuvlandstverråga | God | 2,1 | 0,9 |
| Langstraumbekken | God | 4,8 | 0,3 |
| Sideelv til Drevja | God | 11,0 | 2,0 |
| Brattlielva nedre | God | 13,0 | 1,3 |
| Sideelver til Drevvatnet | God | 18,9 | 4,2 |
| Kaldåga SMVF | Godt potensial | 21,3 | 1,4 |
| Buktelva | God | 21,6 | 1,9 |
| Bekker rundt Buktelvvatnet, Kaldåvanan | God | 21,7 | 0,4 |
| Dyrhaugelva | Svært god | 23,2 | 5,1 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Hinderet er naturlig.Miljødir
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 20,0 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 2,0 mill.–4,5 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Rettighetshavere i Drevjavassdraget
Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking6
Kultivering og utsetting1
7 rapporter navngir vassdraget. De står i 4 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.