Laks. Ekspertgruppen fant svært lav lakselusindusert dødelighet i 2025, siden begge postsmoltmodellene ga under 1 prosent, og konkluderte med lav kategori for fjerde år på radEkspertgruppen 2025. Det finnes verken trål- eller burdata i området, så ingen områdejustering er beregnet. Sjøørretrusene i Flekkefjord, som dekker det eneste oppdrettsområdet av betydning, ga et dødelighetsanslag på 8 prosent med et konfidensintervall fra 2 til 22. Smolten har kort vei gjennom fjordene her og dermed kort opphold i områder med forhøyet lusepress.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 6 prosent både i 2025 og 2024, laveste kategori begge år og sammen med PO13 de eneste to under ti prosentNINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som lav for begge arterHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. Ett spørsmål står åpent, og ekspertgruppen reiser det selv: postsmolt fra elver i PO1 er fanget i Ryfylkebassenget under tråling i PO2, tre fisk fra Sokndalselva i 2025. En del av smolten herfra kan altså bli smittet i et annet produksjonsområde enn den kommer fra. Gruppen vurderer det som lite sannsynlig at det gjelder en stor andel, men skriver at det bør undersøkes videreEkspertgruppen 2025.

Laks. De tre postsmoltmodellene ga 47 prosent (SINTEF), 33 (HI) og 26 (VI). Områdejusteringen trakk HI og VI ned til 27 og 20 prosent, altså viste observasjonene av lus på postsmolt lavere nivåer enn den beregnede lusekonsentrasjonen tilsaEkspertgruppen 2025. Smittepresset er høyt i de nordlige delene av Ryfylkebassenget og holder seg høyt gjennom hele sesongen. Utvandringen var tidlig, som ellers på Vestlandet i 2025, men modellene er lite følsomme for tidspunktet her.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 61 prosent i 2025, ned fra 68 i 2024, men høyeste kategori begge årNINA 2688. Overvåkningen understøtter det: svært høye lusepåslag på sjøørret i Vikedal, høye i Forsand og Ytre-ÅrdalsfjordEkspertgruppen 2025. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høyHI 2026-10. Vektingen endrer lite her — 55 mot 61 prosent — og det skiller området fra de fleste andre: påvirkningen ligger også på de store vassdrageneNINA 2688.

Usikkerhet og enkeltbestander. Heterogenitetsanalysen viser dødelighet over 30 prosent for bestander nord i området, også når tidlig utvandring legges til grunn. Det gjelder de to nasjonale laksevassdragene, Figgjo og Suldalslågen, og de tre bestandene som er kategorisert som små og sårbare: Storåna, Førreelva og Saudavassdraget. Ingen av gruppene har sannsynlighetsovervekt for over 30 prosent i snittEkspertgruppen 2025. Trålfangsten er hovedsakelig fra de sørlige bestandene, der smittepresset er lavest, og dekker ikke hele utvandringsruten.

Laks. Alle tre modellene ga høy dødelighet, altså 67 prosent (SINTEF), 39 (HI) og 36 (VI), og områdejusteringen trakk HI og VI opp til 70 og 63 prosent. Det betyr at lusenivåene som faktisk ble målt på postsmolt lå høyere enn den beregnede lusekonsentrasjonen tilsaEkspertgruppen 2025. Konklusjonen er den samme som i 2024: sannsynlig at dødeligheten var over 30 prosent.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 56 prosent i 2025, ned fra 67 i 2024, høyeste kategori begge årNINA 2688. Rusene viser høye lusetall på sjøørret i Etne og Rosendal fra uke 22, lavere i Ålvik. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høy for begge arter, men påpeker at det er lite overvåkningsdata fra Bjørnafjorden, der smittepresset er høyestHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. Heterogenitet er ikke vurdert videre her, og begrunnelsen er formell: når området som helhet allerede ligger i høyeste kategori, er spørsmålet om enkeltbestander ligger enda høyere ikke relevant for konklusjonenEkspertgruppen 2025. Det betyr ikke at variasjonen mangler: seks bestander i midtre og indre deler har dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen for gytebestandsmål og høstingspotensial (Tysse, Steinsdal, Granvin, Eio, Kinso og Rosendal), og de samme seks er i stor grad de som er små og sårbare. Ett nasjonalt laksevassdrag, Etne. Merk også at totalantallet hunnlus om våren er redusert siden 2014–2015, hovedsakelig på grunn av færre rapporterte lus per fisk, men at antall lus per kvadratkilometer likevel er blant landets høyesteEkspertgruppen 2025.

