Havbruk og havbruksforvaltningen

Oppdrett av laksefisk påvirker de ville bestandene på tre måter: lakselus som smitter fra anleggene til vill fisk, oppdrettslaks som rømmer og gyter i elvene, og annen smitte som spres fra fisken i anleggene. Samlet er de den største menneskeskapte påvirkningen på norsk laksVRL.

De tre påvirkningene fra havbruk på vill, anadrom laksefisk

Vitenskapsrådet vurderer dem hver for seg, med hver sin kunnskapsstatus og hvert sitt tallgrunnlag.

LakselusHøyest vurdert av Vitenskapsrådet i 2026, for laks og sjøørretRømt oppdrettslaksGenetisk innkrysning i ville bestanderInfeksjoner fra fiskeoppdrettEndret smittedynamikk i sjøen

Trafikklyssystemet, målestokkene og forvaltningen

De tre påvirkningene er én ting. Hvordan de måles og reguleres område for område, er en annen.

Tilstand per område Trafikklyssystemet Lakselus per område Hva områdene tåler Havbruksforvaltningen Havbruksmeldingen

Hva produksjonsområdene tåler

Havforskningsinstituttets beregning av hvor mange lus hvert område kan ha til sammen og likevel holde seg innenfor miljømålet.

Produksjonsområder og de fire målestokkene

Påvirkningen må leses sammen med hvordan næringen er regulert. Reguleringen skjer områdevis: kysten er delt i tretten produksjonsområder, hver oppdrettstillatelse hører hjemme i ett av dem, og det er i hvert av dem kapasiteten justeres opp eller nedLovdata.

Fire regelverk måler påvirkningen, og de måler fire forskjellige ting. Trafikklyssystemet måler lusedødelighet hos vill laksesmolt. Lakselusforskriften teller lus per fisk i anlegget. Kvalitetsnormen måler tilstanden i villaksbestanden. Vannforskriften måler tilstanden i vannforekomsten.

Havforskningsinstituttet fikk 19. desember 2025 en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet: gi et naturfaglig råd om hva som er et akseptabelt utslipp av lakselus fra oppdrett, for at miljømålet om under 10 % lakselusindusert dødelighet på vill laksefisk skal nås. Rådet kom 29. juni 2026HI 2026-36, med to vedlegg samme dag, ett om laksHI 2026-37 og ett om en finere geografisk inndelingHI 2026-28. Spørsmålet de svarer på er hvor mange voksne hunnlus oppdrettsanleggene i et område kan ha til sammen og likevel holde seg innenfor målet, gitt lokalitetsstrukturen og utslippene i 2022–2025.

Rådet regner ut ett tak for laks og ett for sjøørret, og de er ikke i nærheten av hverandre. For laks ligger medianen per produksjonsområde mellom 0,9 og 4 millioner voksne hunnlus; for sjøørret mellom 0,08 og 1,25 millionerHI 2026-36. Forskjellen er ikke en modellforskjell, den er en eksponeringsforskjell: laksen passerer kystsonen, sjøørreten blir værende i den. Rådets konklusjon er at «hensynet til sjøørret i praksis vil være dimensjonerende for hvor lave lusenivåene må settes dersom man skal beskytte begge arter»HI 2026-36. Et nivå satt for laksen alene vil i mange tilfeller gi for høye lusenivåer for sjøørret, i noen tilfeller godt over miljømålet.

Slik leses ett tall

1,05millioner voksne hunnlustaket for laks i PO3 Karmøy til Sotra

Hvem har lusene? Alle oppdrettsanleggene i produksjonsområdet til sammen, ikke ett anlegg, og ikke per fisk.
Når? Gjennom den perioden laksesmolten vandrer ut av elvene og gjennom fjorden. Ikke året rundt.
Hvorfor akkurat der? Over dette nivået venter modellene at mer enn 10 % av smolten fra elvene i produksjonsområdet dør av lakselus, altså at miljømålet brytes.
Og sjøørreten? Det samme produksjonsområdet tåler bare 0,25 millioner før sjøørreten taper mer enn 10 % av fitnessen sin. Det er 4,2 ganger lavere, og det er den grensen som binder.

