Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Havbruk og havbruksforvaltningen
Oppdrett av laksefisk påvirker de ville bestandene på tre måter: lakselus som smitter fra anleggene til vill fisk, oppdrettslaks som rømmer og gyter i elvene, og annen smitte som spres fra fisken i anleggene. Samlet er de den største menneskeskapte påvirkningen på norsk laksVRL.
De tre påvirkningene fra havbruk på vill, anadrom laksefisk
Vitenskapsrådet vurderer dem hver for seg, med hver sin kunnskapsstatus og hvert sitt tallgrunnlag.
Trafikklyssystemet, målestokkene og forvaltningen
De tre påvirkningene er én ting. Hvordan de måles og reguleres område for område, er en annen.
Hva produksjonsområdene tåler
Havforskningsinstituttets beregning av hvor mange lus hvert område kan ha til sammen og likevel holde seg innenfor miljømålet.
Produksjonsområder og de fire målestokkene
Påvirkningen må leses sammen med hvordan næringen er regulert. Reguleringen skjer områdevis: kysten er delt i tretten produksjonsområder, hver oppdrettstillatelse hører hjemme i ett av dem, og det er i hvert av dem kapasiteten justeres opp eller nedLovdata.
Fire regelverk måler påvirkningen, og de måler fire forskjellige ting. Trafikklyssystemet måler lusedødelighet hos vill laksesmolt. Lakselusforskriften teller lus per fisk i anlegget. Kvalitetsnormen måler tilstanden i villaksbestanden. Vannforskriften måler tilstanden i vannforekomsten.
Havforskningsinstituttet fikk 19. desember 2025 en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet: gi et naturfaglig råd om hva som er et akseptabelt utslipp av lakselus fra oppdrett, for at miljømålet om under 10 % lakselusindusert dødelighet på vill laksefisk skal nås. Rådet kom 29. juni 2026HI 2026-36, med to vedlegg samme dag, ett om laksHI 2026-37 og ett om en finere geografisk inndelingHI 2026-28. Spørsmålet de svarer på er hvor mange voksne hunnlus oppdrettsanleggene i et område kan ha til sammen og likevel holde seg innenfor målet, gitt lokalitetsstrukturen og utslippene i 2022–2025.
Rådet regner ut ett tak for laks og ett for sjøørret, og de er ikke i nærheten av hverandre. For laks ligger medianen per produksjonsområde mellom 0,9 og 4 millioner voksne hunnlus; for sjøørret mellom 0,08 og 1,25 millionerHI 2026-36. Forskjellen er ikke en modellforskjell, den er en eksponeringsforskjell: laksen passerer kystsonen, sjøørreten blir værende i den. Rådets konklusjon er at «hensynet til sjøørret i praksis vil være dimensjonerende for hvor lave lusenivåene må settes dersom man skal beskytte begge arter»HI 2026-36. Et nivå satt for laksen alene vil i mange tilfeller gi for høye lusenivåer for sjøørret, i noen tilfeller godt over miljømålet.
- Hvem har lusene? Alle oppdrettsanleggene i produksjonsområdet til sammen, ikke ett anlegg, og ikke per fisk.
- Når? Gjennom den perioden laksesmolten vandrer ut av elvene og gjennom fjorden. Ikke året rundt.
- Hvorfor akkurat der? Over dette nivået venter modellene at mer enn 10 % av smolten fra elvene i produksjonsområdet dør av lakselus, altså at miljømålet brytes.
- Og sjøørreten? Det samme produksjonsområdet tåler bare 0,25 millioner før sjøørreten taper mer enn 10 % av fitnessen sin. Det er 4,2 ganger lavere, og det er den grensen som binder.
Tallet er en øvre grense anleggene til sammen må holde seg under i den perioden fisken er utsatt, ikke et mål på hvor mange lus det er i dag. Hvert tak oppgis med tre verdier, og de er tre grader av sikkerhet for at miljømålet nås, ikke tre anslag. Rådet sier at den som vil nå målet alle år bør sikte mot de laveste verdiene i intervalletHI 2026-36. Laksetallene er en sammenstilling av tre postsmoltmodeller (HI, Veterinærinstituttet, SINTEF); sjøørrettallene er NINAs indikator for nedgang i fitness.
Les slik: anleggene i PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag kan ha 3,60 millioner voksne hunnlus til sammen uten at mer enn 10 % av laksesmolten dør. Skal sjøørreten i det samme produksjonsområdet holde seg innenfor det samme målet, er grensen 0,31 millioner, 11,6 ganger lavere.
Tabellen kan rulles sidelengs.
En lang stolpe betyr at produksjonsområdet tåler mye lus før miljømålet brytes, ikke at bestandene der står bra til.
