Hopp til innholdet
/

Kartet over vassdragene

Kartet viser

Vurdering av laks

Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart

Fargelegger vassdragene etter temaet og slår på lagene som hører til. Ingen vassdrag tas ut av kartet.

Utvalg av vassdrag

Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.

Vis bare vassdrag med
Kartlag
Tegnforklaring

Rånavassdraget (Ballangen)

Nordland · · vassdragsnummer 173.3Z
Registrerte bestander av laks og sjøørret

Utenom fisketiden nåÅpnet i fisketiden for sjøørret og sjørøye.

Tilstand

God
Delnormene klassen er satt av
Gytebestandsmål og høstingspotensialGod
VRLs vurdering av beskatningenVRL

Ikke åpnet for laksefiske og ikke et høstbart overskudd. Vurderingen er basert på årene 2019, 2020, 2021 og 2023.

11,3 kmanadrom strekning
ca. 75 kghunnlaks i innsiget 2023 · avlest av figur
91 kggytebestandsmål · VRLs eget tall
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 23 opplysninger
Laks
Gytebestandsmål91 kg hunnfisk
Gjennomsnittlig måloppnåelse 2019, 2020, 2021 og 202391 %
Sannsynlighet for nådd mål 2019, 2020, 2021 og 202362 %
Naturlig bestandsstørrelseLiten
Største påvirkningerVRL
MiljøgifterLiten
Vassdraget
Nasjonalt laksevassdragNei
Utløp i nasjonal laksefjordNei
Anadrom strekning11,3 km
Nedbørfelt94 km² · Rånaelva
Hovedløp, kilde til hav17,4 km
Middelvannføring4,4 m³/s
Vernet vassdragRånaelva · Verneplan IV (1993)
Utbygd for vannkraftNei
Vandringshindre1
Vassdragsnummer173.3Z
ProduksjonsområdePO9
Åpent for fiskeNei · utenom fisketiden nå
Forvaltning
Fisketid fastsatt avMiljødirektoratet
Regional myndighetStatsforvalteren i Nordland
VannregionNordland og Jan Mayen
VannområdeOfotfjorden
VannregionmyndighetNordland fylkeskommune
Grensene i kartetMiljødir

Les mer om .

Kort om vassdraget og bestanden

Rånavassdraget munner ut i sjøen i Narvik kommune, Nordland. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 4,4 m³/sNVE.

Den anadrome strekningen er 11,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. En foss nederst i elva er i perioder et vandringshinderVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig litenVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 21. mai til 30. juni, med halve årskullet ute 6. juniNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.

Gytebestandsmålet er 91 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2023, kom det rundt 60 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 69 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er større i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 120 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 150 kg (2018–2023)VRL · avlest. Gytebestanden er det som er igjen etter fiske, og fisket er strammet inn gjennom perioden — en større gytebestand er derfor ikke det samme som at det kom mer fisk tilbake.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 54 % av arealet ferskvann og 42 % skogNIBIO. I nedbørfeltet ligger seks innsjøer over fem hektar; den største er Ránujávri på 9,9 km²NVE.

Innsig og gytebestandVRL · avlest

2023siste år med data
Innsig
75 kg hunnlaks
Sannsynlighet for at målet ble nådd
Ikke høstbart overskudd
I søylen, nedenfra og opp:Gytebestand 66Elvefiske –Sjøfiske 9
MåletGytebestandsmål 91 kg hunnlaksusikkerheten i målet, 68–136 kgSå mye hunnlaks må gyte for at elva skal produsere så mye smolt som den kan.
Båndet nederstsannsynlighet for at målet ble nådd:Ikke høstbart overskuddUnder 40 %40–75 %Over 75 %
0200400600800kg hunnlaks200520102015202020232025200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022202320242025

Søylene dekker 2002–2025. År uten data. Klikk på et år i figuren for å lese det.

VRL vurderte ikke måloppnåelsen i 2025. Som tidligere år ble det ikke meldt noen fangst, og VRL kjenner ikke til at det ble gjort gytefisktellingerVRL.

Slik leses figuren

Hver søyle er innsiget det året: all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.

Tallene er lest ut av VRLs figurer; gytebestandsmålet er VRLs eget tall. Hvordan de er lest, og hvorfor avlesningen over figuren viser to ulike prosenter, står i .

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Rånavassdraget (Ballangen) i to sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

  • Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
  • Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
  • Sjørøye, under og over 0,5 kg.
  • Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
  • Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
  • Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Se tellingene for Rånavassdraget (Ballangen) hos bestand.nina.no →
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Den som teller, ser ikke all fisken, og hvor stor del som blir sett, varierer mellom elver, dager og arter. I Etneelva, der drivtellingen er prøvd mot en fiskefelle gjennom seks år, fanget den i snitt opp 96 % av laksen og 76 % av sjøørreten. I flere andre vassdrag oppgir programmet lavere presisjon, og tallet må leses sammen med dekningsgraden, sikten og kvalitetsvurderingen ved hver telling. Rømt oppdrettslaks føres som vill når telleren er i tvil, så andelen rømt fisk er et minstetall. Telletallene er ikke gjengitt her, fordi programmet ikke oppgir bruksvilkår for gjengivelse. Opplysningen om hvor programmet har talt, ble hentet 17. september 2026.