Tallet er en øvre grense anleggene til sammen må holde seg under i den perioden fisken er utsatt, ikke et mål på hvor mange lus det er i dag. Hvert tak oppgis med tre verdier, og de er tre grader av sikkerhet for at miljømålet nås, ikke tre anslag. Rådet sier at den som vil nå målet alle år bør sikte mot de laveste verdiene i intervalletHI 2026-36. Laksetallene er en sammenstilling av tre postsmoltmodeller (HI, Veterinærinstituttet, SINTEF); sjøørrettallene er NINAs indikator for nedgang i fitness.

25-persentilen0,76miljømålet nås med stor sikkerhetMedianen1,05like sannsynlig at målet nås som ikke75-persentilen1,40lav sikkerhet for at målet nås

Akseptabelt lusenivå per produksjonsområde

Les slik: anleggene i PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag kan ha 3,60 millioner voksne hunnlus til sammen uten at mer enn 10 % av laksesmolten dør. Skal sjøørreten i det samme produksjonsområdet holde seg innenfor det samme målet, er grensen 0,31 millioner, 11,6 ganger lavere.

Tabellen kan rulles sidelengs.

ProduksjonsområdeTak for laksmillioner voksne hunnlusTak for sjøørretmillioner voksne hunnlusForholdet mellom takenelaksetak delt på sjøørrettakUtslippet 2022–2025målt mot laksetaket

0123456

PO1Svenskegrensen til Jæren

ikke beregnet

–

Ikke beregnet

PO2Ryfylket

0,870,70–1,49

0,080,03–0,13

10,9 ×

Må kraftig ned

PO3Karmøy til Sotra

1,050,76–1,40

0,250,08–0,46

4,2 ×

Må kraftig ned

PO4Nordhordland til Stadt

1,831,52–2,20

0,270,11–0,52

6,8 ×

Må kraftig ned

PO5Stadt til Hustadvika

1,661,44–2,20

0,120,05–0,24

13,8 ×

Må kraftig ned

PO6Nordmøre og Sør-Trøndelag

3,603,10–5,20

0,310,14–0,56

11,6 ×

Må kraftig ned

PO7Nord-Trøndelag med Bindal

1,500,80–1,88

0,100,04–0,20

15,0 ×

Må kraftig ned

PO8Helgeland til Bodø

2,972,00–4,05

0,350,15–0,71

8,5 ×

Omtrent som i dag

PO9Vestfjorden og Vesterålen

3,861,90–4,73

0,380,16–0,78

10,2 ×

Kan økes

PO10Andøya til Senja

2,251,47–2,45

0,380,20–0,64

5,9 ×

Omtrent som i dag

PO11Kvaløya til Loppa

1,701,22–1,94

0,660,37–1,06

2,6 ×

Omtrent som i dag

PO12Vest-Finnmark

4,033,72–4,70

1,250,47–2,44

3,2 ×

Kan økes

PO13Øst-Finnmark

ikke beregnet

–

Ikke beregnet

Laks · grensen ved 10 % dødelighetSjøørret · grensen ved 10 % nedgang i fitness25.–75.-persentilen

En lang stolpe betyr at produksjonsområdet tåler mye lus før miljømålet brytes, ikke at bestandene der står bra til.

Stolpen går til medianen, streken gjennom den viser 25.–75.-persentilen, og begge kolonnene er skalert mot den samme aksen, så artene kan sammenlignes radvis. Laksetallene står i tabell 3HI 2026-36, tab. 3 og sjøørrettallene i tabell 4HI 2026-36, tab. 4. Siste kolonne er forholdet mellom laksetaket og det faktiske utslippet i 2022–2025, slik vedlegget om laks oppsummerer detHI 2026-37. Den sier hvilken vei utslippet må gå i produksjonsområdet som helhet, ikke på den enkelte lokaliteten og ikke i den enkelte elva. Regnet mot sjøørrettaket ville den kolonnen vært strengere. PO1 og PO13 er ikke beregnet: for få anlegg i drift i utvandringsperioden.

Sjørøya er ikke i tabellen

Sjørøya er ikke med i noen av de to tabellene. Rådet sier hvorfor, og det er verdt å gjengi ordrett: kunnskapsgrunnlaget «er utilstrekkelig til å inkludere arten i de kvantitative beregningene», men «eksisterende kunnskap [tyder på] at også denne arten er svært sårbar for lakselus»HI 2026-36. Vedlegget om laks nevner henne ikke i det hele tattHI 2026-37. Røya mangler også hos ekspertgruppen og i sjøørretindikatoren. Bare Havforskningsinstituttets risikorapport tar den med, og der er den slått sammen med sjøørreten. Se .

Seks ting tallene ikke viser alene

Sjøørreten setter grensen, ikke laksen

Taket for sjøørret ligger under laksens i alle tretten områdene, og i flere av dem er det en tidel så høytHI 2026-36. Rådet konkluderer med at sjøørret i praksis er dimensjonerende. Det er den enkeltopplysningen i materialet som har mest å si for en melding som skal dekke tre arter: et system innrettet mot laks alene treffer ikke den arten som er mest utsatt av dem som er vurdert.

Snittet på 10 % skjuler elver fra 0 til over 30 %

Taket er regnet ut fra et uvektet gjennomsnitt mellom elvene i området, der alle elver teller likt, uansett hvor mye fisk som står bak. Med et utslipp som gir 10 % i snitt varierer den estimerte dødeligheten for fisk fra de enkelte elvene fra 0 til over 30 %HI 2026-37. Et område som er innenfor målet kan altså inneholde bestander som ikke er det.

Hvor i området utslippet skjer avgjør utfallet

Den samme totalmengden hunnlus gir ulik påvirkning avhengig av hvilke lokaliteter den sitter på. I 3A ga en omfordeling av 20 % av utslippet mellom lokalitetene et tak på 2,3 millioner hunnlus ved den gunstigste plasseringen og 0,9 millioner ved den minst gunstige, og VPS-dødeligheten varierte fra 6 til 14 % med samme totalmengdeHI 2026-37. Rapporten konkluderer at antall hunnlus i et område «ikke alene er optimalt som styringsparameter».

Finere områder gir mindre sprik mellom elvene

Rådet foreslår å dele de tretten produksjonsområdene i 28 reguleringsområder, utelukkende etter naturfaglige hensynHI 2026-28. Regnes taket per reguleringsområde krymper forskjellen mellom elvene i de fleste områdene, mest i PO4 og PO7. Dødeligheten går ned for elvene som lå dårligst an, men opp for dem som lå best anHI 2026-37.

Sammenhengen er ikke lineær ved høye påslag

Der den estimerte dødeligheten er høy, må lusepåslaget på villaksen ned over 80 % før dødeligheten kommer under 10 %. Selv ved moderat dødelighet (10–30 %) ligger nødvendig reduksjon ofte på 25–75 %. Årsaken er at en del av fisken allerede er eksponert for lusemengder langt over terskelen for forventet dødHI 2026-37.

Historisk fordeling har gitt lavere påvirkning enn en jevn ville gitt

Metode 1 gir gjennomgående et høyere tak enn metode 2 og 3. Det tyder på at den historiske lokalitetsstrukturen og den skjeve fordelingen av utslipp har gitt mindre miljøpåvirkning enn om den samme totalmengden hadde vært jevnt fordelt. Om lag 10 % av lokalitetene rapporterer null lus og inngår ikke i metode 1HI 2026-37.

Område for område

Merkene viser taket i millioner voksne hunnlus, altså medianen, og hvilken vei utslippet må gå. Under hvert område kan du åpne reguleringsområdene, med tallene fra to modeller til.

Vedlegget om laks regner med Havforskningsinstituttets egne modeller alene, og gir seks tall per områdeHI 2026-37. VPS regner dødelighet for fisk fra hver enkelt elv langs den ruten fisken svømmer, kalibrert mot lus på villaks fanget i trål. ROC regner smittepress over et areal i en periode, kalibrert mot lus i smoltbur, og gir typisk et høyere tak der vandringsrutene er lange. M1–M3 er tre antagelser om hvordan lusene er fordelt mellom anleggene: skalert historisk lusepress, likt antall lus per anlegg, likt antall lus per fisk.

PO1 Svenskegrensen til Jæren

Tak laksikke beregnetTak sjøørretikke beregnetUtslippetIkke beregnet

Ingen av de to reguleringsområdene er beregnet: 1A hadde i snitt ingen aktive anlegg i utvandringsperioden 2022–2025 og 1B fem, og smittepresset var svært lavtHI 2026-37, tab. 1. Rapporten sier at slike områder må vurderes særskilt, ut fra området rundt de lokalitetene som finnesHI 2026-37.