Sjørøya er ikke i tabellen
Sjørøya er ikke med i noen av de to tabellene. Rådet sier hvorfor, og det er verdt å gjengi ordrett: kunnskapsgrunnlaget «er utilstrekkelig til å inkludere arten i de kvantitative beregningene», men «eksisterende kunnskap [tyder på] at også denne arten er svært sårbar for lakselus»HI 2026-36. Vedlegget om laks nevner henne ikke i det hele tattHI 2026-37. Røya mangler også hos ekspertgruppen og i sjøørretindikatoren. Bare Havforskningsinstituttets risikorapport tar den med, og der er den slått sammen med sjøørreten. Se .
Seks ting tallene ikke viser alene
Sjøørreten setter grensen, ikke laksen
Taket for sjøørret ligger under laksens i alle tretten områdene, og i flere av dem er det en tidel så høytHI 2026-36. Rådet konkluderer med at sjøørret i praksis er dimensjonerende. Det er den enkeltopplysningen i materialet som har mest å si for en melding som skal dekke tre arter: et system innrettet mot laks alene treffer ikke den arten som er mest utsatt av dem som er vurdert.
Snittet på 10 % skjuler elver fra 0 til over 30 %
Taket er regnet ut fra et uvektet gjennomsnitt mellom elvene i området, der alle elver teller likt, uansett hvor mye fisk som står bak. Med et utslipp som gir 10 % i snitt varierer den estimerte dødeligheten for fisk fra de enkelte elvene fra 0 til over 30 %HI 2026-37. Et område som er innenfor målet kan altså inneholde bestander som ikke er det.
Hvor i området utslippet skjer avgjør utfallet
Den samme totalmengden hunnlus gir ulik påvirkning avhengig av hvilke lokaliteter den sitter på. I 3A ga en omfordeling av 20 % av utslippet mellom lokalitetene et tak på 2,3 millioner hunnlus ved den gunstigste plasseringen og 0,9 millioner ved den minst gunstige, og VPS-dødeligheten varierte fra 6 til 14 % med samme totalmengdeHI 2026-37. Rapporten konkluderer at antall hunnlus i et område «ikke alene er optimalt som styringsparameter».
Finere områder gir mindre sprik mellom elvene
Rådet foreslår å dele de tretten produksjonsområdene i 28 reguleringsområder, utelukkende etter naturfaglige hensynHI 2026-28. Regnes taket per reguleringsområde krymper forskjellen mellom elvene i de fleste områdene, mest i PO4 og PO7. Dødeligheten går ned for elvene som lå dårligst an, men opp for dem som lå best anHI 2026-37.
Sammenhengen er ikke lineær ved høye påslag
Der den estimerte dødeligheten er høy, må lusepåslaget på villaksen ned over 80 % før dødeligheten kommer under 10 %. Selv ved moderat dødelighet (10–30 %) ligger nødvendig reduksjon ofte på 25–75 %. Årsaken er at en del av fisken allerede er eksponert for lusemengder langt over terskelen for forventet dødHI 2026-37.
Historisk fordeling har gitt lavere påvirkning enn en jevn ville gitt
Metode 1 gir gjennomgående et høyere tak enn metode 2 og 3. Det tyder på at den historiske lokalitetsstrukturen og den skjeve fordelingen av utslipp har gitt mindre miljøpåvirkning enn om den samme totalmengden hadde vært jevnt fordelt. Om lag 10 % av lokalitetene rapporterer null lus og inngår ikke i metode 1HI 2026-37.
Område for område
Merkene viser taket i millioner voksne hunnlus, altså medianen, og hvilken vei utslippet må gå. Under hvert område kan du åpne reguleringsområdene, med tallene fra to modeller til.
Vedlegget om laks regner med Havforskningsinstituttets egne modeller alene, og gir seks tall per områdeHI 2026-37. VPS regner dødelighet for fisk fra hver enkelt elv langs den ruten fisken svømmer, kalibrert mot lus på villaks fanget i trål. ROC regner smittepress over et areal i en periode, kalibrert mot lus i smoltbur, og gir typisk et høyere tak der vandringsrutene er lange. M1–M3 er tre antagelser om hvordan lusene er fordelt mellom anleggene: skalert historisk lusepress, likt antall lus per anlegg, likt antall lus per fisk.
PO1 Svenskegrensen til Jæren
Ingen av de to reguleringsområdene er beregnet: 1A hadde i snitt ingen aktive anlegg i utvandringsperioden 2022–2025 og 1B fem, og smittepresset var svært lavtHI 2026-37, tab. 1. Rapporten sier at slike områder må vurderes særskilt, ut fra området rundt de lokalitetene som finnesHI 2026-37.