Påvirkning på laksen i Rånavassdraget (Ballangen)

Liten effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt
Ingen effekt

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra RånavassdragetHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

Anslått dødelighet av lakselus, Rånavassdraget 2025
LavModeratHøyHavforskningsinstituttet11,9 %Veterinærinstituttet22,7 %010203040 %
Prikken er modellens hovedanslag for mest sannsynlig utvandringstidspunkt. Streken er spennet mellom modellens egne ytterscenarioer — tidlig og sein utvandring, høy og lav toleranse for lus — og ikke et usikkerhetsmålHIVet.inst.

For Rånavassdraget i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 11,9 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 22,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Rånavassdraget beregnet å produsere rundt 2 500 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 300 smolt etter Havforskningsinstituttets anslag og 570 etter VeterinærinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, og hvor mye fisk som rømmer, står på .

Innslag av rømt fisk

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 7,6 % i 2010VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 22 år med målinger. Den stanser i 2010. Det er ikke registrert prøver etter det.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Fanget i sportsfisket per sesong, 2017–2025SSB
SesongAntall fiskFra forrige sesong
20170
20195
20210
20230
20250

Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.

Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, pukkellaks@nina.no, eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Miljødirektoratet om rapportering av pukkellaks →

Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

Fiske i elva · 3. november
Stengt for sjøørret og sjørøye i dag
Etter forskriften slik den står i dag, begynner neste fisketid 1. juni.
Fra elva og ut
  1. Elva
    Stengt nå
    Fra grense elv–⁠sjø og opp

    Stangfiske 1. juni–31. august.

  2. 100-metersonen
    Stengt
    Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

    Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

  3. Munnings­fredningssonen
    Fredet
    1,7 km fra grense elv–sjø ut

    Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7.

  4. Stang i sjøen
    Åpent
    Utenfor sonene ved munningen

    Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra båt fra 1. mars til 31. mai i Nordland.

  5. Fjorden
    Stengt nå
    Sjølaksefiske i Vestfjorden/Ofotfjorden

    Kilenot og lakseverp, 15. juli til 4. august. Vedlegget har unntak.

Når det er åpent
i dag
junjulaugsepoktnov
Sjøørret og sjørøye Fisketid i elva
1.6–31.8
Kilenot, Vestfjorden/Ofotfjorden man. kl. 18–ons. kl. 18
15.7–4.815.7–4.8
Kvoter og særregler i elva
  • Det er kun tillatt å fiske i Storvatnet.
Husk dette før og etter fisket
  1. Betal fiskeravgiften

    Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

    Betal hos Miljødirektoratet →

  2. Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

    Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

    Elvesiden hos Elveguiden →

  3. Sjekk at fisket ikke er stanset

    Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

  4. Rapporter fangsten

    Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

    Slik rapporterer du →

Kildene til reglene
ElvaFisketid, kvoter og særregler
Munnings­fredningssonenFastsatt av statsforvalteren
Stang i sjøenStang og håndsnøre fra land og båt
FjordenSjølaksefiske med kilenot og lakseverp
OveraltFiskeravgift og utøvelse av fisket
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen

Fiskeregler i elv

Fisketiden i vassdraget

Utenom fisketiden nå

Fisketiden i Rånavassdraget (Ballangen) løper ikke i dag, 3. november.

I forskrift
Åpnet for fiske etter sjøørret og sjørøye.
Fisketid
  • Sjøørret: 01.06–31.08
  • Sjørøye: 01.06–31.08
Særlige bestemmelser for vassdraget
Det er kun tillatt å fiske i Storvatnet.

Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →

Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler.

Åpne elvesiden i Lakseregisteret →

Fiskeregler i sjøen

Flere regelverk gjelder utenfor Rånavassdraget (Ballangen): 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone som også begynner ved grense elv–sjø og går lenger ut, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor.

100-metersonen

Gjelder her

Sonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.

Statsforvalteren i Nordland har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Alt fiske er forbudt hele året. Regelen står i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 om fiske i vassdrag med anadrome laksefisk og om fiske utenfor elvemunninger og kraftverksutløp, samt om nedsenking av garn ved fiske i sjøen, Nordland.

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Rånavassdraget (Ballangen) står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.

§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →

Munningsfredningssonen

Gjelder her

Fra 15. april til 30. september er alt fiske forbudt i sonen utenfor 100-metersonen, med unntakene i § 7 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851.

Statsforvalteren i Nordland har fastsatt sonen i § 8 i forskrift 1. juni 2021 nr. 1851. Forskriften fører sonen under navnet «Rånavassdraget» og oppgir den til 1,7 km fra grense elv–sjø.

Rett linje fra nes nord for Råna og østover til utløpet av Sandbakkelva.

Forskriften sier selv hva lengden måler: «Sonens lengde angir omtrentlig avstand i meter (luftlinje) fra utløpet av vassdraget (grense elv/sjø) til endepunktene for yttergrensen av sonen.»