Laks. SINTEFs modell ga høy dødelighet (34 prosent), HIs og VIs moderat (22 og 23). Områdekorrigeringen bygger på bare elleve fisk og er lite vektlagt. Smittepresset er relativt høyt gjennom hele sesongen, og rusene viser høye påslag på nesten alle stasjoner og uker; unntaket er Bjordal inn i SognefjordenEkspertgruppen 2025.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 52 prosent i 2025 og 55 i 2024NINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høyHI 2026-10. Merk at den vektede indikatorverdien faller til 27 og 29 prosent, altså ned i mellomkategorien: de mest påvirkede bestandene her er små, og de største veier tungt når vassdragene vektes mot eggproduksjonNINA 2688.

Usikkerhet og enkeltbestander. De to kildene er uenige om laksen. Ekspertgruppen konkluderer med moderat dødelighet i 2025Ekspertgruppen 2025, mens Havforskningsinstituttets risikorapport setter risikoen for høy lakselusindusert dødelighet til høyHI 2026-10. Det er ikke nødvendigvis en faglig strid: ekspertgruppen anslår dødeligheten i ett bestemt år, risikorapporten vurderer risikoen over treårsperioden 2024–2026, og den vektlegger at smolt fra elver inne i fjordsystemet ofte har høyere dødelighet enn smolt fra elvene lenger ute. Heterogenitetsanalysen peker samme vei: modellene til HI og VI viser over 30 prosent for enkelte bestander innerst i Sognefjorden, også ved tidlig utvandring, og det er sannsynlighetsovervekt for at bestanden under reetablering, Lærdalselva, hadde over 30 prosent i snitt. Området har elleve nasjonale laksevassdrag og sju bestander med dårlig eller svært dårlig delnorm gytebestandsmålEkspertgruppen 2025.

Laks. Modellene ga 18 prosent (SINTEF), 21 (HI) og 13 (VI). Områdejusteringen er ikke vektlagt fordi den bygger på seks fisk. Rusene i Ørsta, Frænfjord og Vatne bekrefter forhøyet smittepress, men fangsten er gjort sent i utvandringsperioden, i uke 23 og 24, og det trekker usikkerheten oppEkspertgruppen 2025.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 71 prosent begge år, den høyeste i landet i 2025 og den nest høyeste i 2024. Området er ett av fire der verdien ikke falt fra 2024 til 2025NINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høy og framhever at området med mye lus er stort, selv om sjøørret innerst i fjordene påvirkes i varierende gradHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. Uten områdekorrigering viser HIs og SINTEFs modeller høy kategori for enkelte bestander i de indre delene. Legges tidlig utvandring til grunn, som er det mest sannsynlige for Vestlandet i 2025, faller alle tre modellene i moderat, og heterogeniteten er derfor ikke vurdert videreEkspertgruppen 2025. Året før var konklusjonen en annen: for 2024 var det sannsynlighetsovervekt for at deler av PO5 lå over 30 prosent, og enkeltbestander i alle fire kategoriene av sårbare og viktige bestander lå der i minst én modell. Området har ni bestander med dårlig eller svært dårlig delnorm gytebestandsmål, åtte av dem i eller rundt Storfjorden, og fire bestander under reetablering etter G. salaris innerst i Isfjorden: Måna, Isa, Innfjord og Rauma.

