Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Risfjordvassdraget
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 1. juni til 31. august · utenom fisketiden for sjøørret og sjørøye.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står svært godKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden, og det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 27 opplysninger
Les mer om .
Kort om vassdraget og bestanden
Risfjordvassdraget munner ut i sjøen i Gamvik kommune, Finnmark. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 3,1 m³/sNVE.
Den anadrome strekningen er 10 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. En stor innsjø på den lakseførende strekningen jevner ut vannføringen og kan være et oppholdssted for laksenVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 9. juni til 19. juli, med halve årskullet ute 24. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 204 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 330 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde måletVRL · avlest.
Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 180 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 370 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.
I 2025 ble det fisket og avlivet 64 kg laks i elva, og 25 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 290 kg.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 74 % av arealet snaumark, 18 % ferskvann og 8 % myrNIBIO. I nedbørfeltet ligger femten innsjøer over fem hektar; den største er Koifjordvannet på 2,2 km²NVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
- Innsig
- 474 kg hunnlaks
- Måloppnåelse
- 100 % (taket)
- Sannsynlighet for at målet ble nådd
- Over 75 %
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at mellom 5 og 15 % av laksen ble fanget. Regnet ut fra pukkellaksfella, der 175 laks ble sluppet forbi, var andelen høyst 17 %, og VRL satte den lavere for å ta høyde for at det har gått opp laks både før og etter at fella var i driftVRL.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Påvirkning på laksen i Risfjordvassdraget
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra RisfjordvassdragetHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Risfjordvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 0,1 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 0,0 %. Begge ligger under 10 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det lav påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.
Nås gytebestandsmålet, er Risfjordvassdraget beregnet å produsere rundt 3 300 utvandrende smolt i åretNINA. Ingen av de to modellene gir noe tap av smolt til lakselus i 2025NINA · beregnet her.
Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fisk
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2017VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 29 år med målinger. Den stanser i 2017. Det er ikke registrert prøver etter det.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Tatt ut i tiltak | 1 070 | Miljødir |
| Fanget i sportsfisket | 64 | SSB |
| Kjent i alt | 1 134 |
| Sesong | Antall fisk | Fra forrige sesong |
|---|---|---|
| 2017 | 0 | |
| 2019 | 16 | |
| 2021 | 708 | × 44 |
| 2023 | 2 090 | × 3,0 |
| 2025 | 1 134 | −46 % |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 1. juni–31. august, for sjøørret 1. juni–14. september, for sjørøye 1. juli–31. august.
Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.
- MunningsfredningssonenFredetUtenfor munningen
Egne regler i forskriften, se under.
- Stang i sjøenÅpent, ikke for laksUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året. Fiske etter laks er likevel ikke åpnet.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske, munningen ligger i to regioner
- Fredningssoner: Fra start 800 meter nedstrøms Andrianholla og 600 meter nedstrøms.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Betal fiskeravgiften
Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.
- Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene
Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.
- Sjekk at fisket ikke er stanset
Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.
- Rapporter fangsten
Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, RisfjordvassdragetFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, FinnmarkForskrift 14. april 2003 nr. 527 · Fylkesmannen i Finnmark · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Tanafjorden og Kysten av Finnmark · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Risfjordvassdraget løper ikke i dag, 3. november.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye.
- Laks: 01.06–31.08
- Sjøørret: 01.06–14.09
- Sjørøye: 01.07–31.08
- Fredningssoner: Fra start 800 meter nedstrøms Andrianholla og 600 meter nedstrøms.
- Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Midtsesongevaluering: anslås gytebestanden midtveis til 50–90 % av gytebestandsmålet, reduseres fisket resten av sesongen, og under 50 % stanses detLovdata. Se .
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Flere regelverk gjelder utenfor Risfjordvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Risfjordvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herFra 1. mai til og med 20. september er alt fiske forbudt i sonen med alle redskaper unntatt stang og håndsnøre — også fiske etter saltvannsfisk. Fiske med oter er også forbudt.
Fylkesmannen i Finnmark har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 14. april 2003 nr. 527 om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. Forskriften fører sonen under navnet «Risfjordvassdraget».
Innenfor ei rett linje fra jordfast merke ved Finnvikneset fyrlykt (UTM 434.787) til et tilsvarende merke på nordspissen av Skalangneset (UTM 443.790) N-50, kartblad 2237 II.
Særregler for denne sonenDet er tillatt, innenfor bestemmelsene om saltvannsfiske, å fiske med flyndregarn med minst 8 tommers masker med tråd nr. 2, men ikke nærmere enn 200 m fra grense elv/sjø.
Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsning
Forskrift 14. april 2003 nr. 527 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Gamvik. Vedlegget fører Gamvik i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:
TanafjordenVedlegget fører Gamvik her som «innenfor Staurabergan», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Kysten av FinnmarkVedlegget fører Gamvik her som «utenfor Staurabergan», og oppgir: «Åpnes ikke.»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endres
VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.
Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.
Fangst
Elvefangst 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 497 kg | 289 kg | −42 % |
| Sjørøye | 222 kg | 66 kg | −70 % |
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Gamvik kommune i 2025SSB
| Snitt per år | 2005–2014 | 2021–2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| Laks | 3 779 kg | 0 kg | −100 % |
Kultivering og utsettingVRL
Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 1977 ble det satt ut 2000 lakseyngel (Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Rapport 3-1994)
Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.
Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .
Vannkraft
NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.
Vassdragsvern
Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:
Verneobjektet Risfjordelva er ført på vassdragets eget nummer, 231.8ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.
Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Risfjordvassdraget berører åtte vannforekomster, til sammen 20 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 10 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.
Av de åtte vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
| Vannforekomst | Tilstand | Km fra munningen | Km av strekningen |
|---|---|---|---|
| Risfjordelva | Svært god | 0,9 | 5,5 |
| Risfjorden - bekkefelt | Svært god | 1,0 | 0,7 |
| Risfjordelva-Koifjordvannet bekkefelt | Svært god | 1,9 | 5,8 |
| Vesterelva | Svært god | 7,7 | 0,8 |
| Ràssavuuolesjohka / Risfjordelva - bekkefelt | Svært god | 8,1 | 2,6 |
| Ràssavuolesjohka / Risfjordelva | Dårlig | 8,2 | 2,5 |
| Tyfjordstrupen bekkefelt | Svært god | 8,6 | 1,0 |
| Strumpu - Tyfjordstrupen | Svært god | 8,8 | 0,8 |
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Vandringshindre
Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.
Alle hindrene er naturlige.Miljødir