Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Tennfjordelva

Møre og Romsdal · · vassdragsnummer 101.6Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 15. august · utenom fisketiden for sjøørret.

Tilstand

God
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod
Genetisk integritetSvært god/god
Svært dårlig
VRLs overordnede vurderingVRL

Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Vurderingene er basert på årene 2021, 2022, 2023 & 2024, fordi det ikke var forsvarlig å vurdere måloppnåelse for 2025.

9,7 kmanadrom strekning
ca. 560 kghunnlaks i innsiget 2024 · avlest av figur
346 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 24 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål346 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2021, 2022, 2023 og 202492 %
Sannsynlighet for nådd mål 2021, 2022, 2023 og 202452 %
Høstbart overskudd 2021–202535 %
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Genetisk integritetSvært god/god
Største påvirkningerVRL
LakselusLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning9,7 km
Nedbørfelt42 km²
Hovedløp, kilde til hav13,9 km
Middelvannføring2,3 m³/s
Vernet vassdragNei
Utbygd for vannkraftNei
Vassdragsnummer101.6Z
ProduksjonsområdePO5
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Møre og Romsdal
VannregionMøre og Romsdal
VannområdeNordre Sunnmøre
VannregionmyndighetMøre og Romsdal fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om på siden om forvaltningen.

Kort om vassdraget og bestanden

Tennfjordelva munner ut i sjøen i Haram kommune, Møre og Romsdal. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Ålesund kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 2,3 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 9,7 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 30. april til 9. juni, med halve årskullet ute 17. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 346 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2024, kom det rundt 570 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 100 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 250 kg hunnlaks (2003–2007), av de fem siste 390 kg (2020–2024)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 39 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 47 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 58 % av arealet skog, 24 % ferskvann og 11 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger én innsjø over fem hektar, Fyllingsvatnet på 4,4 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2024 siste år med data · innsig 557 kg hunnlaks · 100 % måloppnåelse (taket) · over 75 % sannsynlighet for at målet ble nådd
Gytebestand 550 · Elvefiske 7
Søyleneinnsiget, nedenfra og opp:GytebestandElvefiskeSjøfiskeÅr uten data
StrekenGytebestandsmål 346 kgusikkerheten i målet, 260–433 kg
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
01 0002 0003 000kg hunnlaks200520102015202020242025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året, altså all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Den vannrette streken er gytebestandsmålet: så mye hunnlaks, i kilo, som må gyte for at bestanden skal produsere maksimalt med yngel. Det grå båndet rundt er usikkerheten i selve målet.

Båndet under figuren viser sannsynligheten for at målet ble nådd, år for år. Klikk på et år for å lese tallene.

Tallene kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som beregner innsig og gytebestand for hver bestand ut fra fangststatistikk, tellinger og en bestandsmodell.
VRL publiserer resultatet som ferdigtegnede figurer i kartløsningen sin, ikke som tall, og tallene her er derfor lest ut av de figurene punkt for punkt. Gytebestandsmålet og spennet rundt det er derimot ikke lest av figuren: de er VRLs egne tall for bestanden. Originalen ligger hos VRL, lenket fra kildehenvisningen i overskriften.
Avlesningen over figuren viser to prosenter, og de er ikke det samme tallet.
Måloppnåelsen er VRLs egen, og den har 100 % som tak: den sier at gytebestandsmålet ble nådd, ikke hvor langt over det bestanden lå. Andelen av gytebestandsmålet i målvisningen er beste anslag delt på gytebestandsmålet, regnet ut her, og den har ikke noe tak. For en bestand godt over målet står derfor 100 % det ene stedet og et høyere tall det andre.
Måloppnåelsen lar seg heller ikke regne ut av tallene på denne siden.
Deler du gytebestanden på gytebestandsmålet, får du som regel et annet tall enn det VRL oppgir: målt over alle bestandene med åtte år eller mer i serien ligger VRLs prosent typisk 4 % under brøken, og i ytterpunktene 10 % over og 26 % underVRL · beregnet her. Avstanden er for stor til å være avrundingen alene. Måloppnåelsen er en egen beregning hos VRL, og hvordan den er definert, står hos VRL, ikke her. Merk også at innsiget i avlesningen er summen av alt som kom inn fra havet, mens måloppnåelsen gjelder det som ble igjen til gyting — de to er ikke det samme tallet.

Kilotallene i avlesningen er avrundet. De er lest av figuren, og panelet i VRLs figur er rundt 190 piksler høyt over hele spennet — én piksel er hundrevis av kilo. Tallene i figuren og i beregningene er de uavrundede.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Tennfjordelva i fem sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Tennfjordelva hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. Programmet oppgir lavere presisjon i flere andre vassdrag og gjør rede for hvorfor på fanen «Metodikk». Derfor står dekningsgrad, sikt og kvalitetsvurdering ved hver telling, og de hører med når tallet leses. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her: kilden oppgir ingen bruksvilkår for gjengivelse, og tallene står derfor bare hos programmet selv. Opplysningen om hvilke vassdrag programmet har talt i, ble hentet 17. september 2026. Den sier hvor det er talt, ikke hva som ble talt.

Påvirkning på laksen i Tennfjordelva

Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra TennfjordelvaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselussmolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Tennfjordelva 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet7,5 %Veterinærinstituttet7,0 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer: tidlig og sein utvandring, og høy og lav toleranse for lusHIVet.inst.

For Tennfjordelva i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 7,5 prosent og Veterinærinstituttet til 7,0 prosent. Begge ligger i lav-området.

