Tilstand

VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: 2015 og 2017 ikke med pga. manglende tellingerVRL

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Tysselva i Samnanger munner ut i sjøen i Samnanger kommune, Vestland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 29 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 9,9 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL skriver i 2025 at fisketrappa nederst i vassdraget fungerer dårlig, men at laksen kan gå opp fossen ved noen vannføringerVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 26. april til 5. juni, med halve årskullet ute 12. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 247 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 45 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 24 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 180 kg hunnlaks (2008–2019), av de fem siste 110 kg (2021–2025)VRL · avlest.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 78 % av arealet skog, 13 % jordbruksareal og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 32 innsjøer over fem hektar; den største er Frostadvatnet på 3,0 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Tysselva i Samnanger i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Tysselva i Samnanger

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra Tysselva i SamnangerHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Tysselva i Samnanger i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 35,8 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 27,8 %. Havforskningsinstituttets tall ligger over 30 %, Veterinærinstituttets mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det høy og moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Tysselva i Samnanger beregnet å produsere rundt 14 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 4 000 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 5 100 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

1. Elva

   Ikke åpnet

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land etter laksefisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Stang og håndsnøre etter saltvannsfisk er tillatt når elva er åpen. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   2 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 5.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske i Hardangerfjorden

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

   Kilde ↓

1. 1
   Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen

   Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.

2. 2
   Rapporter fangsten

   Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har stor effekt på laksenVRL. Den er blant de tre tyngste faktorene her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Tre av de sju vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1962 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Vann som føres ut av vassdraget

De 2 mill. m³ som føres ut av vassdraget, går i tunnel til Vaksdalsvassdraget og når sjøen derfra.

Ardalen ligger i et annet nedbørfelt, men henter vannet herfra. Det telles derfor ikke med blant anleggene i vassdraget.

Tallet for det som føres ut, er regnet av hvor inntakene ligger, ikke målt. Flomvann over dammen og minstevannføring forbi inntakene blir i elva, så det som faktisk føres bort, er som regel noe mindreNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Fem anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: fire kraftverk og ett inntakspunktNVE.

Til sammen ligger 0,3 km av den anadrome strekningen — 2 % av 13,8 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 9,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Seks reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. De største er Svartavatn, Samnanger (78 mill. m³), Kvittingvatn (35 mill. m³) og Øvre Dukevatn (10 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller sju magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 0,3 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 51 anlegg i drift i vassdraget: ti kraftverk, sytten dammer, sju magasiner og sytten inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 121 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1941. De største er Kvittingen (48 MW), Grønsdal (36 MW) og Frøland (25 MW). Tjue av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

To av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i elv i Dukebotnen og FrølandselviNVE. Åtte står i hovedløpet selv.

To av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Kleivevatn i Samnangervassdraget (1912–1949)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Gassovermetning

Sju av ti kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Fire av dem står i høyeste kategori, og ett har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Frøland (på strekningen).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Tysselva i Samnanger berører sju vannforekomster, til sammen 13 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 9,9 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Alle de sju vannforekomstene i tabellen er dårligere enn god, og fem står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her tre av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Alle hindrene er naturlige.Miljødir

FisketrapperMiljødir

Tre trapper i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den lengste av dem åpner 2,2 km elv ovenfor seg. Strekningene i lista er oppgitt per trapp og skal ikke legges sammen. Står to trapper ved samme foss, fører begge den samme strekningen. Kostnadsanslaget summerer seg til 2,1 mill.–6,5 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

29 rapporter navngir vassdraget. De står i 16 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Tysselva i Samnanger med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten