Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Skienselva

Telemark · · vassdragsnummer 016.Z
Registrerte bestander av laks og sjøørretMunner ut i den nasjonale laksefjorden

Utenom fisketiden for sjøørretFisketiden er 1. juni til 31. august · åpent for laks nå.

Tilstand

Dårlig
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 24 opplysninger
Sjøørret
Største påvirkningerVRL
VannkraftreguleringStorFangstpåvirkningLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjord
Munner ut iSNLFrierfjorden ved Porsgrunn
UtspringSNLNorsjø · 15 moh
Anadrom strekning140,3 km
Nedbørfelt10 807 km² · Skiensvassdraget
Hovedløp, kilde til hav271,0 km
Middelvannføring321 m³/s
Vernet vassdragLifjellområdet · Verneplan III (1986)
Utbygd for vannkraftJa · 74 kraftverk · 2 303 MW · fra 1908
Anlegg på anadrom strekning31 · 10 kraftverk, 9 dammer, 6 inntak
Vandringshindre4
Revisjonssak hos NVERevidert (+4)
Vassdragsnummer016.Z
ProduksjonsområdePO1
Åpent for fiskeJa, på enkelte strekninger for laks · utenom fisketiden for sjøørretÅpen periode nå: laks (01.06–31.09)
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Vestfold og Telemark
VannregionVest-Viken
VannområdeSkien - Grenlandsfjordene
VannregionmyndighetBuskerud fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir
Lokalt lagHeddøla Elveeierlag SA
Sameiet Skienselva Elveeierlag

Kort om vassdraget og bestanden

Skienselva kommer fra Norsjø (15 moh)SNL og munner ut i Frierfjorden ved Porsgrunn i Skien kommune, Telemark. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Porsgrunn, Nome, Midt-Telemark, Notodden og Hjartdal kommunerKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 321 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden SvennerbassengetLakseregisteret. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .

Den anadrome strekningen er 140,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret.

Den kartlagte anadrome strekningen fortsetter her ut i vann kartet tegner som sjø, og streken er klippet ved strandlinjen. Hvor grensen mellom elv og sjø går, fastsettes for hvert vassdrag av kommunen etter lakse- og innlandsfiskloven § 31Miljødir; vannet innenfor den hører til vassdraget. Nettstedet fører ikke kommunenes vedtak, og sier derfor ikke hvor grensen går her.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 37 % av arealet skog, 29 % ferskvann, 21 % jordbruksareal og 12 % bebygd areal og samferdselNIBIO. I nedbørfeltet ligger 1 371 innsjøer over fem hektar; den største er Møsvatn på 79 km², som er regulert som magasinNVE.

Påvirkning på sjøørreten i Skienselva

Stor effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

Elleve faktorer, 0–3VRL. Smittepressdataene bak lakselusverdien gjelder 2012–2020.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Hvor pukkellaksen ble av, 2023
2023Antall fiskKilde
Tatt ut i tiltak14Miljødir
Fanget i sportsfisket8SSB
Kjent i alt22
Sesongene
20170 
20190 
20210 
202322 
20250 

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 24. september
Åpent for laks på enkelte strekninger i dag
Til 31. september på den strekningen som stenger sist. Stengt for sjøørret i dag.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Delvis åpent
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–31. august, andre tider på enkelte strekninger.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    8 km fra grense elv–sjø ut

    Stangfiske tillatt.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Ikke åpnet
    Sjølaksefiske i Østlandet

    Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsep
Laks og sjøørret Fisketid i elva
1.6–31.8
Ovenfor Skotfoss laks
1.6–31.9
Kvoter og særregler i elva
2 laksper fisker per døgn
  • Døgnfredning: kl 24:00-kl 05:00 nedstrøms Skotfoss (herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva (Bøelva)).
  • Fredede områder: 1.Nedstrøms og oppstrøms fisketrappene i Klosterfoss og Skotfoss. 2.Bryggevannet (indre havnebasseng i Skien) 3.Gromstulhølen i Bliva
  • Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
Fiskeravgift til staten for alle over 18 år som fisker i elva. Ikke det samme som fiskekortet, og ikke påkrevd for stang i sjøen. Betal →
Fiskekort fra grunneieren eller fiskerettshaveren.
Lokale regler kan komme i tillegg, og statsforvalteren kan stanse fisket straks.
Rapporter fangsten når du har fisket. I elva rapporterer du til rettighetshaveren, i sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer. Slik rapporterer du →
Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Åpent nå på enkelte strekninger for laks

Fisketiden i Skienselva løper i dag, 24. september, bare på enkelte strekninger: laks (01.06–31.09).

Unntak i dag
Fisketiden løper ikke for sjøørret. Hvilke strekninger de gjelder, står ordrett i «Annen fisketid» i radene under.
I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret.
Fisketid
  • Laks: 01.06–31.08
  • Sjøørret: 01.06–31.08
Annen fisketid
Laks: 01.06–31.09 ovenfor Skotfoss
Kvoter
Døgnkvote per fisker: 2 laks
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Døgnfredning: kl 24:00-kl 05:00 nedstrøms Skotfoss (herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva (Bøelva)).
  • Fredede områder: 1.Nedstrøms og oppstrøms fisketrappene i Klosterfoss og Skotfoss. 2.Bryggevannet (indre havnebasseng i Skien) 3.Gromstulhølen i Bliva
  • Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

Lakseregisteret fører «31.09». Datoen finnes ikke — måneden har ikke så mange dager. Datoen står slik i vedlegg I til forskriften om fiske i vassdrag, og registeret gjengir den; den er ikke rettet her. Fisketiden over er lest ut av den samme teksten.

Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Tiltakene er avtalt med statsforvalteren på forhånd. Ordningen er forklart på .

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Skienselva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Stang, håndsnøre og faststående redskap er forbudt hele året, også fra land. Regelen står i § 3 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482 om fiske ved utløp av vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold og Telemark.

Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Skienselva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder herStangfiske tillatt.

Stangfiske tillatt.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fastsatt sonen i § 4 i forskrift 28. mars 2022 nr. 482, som sone 15. Forskriften fører sonen under navnet «Skienselva» og oppgir den til 8 km fra grense elv–sjø.

Følger Breviksbrua fra punkt på sørsida (A) til tilsvarende punkt på nordsida (B).

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (i luftlinje) fra utløpet til yttergrensen.»

Punktene i forskriften ligger 99 km fra hverandre. Det er en skrivefeil i koordinatene, og sonen er derfor ikke tegnet i kartet.

Bamble/ Porsgrunn/ Skien

Forskrift 28. mars 2022 nr. 482 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Ikke åpnet for sjølaksefiske

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Porsgrunn. Vedlegget fører kommunene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold under forvaltningsregionen Østlandet.

ØstlandetVedlegget oppgir: «Åpnes ikke.»

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →
Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres

Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.

Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjøaurekg
−76 %
2005: 82006: 02007: 32008: 52009: 22010: 882011: 332012: 162013: 202014: 142015: 22016: 72017: 222018: 92019: 132020: 52021: 22022: 22023: 82024: 62025: 5
5 kg4 fisk
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 02020: 02021: 02022: 02023: 82024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Referanseperioden ligger før nedgangen skjøt fart og før de store innstrammingene i fiskereglene, så endringen gjenspeiler både bestanden og reguleringen. Klikk på et år i figuren. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB.

Vannkraft

Skienselva er sterkt regulert. Nedbørfeltet er 10 807 km², og i et normalår renner 10 120 millioner kubikkmeter vann ut av det. 85 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til stor effekt på sjøørretenVRL. Det er den tyngste av de elleve faktorene rådet vurderer her. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på .

To av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1953 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

Kraftverkene og vannet

Vannet i nedbørfeltet10 120 mill. m³ i et normalår
  • 85 %Gjennom kraftverk og ut igjen
  • 15 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon

Ingen del av den anadrome strekningen ligger mellom et inntak og et utslipp. Vannmengden som renner gjennom strekningen i løpet av året, er da i behold. Det magasinene endrer, er når vannet kommer og hvilken temperatur det har.

Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 85 % av vannet, betyr ikke at 85 % er borte fra elva.
Tallet måler hvor stort inngrepet er: hvor mye vann anleggene har tilgang til, ikke hvor mye de faktisk tar. Hvor mye som må slippes forbi hvert inntak, står i konsesjonsvilkårene. Andelen er dessuten regnet for hele nedbørfeltet, også de delene som ligger ovenfor strekningen fisken bruker.NVE

Anleggene

NVEs kartlag plasserer 443 anlegg i drift i vassdraget: 74 kraftverk, 159 dammer, 73 magasiner og 137 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 2 303 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1908. De største er Tokke (430 MW), Vinje (300 MW) og Vemork (204 MW). Ett av anleggene er en pumpe. Den flytter vann oppover i systemet i stedet for å lage kraft, og er ikke med i summen. 63 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

59 av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i 27 ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Vest-vassdraget, Vinjeåi, bekk fra Vemorktoppen, Heddøla-hjartdøla og BøelvaNVE. Femten står i hovedløpet selv.

Tolv av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Anleggene, ett for ett443 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet

Kraftverk

UlefossSmåkraftverk · 6,4 MW · fra 1963 · på anadrom strekning · kaplanturbin · Ulefoss Kraftverk DASlipper vannet ut igjen 37,4 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
Aall-UlefossSmåkraftverk · 5,4 MW · fra 1948 · på anadrom strekning · francisturbin · Ringerikskraft Produksjon AS
Tinfos IISmåkraftverk · 3,5 MW · fra 1912 · på anadrom strekning · francisturbin · Tinfos AS
RekåaMinikraftverk · 560 kW · fra 2009 · på anadrom strekning · peltonturbin · Rekåa Kraftverk ASSlipper vannet ut igjen 82,4 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
Tinfos IVannkraftverk · 41 MW · fra 1955 · utløp i elv · på anadrom strekning · kaplanturbin · Tinfos ASSlipper vannet ut igjen 72,2 km fra elvas utløp i sjøen. Ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor det punktet.
SkotfossVannkraftverk · 24 MW · fra 1953 · på anadrom strekning · kaplanturbin · Skien Kraftproduksjon ASSlipper vannet ut igjen 16,0 km fra elvas utløp i sjøen. Inntaket ligger i en bekk som er for liten til å være med i elvenettet lengdene måles langs, så hvor mye av strekningen ovenfor som mister vann, er ikke regnet ut.
OterholtfossMinikraftverk · 850 kW · fra 1932 · på anadrom strekning · trolig kaplanturbin · Telemark Energi Produksjon AS
FossumMinikraftverk · 810 kW · fra 1908 · på anadrom strekning · francisturbin · Løvenskiold Fossum Kraft
KlosterfossVannkraftverk · 13 MW · fra 1969 · utløp i elv · kaplanturbin · Skien Kraftproduksjon ASUtslippet ligger i Skiensvassdraget, og vannet derfra renner inn i den anadrome strekningen 11,4 km fra elvas utløp i sjøen. Inntaket ligger i en bekk som er for liten til å være med i elvenettet lengdene måles langs, så hvor mye av strekningen ovenfor som mister vann, er ikke regnet ut.
EidetSmåkraftverk · 2,3 MW · fra 1960 · utløp i elv · francis- og kaplanturbin · Skagerak Kraft AS
AasSmåkraftverk · 1,0 MW · fra 1998 · francisturbin · Løvenskiold Fossum KraftSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
SlettevannMinikraftverk · 700 kW · fra 1975 · utløp i elv · francisturbin · Løvenskiold Fossum KraftSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
KvitingenMinikraftverk · 300 kW · fra 1926 · Telemark Energi Produksjon ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
SvelgfossVannkraftverk · 92 MW · fra 1958 · utløp i elv · francisturbin · Hydro Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
HoltSmåkraftverk · 1,5 MW · fra 2023 · utløp i elv · Løvenskiold-Fossum Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
MoSmåkraftverk · 3,2 MW · fra 2017 · peltonturbin · Løvenskiold Fossum KraftSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
EidsfossVannkraftverk · 15 MW · fra 1964 · kaplanturbin · Norsjøkraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FlittigSmåkraftverk · 6,5 MW · fra 2017 · utløp i elv · francisturbin · Løvenskiold Fossum KraftSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
VrangfossVannkraftverk · 36 MW · fra 1962 · kaplanturbin · Norsjøkraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
GrønvollfossVannkraftverk · 33 MW · fra 1933 · kaplanturbin · Skagerak Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FollsjåSmåkraftverk · 2,9 MW · fra 2015 · utløp i elv · francisturbin · Follsjå Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
UvdalMikrokraftverk · 37 kW · fra 1993 · peltonturbin · Ukjent
ÅrlifossVannkraftverk · 22 MW · fra 1989 · kaplanturbin · Skagerak Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
MjellaMinikraftverk · 200 kW · fra 2007 · peltonturbin · Brekke Gård Hedegart
HoggaVannkraftverk · 17 MW · fra 1987 · kaplanturbin · Statkraft Energi ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
FjelletSmåkraftverk · 4,3 MW · fra 2015 · francisturbin · Løvenskiold-Fossum Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
ÅmotSmåkraftverk · 2,2 MW · fra 2012 · francisturbin · Løvenskiold-Fossum Kraft ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
GodalMinikraftverk · 520 kW · fra 2015 · utløp i elv · francisturbin · Løvenskiold-Fossum Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
BestulPumpe · 710 kW · fra 2015 · utløp i elv · trolig francisturbin · Løvenskiold-Fossum Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
Strand IMikrokraftverk · 4 kW · fra 2008 · Ukjent
HjartdølaVannkraftverk · 120 MW · fra 1958 · utløp i elv og i magasin · peltonturbin · Skagerak Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
GjuvåaSmåkraftverk · 4,8 MW · fra 2021 · utløp i elv · Gjuvåa Kraftverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
Sagabekken 2Minikraftverk · 330 kW · fra 2009 · peltonturbin · Reinstaul Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
Sagabekken 3Minikraftverk · 150 kW · fra 2009 · peltonturbin · Reinstaul Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
MydalenSmåkraftverk · 7,0 MW · fra 1959 · francisturbin · Skagerak Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
KvennhusåiSmåkraftverk · 1,0 MW · fra 1999 · francis- og peltonturbin · Kvennhusåi Kraftverk AS
Sagabekken 1Minikraftverk · 400 kW · fra 2006 · peltonturbin · Reinstaul Kraft AS
GrunnåiVannkraftverk · 25 MW · fra 2006 · utløp i elv · peltonturbin · Grunnåi Kraftverk ASSlipper vannet ut igjen så høyt oppe at ingen del av den anadrome strekningen ligger ovenfor utslippet.
TuddalSmåkraftverk · 1,6 MW · fra 2011 · utløp i elv · peltonturbin · Tuddal Kraft ASSlipper vannet ut ovenfor den anadrome strekningen; hvor det kommer inn i elva igjen, er ikke regnet ut.
ReinstaulMikrokraftverk · 20 kW · fra 1996 · peltonturbin · Reinstaul Kraft AS

og 34 til — kartlaget viser dem.

Magasiner

KlosterfossOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1862 · på anadrom strekning
NorsjøReguleringsmagasin · 0,2 m reguleringshøyde · fra 1952
SlettevatnOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1800
Aas Kraftverk InntaksdamOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt
DamtjernOppdemt innsjø · 0,5 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1929
MOOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1908
TveitvatnaOppdemt innsjø · 2,0 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1929
StengestadReguleringsmagasin · 1,1 mill. m³ · 2,1 m reguleringshøyde · fra 1800
SvelgfossOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1983
EiangenReguleringsmagasin · 3,9 mill. m³ · 2,3 m reguleringshøyde · fra 1800
FlekkerenReguleringsmagasin · 0,5 mill. m³ · 2,6 m reguleringshøyde · fra 1800
SvanstulReguleringsmagasin · 1,1 mill. m³ · 2,0 m reguleringshøyde · fra 1800
BustulvatnReguleringsmagasin · 1,5 mill. m³ · 3,5 m reguleringshøyde · fra 1800
HortaReguleringsmagasin · 2,7 mill. m³ · 2,7 m reguleringshøyde · fra 1800
FjellvatnReguleringsmagasin · 23 mill. m³ · 6,8 m reguleringshøyde · fra 1901
LauvåOppdemt innsjø · 3,4 m reguleringshøyde · fra 1920
LilleøkterReguleringsmagasin · 1,2 mill. m³ · 2,5 m reguleringshøyde · fra 1800
Mjella InntaksmagasinOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1997
FinnvollvatnReguleringsmagasin · 0,6 mill. m³ · reguleringshøyde ikke oppgitt · fra 1800
TyrivatnOppdemt innsjø · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1890
ÅslivatnReguleringsmagasin · 1,0 mill. m³ · 0,5 m reguleringshøyde · fra 1960
ÅlbogstjernReguleringsmagasin · 0,6 mill. m³ · 0,5 m reguleringshøyde · fra 1800
FollsjøReguleringsmagasin · 12 mill. m³ · 1,2 m reguleringshøyde · fra 1950
SeljordvatnReguleringsmagasin · 9,0 mill. m³ · 1,0 m reguleringshøyde · fra 1944
BesstultjønnReguleringsmagasin · 0,1 mill. m³ · 1,3 m reguleringshøyde · fra 2015
BandakReguleringsmagasin · 125 mill. m³ · 2,5 m reguleringshøyde
StorevatnetReguleringsmagasin · 1,8 m reguleringshøyde · fra 1958
ØkterenReguleringsmagasin · 24 mill. m³ · 7,6 m reguleringshøyde · fra 1942
VatnartjønnanOppdemt innsjø · reguleringshøyde ikke oppgitt
GrunnåiReguleringsmagasin · 0,2 mill. m³ · 3,0 m reguleringshøyde · fra 2006
TinnsjøenReguleringsmagasin · 204 mill. m³ · 4,0 m reguleringshøyde · fra 1907
MårvatnReguleringsmagasin · 321 mill. m³ · 21 m reguleringshøyde · fra 1917
VåmarvatnReguleringsmagasin · 26 mill. m³ · 10 m reguleringshøyde · fra 1963
SkarsfossReguleringsmagasin · 1,4 mill. m³ · 4,6 m reguleringshøyde · fra 2014
LintjernOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1970
SandsetvatnReguleringsmagasin · 10 mill. m³ · 6,0 m reguleringshøyde · fra 1970
SundsbarmvatnReguleringsmagasin · 213 mill. m³ · 38 m reguleringshøyde · fra 1969
PoddevatnOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1963
ÅrmotvatnOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1963
Bergbu BekkeinntakOppdemt innsjø · bare høyeste regulerte vannstand ført · fra 1948

og 33 til — kartlaget viser dem.

Dammer

UlefossDam i elv · hoveddam · fra 1891 · på anadrom strekning
DamfossDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1862 · på anadrom strekning
SkotfossDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1952 · på anadrom strekning
Tinfos IDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1955 · på anadrom strekning
Tinfos IIDam i elv · sperredam · på anadrom strekning
Oterholtfoss Kraftverk OverløpsdamDam i elv · overløpsdam · på anadrom strekning
FossumDam i elv · hoveddam · på anadrom strekning
Nedre SvinholtDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1868
KlosterfossDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1970
Rekåa InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 2009
SlettevannDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1800
Dyrud DamtjønnDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1929
MO SekundærdamDam ved oppdemt eller senket innsjø · sperredam · fra 1908
MO InntaksdamDam ved inntaksmagasin · inntaksdam · fra 1908
Nedre BlæsaDam ved oppdemt eller senket innsjø · hoveddam · fra 1900
EidsfossDam i elv · hoveddam · fra 1964
Tveitvatna HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1929
Tveitvatna SekundærdamDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1929
Tveitvatna OverløpsdamDam ved oppdemt eller senket innsjø · overløpsdam · fra 1940
VrangfossDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1890
SvelgfossDam ved inntaksmagasin · hoveddam · fra 1983
StengestadDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1800
Fjellvatn HoveddamDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1901
Fjellvatn SekundærdamDam ved reguleringsmagasin · sperredam · fra 1901
SvanstulDam ved reguleringsmagasin · hoveddam · fra 1800

og 134 til — kartlaget viser dem.

Inntakspunkter

OterholtfossBekkeinntak · fra 1932 · på anadrom strekning
Tinfos IIBekkeinntak · fra 1912 · på anadrom strekning
Tinfos IBekkeinntak · fra 1955 · på anadrom strekning
FossumInntakspunkt · fra 1908 · på anadrom strekning
KlosterfossVatninntak · fra 1969
EidetVatninntak · fra 1960
RekåaBekkeinntak · fra 2009
SlettevannInntakspunkt · fra 1975
AasBekkeinntak · fra 1998
MoBekkeinntak · fra 1908
HoldtVatninntak · fra 2023
VrangfossBekkeinntak · fra 1962
SvelgfossInntakspunkt · fra 1958
FlittigMagasininntak · fra 2017
GrønvollfossMagasininntak · fra 1933
ÅrlifossBekkeinntak · fra 1915
UvdalInntakspunkt · fra 1993
ÅmotInntakspunkt · fra 2012
FollsjåMagasininntak · fra 2015
MjellaVatninntak · fra 2007
GodalMagasininntak · fra 2015
HoggaBekkeinntak · fra 1987
ÅmotBekkeinntak · fra 2012
FjelletMagasininntak · fra 2015
BestulMagasininntak · fra 2015

og 112 til — kartlaget viser dem.

De 443 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved 69 stasjoner, lengst ved Møsvatn, Langhøl i Skiensvassdraget (fra 1909) og vanntemperatur ved 97 stasjoner, lengst ved Grosettjern i Grosetåe (fra 1949)NVE.

Målepunktene, ett for ett231 stasjoner, 86 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver

Tabellen kan rulles sidelengs.

StasjonMålerPeriode
Hjellevatn i Skiensvassdragetvannstandfra 1851
Norsjø v/Løveid ovf. i Skiensvassdragetvannstandfra 1852
Strengen i Vest-vassdragetvannstandfra 1879
Notodden (Heddalsvatnet) i Skiensvassdragetvannstandfra 1883
Møsvatn, Langhøl i Skiensvassdragetvannføring, vannstandfra 1909
Hagadrag i Bøelvavannføring, vannstandfra 1944
Strengen i Gøystvannføringfra 1946
Grosettjern i Grosetåevannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1949
Bandak v/Dalen i Vest-vassdragetvannstandfra 1954
Tannsvatn (Lognvikvatnet) i Tansåivannføring, vannstandfra 1955
Elvarheim i Vest-vassdragetvannføring, vannstandfra 1968
Grovåivannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1972
Nystølsvann i Hegneåivannstandfra 1972
Austbygdåivannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1976
Viertjern i Austbygdåivannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1977
Seljordvatn i Bøelvavannføring, vannstand1927–1972
Kvenna i Skiensvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1983
Bøelva v/Sanda bru i Bøelvavanntemperaturfra 1984
Kjela ndf. Eivindbuvatn i Vinjeåivanntemperaturfra 1984
Straumen ovf. Hogga kraftstasjon i Vest-vassdragetvanntemperaturfra 1984
Omnesfoss i Heddøla-hjartdølavannføring, vannstand1921–1962
Brusetbekken i Skiensvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 1987
Grunnåivannføring, vannstandfra 1987
Hogga Dam i Vest-vassdragetvannføringfra 1987
Hjartdøla ndf. Hanefossen i Heddøla-hjartdølavanntemperaturfra 1988
Skienselva ndf. Norsjø i Skiensvassdragetvanntemperaturfra 1989
Bjønntjønn i Grytåivannføring, vannstandfra 1991
Bonsvatn i Bonsåivannstandfra 1994
Bordalsvatn i Boravannstandfra 1994
Botnedalsvatn i Dalåivannstandfra 1994
Breidvatn i Vangsåivannstandfra 1994
Eiangsvatn i Håkastulelvavannstandfra 1994
Fjellvatn i Falkumselvavannstandfra 1994
Førsvatn i Førsvassåivannstandfra 1994
Kjela i Vinjeåivannstandfra 1994
Kovatn i Kovavannstandfra 1994
Langeidvatn i Vaevannstandfra 1994
Langesæ i Førsvassåivannstandfra 1994
Ljosdalsvann i elv fra Ljosdalsvatnvannstandfra 1994
Sandsetvatn i Bøelvavannstandfra 1994
Skjessvatn i Heddøla-hjartdølavannstandfra 1994
Ståvatn i Vinjeåivannstandfra 1994
Sundsbarmvatn i Manndalselvivannstandfra 1994
Tinnsjø i Skiensvassdragetvannstandfra 1994
Totak i Vest-vassdragetvannstandfra 1994
Venemo i Boravannstandfra 1994
Vindsjåen i Kovavannstandfra 1994
Vinjevatn i Vinjeåivannstandfra 1994
Øktern i Falkumselvavannstandfra 1994
Kilen i Kileåivannføring, vannstand, vanntemperatur1962–1993
Skotfoss i Skiensvassdragetvannføringfra 1998
Kirkevoll bru i Skiensvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2000
Mår Kraftverk i Skiensvassdragetvanntemperaturfra 2005
Mår ovf. Tinnsjøen i Mårvanntemperaturfra 2005
Rusåivannføring, vannstandfra 2009
Dalaåi v/Kviteseid i Dalaåivanntemperaturfra 2011
Flatdalsåi ovf. Flatdal i Bøelvavanntemperaturfra 2011
Hørte i Hørteelvavannføring, vannstand, vanntemperatur1961–1976
Farelva ndf. Skotfoss i Skiensvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2012
Hjartdal kraftstasjon i Heddøla-hjartdølavannføring, vannstand1968–1979
Damfoss kraftverk i Skiensvassdragetvannføringfra 2016
Eide og Mølla kraftverk i Skiensvassdragetvannføringfra 2016
Klosterfoss kraftverk i Skiensvassdragetvannføringfra 2016
Total Q Skien i Skiensvassdragetvannføringfra 2016
Byrtevatn i Rukkeåivannstand1955–1964
Byrte kr.st i Rukkeåivanntemperaturfra 2018
Lio kr.st. i Vest-vassdragetvanntemperaturfra 2018
Vallaråi ovf. Sundsbarm kraftstasjon i Bøelvavanntemperatur2008–2016
Haukeli kraftverk i Vinjeåivanntemperatur1971–1977
Gjuvå v/Nybru i Gjuvavannføring, vannstand, vanntemperaturfra 2021
Songavatn i Vest-vassdragetvannføring, vannstand1954–1959
Vinje kraftverk i Vinjeåivanntemperatur1996–2000
Sønnlandsvatn i Skogsåivannføring, vannstand, vanntemperatur1986–1989
Tokke kraftverk i Vest-vassdragetvanntemperatur1996–1999
Hyljelihyl ndf. i Vinjeåivannføring, vannstandfra 2024
Songa kraftverk i Vest-vassdragetvanntemperatur1996–1997
Tokke 5 (Byrte) i Rukkeåivanntemperatur1996–1997
Tokke 6 (Lio) i Vest-vassdragetvanntemperatur1996–1997
Bitdalsvatn i Bituvannstand
Kalhovdfj-Gøystvatn i Gøystvannstand
Klosterfoss fiskepassasje mvf i Skiensvassdragetvannføring
Klosterfoss fisketrapp i Skiensvassdragetvannføring
Lognvikvatn v/Brandland (11) i Tansåivanntemperatur
Mårvatn i Mårvannstand
Møsvatn i Skiensvassdragetvannstand
Våmarvatn i Kåvsåivannstand
Dalen i Vest-vassdragetvannstand1894–1996 · nedlagt
Hjartsjø i Heddøla-hjartdølavannføring, vannstand1919–2002 · nedlagt
Totak i Vest-vassdragetvannføring, vannstand1884–1958 · nedlagt
Vrangfoss ovf. i Vest-vassdragetvannføring, vannstand1891–1962 · nedlagt
Norsjø i Skiensvassdragetvannstand1934–1996 · nedlagt
Ranneberg/Rørås i Skiensvassdragetvannføring1937–1998 · nedlagt
Ås i Falkumselvavannføring, vannstand1937–1991 · nedlagt
Eidsfoss i Vest-vassdragetvannstand1891–1942 · nedlagt
Eidsfoss ndf. i Vest-vassdragetvannstand1891–1942 · nedlagt
Hagadrag i Bøelvavannstand1944–1995 · nedlagt
Hogga ndf. i Vest-vassdragetvannstand1891–1942 · nedlagt
Kjelddal i Vest-vassdragetvannstand1891–1942 · nedlagt
Kjelddal ndf. i Vest-vassdragetvannstand1891–1942 · nedlagt
Grungevatn i Vinjeåivannføring, vannstand1918–1963 · nedlagt
Kjelaåi inntak ndf. i Vinjeåivannføring, vannstandfra 1984 · nedlagt
Langeidvatn ndf. i Vaevannføring, vannstand1954–1994 · nedlagt
Bråfjord i Skiensvassdragetvannstand1963–2002 · nedlagt
Lunde i Vest-vassdragetvannstand1903–1942 · nedlagt
Lunde ndf. i Vest-vassdragetvannstand1903–1942 · nedlagt
Løveid ndf. i Skiensvassdragetvannstand1891–1930 · nedlagt
Vinjevatn i Vinjeåivannføring, vannstand1919–1958 · nedlagt
Vrangfoss ndf. i Vest-vassdragetvannstand1891–1930 · nedlagt
Flatsjø i Bøelvavannstand1884–1921 · nedlagt
Hogga i Vest-vassdragetvannstand1961–1997 · nedlagt
Kalhovdfjord ndf. i Mårvannføring, vannstand1912–1947 · nedlagt
Mårvatn ndf. i Mårvannstand1912–1947 · nedlagt
Hjartsjø kraftstasjon i Heddøla-hjartdølavanntemperatur1958–1992 · nedlagt
Kalhovdfjord i Mårvannstand1912–1946 · nedlagt
Vadtjønn i Vaevannstand1985–2016 · nedlagt
Vm 7 Gosettjern i Grosetåevannstand1970–1998 · nedlagt
Botnedalsvatn overl. i Dalåivannføring1972–1998 · nedlagt
Sundsbarm kraftstasjon i Bøelvavanntemperatur1985–2011 · nedlagt
Hjartdøla ndf. Hjartsjøen i Heddøla-hjartdølavanntemperatur1954–1979 · nedlagt
Vm 3 Nystultjern i Grosetåevannstand1975–1998 · nedlagt
Vm 4 Hogsettjern i Grosetåevannstand1975–1998 · nedlagt
Vm 5 Olmostjern i Grosetåevannstand1975–1998 · nedlagt
Vm 6 Neristjern i Grosetåevannstand1975–1998 · nedlagt
Vm1 Hegestjern i Grosetåevannstand1975–1998 · nedlagt
Vm2 Heitjern i Grosetåevannstand1975–1998 · nedlagt