Narvik

Forskrift 1. juni 2021 nr. 1851 på Lovdata →

Sjølaksefiske

Utenom fisketiden nå

Sjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir. Vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Narvik. Vedlegget fører Narvik under forvaltningsregionen Vestfjorden/Ofotfjorden.

Vestfjorden/OfotfjordenVedlegget oppgir: «Det åpnes for fiske kun i følgende områder: (i) Ofotfjorden innenfor en linje fra Ramnesodden til Korshamn: 15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18). (ii) Tysfjorden innenfor fergeleie Skarberget–Bognes: 15. jul.–4. aug. (man. kl. 18–ons. kl. 18).»

Hva som gjelder i dagI dag, 3. november, er sjølaksefisket utenom fisketiden. Vedlegget åpner for kilenot og lakseverp 15. juli til 4. august. Vedlegget gjør unntak inne i regionen. Om du står innenfor et av dem, avgjøres av linjen vedlegget selv trekker.

Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →

Når reglene endres

VillaksWiki kjenner ingen høring om disse reglene nå.

Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Forslag kunngjøres hos Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Nordland, høringer.

Forskriftstekstene er hentet ordrett fra Lovdata 3. november 2026. Kontroller mot Lovdata før du fisker; statsforvalteren kan også stanse fisket med øyeblikkelig virkning. Metoden står i , og de generelle reglene står på siden Fiske i sjøen og ved elvemunningen. Reglene for kilenot og lakseverp står på siden Sjølaksefisket.

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Lakskg
2005: 1112006: 892007: 1672008: 1132009: 1722010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 142020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Sjørøyekg
2005: 12006: 12007: 72008: 32009: 52010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 12020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 kg0 fiskingen fangst i 2025
Pukkellaksstk
2005: 02006: 02007: 02008: 02009: 02010: 02011: 02012: 02013: 02014: 02015: 02016: 02017: 02018: 02019: 52020: 02021: 02022: 02023: 02024: 02025: 0
0 fiskingen fangst i 2025
Snitt per år2005–20142021–2025Endring
Laks65 kg0 kg−100 %
Sjørøye1,7 kg0 kgsmå tall
Tabellen under søylene sammenligner årssnittet for de fem siste årene med årssnittet for 2005–2014.
Fangsten følger både bestanden og fiskereglene, og reglene er ikke de samme nå som da. Der snittet for 2005–2014 var under 50 kg eller 20 fisk, står det «små tall» i stedet for endringen: på så små tall sier prosenten lite. Søylene dekker 2005–2025, avlivet og gjenutsatt lagt sammen. Skraverte år mangler tall i serien, og det er ikke det samme som null fiskSSB. Klikk på et år i figuren.

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Det drives ikke kultivering i vassdraget. Det finnes ikke sikre opplysninger om det har vært kultivering tidligere, men dette må i så fall ha vært lenge siden.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i .

Vannkraft

NVE har ingen vannkraftanlegg i drift registrert i nedbørfeltetNVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

RånaelvaVerneplan IV (1993) · 94 km² · dekker 100 % av den kartlagte strekningen

Verneobjektet Rånaelva er ført på vassdragets eget nummer, 173.3ZNVE. Nummeret på et verneobjekt er objektets utløpsenhet og sier ikke i seg selv hvor mye av vassdraget objektet dekker; det gjør andelen over.

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →

Vernet gjelder ny kraftutbygging.NVE.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Rånavassdraget (Ballangen) berører to vannforekomster, til sammen 7 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst, og tallet er derfor et annet enn de 11,3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta.

Av de to vannforekomstene i tabellen er ingen dårligere enn godVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

VannforekomstTilstandKm fra
munningen
Km av
strekningen
RånaelvaGod0,02,0
Bekker mot StorvatnetGod2,34,6
Radene står fra munningen og oppover. Kilometeren i tredje kolonne er målt langs elva, ikke i luftlinje, fram til der forekomsten begynner.
Hvert navn lenker til forekomstens faktaark i Vann-Nett, der det står hva klassen bygger på. Forekomstene og kilometerne er funnet ved å legge kartlaget over anadrome strekninger oppå vannforekomstene.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

«Pga bratt terreng er det ikke oppvandringsmuligheter i noen av innløpselvene til Storvatnet.»Fossestryk · laks · 5,0 km fra utløpet

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Rånavassdraget (Ballangen)

RånavassdragetRegistrert hos ElveguidenDer står kontaktopplysningene til rettighetshaverne, fiskereglene og kortsalget. Opplysningene er elveeiernes egne, ikke etterprøvd av noen offentlig instans, og de er ikke gjengitt her.
Åpne elvesiden hos Elveguiden →

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden .

Andre vassdrag i nærheten

Fargen viser tilstanden for den arten rapporten står på.
Artsmerket: L laks, Ø sjøørret, R sjørøye. En tydelig bokstav betyr at arten er ført i registrene, en blek at den ikke er ført — ikke at den mangler i elva. Sjørøya er bare ført i Lakseregisterets faktorliste for 87 vassdrag, så et blekt R betyr som oftest at ingen har sett etter.