Kartet over vassdragene
Vurdering av laks
Fargelegg etter påvirkningIngen
Ferdige temakart
Ett trykk setter fargen og slår på lagene som hører til spørsmålet. Ingen vassdrag faller ut av kartet.
Utvalg av vassdrag
Tar vassdrag ut av kartet og tabellen. Fargene endrer de ikke.
Kartlag
Ørstaelva
Utenom fisketiden for laks nåFisketiden er 15. juni til 31. juli · ikke åpnet for sjøørret.
Tilstand
Kvalitetsnormen har to delnormer, og klassen er den dårligste av dem — ikke et snitt av de to. Her er det genetisk integritet som setter den: den står svært dårlig, mens gytebestandsmål og høstingspotensial står dårligKvalitetsnormen.
Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden, det har vært et svært lite eller ikke noe høstbart overskudd og bestanden bør ikke beskattes. Sjølaksefisket ble stengt fra 2021 og beskatningen i elva var lav etter at fisket ble stengt tidlig i 2021. I 2022 ble imidlertid beskatningen med full sesong relativt høy, for å å bli lavere igjen i 2023, 2024 og 2025 da fisket ble stengt tidlig.
NøkkelfaktaSentrale tall om bestanden og vassdraget · 29 opplysninger
Ørstavassdraget
Les mer om på siden om forvaltningen.
Kort om vassdraget og bestanden
Ørstaelva munner ut i sjøen i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 14 m³/sNVE.
Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden ØrstafjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden .
Den anadrome strekningen er 23,2 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 29. april til 8. juni, med halve årskullet ute 16. maiNINA. Tidspunktet er beregnet ut fra vanntemperatur og breddegrad, ikke målt i elva.
Gytebestandsmålet er 1 353 kg hunnlaksVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 510 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 51 % av måletVRL · avlest.
Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 840 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 710 kg (2021–2025)VRL · avlest.
I 2025 ble det fisket og avlivet 306 kg laks i elvaSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 420 kg, og elva er blant de hundre største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.
Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 40 % av arealet jordbruksareal, 37 % skog, 10 % bebygd areal og samferdsel og 9 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 6 innsjøer over fem hektar; den største er Kvanndalsvatnet på 2,1 km², som er regulert som magasinNVE.
Innsig og gytebestandVRL · avlest
Gytebestand 670 · Stamfisk 76 · Elvefiske 200
Søylene dekker 2002–2025. Klikk på et år i figuren for å lese det.
Slik leses figuren
Hver søyle er innsiget det året, altså all laks som kom inn fra havet mot elva. Søylen er delt på hva som skjedde med den: nederst det som ble igjen til gyting, over det som ble tatt ut eller døde underveis. Er søylen høy, men den nederste delen lav, kom det mye fisk uten at mye av den nådde gyteplassene.
Den vannrette streken er gytebestandsmålet: så mye hunnlaks, i kilo, som må gyte for at bestanden skal produsere maksimalt med yngel. Det grå båndet rundt er usikkerheten i selve målet.
Båndet under figuren viser sannsynligheten for at målet ble nådd, år for år. Klikk på et år for å lese tallene.
Tallene kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som beregner innsig og gytebestand for hver bestand ut fra fangststatistikk, tellinger og en bestandsmodell.
Avlesningen over figuren viser to prosenter, og de er ikke det samme tallet.
Måloppnåelsen lar seg heller ikke regne ut av tallene på denne siden.
Kilotallene i avlesningen er avrundet. De er lest av figuren, og panelet i VRLs figur er rundt 190 piksler høyt over hele spennet — én piksel er hundrevis av kilo. Tallene i figuren og i beregningene er de uavrundede.
Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i .
Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA
Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.
Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Ørstaelva i fem sesonger siden 2021. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.
Programmet fører dette, år for år:
- Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
- Sjøørret i fem klasser, fra umoden fisk til over 5 kg.
- Sjørøye, under og over 0,5 kg.
- Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
- Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
- Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.
Et telletall er ikke en bestandsstørrelse.
Påvirkning på laksen i Ørstaelva
VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, 0–3VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.
Lakselus på smolten fra ØrstaelvaHIVet.inst
Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.
For Ørstaelva i 2025 kom Havforskningsinstituttet til 19,5 prosent og Veterinærinstituttet til 10,4 prosent. Begge ligger i moderat-området.