Laks. Alle tre modellene ga moderat dødelighet, altså 29 prosent (SINTEF), 26 (HI) og 19 (VI). Det finnes verken trål- eller burdata, så ingen områdejustering er beregnet. Smittepresset er særlig høyt ved utløpet av fjordene fra Møre opp til Trondheimsfjorden, og det øker gjennom utvandringsperioden, og sent utvandrende smolt kommer derfor dårligere ut i modelleneEkspertgruppen 2025.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 56 prosent i 2025, opp fra 54 i 2024. Det er ett av bare fire områder der verdien steg, og i 2025 ligger området like høyt som PO3NINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høy, men peker på at de sørlige delene av området ikke er undersøktHI 2026-10. Vektet faller verdien til 26 prosent begge år, altså ned i mellomkategorienNINA 2688.

Usikkerhet og enkeltbestander. Dette er ett av fire områder der heterogenitetsanalysen slår ut i 2025. Enkelte bestander i Trondheimsfjordsystemet og innenfor Hitra er anslått til høy kategori, og det er sannsynlighetsovervekt for at bestandene under reetablering i snitt lå over 30 prosent. Det gjelder Figga og Steinkjervassdraget, begge innerst i Trondheimsfjorden. I minst én modell ligger også enkeltbestander blant de elleve nasjonale laksevassdragene, de åtte med dårlig eller svært dårlig delnorm gytebestandsmål og de 29 små og sårbare over 30 prosentEkspertgruppen 2025. Overvåkningen er tynn i forhold til områdets størrelse: én rusestasjon, ved Agdenes.

Laks. SINTEFs modell ga høy dødelighet (41 prosent), HIs og VIs moderat (23 og 17). Ingen områdejustering, siden det verken er trål- eller burdata. Smittepresset er særlig høyt nord for Vikna og øker gjennom sesongen. Det finnes ingen utvandringsdata fra området, så det er ikke mulig å vurdere om smolten vandret tidligere eller senere enn modellen forutsetterEkspertgruppen 2025.

Sjøørret. Sjøørretindikatoren er 64 prosent i 2025, ned fra 72 i 2024 — den høyeste av alle tretten områdene det åretNINA 2688. Alle tre rusestasjonene, Sitter, Vikna sør og Vikna nord, viser høye påslag, i godt samsvar med det beregnede smittepressetEkspertgruppen 2025. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høyHI 2026-10. Den vektede indikatorverdien faller til 31 og 34 prosent, men det sier mer om vektingen enn om påvirkningen: Namsen alene står for 75 prosent av eggproduksjonen i områdetNINA 2688.

Usikkerhet og enkeltbestander. Dødelighetsanslagene for flere av bestandene i de nordlige delene er i høy kategori hos HI og SINTEF, mens VIs modell ligger i moderat nær grensen til høy. Over 30 prosent i minst én modell gjelder bestander med dårlig eller svært dårlig delnorm gytebestandsmål og små og sårbare bestander; ingen av gruppene har sannsynlighetsovervekt i snittEkspertgruppen 2025. Overvåkningen består bare av sjøørretruser. Nyere studier tyder på at laksepostsmolt i liten grad vandrer mellom øyene ved Vikna, og vandringsruten forbi Vikna har mye å si for hvor hardt fisken treffes.

Laks. HIs og VIs modeller ga 10 og 16 prosent. SINTEFs modell dekker bare PO2 til PO7 og gir ingen estimater her. Ingen områdejustering, siden det verken er trål- eller burdata. Smittepresset er særlig høyt i midtre deler og øker gjennom sesongenEkspertgruppen 2025.