Reguleringsområdene i PO1

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
1A	24. april – 23. juni	0 *	–	–	–	–
1B	19. april – 10. juni	5 *	–	0,05	–	–

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. En stjerne betyr at produksjonsområdet ikke er beregnet for laks: for få eller ingen anlegg i drift i utvandringsperioden. Ekspertgruppens vurdering for PO1 var lav alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO2 Ryfylket

Tak laks0,87 mill.Tak sjøørret0,08 mill.UtslippetMå kraftig ned

Rådet setter taket til 0,87 millioner voksne hunnlus for laks og 0,08 millioner for sjøørret, 10,9 ganger lavere. Området har 1 reguleringsområde og i snitt 35 anlegg i drift i utvandringsperioden.

Reguleringsområdene i PO2

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
2A	20. april – 19. juni	35	0,86	0,08	1,2–1,4	0,7–0,9

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO2 var mod alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO3 Karmøy til Sotra

Tak laks1,05 mill.Tak sjøørret0,25 mill.UtslippetMå kraftig ned

Området har den korteste avstanden mellom de to modellene i landet regnet i andel: ROC lander på 2,1–2,7 millioner hunnlus og VPS på 0,6–0,9. Rapporten bruker 3A som regneeksempel gjennom hele kapittel 3, og der oppgir den at det beregnede taket tilsvarer mellom 0,04 og 0,08 voksne hunnlus per fisk, mot dagens lovlige grense på 0,2 i utvandringsperiodenHI 2026-37.

Reguleringsområdene i PO3

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
3A	24. april – 2. juli	66	0,60	0,20	1,6–2,0	0,3–0,5
3B	23. april – 16. juni	42	0,71	0,04	0,7–0,8	0,4–0,7

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO3 var høy alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO4 Nordhordland til Stadt

Tak laks1,83 mill.Tak sjøørret0,27 mill.UtslippetMå kraftig ned

Det området i landet der reguleringsområdene spriker mest. 4C kan ha nær det historiske antallet hunnlus, mens 4B må ned rundt 80 % etter VPS-modellen. 4B dekker Sognefjorden: lakseelvene ligger innerst i Norges lengste fjord, og fisken derfra har de lengste utvandringsrutene og den lengste eksponeringstiden i landetHI 2026-37.

Reguleringsområdene i PO4

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
4A	24. april – 19. juni	18	0,60	0,18	1,6–1,9	0,6–0,7
4B	25. april – 8. juli	36	0,43	0,17	1,3–1,9	0,3–0,4
4C	27. april – 18. juni	25	0,90	0,04	1,1–1,3	0,8–1,2
4D	28. april – 25. juni	15	0,48	0,04	1,0–1,2	0,3–0,4

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO4 var høy, mod, mod, mod i 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO5 Stadt til Hustadvika

Tak laks1,66 mill.Tak sjøørret0,12 mill.UtslippetMå kraftig ned

Rådet setter taket til 1,66 millioner voksne hunnlus for laks og 0,12 millioner for sjøørret, 13,8 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 36 anlegg i drift i utvandringsperioden.

Reguleringsområdene i PO5

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
5A	28. april – 26. juni	16	0,79	0,06	0,9–1,3	0,5–0,7
5B	30. april – 26. juni	20	1,00	0,06	1,2–1,5	0,5–0,7

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO5 var mod alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag

Tak laks3,60 mill.Tak sjøørret0,31 mill.UtslippetMå kraftig ned

Rådet setter taket til 3,60 millioner voksne hunnlus for laks og 0,31 millioner for sjøørret, 11,6 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 93 anlegg i drift i utvandringsperioden.

Reguleringsområdene i PO6

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
6A	1. mai – 24. juni	21	0,75	0,08	1,5–1,6	0,6–0,8
6B	3. mai – 14. juli	72	2,79	0,24	4,2–5,1	1,4–2,1

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO6 var mod alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO7 Nord-Trøndelag med Bindal

Tak laks1,50 mill.Tak sjøørret0,10 mill.UtslippetMå kraftig ned

Området har vært todelt: antallet hunnlus har vært høyt i 7A og 7B annethvert år. Taket er omtrent det samme enten det settes for hele PO7 eller for 7A og 7B hver for seg, men satt per reguleringsområde treffer det villaksen hvert år i stedet for annethvertHI 2026-37.

Reguleringsområdene i PO7

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
7A	10. mai – 7. juli	18	0,67	0,06	0,9–1,1	0,7
7B	15. mai – 7. juli	21	0,42	0,05	0,7–0,8	0,4–0,5

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO7 var mod alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO8 Helgeland til Bodø

Tak laks2,97 mill.Tak sjøørret0,35 mill.UtslippetOmtrent som i dag

Rådet setter taket til 2,97 millioner voksne hunnlus for laks og 0,35 millioner for sjøørret, 8,5 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 70 anlegg i drift i utvandringsperioden.

Reguleringsområdene i PO8

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
8A	16. mai – 14. juli	34	1,63	0,18	2,3–2,7	1,6–1,9
8B	20. mai – 13. juli	36	1,68	0,16	1,8–2,0	1,5–1,9

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO8 var mod, lav, mod, mod i 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO9 Vestfjorden og Vesterålen

Tak laks3,86 mill.Tak sjøørret0,38 mill.UtslippetKan økes

Smittepresset er konsentrert i et lite geografisk område, og utslippet kan derfor ofte økes mye uten at miljømålet brytes. Rapporten sier at området bør behandles spesieltHI 2026-37. PO9 er ikke delt: reguleringsområde 9A er hele produksjonsområdet.

Reguleringsområdene i PO9

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
9A	20. mai – 23. juli	73	3,91	0,38	4,5–6,3	2,7–3,8

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO9 var lav, lav, mod, lav-mod i 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO10 Andøya til Senja

Tak laks2,25 mill.Tak sjøørret0,38 mill.UtslippetOmtrent som i dag

Rådet setter taket til 2,25 millioner voksne hunnlus for laks og 0,38 millioner for sjøørret, 5,9 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 50 anlegg i drift i utvandringsperioden.

Reguleringsområdene i PO10

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
10A	20. mai – 19. juli	40	1,38	0,24	1,2–1,4	1,0–1,1
10B	24. mai – 18. juli	10	0,75	0,17	0,7–1,5	0,6–0,7

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO10 var lav, lav, mod, mod i 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO11 Kvaløya til Loppa

Tak laks1,70 mill.Tak sjøørret0,66 mill.UtslippetOmtrent som i dag

Smittepresset er konsentrert i et lite geografisk område, og bør etter rapporten behandles spesieltHI 2026-37. Metode 1 mangler for 11A i tabellen.

Reguleringsområdene i PO11

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
11A	29. mai – 24. juli	15	1,30	0,40	1,9–2,0	0,9–1,1
11B	30. mai – 26. juli	15	0,50	0,26	0,9	0,5–0,6

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. Ekspertgruppens vurdering for PO11 var lav, lav, mod, mod i 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO12 Vest-Finnmark

Tak laks4,03 mill.Tak sjøørret1,25 mill.UtslippetKan økes

Tre av de fire reguleringsområdene er delvis eller helt uten beregning: 12C hadde i snitt seks aktive anlegg og 12D ingen. Flere celler i tabellen står tomme, og tomme celler er ikke nullHI 2026-37, tab. 3. Smittepresset er konsentrert, og utslippet kan økesHI 2026-37.

Reguleringsområdene i PO12

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
12A	6. juni – 30. juli	16	0,44	0,20	0,8–0,9	0,4–0,5
12B	9. juni – 30. juli	19	1,49	0,39	1,4–1,6	0,9–1,6
12C	10. juni – 6. august	6 *	–	0,69	–	–
12D	9. juni – 1. august	0 *	–	0,23	–	–

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. En stjerne betyr at produksjonsområdet ikke er beregnet for laks: for få eller ingen anlegg i drift i utvandringsperioden. Ekspertgruppens vurdering for PO12 var lav alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

PO13 Øst-Finnmark

Tak laksikke beregnetTak sjøørretikke beregnetUtslippetIkke beregnet

Ingen av de to reguleringsområdene er beregnet: 13A hadde i snitt ingen aktive anlegg i utvandringsperioden og 13B treHI 2026-37, tab. 1.

Reguleringsområdene i PO13

Tabellen kan rulles sidelengs.

