Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Rensåvassdraget

Troms · · vassdragsnummer 189.3Z
Registrerte bestander av laks, sjøørret og sjørøye

Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 8. juli til 31. juli · utenom fisketiden for sjøørret · ikke åpnet for sjørøye.

Tilstand

Dårlig
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialDårlig
Svært dårlig

VRLs merknad til kvalitetsnormvurderingen: 2018 og 2019 ikke med på grunn av mangelfulle dataVRL

VRLs vurdering av beskatningenVRL

Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden. Imidlertid er det bare tre uker laksesesong og vanskelige fiskeforhold i de tre siste åra, noe som gjør at fangstandelene kan ha vært enda lavere enn de brukte standardverdiene for ekstraordinær lav fangstandel. Det er derfor betydelig usikkerhet i denne vurderingen.

ca. 160 kghunnlaks i innsiget 2025 · avlest av figur
199 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 24 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål199 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2022–202580 %
Sannsynlighet for nådd mål 2022–202532 %
Høstbart overskudd 2021–202538 %
Beskatningsrate 202512 %
Overbeskatning 2025Moderat
Naturlig bestandsstørrelseMiddels stor
Største påvirkningerVRL
LakselusModeratOverbeskatningLitenRømt oppdrettslaksLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Nedbørfelt72 km² · Rensåelva
Hovedløp, kilde til hav23,8 km
Middelvannføring3,7 m³/s
Vernet vassdragRensåelva · Verneplan I (1973)
Utbygd for vannkraftNei
Vassdragsnummer189.3Z
ProduksjonsområdePO10
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Troms og Finnmark
VannregionTroms
VannområdeHarstad - Salangen
VannregionmyndighetTroms fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Rensåvassdraget munner ut i sjøen i Tjeldsund kommune, Troms. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 3,7 m³/sNVE.

Gytefisken telles både ovenfor og nedenfor Rensåvatnet, og innløpselva til innsjøen er mye lengre enn utløpselvaVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig middels storVRL. Sjørøye er registrert i vassdragetLakseregisteret. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 22. mai til 1. juli, med halve årskullet ute 7. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 199 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 110 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 73 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 180 kg hunnlaks (2002–2007), av de fem siste 230 kg (2021–2025)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

I 2025 ble det fisket og avlivet 34 kg laks i elva, og 9 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 65 kg.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 88 % av arealet skog og 6 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger ni innsjøer over fem hektar; den største er Ruššojávri på 0,4 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2025siste år med data
Innsig
160 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Ikke høstbart overskudd
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 140Elvefiske 20Sjøfiske –
MåletGytebestandsmål 199 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 149–299 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
01 0002 0003 000kg hunnlaks20052010201520202025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL beregnet gytebestanden i 2025 fra fangsten, og antok at andelen av laksen som ble fanget, var ekstraordinært lavVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Påvirkning på laksen i Rensåvassdraget

Moderat effekt
Liten effekt
Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Påvirkning på sjørøya i Rensåvassdraget

Lakseregisteret kategoriserte faktorene i 2013Lakseregisteret.
Skalaen er binær: avgjørende eller ikke avgjørende, og ikke den graderte skalaen 0–3 som brukes for laks og sjøørret. Vurderingene for de tre artene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Sjørøya har ingen tilstandsvurdering i noen av kildene nettstedet bruker. Denne listen er det eneste de har om påvirkningen på røya, og den er tretten år gammel.

Hva som er kjent om sjørøya, og hvorfor bestandene er dårligere kartlagt enn laks og sjøørret, står i .

Lakselus på smolten fra RensåvassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Rensåvassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet25,0 %Veterinærinstituttet14,6 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Rensåvassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 25,0 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 14,6 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Rensåvassdraget beregnet å produsere rundt 6 100 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 880 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 1 500 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

TilstandsklasseModeratSvake genetiske endringer indikert
Innkrysning, siste samleprøve19,1 %2016–2017 · 5 fisk · p < 0,05
Prøver i alt3til og med 2017

Endret siden 2023: fra Usikker til Moderat. Gul kategori basert på test for prøvestørrelse under 20 individ

Hele materialet hos NINAs innkrysningsportal →

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fisk

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 10,0 % i 2019VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 31 år med målinger. Den stanser i 2019. Det er ikke registrert prøver etter det.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Pukkellaks per sesong, 2017–2025
Tatt ut i tiltakMiljødirFanget i sportsfisketSSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20192
20214× 2,0
202338× 9,5
202527−29 %

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for laks og sjøørret i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid for sjøørret 1. juli. Ikke åpnet for sjørøye.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske for laks 8. juli–31. juli, for sjøørret 1. juli–15. august. Ikke åpnet for sjørøye.