Gytebestandsmålet er 346 kg hunnlaks. Nås det, er Tennfjordelva beregnet å produsere rundt 11 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 770 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 830 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Grensene på 10 og 30 % er trafikklyssystemets kategorier for produksjonsområdet som helhet, ikke for det enkelte vassdraget. De står i figuren fordi de er målestokken tallet vurderes mot. Strekene er modellenes egne scenarioer og ikke usikkerhetsmål. Smolttallet er et regnestykke og ikke en telling: smoltproduksjonen er det elva er beregnet å produsere ved oppnådd gytebestandsmål, ikke hvor mange smolt som faktisk gikk ut. Tallene gjelder laks — verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i noen av kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseSvært god/godIngen genetiske endringer observert
Innkrysning, siste samleprøve0,0 %2019–22 · 61 fisk · ikke signifikant
Prøver i alt5til og med 2022
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

Vassdraget inngår i overvåkningsprogrammet, men datagrunnlaget i 2025 holdt ikke til å sette en kategori. Det er ikke det samme som at innslaget var lavt.

Vurdering 2025Ikke vurdertDatagrunnlaget holdt ikke til en vurdering

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2023VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 35 år med målinger.

Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.

Fiskeregler

Fiske i elva · 24. september
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for laks 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 1. juni–15. august, for sjøørret 1. juli–15. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    700 meter ut

    Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsep
Laks Fisketid i elva
1.6–15.8
Sjøørret Fisketid i elva
1.7–15.8
Kvoter og særregler i elva
2 laksper fisker per døgn
1 sjøørretper fisker per døgn
Fiskeravgift til staten for alle over 18 år som fisker i elva. Ikke det samme som fiskekortet, og ikke påkrevd for stang i sjøen. Betal →
Fiskekort fra grunneieren eller fiskerettshaveren.
Lokale regler kan komme i tillegg, og statsforvalteren kan stanse fisket straks.
Rapporter fangsten når du har fisket. I elva rapporterer du til rettighetshaveren, i sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer. Slik rapporterer du →
Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Tennfjordelva løper ikke i dag, 24. september.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–15.08
  • Sjøørret: 01.07–15.08
Kvoter
  • Døgnkvote per fisker: 2 laks
  • Døgnkvote per fisker: 1 sjøørret

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Tennfjordelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.

Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Tennfjordelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Tennfjordelva» og oppgir den til 700 meter.

I eit sjøområde utanfor Tennfjordelva, innanfor ei rett linje trekt frå nes mellom Lønesbukta og Bergsenden i sørvest, 1 km fra utløpet av Tennfjordelva (A), til ytste punktet på Nordnes i nordaust (B).

Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.

Haram

Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Haram. Haram ble skilt ut fra Ålesund 1. januar 2024. Vedlegget er fra 2021 og fører ikke Haram som egen kommune. Oppslaget er derfor gjort på Ålesund, kommunen vedlegget fører. Vedlegget fører Ålesund i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

SunnmørsfjordeneVedlegget fører Ålesund her som «Grytafjorden øst for Straumsneset», og oppgir: «Åpnes ikke»

Kysten av Møre og RomsdalVedlegget fører Ålesund her som «unntatt region Sunnmørsfjordene», og oppgir: «Åpnes ikke»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres

Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.

Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
−61 %
2005: 2402006: 612007: 2072008: 02009: 1202010: 3342011: 662012: 472013: 1202014: 52015: 1722016: 712017: 02018: 602019: 532020: 492021: 02022: 1692023: 102024: 162025: 39
39 kg17 fisk
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Referanseperioden ligger før nedgangen skjøt fart og før de store innstrammingene i fiskereglene, så endringen gjenspeiler både bestanden og reguleringen. Klikk på et år i figuren. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB.

Sjølaksefiske i Haram kommune i 2025SSB

Laks
−100 %
2005: 1 1672006: 1 6722007: 8342008: 6162009: 4812010: ingen tall2011: 3892012: 3932013: 1652014: ingen tall2015: 02016: ingen tall2017: 1122018: ingen tall2019: ingen tall2020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
ingen fangst i 2025

Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. SSB fører serien under navnet «Haram (-2019)». Årstallene i parentes er perioden kommunen fantes med det nummeret.

Kultivering og utsettingVRL

Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

·

Det har etter våre opplysninger ikke vært drevet kultivering.

Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .

Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved to stasjoner, lengst ved Engsetvatn i Tennfjordelva (fra 1923)NVE. NVE har ikke målt vanntemperatur i dette vassdraget.

Målepunktene, ett for ettTo stasjoner, 1 aktiv · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver

Tabellen kan rulles sidelengs.

StasjonMålerPeriode
Engsetvatn i Tennfjordelvavannføring, vannstandfra 1923
Engsetvatn ndf. i Tennfjordelvavannføring, vannstand1923–1991 · nedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 2 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Tennfjordelva berører 2 vannforekomster, til sammen 10 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de to vannforekomstene i tabellen er to dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
TennfjordelvaModerat0,01,5
Engesetdalsvatnet bekkefeltDårlig3,18,0
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elvenettet fra utløpet og fram til der forekomsten begynner, ikke i luftlinje. Hvert navn er en lenke til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hvilke kvalitetselementer klassen bygger på. Hvilke forekomster som er med, og hvor mange kilometer som står på hver, er målt i kartet: kartlaget over anadrome strekninger er lagt oppå vannforekomstene, og strekningen fulgt der de to går sammen. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Rettighetshavere i Tennfjordelva

TennfjordelvaRegistrert hos Elveguiden · ett vald · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Andre vassdrag i nærheten

VatneelvaLØRSpjelkavikelvaLØRSolnørelvaLØR
Fargen er tilstanden i den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. Bokstaven står tydelig der arten er ført i registrene, og blekt der plassen er blank. Merket sier at noen har ført arten, ikke om den finnes eller mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blankt R betyr som oftest at ingen har sett etter.