Reguleringsområde	Utvandring postsmolt laks	Anlegg	Tak laks	Tak sjøørret	ROC	VPS
13A	8. juni – 29. juli	0 *	–	–	–	–
13B	7. juni – 30. juli	3 *	–	–	–	–

Alle tall i millioner voksne hunnlus. Tak laks og tak sjøørret er medianen i rådetHI 2026-36.

ROC og VPS er spennet over de tre metodene i vedlegget om laksHI 2026-37, tab. 3. Utvandringsperioden er den som er brukt i VPS-modellen: fra første fisk forlater elva til siste fisk har nådd havet. Anleggstallet er snittet for 2022–2025HI 2026-37, tab. 1. En stjerne betyr at produksjonsområdet ikke er beregnet for laks: for få eller ingen anlegg i drift i utvandringsperioden. Ekspertgruppens vurdering for PO13 var lav alle fire årene 2022–2025Ekspertgruppen 2025.

Kildene i denne delen

HI 2026-36 HI rapport 2026-36 (29.06.2026), rådet
HI 2026-36, tab. 3 HI rapport 2026-36, tabell 3 (laks)
HI 2026-36, tab. 4 HI rapport 2026-36, tabell 4 (sjøørret)
HI 2026-37 HI rapport 2026-37 (29.06.2026), vedlegget om laks
HI 2026-37, tab. 1 HI rapport 2026-37, tabell 1
HI 2026-37, tab. 3 HI rapport 2026-37, tabell 3
HI 2026-28 HI rapport 2026-28 (Sævik mfl.), reguleringsområdene
Ekspertgruppen 2025 Stige mfl. (2025), ekspertgruppen

Beregningene gjelder lokalitetsstrukturen i 2022–2025.

Bestillingen fra NFD omfattet uttrykkelig ikke «en analyse av hvilke utslipp et område kan tåle dersom lokalitetsstrukturen eller driftsformene hadde vært annerledes enn i dag». Rådet peker selv på betydelig usikkerhet: kvaliteten på lusetellinger og fiskeantall i anleggene, tålegrenser for lus, geografisk fordeling av anlegg, naturlig variasjon mellom år, og oppgir derfor intervaller og ikke absolutte grenserHI 2026-36. Vedlegget om laks legger til at et utslipp lik det beregnede taket kan gi høyere dødelighet enn 10 % dersom det konsentreres på lokaliteter med stor overlapp med vandringsruteneHI 2026-37. Områdene 1A, 1B, 12C, 12D, 13A og 13B er ikke beregnet for laks: for få eller ingen anlegg i drift i utvandringsperioden. Tabellene har enkelte tomme celler, og en tom celle er ikke null. For 12C oppgir sjøørrettabellen «>0,93» som 75-persentil; her står 0,93. Reguleringsområdene er foreslåtte, ikke fastsatte, og grensene deres er ikke utgitt som kartlag, og de vises derfor som rader her, ikke som flater i kartet.

Bestillingen er en del av grunnlaget for det nye forvaltningssystemet for lakselus.

Hvilke virkemidler som skal brukes, og hvordan systemet skal innrettes, hører til havbruksmeldingen og avgjøres et annet sted. Det som står her er beskrivelsen av påvirkningen, og ingen del av den foreslår tiltak.

VillaksWiki

VillaksWiki

Kartet over vassdragene

Havbruk og havbruksforvaltningen

De tre påvirkningene fra havbruk på vill, anadrom laksefisk

Trafikklyssystemet, målestokkene og forvaltningen

Hva produksjonsområdene tåler

Sjørøya er ikke i tabellen

Seks ting tallene ikke viser alene

Sjøørreten setter grensen, ikke laksen

Snittet på 10 % skjuler elver fra 0 til over 30 %

Hvor i området utslippet skjer avgjør utfallet

Finere områder gir mindre sprik mellom elvene

Sammenhengen er ikke lineær ved høye påslag

Historisk fordeling har gitt lavere påvirkning enn en jevn ville gitt

Område for område

PO1 Svenskegrensen til Jæren

PO2 Ryfylket

PO3 Karmøy til Sotra

PO4 Nordhordland til Stadt

PO5 Stadt til Hustadvika

PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag

PO7 Nord-Trøndelag med Bindal

PO8 Helgeland til Bodø

PO9 Vestfjorden og Vesterålen

PO10 Andøya til Senja

PO11 Kvaløya til Loppa

PO12 Vest-Finnmark

PO13 Øst-Finnmark

Kildene i denne delen