Eikonrød i Falkumselvavannføring, vannstand1937–1958 · nedlagt
Rollagåi i Skiensvassdragetvannføring, vannstandfra 2007 · nedlagt
Gjevarvatn i Valeåivannføring, vannstand1965–1983 · nedlagt
Veisvikvatn i Veisvikåivannføring, vannstand1965–1983 · nedlagt
Straumen ndf. Flåvatn i Vest-vassdragetvanntemperatur1966–1983 · nedlagt
Strengen Dam ndf. i Gøystvannføring, vannstand1951–1968 · nedlagt
Bitdalsvatn i Bituvannføring, vannstand1955–1970 · nedlagt
Grunnåi 175 m o.h i Grunnåivanntemperatur2002–2015 · nedlagt
Grunnåi 580 m.o.h i Grunnåivanntemperatur2002–2015 · nedlagt
Hovdevatn i Dalaåivannføring, vannstand1958–1970 · nedlagt
Sagafoss i Morgedalsåivannføring, vannstand1962–1974 · nedlagt
Børtevatn overløp i Rukkeåivannføring1972–1983 · nedlagt
Langhylsfoss i Bøelvavannstand1957–1968 · nedlagt
Øykjelihyl i Vinjeåivannføring, vannstand1976–1987 · nedlagt
Byrteåi i Rukkeåivanntemperatur2007–2017 · nedlagt
Hegre i Bituvannføring, vannstand1991–2001 · nedlagt
Langen i Skoeelvavannstand1980–1990 · nedlagt
Tyri i Skoeelvavannføring, vannstand1980–1990 · nedlagt
Bandak utløp v/Sandodd i Vest-vassdragetvanntemperatur1966–1975 · nedlagt
Nørstrud bru i Dalaåivannføring, vannstand1962–1971 · nedlagt
Ranneberg i Skiensvassdragetvanntemperaturfra 2017 · nedlagt
Rørås i Skiensvassdragetvanntemperaturfra 2017 · nedlagt
Vm Grovåi i Grovåivannstand1972–1981 · nedlagt
Grunnåi ovf. utløp Grunnåi kraftstasjon i Grunnåivanntemperatur2007–2015 · nedlagt
Hovdevatn ndf. i Dalaåivannføring, vannstand1962–1970 · nedlagt
Kalhovdfjord Vf. i Mårvannføring1938–1946 · nedlagt
Bøelva v/Oterholt i Bøelvavanntemperatur1972–1979 · nedlagt
Heddøla ovf. Ørvella i Heddøla-hjartdølavanntemperatur1960–1967 · nedlagt
Hyljelihyl i Vinjeåivannføring, vannstand1955–1962 · nedlagt
Bøelva ndf. Seljordsvatnet i Bøelvavanntemperatur1963–1969 · nedlagt
Straumen ndf. Hogga kraftstasjon i Vest-vassdragetvanntemperatur1984–1990 · nedlagt
Grønåi i Vest-vassdragetvannføring, vannstand1991–1996 · nedlagt
Lsngeidvatn ndf. i Vaevannføring, vannstand1956–1961 · nedlagt
Straumen ovf. Kviteseidvatnet i Vest-vassdragetvanntemperatur1974–1979 · nedlagt
Ljosdalsvatn i elv fra Ljosdalsvatnvannstand1994–1998 · nedlagt
Oftevatn i Dalaåivannstand1958–1962 · nedlagt
Oftevatn ndf. i Dalaåivannstand1958–1962 · nedlagt
Skienselva v/Elstrøm bru i Skiensvassdragetvannføring, vannstand, vanntemperatur2005–2009 · nedlagt
Sundbarmvatn i Manndalselvivannstand1966–1970 · nedlagt
Grunningsåi i Grunnåivannstand1981–1984 · nedlagt
Vallaråi ndf. Sundsbarm kraftstasjon i Bøelvavanntemperatur2008–2011 · nedlagt
Øygardshylen i Vinjeåivannstand1958–1961 · nedlagt
Bøelva v/Gvarv i Bøelvavanntemperatur1973–1975 · nedlagt
Kjela ndf. Vesle Kjelavatnet i Vinjeåivanntemperatur1984–1986 · nedlagt
Kjela ndf. Vågslivatnet i Vinjeåivanntemperatur1984–1986 · nedlagt
Landverk bru i Heddøla-hjartdølavannstand1898–1900 · nedlagt
Poddevatn i elv fra Holmesjøenvannstand1992–1994 · nedlagt
Skogsåa ndf. Sønnelandsvatnet i Skogsåivanntemperatur1988–1990 · nedlagt
Skåfonnbekkenvanntemperatur1984–1986 · nedlagt
Smørkleppåi ovf. Vinjevatn i Vinjeåivanntemperatur1997–1999 · nedlagt
Totak ndf. i Vest-vassdragetvannstand1961–1963 · nedlagt
Tyrvelibekkenvanntemperatur1984–1986 · nedlagt
Bandak v/Dalen kai i Vest-vassdragetvanntemperatur1965–1966 · nedlagt
Baugestaulbekken ovf. Åmotsdalsåi i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Bjåenåi ovf. inntak i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Flåvatn v/Fjågesund kai i Vest-vassdragetvanntemperatur1966–1967 · nedlagt
Groset - Bekk 2 - m1 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 2 - m2 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 2 - m3 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 2 - v1 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 2 - v3 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 2 - v4 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 2 -v2 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 3 - m1 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 3 - m2 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 4 - h2 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 4 - m1 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk 4 - m2 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk1 - m1 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk1 - m2 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset - Bekk4 - h1 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset rør 4 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Groset rør 5 i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Grosetåi ndf. Grosettjørni i Grosetåevanntemperatur2006–2007 · nedlagt
Grovåi ovf. Bjåenåi i Grovåivanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Grovåi ovf. inntak i Grovåivanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Hestvollbekkenvanntemperatur1984–1985 · nedlagt
Klosterfoss nordre flomluke i Skiensvassdragetvannføringfra 2025 · nedlagt
Kyrbekk (bekk fra Trae) i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Mandalselvi ndf. Sundsbarmvatnet i Manndalselvivanntemperatur1964–1965 · nedlagt
Tokke ovf. Bandak i Vest-vassdragetvanntemperatur1996–1997 · nedlagt
Tokke ovf. Vinjeåi i Vest-vassdragetvanntemperatur1954–1955 · nedlagt
Ulefoss i Vest-vassdragetvannstand, vanntemperatur1966–1967 · nedlagt
Vehustjønnbekken i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Vinjevatn v/Evja (12) i Vinjeåivanntemperatur1998–1999 · nedlagt
Vinjeåi ovf. Tokke i Vinjeåivanntemperatur1954–1955 · nedlagt
Våmarvatn v/innløpstunnelen i Kåvsåivanntemperatur1998–1999 · nedlagt
Åmotsdalsåi ovf. Heiåi i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Åmotsdalsåi ovf. Kyrbekk i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Åmotsdalsåi v/Bergemoen i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Åmotsdalsåi v/bru til Vehus i Bøelvavanntemperatur2005–2006 · nedlagt
Årmotvatn i Boravannstand2007–2008 · nedlagt
Bjåenåi ovf. Grovåi i Bøelvavanntemperatur2005–2005 · nedlagt
Flothylåi v/Flothyl i Vinjeåivanntemperatur1986–1986 · nedlagt
Hogga total i Vest-vassdragetvannføringnedlagt
Møsvatn ndf. i Skiensvassdragetvannføringnedlagt
Nomevatn i Vest-vassdragetvannstand1879–1879 · nedlagt
Rekanes i Vest-vassdragetvannstandnedlagt
Skogsåa v/Mellombø i Skogsåivanntemperatur1988–1988 · nedlagt
Smørkleppåi i Vinjeåivannstand1989–1989 · nedlagt
Spjotsodd i Vest-vassdragetvannstandnedlagt
Strengen - Hogga i Vest-vassdragetvannføringnedlagt
Tinnsjø i Skiensvassdragetvannstandnedlagt
Totalavløp Norsjø i Skiensvassdragetvannføringnedlagt
Tyrvelidbekken i Tyrvelibekkenvannstand1997–1997 · nedlagt
Ulefoss i Vest-vassdragetvannføring, vannstandnedlagt

Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.

De 231 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

LifjellområdetVerneplan III (1986) · 322 km² · dekker 2 % av den kartlagte strekningen

Ellers i nedbørfeltet står elleve verneområder til, utenfor den kartlagte anadrome strekningen.

Verneområdene i nedbørfeltet, ett for ettElleve områder · verneplan, areal og lenke til NVE
AustbygdåiVerneplan II (1980) · 344 km²
DalåiUtvidelse/supplering · 215 km²
DigeråiUtvidelse/supplering · 65 km²
KlevastølåiVerneplan IV (1993) · 57 km²
KvennaUtvidelse/supplering · 827 km²
KålaUtvidelse/supplering · 46 km²
Omr. mellom Seljordvatn og FlåvatnUtvidelse/supplering · 316 km²
RaudaUtvidelse/supplering · 148 km²
RukkeåiVerneplan I (1973) · 137 km²
RusåiVerneplan IV (1993) · 56 km²
SkjervaVerneplan IV (1993) · 103 km²

Listen over de 11 verneområdene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

En vilkårsrevisjon endrer vilkårene i en konsesjon som allerede er gitt, typisk minstevannføring, magasinrestriksjoner eller pålegg om tiltak for fisken. Selve konsesjonen endres ikke: anlegget kan ikke legges ned, og en vilkårsrevisjon er ikke ny kraftutbyggingNVE.

Fem saker berører dette vassdraget:

Hjartdøla

Revidert

Skagerak Kraft AS · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 201104735

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen. NVEs revisjonsområde dekker deler av vassdragets nedbørfelt, typisk et magasin eller en overføring.

Ved kgl.res. 07.02.2025 er det fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for Hjartdal-Tuddalsvassdraget På bakgrunn av krav frå Hjartdal kommune med fleir er det gitt reviderte konsesjonsvilkår for Hjartdal-Tuddalsvassdraget. Vilkåra gjev moglegheit til å pålegge ulike avbøtande tiltak. Av omsyn til biol ogisk mangfald, friluftsliv og landskap er det pålagt slepp av minstevassføring til Heiåi, Bjordøla og Hjartdøla. I tillegg er det fastsatt minstevannføring i Omnesfossen. Det er ikkje pålagt slepp av minstevassføring …

Hva vilkårsrevisjonen ga i Skienselva

Slippene ligger i Hjartdøla- og Tuddalsvassdraget, over Skiensvassdragets anadrome strekning. Fra inntaket i Heiåi skal det slippes 0,050 m³/s hele året, fra inntak Bjordøla 0,070 m³/s om sommeren og 0,040 om vinteren, og fra dam Hjartsjå 1,0 og 0,5 m³/s. I Omnesfossen skal vannføringen ikke være under 2,5 m³/s fra 1. mai til 30. september og ikke under 1,0 m³/s ellers. Endringer fra Hjartsjå skal skje gradvis, og både slippet og endringshastigheten kan vurderes på nytt etter ti år.

Kilde: Kgl.res. 7. februar 2025NVE

Hva saken ga i alt, vedtatt 7. februar 2025

  • Minstevannføring: pålagt i deler av vassdraget«Av omsyn til biol ogisk mangfald, friluftsliv og landskap er det pålagt slepp av minstevassføring til Heiåi, Bjordøla og Hjartdøla .»«Det er ikkje pålagt slepp av minstevassføring til andre elvar og heller ikkje magasinrestriksjonar, da fordelane for fisk, landskap, friluftsliv eller vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
  • Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«Det er ikkje pålagt slepp av minstevassføring til andre elvar og heller ikkje magasinrestriksjonar, da fordelane for fisk, landskap, friluftsliv eller vassmiljø ikkje veg opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadane dette ville ha ført med seg.»
Les saken hos NVE →

Tokke- Vinjevassdraget

Revidert

Statkraft Energi AS · NVE-status: Revidert konsesjon · sak 200703195

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.

Reviderte konsesjonsvilkår for Tokke-Vinje reguleringen i Tokke og Vinje kommuner. Det er i statsråd fredag 17. juni fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for Tokke-Vinje reguleringen i Tokke og Vinje kommuner. Hovedformålet med revisjonen er å bedre miljøtilstanden i vassdraget. Forholdene for storørret i Tokkeåi bedres ved krav til minstevannføring, pålegg om fiskepassasje, krav om omløpsventil og restriksjoner på nedkjøring, lokkeflom og krav til samlet vannføring nedstrøms i Lio kraftverk. Samtidig blir de …

Hva vilkårsrevisjonen ga i Skienselva

Begrunnelsen i denne saken er storauren i Bandak og Tokkeåi, ikke anadrom fisk: strekningen ligger over Skiensvassdragets anadrome del. Fastsatt ble 0,75 m³/s fra inntaket til Vesle Kjelavatn om sommeren og 0,3 om vinteren, 2,0 og 0,5 m³/s fra Hyljelihyl, og fra Vinjevatn 2 m³/s i sommerhalvåret og 1 om vinteren. Ti millioner kubikkmeter er satt av til lokkeflom fra Vinjevatn til Tokkeåi i år uten naturlig flom, etter Statsforvalterens bestemmelse. Det kom også fiskepassasje i Helveteshylen, omløpsventil og grenser for hvor raskt vannføringen gjennom Lio kraftverk kan endres, og de frivillige restriksjonene for Totak og Ståvatn ble formalisert. Nye magasinrestriksjoner ble ikke innført, av hensyn til kraftsystemet og flomhåndteringen.

Kilde: Kgl.res. for Tokke-Vinje-reguleringeneNVE

Hva saken ga i alt

  • Minstevannføring: pålagt«Forholdene for storørret i Tokkeåi bedres ved krav til minstevannføring, pålegg om fiskepassasje, krav om omløpsventil og restriksjoner på nedkjøring, lokkeflom og krav til samlet vannføring nedstrøms i Lio kraftverk.»
  • Magasinrestriksjoner: ikke pålagt«— Dette er svært viktige magasiner som gir samfunnet verdifull regulerbar og fleksibel kraftproduksjon, derfor innfører vi ikke nye magasinrestriksjoner, sier olje- og energiminister Terje Aasland.»
  • Effektkjøring: restriksjoner fastsatt
  • Fiskepassasje: pålagt

Også: lokkeflom og innbetaling til fond.

Anslått krafttap: 44 GWh i året, i anlegg som allerede står.

Ingen nye magasinrestriksjoner, men de eksisterende i Totak, Byrtevatn og Ståvatn er formalisert.

Les saken hos NVE →

Sundsbarm

Behandles hos Energidepartementet

Sundsbarm Kraftverk - Porsgrunn · NVE-status: NVEs innstilling til ED (positiv) · sak 201306917

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.

NVE har den 21.05.2025 sendt tilrådning til Energidepartementet for revisjon av konsesjonsvilkår tilknytta reguleringar og overføringar i Flatdalsvassdraget, Dalaåi og Morgedalsåi som utnyttast i Sundsbarm kraftverk. Vilkårsrevisjonen blir handsama etter reglane i vassdragsreguleringslova. Interesserte kan innan ei frist på 6 veker sende kommentarar til tilrådinga til Energidepartementet på [email protected]. Energidepartementet har tilgang til alle dokumenta i saka, og det er berre informasjon og synspunkt som …

Les saken hos NVE →

Seljordvatnet

Behandles hos Energidepartementet

BØ KOMMUNE · NVE-status: NVEs innstilling til ED (positiv) · sak 201306918

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.

NVE har den 16.12.2025 sendt tilrådning til Energidepartementet for revisjon av konsesjonsvilkår tilknytta reguleringa Seljordsvatn som utnyttast i Oterholt kraftverk. Samstundes har vi sendt tilrådning til nytt manøvreringsreglement for Sundsbarmreguleringa. Vilkårsrevisjonen blir handsama etter reglane i vassdragsreguleringslova. Interesserte kan innan 6. februar 2026 sende kommentarar til tilrådinga til Energidepartementet på [email protected]. Energidepartementet har tilgang til alle dokumenta i saka, og …

Les saken hos NVE →

Regulering av Mår- og Gæystvassdragene

Krav om revisjon fremmet

ØTB · NVE-status: Krav om revisjon av vilkår · sak 202525982

Saken ligger ikke på den anadrome strekningen.