Gytebestandsmålet er 1 353 kg hunnlaks. Nås det, er Ørstaelva beregnet å produsere rundt 45 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 4 700 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 8 800 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.
Begge tallene er andelen av den utvandrende laksesmolten som modellene anslår at dør av lakselus.
Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på .
Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks
Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på .
Genetisk innkrysningNINA
Graden av genetisk innkrysning i bestanden.
Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.
Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.
Innslag av rømt fiskHI
Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.
I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 6,5 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.
Overvåkningsprogrammet vurderte 215 vassdrag i 2025, og utvalget varierer mellom år — snitt fra ulike år kan derfor ikke uten videre sammenlignes.
Pukkellaks
Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.
| 2025 | Antall fisk | Kilde |
|---|---|---|
| Tatt ut i tiltak | 44 | Miljødir |
| Fanget i sportsfisket | 2 | SSB |
| Kjent i alt | 46 |
Fanger du pukkellaks, skal den ikke settes ut igjen. Rapporter fangsten: i elva til rettighetshaveren, som får den registrert i den nasjonale basen hos statsforvalteren, og i sjøen på Miljødirektoratets side for stangfiske i sjøen. Rapportene brukes i overvåkingen av arten.
Ser du mange pukkellaks på ett sted, meld fra på e-post til NINA, [email protected], eller til statsforvalteren, eller ring Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.
Et vassdrag uten tall er ikke nødvendigvis uten pukkellaks. Mer på og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.
Fiskeregler
- ElvaStengt nåFra grense elv–sjø og opp
Stangfiske for laks 15. juni–31. juli. Ikke åpnet for sjøørret.
Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.
- MunningsfredningssonenFredet2 km ut
Alt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5.
- Stang i sjøenÅpentUtenfor sonene ved munningen
Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 30. april i Møre og Romsdal.
- FjordenIkke åpnetSjølaksefiske i Sunnmørsfjordene
Kilenot og lakseverp er ikke tillatt.
- Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.
- Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdragForskrift 15. mars 2021 nr. 798 · vedlegg I · Lovdata
- Lakseregisteret, ØrstaelvaFisketider, kvoter og særlige bestemmelser slik statsforvalteren fører dem
- § 3 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Lovdata
- § 3 i forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · den regionale regelen · Lovdata
- Forskrift om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og RomsdalForskrift 9. mai 2023 nr. 689 · Statsforvaltaren i Møre og Romsdal · Lovdata
- § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · bokstav a · Lovdata
- § 4 og vedlegget i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøenForskrift 15. mars 2021 nr. 797 · Sunnmørsfjordene · Lovdata
- Betal fiskeravgiftenMiljødirektoratet
- Forskrift om utøvelse av fisket etter anadrome laksefisk (utøvingsforskriften)Forskrift 18. mai 2026 nr. 859 · Lovdata
Hele reglene, med forskriftenes ordlydFiskeregler i elv og i sjøen
Fiskeregler i elv
Fisketiden i vassdraget
Utenom fisketiden nåFisketiden i Ørstaelva løper ikke i dag, 24. september.
- I forskrift
- Åpnet for fiske etter laks, ikke åpnet for sjøørret. Lakseregisteret oppgir grunnen: svært lavt høstbart overskudd.
- Døgnkvote per fisker: 1 laks
- Sesongkvote per fisker: 6 laks
Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått til 50–90 % av gytebestandsmålet, skal beskatningen reduseres resten av sesongen, og under 50 % skal den opphøreLovdata.
Fisketiden er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder fra grense elv–sjø og oppover.
Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 på Lovdata →Reglene er gjengitt slik de står i forskriftLakseregisteret; lokale regler kan komme i tillegg. I sjøen utenfor munningen gjelder andre regler, og de står under.
Åpne elvesiden i Lakseregisteret →Fiskeregler i sjøen
Tre regelverk ligger utenpå hverandre utenfor Ørstaelva: 100-metersonen fra grense elv–sjø og hundre meter ut, en munningsfredningssone utenfor den, og sjølaksefisket med kilenot og lakseverp i fjorden utenfor igjen.