Reguleringsområdene i PO1
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO2 Ryfylket
Rådet setter taket til 0,87 millioner voksne hunnlus for laks og 0,08 millioner for sjøørret, 10,9 ganger lavere. Området har 1 reguleringsområde og i snitt 35 anlegg i drift i utvandringsperioden.
Reguleringsområdene i PO2
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO3 Karmøy til Sotra
Området har den korteste avstanden mellom de to modellene i landet regnet i andel: ROC lander på 2,1–2,7 millioner hunnlus og VPS på 0,6–0,9. Rapporten bruker 3A som regneeksempel gjennom hele kapittel 3, og der oppgir den at det beregnede taket tilsvarer mellom 0,04 og 0,08 voksne hunnlus per fisk, mot dagens lovlige grense på 0,2 i utvandringsperiodenHI 2026-37.
Reguleringsområdene i PO3
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO4 Nordhordland til Stadt
Det området i landet der reguleringsområdene spriker mest. 4C kan ha nær det historiske antallet hunnlus, mens 4B må ned rundt 80 % etter VPS-modellen. 4B dekker Sognefjorden: lakseelvene ligger innerst i Norges lengste fjord, og fisken derfra har de lengste utvandringsrutene og den lengste eksponeringstiden i landetHI 2026-37.
Reguleringsområdene i PO4
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO5 Stadt til Hustadvika
Rådet setter taket til 1,66 millioner voksne hunnlus for laks og 0,12 millioner for sjøørret, 13,8 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 36 anlegg i drift i utvandringsperioden.
Reguleringsområdene i PO5
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag
Rådet setter taket til 3,60 millioner voksne hunnlus for laks og 0,31 millioner for sjøørret, 11,6 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 93 anlegg i drift i utvandringsperioden.
Reguleringsområdene i PO6
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO7 Nord-Trøndelag med Bindal
Området har vært todelt: antallet hunnlus har vært høyt i 7A og 7B annethvert år. Taket er omtrent det samme enten det settes for hele PO7 eller for 7A og 7B hver for seg, men satt per reguleringsområde treffer det villaksen hvert år i stedet for annethvertHI 2026-37.
Reguleringsområdene i PO7
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO8 Helgeland til Bodø
Rådet setter taket til 2,97 millioner voksne hunnlus for laks og 0,35 millioner for sjøørret, 8,5 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 70 anlegg i drift i utvandringsperioden.
Reguleringsområdene i PO8
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO9 Vestfjorden og Vesterålen
Smittepresset er konsentrert i et lite geografisk område, og utslippet kan derfor ofte økes mye uten at miljømålet brytes. Rapporten sier at området bør behandles spesieltHI 2026-37. PO9 er ikke delt: reguleringsområde 9A er hele produksjonsområdet.
Reguleringsområdene i PO9
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO10 Andøya til Senja
Rådet setter taket til 2,25 millioner voksne hunnlus for laks og 0,38 millioner for sjøørret, 5,9 ganger lavere. Området har 2 reguleringsområder og i snitt 50 anlegg i drift i utvandringsperioden.
Reguleringsområdene i PO10
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO11 Kvaløya til Loppa
Smittepresset er konsentrert i et lite geografisk område, og bør etter rapporten behandles spesieltHI 2026-37. Metode 1 mangler for 11A i tabellen.
Reguleringsområdene i PO11
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO12 Vest-Finnmark
Tre av de fire reguleringsområdene er delvis eller helt uten beregning: 12C hadde i snitt seks aktive anlegg og 12D ingen. Flere celler i tabellen står tomme, og tomme celler er ikke nullHI 2026-37, tab. 3. Smittepresset er konsentrert, og utslippet kan økesHI 2026-37.
Reguleringsområdene i PO12
Tabellen kan rulles sidelengs.
PO13 Øst-Finnmark
Ingen av de to reguleringsområdene er beregnet: 13A hadde i snitt ingen aktive anlegg i utvandringsperioden og 13B treHI 2026-37, tab. 1.
Reguleringsområdene i PO13
Tabellen kan rulles sidelengs.
Kildene i denne delen
- HI 2026-36 HI rapport 2026-36 (29.06.2026), rådet
- HI 2026-36, tab. 3 HI rapport 2026-36, tabell 3 (laks)
- HI 2026-36, tab. 4 HI rapport 2026-36, tabell 4 (sjøørret)
- HI 2026-37 HI rapport 2026-37 (29.06.2026), vedlegget om laks
- HI 2026-37, tab. 1 HI rapport 2026-37, tabell 1
- HI 2026-37, tab. 3 HI rapport 2026-37, tabell 3
- HI 2026-28 HI rapport 2026-28 (Sævik mfl.), reguleringsområdene
- Ekspertgruppen 2025 Stige mfl. (2025), ekspertgruppen