Sjøørret og sjørøye. Sjøørretindikatoren er 47 prosent i 2025, ned fra 53 i 2024. Vektet er den 25 og 31 prosent — området skifter kategori når de store vassdragene teller mestNINA 2688. Fra og med dette området tar Havforskningsinstituttet også sjørøya med i vurderingen, sammen med sjøørreten. Risikoen er vurdert som høy for begge, med høyt påslag særlig fra midten av juli og ut augustHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. Heterogenitetsanalysen fant ingen enkeltbestander over 30 prosentEkspertgruppen 2025. Ekspertgruppen tar likevel et tydelig forbehold: dette er et stort område med svært høy oppdrettsaktivitet, uten tråldata, og uten observasjoner fra akkurat det området som har høyest beregnet smittepress. HIs modell viser dessuten at et betydelig smittepress kommer inn i sørlige deler fra PO7. Ni bestander er under reetablering: Vefsna og sju nærliggende, samt Rana. Merk også utviklingen i nord: PO8 til PO11 hadde med to unntak lav påvirkning hvert år fra 2016 til 2023, og har nå ligget på moderat eller på grensen til moderat to år på rad. Ekspertgruppen knytter det til flere oppdrettsfisk i sjø og høy sjøtemperatur, men skriver at det er usikkert i hvilken grad andre forhold også har spilt innEkspertgruppen 2025.

Laks. HIs modell ga 8 prosent og VIs 11, altså én på hver side av grensen. Ekspertgruppen konkluderer med «lav til moderat» og skriver at informasjonsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken av de to kategoriene som har sannsynlighetsovervektEkspertgruppen 2025. For 2024 er vurderingen moderat, etter at modellutvikling flyttet fjorårets grensetilfelle opp. Smittepresset er generelt lavt, men forhøyet i enkelte områder.

Sjøørret og sjørøye. Sjøørretindikatoren er 41 prosent i 2025, ned fra 50 i 2024NINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høy for sjøørret og sjørøye samlet: rusedataene viser ofte høy dødelighet utover sesongen på samtlige undersøkte stasjonerHI 2026-10. Avstanden mellom de to artenes tall er større her enn nesten noe annet sted.

Usikkerhet og enkeltbestander. Heterogenitetsanalysen ble likevel kjørt, for å belyse om sårbare bestander utsettes for mer enn lav påvirkning. Den fant sannsynlighetsovervekt for at bestander med dårlig eller svært dårlig delnorm gytebestandsmål og små og sårbare bestander i snitt lå over 10 prosent, men ingen deler av området over 30Ekspertgruppen 2025. Omtrent halvparten av bestandene her, 32 av dem, er kategorisert som små eller sårbare, og området har ingen nasjonale laksevassdrag. Det mangler tråldata, og ekspertgruppen skriver at det er uklart hvordan smittedynamikken og utvandringsruten er rundt Lofoten, der luselarver kan bli holdt tilbake.

Laks. HIs og VIs modeller ga 15 og 12 prosent. Ingen områdejustering, siden det verken er trål- eller burdata. Smittepresset er særlig høyt sør for Senja, i Vågsfjorden, og øker gjennom sesongen. Havforskningsinstituttet peker på at estimatene stiger til høy kategori for flere av elvene i det samme området dersom utvandringen er senHI 2026-10.

Sjøørret og sjørøye. Sjøørretindikatoren er 46 prosent i 2025, opp fra 45 i 2024 — ett av fire områder der verdien stegNINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som høy for sjøørret og sjørøye: utover sommeren estimeres oftest moderat eller høy dødelighet på stasjonene, med unntak av Malangen, som er en nasjonal laksefjordHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. Ingen enkeltbestander har dødelighetsanslag over 30 prosent i noen av modellene, og heterogeniteten er derfor ikke vurdert videreEkspertgruppen 2025. Sjøørretovervåkningen er gjort fire uker etter forventet utvandring og er dermed sen for laksens del, og det mangler utvandringsdata for området. Ekspertgruppen påpeker også at smittepress nord for området, på yttersiden av Kvaløya, kan påvirke laksepostsmolt nord i PO10.

Laks. HIs og VIs modeller ga 13 og 11 prosent. Området har for det meste lavt smittepress, men det er moderat flere steder og særlig høyt rundt Kvaløya og i Kvænangen. Det mangler utvandringsdata herfra, men ekspertgruppen legger noe vekt på sen utvandring, siden det er mønsteret i områdene lenger nordEkspertgruppen 2025.