100-metersonen
Gjelder herSonen går hundre meter ut fra grense elv–sjø. Alt fiske er forbudt der — også etter saltvannsfisk. Det ene unntaket er stang og håndsnøre fra land, bare i den tida vassdraget er åpnet for arten, og med elvas egne kvoter.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har en egen regel for 100-metersonen, i tillegg til den nasjonale: Bare stang fra land, etter laksefisk og saltvannsfisk, for de artene og i den tida elva er åpen. Også fiske med lys er forbudt. Regelen står i § 3 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689 om fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk og nedsenking av garn i sjøen i Møre og Romsdal.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 knytter sonen til vedlegg I og II i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Ørstaelva står i vedlegg I, lista over vassdragene som er åpnet for fiske, og sonen gjelder derfor her. Fisketidene står i fiskereglene i elv over.
§ 3 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 på Lovdata →Forskrift 15. mars 2021 nr. 798 — vedlegg I og II på Lovdata →Munningsfredningssonen
Gjelder herAlt fiske er forbudt i sonen — også fiske med lys — med unntakene i § 5 i forskrift 9. mai 2023 nr. 689.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har fastsatt sonen i vedlegget til forskrift 9. mai 2023 nr. 689. Forskriften fører sonen under navnet «Ørstaelva» og oppgir den til 2 km.
I eit sjøområde utanfor Ørstaelva, innanfor ei rett linje trekt frå austre hjørne i kaien til Møre Trikotasjefabrikk A/S i sør (A) til trigometrisk punkt på Sesslaberget, ca. 2,1 km frå elveosen i nord (B).
Forskriften sier ikke hva lengden måles fra. Tallet er gjengitt slik det står i forskriftens lengdekolonne, uten et festepunkt.
Forskrift 9. mai 2023 nr. 689 på Lovdata →Sjølaksefiske
Ikke åpnet for sjølaksefiskeSjølaksefiske er fiske med kilenot og lakseverp. § 4 i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen åpner for det bare i de områdene og til de tidene vedlegget angir, og vedlegget deler kysten i forvaltningsregioner — ikke i vassdrag. Munningen ligger i Ørsta. Vedlegget fører Ørsta under forvaltningsregionen Sunnmørsfjordene.
SunnmørsfjordeneVedlegget oppgir: «Åpnes ikke»
Forskrift 15. mars 2021 nr. 797 — vedlegget på Lovdata →Når reglene endresIngen høring ligger ute nå · hvor endringer kunngjøres
Ingen høring om disse reglene ligger ute nå.
Fisketidene revideres samlet hvert fjerde til femte år, sist i 2021, og munningsfredningssonene når statsforvalteren finner grunn til det. Endringsforslag kunngjøres to steder, ett for hvert av de to lagene: Miljødirektoratet, høringer og Statsforvalteren i Møre og Romsdal, høringer. VillaksWiki fører ingen egen liste over åpne høringer — det finnes ingen maskinlesbar oversikt å hente, og en håndskrevet liste ville sett fullstendig ut uten å være det.
Forskriftstekstene som er sitert her, er hentet ordrett fra Lovdata slik de sto 23. september 2026. Gjengivelsen er ikke forskriften, så kontroller mot Lovdata før du fisker. Statsforvalteren kan dessuten stanse fisket med øyeblikkelig virkning uten at det står her. Metoden er forklart i . De generelle reglene, som gjelder uansett hvilket vassdrag du står ved, finner du under .
Fangst
Elvefangst 2025SSB
Prosenten ved artsnavnet er endringen i femårssnitt: gjennomsnittet av de fem siste årene mot gjennomsnittet for 2005–2014.
Sjølaksefiske i Ørsta kommune i 2025SSB
Sjøfangsten føres per kommune, ikke per vassdrag, og kan ikke tilskrives dette vassdragetSSB.
Kultivering og utsettingVRL
Kultivering er i denne sammenhengen utsetting av rogn, plommesekkyngel, settefisk eller smolt, og uttak av stamfisk som utsettingen bygger på. Teksten er VRLs egen, ordrett, med det nyeste øverst.
VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.
I 2025 ble det tatt ut i alt 25 stamfisk (13 hunner og 12 hanner). Av disse ble to forkastet etter gentest. Det ble satt ut ca 20000 øyerogn og ca 22000 plommesekkyngel.