Revisjonssaken er relatert til 016.CCB Mår og Gøyst med RevID 111 i NVE Rapport 49/2013

Les saken hos NVE →

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .

Gassovermetning

Fire kraftverk i vassdraget er undersøkt for gassovermetning.

Mæl

Målt 2021–2023
Høyeste måling147 %
Median104 %
Over 110 %22 % av tiden
Logget536 døgn

Årsaken er luftinndrag, i bekkeinntak eller i andre deler av anlegget.Pulg mfl

Sundsbarm

Målt 2021–2023
Høyeste måling116 %
Median96 %
Over 110 %1 % av tiden
Logget501 døgn

Overmetningen fulgte ikke kraftverksdriften. Artikkelen regner den som naturlig.Pulg mfl

Lio

Målt 2021–2023
Høyeste måling128 %
Median99 %
Over 110 %9 % av tiden
Logget378 døgn

Årsaken er dels luftinndrag i bekkeinntak, dels naturlig.Pulg mfl

Vesle Kjela

Dokumentert skade
Periode1980- og 90-tallet

En tunnel med overflateinntak ga overmetning i Førsvatnet, med dødelighet hos ørret og plankton, og overmettet vann ble delvis ført helt til Totak. Det ble bygd vakuuminntak, som virket, men krevde mye vedlikehold. Nytt kraftverk i 2019–20 fjernet problemet.Pulg mfl

66 av 74 kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. 26 av dem står i høyeste kategori, og sju har utløp i elv innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen: Tinfos II (på anadrom strekning), Tinfos I (på anadrom strekning), Oterholtfoss (på anadrom strekning), Klosterfoss (300 m fra anadrom strekning), Aas (1,2 km fra anadrom strekning), Svelgfoss (1,6 km fra anadrom strekning) og Vrangfoss (3,0 km fra anadrom strekning).

Kraftverkene, ett for ett67 vurderte verk, 26 i høyeste kategori · risikoklasse, utløp og avstand

Tabellen kan rulles sidelengs.

KraftverkModellert risikoUtløpet gårAvstand til anadrom strekning
Tinfos II
francisturbin · 3,5 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Tinfos I
kaplanturbin · 41 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Oterholtfoss
trolig kaplanturbin · 850 kW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvpå strekningen
Klosterfoss
kaplanturbin · 13 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv400 m
fra utløpet
Aas
francisturbin · 1,0 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv1,2 km
Svelgfoss
francisturbin · 92 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv1,2 km
fra utløpet
Vrangfoss
kaplanturbin · 36 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv3,0 km
Årlifoss
kaplanturbin · 22 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv8,6 km
Hogga
kaplanturbin · 17 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv11 km
Åmot
francisturbin · 2,2 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i elv11 km
Nedre Urdalen
francis- og peltonturbin · 740 kW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elv29 km
fra utløpet
Moflåt
francisturbin · 30 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjø35 km
fra utløpet
Mæl
francisturbin · 38 MW · bekkeinntak
målt 2021–2023 — se over
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjø37 km
fra utløpet
Tokke
francisturbin · 430 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 9 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Vinje
francisturbin · 300 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 8 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Vemork
francisturbin · 204 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 9 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Såheim
francisturbin · 189 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 8 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Songa
francisturbin · 120 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 8 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Sundsbarm
francisturbin · 103 MW · bekkeinntak
målt 2021–2023 — se over
Høy
klasse 9 av 9
i elvikke regnet ut
Kjela
francisturbin · 62 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 7 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Lio
francisturbin · 43 MW · bekkeinntak
målt 2021–2023 — se over
Høy
klasse 9 av 9
i elvikke regnet ut
Bjordalen
francisturbin · 2,9 MW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Tinnkraft
francisturbin · 2,3 MW · bekkeinntak
Høyi elvikke regnet ut
Smørklepp I
francis- og kaplanturbin · 360 kW · bekkeinntak
Høyi innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Smørklepp II
kaplanturbin · 320 kW · bekkeinntak
Høyi elvikke regnet ut
Bjordøla
francisturbin · 132 kW · bekkeinntak
Høy
klasse 6 av 9
i elvikke regnet ut
Ulefoss
kaplanturbin · 6,4 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvpå strekningen
Aall-Ulefoss
francisturbin · 5,4 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvpå strekningen
Skotfoss
kaplanturbin · 24 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvpå strekningen
Fossum
francisturbin · 810 kW
Moderat
klasse 2 av 9
i elvpå strekningen
Eidet
francis- og kaplanturbin · 2,3 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv300 m
fra utløpet
Slettevann
francisturbin · 700 kW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv1,3 km
fra utløpet
Eidsfoss
kaplanturbin · 15 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv2,3 km
Flittig
francisturbin · 6,5 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i elv3,0 km
fra utløpet
Grønvollfoss
kaplanturbin · 33 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv7,3 km
Follsjå
francisturbin · 2,9 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i elv7,6 km
fra utløpet
Fjellet
francisturbin · 4,3 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i innsjø, magasin eller sjø11 km
Godal
francisturbin · 520 kW
Moderat
klasse 3 av 9
i elv12 km
fra utløpet
Bestul
trolig francisturbin · 710 kW
Moderati innsjø, magasin eller sjø13 km
fra utløpet
Mydalen
francisturbin · 7,0 MW
Moderat
klasse 3 av 9
i innsjø, magasin eller sjø20 km
Kvennhusåi
francis- og peltonturbin · 1,0 MW
Moderat
klasse 4 av 9
i elv21 km
Frøystul
francisturbin · 46 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Byrte
francisturbin · 20 MW
Moderat
klasse 4 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Haukeli
francisturbin · 4,9 MW
Moderat
klasse 4 av 9
i elvikke regnet ut
Stegaros
kaplanturbin · 2,4 MW
Moderat
klasse 2 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Rekåa
peltonturbin · 560 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvpå strekningen
Mo
peltonturbin · 3,2 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø2,0 km
Uvdal
peltonturbin · 37 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv8,5 km
Mjella
peltonturbin · 200 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv9,7 km
Hjartdøla
peltonturbin · 120 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv16 km
fra utløpet
Sagabekken 2
peltonturbin · 330 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø20 km
Sagabekken 3
peltonturbin · 150 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø20 km
Sagabekken 1
peltonturbin · 400 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv21 km
Grunnåi
peltonturbin · 25 MW
Lav
klasse 1 av 9
i elv21 km
fra utløpet
Tuddal
peltonturbin · 1,6 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv21 km
fra utløpet
Reinstaul
peltonturbin · 20 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elv21 km
Kvitåi
peltonturbin · 2,6 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv35 km
fra utløpet
Mår
peltonturbin · 180 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjø35 km
fra utløpet
Middøla
peltonturbin · 4,4 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elv38 km
fra utløpet
Heiåi
peltonturbin · 2,4 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvikke regnet ut
Holdal
peltonturbin · 1,2 MW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvikke regnet ut
Straumstøyl
peltonturbin · 400 kW
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Trollkraft
peltonturbin · 180 kW
Lav
klasse 1 av 9
i elvikke regnet ut
Nørsteteig
peltonturbin · 75 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvikke regnet ut
Tveiten
peltonturbin · 37 kW · bekkeinntak
Lav
klasse 1 av 9
i elvikke regnet ut
Kvåmm
peltonturbin · 17 kW
Lav
klasse 1 av 9
i innsjø, magasin eller sjøikke regnet ut
Vesle Kjela
8,5 MW
kjent sak — se over
ikke gitt klasseukjentikke regnet ut
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Den sier at anlegget er bygd slik at det kan lage overmettet vann, ikke at det gjør det. Bare måling kan avgjøre det, og av de 1 680 kraftverkene modellen dekker, er 25 undersøkt med måling. Ungfisk av laks som står lenge i grunt vann, begynner å dø ved rundt 109 % total gassmetningMiljødir.

