Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Kultivering i dag
I dagligtale dekker kultivering alt man gjør for å styrke en fiskebestand: å sette ut fisk, men også å legge ut gytegrus, åpne en bekkelukking, kalke et surt vassdrag eller fjerne et vandringshinder. Lovteksten bruker ordet på den brede måten: lakse- og innlandsfiskloven § 10 sier at ingen må sette i verk kultiveringstiltak uten tillatelseLovdata.
Hva kultivering er
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning bruker ordet snevrere. I temarapporten fra 2026 skriver Vitenskapsrådet at det unngår ordet kultivering, fordi ordet dekker for mye. Rådet bruker fiskeutsettinger om det rapporten handler om: rogn, yngel, ungfisk og smolt som er produsert i et anlegg og satt ut i et vassdrag. Ordet kultiveringsanlegg beholdes, fordi det er for innarbeidet til å byttes utVRL.
De to tingene ordet dekker, trekker i hver sin retning: å bedre miljøet i elva øker den naturlige produksjonen, mens å sette ut anleggsprodusert fisk kan svekke den. Der begge deler heter «kultivering», blir det vanskelig å si hvilken av dem man har gjort. De fysiske tiltakene står på og i tiltaksbolken i hver vassdragsrapport.
Omfanget i dag
Vitenskapsrådet fant 201 vassdrag med dokumenterte utsettinger etter 1960, 90 etter 2010, og 37 i 2025. Bare i perioden 2019–2024 gikk tallet fra 56 til 37VRL. Vitenskapsrådet skriver selv at det sannsynligvis har vært utsettinger i flere vassdrag enn dem det har funnet dokumentasjon for, så tallene er et minimum.
Mengden fisk har ikke falt like fort som antallet vassdrag, fordi reetableringene setter ut mye rogn og fisk i få elver over noen få år. I gjennomsnitt ble det årlig satt ut 2,4 millioner rognkorn, 1,8 millioner ufôret yngel, 1,2 millioner oppfôrede lakseunger og 372 000 laksesmolt i perioden 2019–2024VRL.
For 240 av vassdragene på nettstedet gjengis Vitenskapsrådets egen omtale av utsettingene og stamfisket ordrett, under «Kultivering og utsetting» i vassdragsrapporten.
Utsettinger art for art
Kunnskapen om fiskeutsettinger er like ujevnt fordelt mellom de fire fiskegruppene som resten av kunnskapsgrunnlaget. Bare for laksen finnes en samlet status i kildene som er brukt her, med tall, analyser og råd. Storørreten har en gjennomgang av utsettingspraksis i et utvalg lokaliteter. For sjøørret og sjørøye finnes ingen nasjonal oversikt over utsettinger i det hele tatt – verken over hvor mye som settes ut, hvor, eller hva det har gjort med bestandene.
NINA gikk gjennom kultiveringspraksisen i storørretlokalitetene. Konklusjonen var at praksisen i stor grad ikke er i tråd med anbefalingene som gjelder for anadrom laksefisk. Regnestykket for de genetiske effektene av kultiveringen i Gudbrandsdalslågen gir dessuten «grunn til bekymring»NINA. En grunn er at bestandsstrukturen hos innlandsørret er mindre oversiktlig enn hos laks. Laksebestander følger i hovedsak vassdrag, mens ørret i ett innsjøsystem kan være flere genetisk atskilte bestander, og forskjellene mellom dem er ofte større. Uten å kartlegge strukturen først risikerer man å hente stamfisk fra feil bestand, eller fra bare én av flereNINA.
Miljødirektoratets strategiforslag fra 2020 følger opp med to punkter. Det ene er at det bør lages en kultiveringsveileder for storørret etter mønster av den som finnes for anadrom laksefisk. Det andre er at fiskeutsettingene bør evalueres, og at restaurering og habitattiltak bør utredes som alternativ «for om mulig å fase ut utsettingene». Utvalget bak forslaget slår samtidig fast at fysiske tiltak skal være førsteprioritet, og at kultivering er aktuelt der de ikke lar seg gjennomføre eller ikke vil ha tilstrekkelig effektM-1786. Strategiforslaget er ikke vedtatt.
Regelverket for utsetting
Utsetting av fisk er forbudt uten tillatelse. Det følger av lakse- og innlandsfiskloven § 10, som gjelder både anadrome laksefisk og innlandsfisk, og som også er hjemmelen for forskrifter om drift av kultiveringsanleggLovdata. Hvem som gir tillatelse til utsetting, står i utsettingsforskriften. Statsforvalteren gir den for anadrome laksefisk og for innlandsfisk som fylkeskommunen ikke forvalter. Fylkeskommunen gir den for innlandsfisk den selv forvalterLovdata.