I 2024 ble det tatt ut i alt 21 stamfisk (10 hunner og 11hanner). Det ble satt ut 50 000 plommesekkyngel og 15 000 øyerogn. Vi antar at stamfisket ble gjort før gytefisktellingene. Av tekniske årsaker blir stamfisken registrert som fangst.
I 2023 ble det tatt ut i alt 33 stamfisk (18 hunner og 15 hanner). Det ble satt ut 39 000 plommesekkyngel og 12 000 øyerogn. Det ser ut til at stamfisken ble tatt ut før gytefisktellingen.
I 2022 ble det tatt ut i alt 28 stamfisk (13 hunner og 15 hanner). Det ble satt ut 38 200 plommesekkyngel og 14 000 øyerogn.
I 2021 ble det tatt ut i alt 32 stamfisk (16 hunner og 16 hanner) i fiskesesongen. Det ble satt ut 85 000 plommesekkyngel og 10 000 øyerogn.
I 2020 ble det tatt ut i alt 51 stamfisk (25 hunner og 26 hanner). Fire passerte ikke stamfiskkontrollen. Åtte døde på grunn av kloring av vann, men slik vi fortstår det ble disse erstattet i et nytt stamfiske. Stamfisken ble også i 2020 registrert i fangststatistikken for vassdraget, med unntak av erstatningsfisken. Det ble satt ut 106 000 plommesekkyngel.
I 2019 ble det tatt ut 22 hunner (19 brukt) og 23 hanner (18 brukt) i stamfiske, og satt ut ca 62 000 startforet yngel og 48 000 plommesekkyngel. Stamfisken ble også i 2019 registrert i fangststatistikken for vassdraget.
I 2018 ble det tatt ut 18 hunner og 18 hanner i stamfiske, og satt ut ca 96 000 startforet yngel og 18 liter øyerogn. Stamfisken ble også i 2018 registrert i fangststatistikken for vassdraget.
I 2017 ble det tatt ut 19 hunner og 18 hanner i stamfiske, og satt ut ca 125 000 startforet yngel. Stamfisken ble i 2017 registrert i fangststatistikken for vassdraget.
Det ble drevet kultivering av ikke oppgitt omfang og utsettingsstadier fra eget anlegg fra 1983 til 1994. Deretter ble det stopp noen år, men i de senere år er det kultivert (trolig med plommesekkyngel eller startforet). Utsettingene i perioden 2006-09 har variert fra 90 000 til 140 000 yngel basert på 18 til 35 smålakshunner fanget i eget stamfiske. 20 hunner ble tatt ut i stamfiske i 2010. I 2011 ble det gitt tillatelse til å fange 20 hunner og 20 hanner i stamfiske, men fylkesmannen hadde ikke mottatt rapport fra kultiveringen. Det ble kultivert med yngel også i 2012, men vi har ikke mottatt informasjon om omfang. I 2013 ble det tatt ut 16 hunner og 6 hanner i stamfiske, og satt ut 10 000 plommesekkyngel og 50 000 startforet yngel. I 2014 ble det tatt ut 15 hunner og 6 hanner i stamfiske, og satt ut 9500 plommesekkyngel og 99 000 startforet yngel. I 2015 ble det tatt ut 52 hunner og 15 hanner i stamfiske, og av disse ble 20 junner og 9 hanner strøket. 14 laks ble forkastet etter opphasvskontroll, og 25 ble satt tilbake i elva. Det ble i 2015 satt ut ca 53 000 yngel. I 2016 ble det tatt ut 15 hunner og 10 hanner i stamfiske, og satt ut ca 110 000 startforet yngel. Kultiveringen er frivillig, og skal styrke bestanden etter massforflytninger og kanalisering. En biotopjusteringsplan fra NVE er ikke effektuert.
Hva utsettinger gjør med bestandene, hvorfor Vitenskapsrådet har strammet inn rådet om dem, og hva genbankene er, står i .
Omtalen finnes bare for de 240 bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Se forbeholdene i «Om VillaksWiki».
Vannkraft
Ørstaelva er regulert i deler av nedbørfeltet. Nedbørfeltet er 160 km², og i et normalår renner 447 millioner kubikkmeter vann ut av det. 17 % av vannet samles opp i et inntak eller et magasin og går gjennom et kraftverkNVE.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer reguleringen her til ingen effekt på laksenVRL. Hva vannkraftregulering gjør med laks og sjøørret, står på .
