Forslaget er å sette et tak på hvor mye lakseluslarver anleggene i et område til sammen får slippe ut. Taket skal deles ut som kvoter til dem som produserer laksefisk der, og kvotene skal kunne kjøpes og selges innenfor området. Taket er miljømålet oversatt til en mengde lus.

Begrunnelsen er at koblingen mellom mengde fisk og mengde lus ikke lenger holder. Meldingen slår fast at forutsetningen om at «et kilogram produsert laks gir tilnærmet samme mengde utslipp, ikke lenger er gyldig». Det finnes produksjonsformer med tilnærmet null luseutslipp, og et biomassetak som ikke skiller mellom dem, gir ingen grunn til å velge dem. Meldingen peker i tillegg på et gratispassasjerproblem: den som investerer i lavere utslipp, deler gevinsten med alle andre i produksjonsområdet, men bærer hele kostnaden selv. Den peker også på at et felles biomassetak lar kapasitet som hører hjemme i et grønt område, brukes til å produsere fisk i et rødt.

Kvote og avgift ble veid mot hverandre, og valget handler om hva man vil være sikker på: «Kvote gir et sikkert utslippsnivå, men usikker marginalkostnad. Avgift gir sikker marginalkostnad, men usikkert utslippsnivå.» Regjeringen valgte kvote fordi den mener det haster å få utslippet ned, og utreder en avgift parallelt.

«Maksimalt 10 % dødelighet i populasjoner av ville laksefisk grunnet lakselus alene.»

Miljømålet er ikke et grep ved siden av kvotesystemet. Det er størrelsen på kvoten. Målet sier hvor stor dødelighet som er akseptabel. En beregning oversetter det til hvor mye lakselus et område kan slippe ut og likevel holde seg under den grensen. Den mengden er kvoten. Regjeringen skriver i tiltakslisten at kvote- eller avgiftsnivået skal fastsettes «ut ifra naturens tåleevne slik at alle områder styrer mot en lusebelastning som oppnår miljømålet». I meldingens system hører de to sammen: uten kvoten har målet ikke noe virkemiddel, og uten målet har kvoten ingen størrelse.

Målet i seg selv er ikke nytt. Det er den opprinnelige ambisjonen i trafikklyssystemet, der grønt lys betyr under 10 % dødelighet. Det nye i meldingen er at systemet skal styre mot det. Dagens handlingsregel tåler opptil 30 % dødelighet uten at kapasiteten trekkes ned, og et område som står i gult, kan bli stående der. Hvor langt det er igjen, står i meldingens egen tabell: for produksjonsområde 3 og 4 må smittepresset ned 70–90 % for at den beregnede dødeligheten skal komme under 10 %.

Målet er lagt til grunn på dette nettstedet. Tallene for hva hvert produksjonsområde tåler er regnet ut mot nettopp dette målet, og de står i Hva produksjonsområdene tåler. Der er sjøørreten dimensjonerende. Den taper mer enn 10 % av fitnessen sin ved langt mindre lus enn det som skal til før laksen mister 10 % av smolten.

1. 4. april 2025 lagt framMeld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk legges fram. Hovedforslaget er omsettelige kvoter for utslipp av lakseluslarver, med et miljømål om maksimalt 10 % lakselusindusert dødelighet hos vill laksefisk.
2. Juni 2025 vedtattNæringskomiteen avgir Innst. 525 S (2024–2025). Et forlik mellom Ap, H, Sp, FrP, SV og V sender modellvalget tilbake: tre modeller skal utredes og legges fram på nytt.
3. Høsten 2025 vedtattMiljøteknologiordningen etableres, en teknologinøytral ordning der anlegg med nullutslipp av lakselus kan bruke nedtrukket kapasitet. Ordningen er senere utvidet til lavutslippsløsninger.
4. 29. juni 2026 faglig underlagHavforskningsinstituttet leverer beregningene av hvor mye hvert område tåler innenfor miljømålet (rapport 2026-36 og 2026-37), og forslaget om 28 reguleringsområder i stedet for 13 produksjonsområder (rapport 2026-28).
5. Utredning og offentlig høring ikke avgjortDe tre modellene — regjeringens forslag, Havbruksutvalgets forslag i NOU 2023:23 og dagens rammeverk — skal utredes og sendes på høring. Forliksteksten sier «i løpet av 2026»; selve vedtaket setter ingen frist.
6. Til Stortinget ikke avgjortModellvalget legges fram for endelig behandling. Forliksteksten anslår 2–4 år til ikrafttredelse etter at valget er tatt.

Gjengitt fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Det er ikke VillaksWikis vurdering, for nettstedet vurderer ingen av modellene.

Vitenskapsrådet vurderer at prinsippene i havbruksmeldingens kvotemodell kan ha en positiv effekt sammenlignet med dagens trafikklys, men venter med å endre risikovurderingen til det er klart hvordan systemet blir gjennomført. Rådet peker samtidig på at dagens system kan komme i konflikt med kvalitetsnormen for villaks: et område som står i gult, kan gi brudd på normen når sjøoverlevelsen samtidig er moderat eller lavMyklebust mfl.