  2. 100-metersonen
    Stengt nå
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Bare stang og håndsnøre fra land, for de artene og i den tida elva er åpen. Alt annet fiske er forbudt.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    Utenfor munningen

    Fra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske, munningen ligger i to regioner

    Kilenot og lakseverp bare i Vestfjorden/Ofotfjorden, 15. juli til 4. august. Astafjorden/Salangen åpnes ikke. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
julaugsepoktnov
Laks Fisketid i elva
8.7–31.7
Sjøørret Fisketid i elva
1.7–15.8
Kilenot, Vestfjorden/Ofotfjorden man. kl. 18–ons. kl. 18
15.7–4.815.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
1 laksper fisker per døgn
  • Døgnfredning: Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18.
  • Sjørret større enn 75cm skal gjenutsettes.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
100-metersonenStang og håndsnøre fra land
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Rensåvassdraget løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter laks og sjøørret, ikke åpnet for sjørøye. Lakseregisteret oppgir grunnen: andre årsaker (ikke spesifisert).
Fisketid
  • Laks: 08.07–31.07
  • Sjøørret: 01.07–15.08
Kvoter
Døgnkvote per fisker: 1 laks
Særlige bestemmelser for vassdraget
  • Døgnfredning: Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18.
  • Sjørret større enn 75cm skal gjenutsettes.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Rensåvassdraget: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Rensåvassdraget står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 1. mai til og med 30. september er alt fiske forbudt i sonen, med unntakene i § 2 i forskrift 5. april 2000 nr. 400.

Fylkesmannen i Troms har fastsatt sonen i § 2 i forskrift 5. april 2000 nr. 400 om fiske i sjøen nær vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye, Troms. Forskriften fører sonen under navnet «Rensåvassdraget».

Innenfor en avstand på 500 m fra land mellom Saltbuneset og skjæringspunktet mellom strandlinja og ei rett luftlinje i nordøstlig retning ut til 1,0 km fra vassdraget.

Koordinatene er oppgitt med 100 meters oppløsningBelte på 500 meter langs land

Sonen er et belte på 500 meter langs land mellom de to punktene forskriften navngir, ikke en rett linje. Grensen i kartet er derfor strandlinjen forskjøvet 500 meter ut, og den følger kysten.

Skånland

Forskrift 5. april 2000 nr. 400 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Tjeldsund. Vedlegget fører Tjeldsund i to forvaltningsregioner. Hvilken som gjelder der du står, avgjøres av avgrensningen vedlegget selv oppgir:

Vestfjorden/OfotfjordenVedlegget fører Tjeldsund her som «vest for Sandtorgstraumen», og oppgir: «Det åpnes for fiske kun i følgende områder: (i) Ofotfjorden innenfor en linje fra Ramnesodden til Korshamn: 15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18). (ii) Tysfjorden innenfor fergeleie Skarberget–Bognes: 15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18).»

Astafjorden/SalangenVedlegget fører Tjeldsund her som «øst for Sandtorgstraumen», og oppgir: «Åpnes ikke»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1182006: 2142007: 402008: 2452009: 892010: 932011: 832012: 1992013: 952014: 1592015: 822016: 1132017: 1632018: 332019: 372020: 1022021: 1312022: 622023: 482024: 402025: 43
43 kg18 fisk21 % gjenutsatt
Sjørøyekg
2005: 1172006: 802007: 1402008: 872009: 792010: 912011: 962012: 1222013: 992014: 562015: 1072016: 542017: 472018: 02019: 02020: 202021: 32022: 242023: 42024: 42025: 2
2 kg2 fisk100 % gjenutsatt
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 22020: 02021: 42022: 02023: 42024: 02025: 27
27 fisk
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks134 kg65 kg−51 %
Sjørøye97 kg7,4 kg−92 %
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Det har ikke vært drevet kultivering i vassdraget i de siste 20 år. Det kan ha vært yngelutsettinger tidligere, men dette er ikke bekreftet.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

RensåelvaVerneplan I (1973) · 72 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Rensåelva er ført på vassdragets eget nummer, 189.3ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Rensåvassdraget berører to vannforekomster, til sammen 12 km kartlagt elvVann-Nett.

Av de to vannforekomstene i tabellen er én dårligere enn god, og én står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
RensåelvaDårlig0,08,9
Rensåselva bekkefeltSvært god1,22,9
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Rettighetshavere i Rensåvassdraget

RensåvassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Laksåvassdraget i EvenesLØRTårstadvassdragetLØR
Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.