Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Storelva (Søre Vartdal)
Ikke åpnet for laksIkke åpnet for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det gytebestandsmål og høstingspotensial som setter den: den står svært dårlig, mens genetisk integritet står moderatKvalitetsnormen.
Ikke åpnet for fiske og ikke et høstbart overskudd. Dersom predasjon fra oter er så omfattende som oppvandringstallene antyder kan det i utgangspunktet ha vært et høstbart overskudd.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Storelva munner ut i sjøen i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 3,9 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 5 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. I 2018 oppga VRL den anadrome strekningen til minst 6 km. Laksetrappa ligger knappe 2 km fra munningenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 29. april til 8. juni, med halve årskullet ute 16. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 324 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 81 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 31 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 540 kg hunnlaks (2009–2013), av de fem siste 130 kg (2021–2025)VRL · avlest.
Den anadrome strekningen i dette vassdraget er ikke kartlagt i Miljødirektoratets åpne datasettMiljødir. Elva står i kartet slik NVEs elvenett fører denNVE, men uten farget strekning: løpet sier hvor elva renner, ikke hvor langt opp fisken går.
Innenfor en kilometer fra utløpet er 73 % av arealet skog og 20 % jordbruksarealNIBIO. I nedbørfeltet ligger fem innsjøer over fem hektar; den største er Vassdalsvatnet på 0,6 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 99 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 31 %
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Ikke høstbart overskudd
Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra gytefisktellingen i september, og regnet med at mellom 70 og 90 % av gytefisken ble settVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Storelva (Søre Vartdal) i fem sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Storelva (Søre Vartdal)
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra StorelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Storelva i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 14,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 5,1 %. Havforskningsinstituttets tall ligger mellom 10 og 30 %, Veterinærinstituttets under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat og lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Storelva beregnet å produsere rundt 11 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 550 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 1 500 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, moderat. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2022NINA.
Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 1,0 % i 2017VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 29 år med målinger. Den stanser i 2017. Det er ikke registrert prøver etter det.
Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | – | |
| 2019 | – | |
| 2021 | – | |
| 2023 | – | |
| 2025 | 1 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaIkke åpnetFra grense elv–sjø og opp
Ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sunnmørsfjordene
- Fiskeravgiften trengs ikke for stang i sjøen
Avgiften til staten gjelder fiske i vassdrag. Stang og håndsnøre i sjøen krever den ikke.
- Rapporter fangsten
Fangst fra sjøen rapporteres til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg II · Lovdata
- Lakseregisteret, Storelva (Søre Vartdal)Fisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sunnmørsfjordene · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Ikke åpnet for fiskeStorelva (Søre Vartdal) er ikke åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye.
- Grunnen
- Svært lavt høstbart overskudd — Lakseregisterets egen begrunnelse, ført for laks og sjøørret.
Miljødirektoratet fastsetter hvilke vassdrag som er åpnet for fiske. Et vassdrag som ikke er åpnet, er stengt fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Lakseregisteret fører ingen fisketider, kvoter eller særlige bestemmelser for dette vassdragetLakseregisteret.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Utenfor Storelva (Søre Vartdal) gjelder 100-metersonen, og i fjorden utenfor er sjølaksefisket med kilenot og lakseverp regulert for seg. Ingen munningsfredningssone — statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne — er ført på dette vassdraget.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Storelva (Søre Vartdal) står i vedlegg II, lista over vassdragene som ikke er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Unntaket i § 3 for stang og håndsnøre forutsetter at elva er åpnet for fiske. Det er den ikke, og sonen er derfor stengt hele året.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Ingen ført herHva en munningsfredningssone erMunningsfredningssonen er regional: statsforvalterens utvidelse utenfor de hundre meterne, fastsatt for det enkelte vassdraget. Møre og Romsdal har 81 slike soner, i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Hvorfor det ikke står noen her76 av dem har latt seg knytte til et vassdrag. Forskriften fører sonene på elvenavn uten vassdragsnummer, og et navn som ikke lot seg gjenkjenne, er ikke det samme som en sone som ikke finnes. Det kan derfor finnes en sone selv om ingen står her.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Ørsta. Vedlegget fører Ørsta under forvaltningsregionen Sunnmørsfjordene.
SunnmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 303 kg | 0 kg | −100 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Ørsta kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 1 194 kg | 0 kg | −100 % |
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB. Skraverte år har ingen tall hos SSB, og det er ikke det samme som null fangst.
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett, med det nyeste øverst. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2025 ble det satt ut ca 278.000 øyerogn fra genbank, som en del av en gjenoppbygging.
I 2024 ble det satt ut ca 90 000 øyerogn fra genbank, som en del av en gjenoppbygging.
Slik vi forstår det ble det ikke tatt stamfisk i 2023. Det ble satt ut ca. 1,5 liter overskuddsrogn fra genbank.
I 2022 ble det tatt ut 25 hanner og 24 hunner i stamfiske. En av stamfiske døde og 12 ble underkjent i getest. Det ble satt ut ca. 3 liter overskuddsrogn fra innsamling av stamfisk i 2022 (ca. 14 000 rognkorn).
Fra 2020 ble det startet innsamling av stamfisk til genbanken, og i 2021 ble overskudd av øyerogn satt tilbake (ca 20 000). I 2021 ble det tatt ut 16 hanner og 15 hunner i stamfiske.
Det ble drevet kultivering i vassdraget med plommesekkyngel av ukjent omfang fram til 1999. Det ble tatt ut et ikke oppgitt antall stamfisk fra vassdraget fra 1982 til 1999. Det drives ikke lengre kultivering i vassdraget. Etter det vi forstår blir dette vassdraget fra 2020 tatt inn i genbank. Det ble samlet inn stamfisk i 2020, men vi har ikke fått opplysninger om antall stamfisk.
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
VRL oppgir 2002 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.
Vann som føres ut av vassdraget
Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 124 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE. Mellom hvert inntak og utløp ligger likevel en strekning med mindre vann, og om den ligger på den anadrome delen, kan ikke avgjøres her.
Magasinene og årsrytmen i elva
To reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Det største er Risaskardvatn (1 mill. m³).
Vannkraftanleggene i vassdraget
NVEs kartlag plasserer ti anlegg i drift i vassdraget: tre kraftverk, to dammer, to magasiner og tre inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 1,7 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1934. Det er Buset (1,2 MW), Vartdal (460 kW) og Buset mikrokraftverk (18 kW). Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning i Miljødirektoratets kartlag, og avstanden er derfor ikke regnet ut.
To av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Skorgeelva og RisaskarelvaNVE. Ett kraftverk står i hovedløpet selv.
Ett av anleggene hører til et mikrokraftverk under 100 kW. Det telles her, men tegnes ikke i kartet.
Anleggene, ett for ettTi anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand og eier
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på .
Gassovermetning
Alle tre kraftverkene i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
| Kraftverk | Modellert risiko | Utløpet går | Avstand til anadrom strekning |
|---|---|---|---|
| Buset peltonturbin · 1,2 MW · bekkeinntak | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 3,4 km |
| Buset mikrokraftverk peltonturbin · 18 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 3,7 km |
| Vartdal peltonturbin · 460 kW | Lav klasse 1 av 9 | i elv | 4,6 km fra kraftverkets utløp |
Risikoen er modellert ut fra turbintype, bekkeinntak og fallhøyde og sier at anlegget kan lage overmettet vann.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforekomsten heter Storelva, øvre del (Søre Vartdalselva) (095-6-R) og er registrert som naturlig. Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstandVann-Nett.
Vassdraget har ingen kartlagt anadrom strekning, og koblingen er derfor gjort til den nærmeste elvevannforekomsten ved utløpet, her 10 meter unna.
FisketrapperMiljødir
Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 3,3 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 500 000–1,0 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Habitat og tiltak1
2 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.
Alle rapportene om Storelva (Søre Vartdal) med søk og filtre →