To av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.
Lakseregisterets profil for sjøørret svarer «nei» på om vassdraget er vannkraftutbygd. Lakseregisteret og NVE er ikke enige her, og det er NVEs register over kraftverk som sier hva som faktisk er bygd.
Kraftverkene og vannet
- 17 %Gjennom kraftverk og ut igjen
- 83 %Ikke lagt inn i kraftproduksjon
Til sammen ligger 1,3 km av den anadrome strekningen — 4 % av 32,5 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Hvor mye vann som faktisk renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.
Vassdraget får samtidig 30 mill. m³ i året inn fra Geitvikelva. Overført vann kommer i et annet mønster gjennom året enn feltets eget, og ofte med en annen temperatur.
Hva tallene ikke sier. At kraftverkene har hånd om 17 % av vannet, betyr ikke at 17 % er borte fra elva.
Anleggene
NVEs kartlag plasserer 26 anlegg i drift i vassdraget: 5 kraftverk, 5 dammer, 3 magasiner og 13 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 12 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1931. De største er Bjørdal (4,3 MW), Vatne (3,0 MW) og Myklebust (2,0 MW). 26 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.
Tre av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i Harpedalselva, Myklebustelva og FollestaddalselvaNVE. To står i hovedløpet selv.
Anleggene, ett for ett26 anlegg i vassdraget, gruppert etter type · navn, avstand, eier og hva hvert kraftverk gjør med vannet
Kraftverk
Magasiner
Dammer
Inntakspunkter
Overføringer under vannskillet
De 26 anleggene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Måling av vannføring i vassdraget
NVE har målt vannføring ved én stasjon, lengst ved Vatnevatnet i Ørstavassdraget (fra 1999) og vanntemperatur ved to stasjoner, lengst ved Ørstaelva v/Høgebrua i Follestaddalselva (fra 2017)NVE.
Målepunktene, ett for ettFem stasjoner, 3 aktive · hva som måles, periode og lenke til NVEs kurver
Tabellen kan rulles sidelengs.
Stasjonene er de NVE fører i kartlaget bak Sildre for de fire vannparametrene vannføring, vannstand, vanntemperatur og driftsvannføring — andre målinger, som løsmasser eller is, står ikke i listen. Hvert stasjonsnavn er en lenke til NVEs egne kurverNVE.
De 5 målestasjonene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
Vassdragsvern
Ingen deler av vassdraget er vernet i verneplan for vassdragNVE.
Les mer om verneplan for vassdrag hos NVE →Vilkårsrevisjon
NVEs kartlag over revisjonsområder har ingen vilkårsrevisjon for dette vassdraget. I hele landet har kartlaget 81 slike sakerNVE.
Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvordan de 81 sakene fordeler seg, står under .
Gassovermetning
Fire av fem kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Ingen av dem står i høyeste kategori.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Risikovurderingen er regnet ut fra turbintype, om verket har bekkeinntak og hvor høyt fallet er.
Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under .
VannforskriftenVann-Nett
Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Ørstaelva berører 12 vannforekomster, til sammen 35 km kartlagt elvVann-Nett.
Av de tolv vannforekomstene i tabellen er sju dårligere enn god, og sju står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.
Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her to av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.
Tabellen kan rulles sidelengs.
Radene står i den rekkefølgen forekomstene ligger i vassdraget, med den nærmest munningen øverst.
Vandringshindre
Vandringshindrene i listen under er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir. Ett av dem er menneskeskapt og har en farget kant.
Hvordan kulverter og andre stengsler under vei og jernbane stenger elva, og hva som skal til for å åpne dem igjen, står på .
Rettighetshavere i Ørstaelva
Vitenskapelige rapporter fra vassdraget
Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.
Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.
Bestand og overvåking1
Ungfisk og tetthet1
Habitat og tiltak2
Kultivering og utsetting1
Annet1
De 6 rapportene står ikke i utskriften. De lange oppslagslistene er utelatt for å holde arket håndterlig; de står i nettutgaven, på adressen øverst på første side.
6 rapporter navngir vassdraget. Lista ble sist hentet fra arkivene 24. september 2026.