Sjøørret og sjørøye. Sjøørretindikatoren er 29 prosent i 2025 og 30 i 2024, altså på grensen mellom mellomkategorien og den høyesteNINA 2688. Rusene viser høye påslag utenfor Tromsø og lave ved Nordreisa, som ligger i en nasjonal laksefjordEkspertgruppen 2025. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som moderat for sjøørret og sjørøye, og legger vekt på det økende smittepressetHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. Ingen enkeltbestander over 30 prosent i modelleneEkspertgruppen 2025. Overvåkningen er mangelfull, med to sjøørretstasjoner for hele området, og ekspertgruppen karakteriserer observasjonsdataene her som usikre. Området har to nasjonale laksevassdrag, Reisaelva og Kvænangselva, begge med dårlig eller svært dårlig delnorm gytebestandsmål, og to bestander under reetablering: Signaldalselva og Skibotnelva.

Laks. HIs og VIs modeller ga 4 prosent hver. Områdejusteringen trakk begge kraftig ned, til 1,3 og under 1 prosent, så observasjonene viste lavere lusenivåer enn det beregnede smittepresset tilsaEkspertgruppen 2025. Tråling i Altafjorden og ruser i Talvik, Skillefjord og Bergsfjord bekrefter det lave nivået. Området har relativt mye overvåkningsdata, men observasjonene er hovedsakelig fra de vestlige delene.

Sjøørret og sjørøye. Sjøørretindikatoren er 17 prosent i 2025, ned fra 23 i 2024. Vektet er den 8 prosent i 2025, og området er dermed ett av tre som faller under ti prosent på den målestokkenNINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som moderat for sjøørret og sjørøye. Bildet er delt: modellen viser høy konsentrasjon av lakseluslarver i Altafjordsystemet og langs kysten fra Loppa til Havøysund, mens Porsangerfjorden og Laksefjorden har lave konsentrasjoner. Tidsseriene fra Altafjorden viser høyt smittepress og dødelighet utover sommeren i flere av åreneHI 2026-10.

Usikkerhet og enkeltbestander. For 2025 er heterogeniteten ikke vurdert videre: enkelte bestander med utvandring gjennom Altafjorden ligger over 10 prosent i VIs modell og i HIs ved sen utvandring, men de områdekorrigerte estimatene er i lav kategori, og korrigeringen bygger nettopp på tråling i dette områdetEkspertgruppen 2025. For 2024 var konklusjonen motsatt: da var det sannsynlighetsovervekt for at deler av området lå over 10 prosent, og enkeltbestander blant de fem nasjonale laksevassdragene og de to små og sårbare lå der i minst én modell. De fem er Altaelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva og Børselva.

Laks. Begge modellene ga under 1 prosent, og det beregnede smittepresset er lavt i hele området. Det er ingen trål- eller burdata og dermed ingen områdejustering, men vurderingen anses likevel som sikker fordi store deler av området er uten oppdrettsaktivitetEkspertgruppen 2025. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som lav og peker på at påvirkningen i hovedsak er begrenset til Varangerfjorden, der de fleste anleggene liggerHI 2026-10.

Sjøørret og sjørøye. Sjøørretindikatoren er 2 prosent i 2025 og 6 i 2024, laveste i landet begge år og null når vassdragene vektes mot eggproduksjonNINA 2688. Havforskningsinstituttet vurderer risikoen som lav for sjøørret og sjørøyeHI 2026-10. Den ene rusestasjonen, i Bugøyfjord, støtter modellresultatene, men overvåkningsdataene er svært mangelfulle.

Usikkerhet og enkeltbestander. Ingen enkeltbestander over 10 prosent i modelleneEkspertgruppen 2025. Det som gjør PO13 verdt å lese sammen med resten er kontrasten: her er lakselusdødeligheten lavest i landet, samtidig som området har seks nasjonale laksevassdrag (Laggo, Tanaelva, Kongsfjordelva, Komagelva, Vestre Jakobselv og Neidenelva) og to bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen for gytebestandsmål, Laggo og Tana. Havforskningsinstituttet skriver at tilstanden til villaksbestandene i området er ytterligere svekketHI 2026-10. Påvirkningsbildet her forklares altså ikke av lakselus, og det er nettopp derfor det hører med i en samlet gjennomgang.