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Skienselva berører 48 vannforekomster, til sammen 167 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er elleve dårligere enn god, og ni står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Tabellen kan rulles sidelengs.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
Skienselva Klosterfoss - FrierfjordenDårlig1,67,7
LeirkupDårlig3,818,1
Farelva SMVFModerat potensial10,94,2
FalkumelvaDårlig12,24,6
BøelvaDårlig17,69,3
MelumelvaModerat21,74,8
BøelvaDårlig45,715,9
SauarelvaDårlig47,26,5
Kisebekken SMVFSvært dårlig potensial52,05,0
Heddøla bekkefelt østModerat58,98,6
HjukseåaGod63,65,3
HeddølaDårlig71,017,6
Tabellen viser de tolv vannforekomstene som mest av strekningen ligger i.
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elvenettet fra utløpet og fram til der forekomsten begynner, ikke i luftlinje. Hvert navn er en lenke til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hvilke kvalitetselementer klassen bygger på. Hvilke forekomster som er med, og hvor mange kilometer som står på hver, er målt i kartet: kartlaget over anadrome strekninger er lagt oppå vannforekomstene, og strekningen fulgt der de to går sammen. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».

Vandringshindre

Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Tre av dem er menneskeskapte og har en farget kant.

UlefossDemning · sjøørret · 4,1 km fra utløpet
KvernhusdammenDemning · sjøørret · 13,1 km fra utløpet
Fossum kraftverkDemning · sjøørret · 14,3 km fra utløpet
Svartuffs-falletFossestryk · sjøørret · 8,6 km fra utløpet

Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på .

FisketrapperMiljødir

Én trapp i dette vassdraget står på Miljødirektoratets prioriteringsliste for restaureringMiljødir. Den åpner 50,0 km elv ovenfor seg. Kostnadsanslaget summerer seg til 800 000–6,0 mill. kr. Spennet er kildens eget og sier at tiltaket ikke er detaljprosjektert.

Trappa er ført uten trygg nedvandring. En trapp løser oppvandringen. Den sørger ikke uten videre for at smolt og utgytt fisk kommer ned igjen. Går nedvandringen gjennom turbin eller over et overløp, kan gevinsten i den ene retningen spises opp i den andre.
Dette er prioriteringslista, ikke alle trappene.
Gjennomgangen fant 440 fisketrapper i Norge og laget faktaark for de 55 som ble prioritert høyest for restaurering. Et vassdrag uten oppføring her kan godt ha en trapp, men den er bare ikke på lista. Gjennomgangen ble gjort i 2020, og tilstanden er ikke kontrollert siden. Trappene er ikke tegnet i kartet: faktaarkene har ingen koordinater, og vi har ikke funnet noe offentlig kart over norske fisketrapper.Miljødir
Skotfosstrappa800 000–6,0 mill. kr
bygget 1977 · fallhøyde 10,0 m · åpner 50,0 km · forbi kunstig hinder · ikke trygg nedvandring
Fisketrappen er veldig bratt og turbulent. Det bør vurderes ny trase, i hvert fall i nedre del (lavere kostnadsestimat) men best resultat vil oppnås med helt ny trapp for hele traseen, da også øvre del er veldig stri. Den skråstilte luken ser ut til å ha positiv lokkeeffekt, men de fleste fiskene klarer ikke å komme seg forbi de nederste kulpene i trappen. Ved bygging er det viktig å samtidig avklare nedvandringen. Det anbefalte prosjekteringsnivået i trappen er enten forprosjekt dersom man bare utbedrer nedre del, eller detaljprosjektering dersom man legger helt ny trase for hele trappen.

Rettighetshavere i Skienselva

Heddøla Elveeierlag SASamvirkeforetak · Notodden · stiftet 1988«Fiskeforvaltning.»Organisasjonsnummer 932852632 →
Sameiet Skienselva ElveeierlagSameie · stiftet 2006«Skienselva elveeierlag er et organisert fellesskap mellom de registrerte fiskerettshaverne i nedre del av Skiensvassdraget.»Organisasjonsnummer 993842699 →
SkienselvaRegistrert hos Elveguiden · 2 vald · fører laksebørsDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

Rapporter per år, 1981–2026. Flest i 1990, med 2 rapporter.
1990200020102020
Ungfisk og tetthet2
Tettheten av laks og ørret i Bøelva og Heddøla1992Rapport (Norge. Fylkesmannen i Telemark. Miljøvernavdelinga : trykt utg.) · Håvard Solhøi · Nasjonalbiblioteket
Gytefisk og gyting3
Dronevideo registreringer i Bøelva høst/vinter 2019/2020: fysisk tilstand, gytegroper og substratforhold2021Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge · Jan Heggenes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Mulige gyteområder for laks i Skienselva2006Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Jan Heggenes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Valg av gyteplasser og Karakterisering av gytegroper til storørret på elv - kvantitativ modellering av gytehabitat2003Rapport (Universitetet i Oslo. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske : trykt utg.) · Jens Wollebæk m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Smolt og vandring4
Nedvandring av utgytt laks/sjøørret og smolt i Skienselva: En kunnskapssammenstilling2026Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge · Jan Heggenes · Nasjonalt vitenarkiv
Naturlig rekruttering av ørret i små sidebekker til Norsjø i Skiensvassdraget2025Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge · Even Buene m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Nedvandring av laksesmolt i Telemarksvassdraget: Radiotelemetri-undersøkelser 2022-20242025Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge · Jan Heggenes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Oppvandring av laks og sjøørret i Telemarksvassdraget – radiotelemetri-undersøkelser 2019-20212022Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge · Finn Økland m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Fangst og beskatning1
Sammenligning av biologien til noen økologisk og fiskerimessig viktige arter i Grenlandsfjordene og i Risørområdet i relasjon til miljøforhold2001Fisken og Havet · Didrik S. Danielssen m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Vannkraft og vannføring3
Fiskeøkologiske undersøkelser i Songavatnet 20242026NINA rapport · Knut Andreas Eikland m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv · navnet står bare i sammendraget
Rømt oppdrettslaks og genetikk2
Genetisk struktur til ørret i Norsjø med tilløpselver2020UiO Naturhistorisk museum Rapport · Jan Heggenes m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Annet7
Erfaringer med tynningsfiske av ørret i Bøelva, Telemark, 1999-2001 : sluttrapport til forprosjekt2002Universitetet i Sørøst-Norge · Howard Everett Parker m.fl. · Nasjonalt vitenarkiv
Laks i Skiensvassdraget 1992 : Telemark laksestyres virksomhet 1967-19921993Rapport (Norge. Fylkesmannen i Telemark. Miljøvernavdelinga : trykt utg.) · Kjell Carm m.fl. · Nasjonalbiblioteket
Laks i Skiensvassdraget199219911990Rapport (Norge. Fylkesmannen i Telemark. Miljøvernavdelinga : trykt utg.) · Kjell Carm · 3 utgaver · Nasjonalbiblioteket
Kvikksølv og klorerte hydrokarboner i fisk fra Skiensvassdraget og fjordene i Grenlandsområdet1981Veterinærinstituttet; Institutt for næringsmiddelhygiene , NVH; Skiens off. kjøtt- og næringsmiddelkontroll · Bjarne Underdal · Nasjonalbiblioteket, åpner fra Norge

De 22 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.

22 rapporter navngir vassdraget. De står i 20 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.

Alle rapportene om Skienselva med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten

HerrevassdragetLØRHerregårdsbekkenLØR
Fargen er tilstanden i den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. Bokstaven står tydelig der arten er ført i registrene, og blekt der plassen er blank. Merket sier at noen har ført arten, ikke om den finnes eller mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blankt R betyr som oftest at ingen har sett etter.