Tilstand

Les mer om kvalitetsnormen for villaks.

Kort om vassdraget og bestanden

Orkla kommer fra Orkelsjøen (1 058 moh)SNL og munner ut i sjøen i Orkland kommune, Trøndelag. Oppover fra utløpet går den anadrome strekningen gjennom Rennebu kommuneKartverket. Middelvannføringen ved utløpet er rundt 71 m³/sNVE.

Utløpet ligger i den nasjonale laksefjorden TrondheimsfjordenLakseregisteret. Vassdraget er ett av de nasjonale laksevassdragene, der Stortinget har vedtatt at «laksen skal sikres en særlig beskyttelse»Innst. Hva vernet innebærer, sektor for sektor, står på temasiden Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Den anadrome strekningen er 95,3 km. Det er lengden Lakseregisteret fører for vassdraget under ett, ikke hvor langt opp i elva fisken kommerLakseregisteret. Rundt 54 % av elvearealet ligger nedenfor Bjørsetdammen. Tidligere studier tyder på at 70 % av gytefisken mellom dammen og sjøen står på minstevannstrekningen fra dammen ned til SvorkmoVRL. VRL vurderer laksebestanden her hvert år og regner den som naturlig storVRL. Laksesmolten vandrer ut i sjøen fra rundt 3. mai til 12. juni, med halve årskullet ute 20. maiNINA. Tidspunktet bygger på registreringer fra vassdraget.

Sommeren og høsten 2026 ble det funnet mange syke og døde laks og sjøørret i flere trønderske vassdrag, både voksen fisk og ungfisk. I oktober skrev Veterinærinstituttet at situasjonen er særlig alvorlig i Orkla og Gaula, der observasjoner i felt og foreløpige tellinger av ungfisk og gytefisk tyder på betydelige tap av gytefiskVet.inst.

Høsten 2025 ble fisk i Gaula og flere andre trønderske elver rammet av soppsykdommen saprolegniose. I Orkla ble det først mot slutten av året meldt om enkelte laks med saprolegniose, i nedre del av elva. I august 2026 meldte Veterinærinstituttet mistanke om hudsykdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN) i Orkla og Gaula. Instituttet kjente ikke til tidligere funn av UDN i Trøndelag. Soppen som gir saprolegniose, var påvist på laks med UDN i begge elveneVet.inst. I oktober var det ikke avklart om saprolegniosen utløste utbruddene, eller om den rammet fisk som alt var svekketVet.inst. Ved tidligere utbrudd har UDN ofte holdt seg i et vassdrag i tre til fire år eller lenger. Om det blir slik i de trønderske elvene, er uvisstVet.inst.

Finner du syk eller død villfisk, skal du varsle Veterinærinstituttet med en gang, på svf.vetinst.no. Alle har plikt til å varsle, og et varsel til instituttet oppfyller pliktenVet.inst. Ordningen er beskrevet på vetinst.no/syk-villfisk.

Gytebestandsmålet er 18 911 kg hunnlaks, det tredje største av de 433 i landetVRL. Sist VRL beregnet innsiget, i 2025, kom det rundt 7 400 laks tilbake til vassdraget, og gytebestanden nådde 84 % av måletVRL · avlest.

Gytebestanden er mindre i slutten av serien enn i starten: snittet av de fem første årene med tall var 39 900 kg hunnlaks (2002–2006), av de fem siste 22 900 kg (2021–2025)VRL · avlest.

I 2025 ble det fisket og avlivet 1 586 kg laks i elva, og 10 730 kg til ble gjenutsattSSB. Snittet for de fem siste årene, avlivet og gjenutsatt lagt sammen, er 17 500 kg, og det gjør elva til den nest største av de 416 vassdragene med registrert elvefangst av laks.

Innenfor 500 meter på hver side av den anadrome strekningen er 56 % av arealet skog, 32 % jordbruksareal, 6 % bebygd areal og samferdsel og 5 % ferskvannNIBIO. I nedbørfeltet ligger 187 innsjøer over fem hektar; den største er Granasjøen på 6,6 km², som er regulert som magasinNVE.

Hvordan innsiget til Norge som helhet har utviklet seg, og hvor denne elva ligger i det bildet, står i Laksebestandene over tid.

Gytefisktelling — fisken som er talt i elvaMiljødir/NINA

Innsiget og gytebestanden i VRLs tall er beregnet, ikke talt: de regnes fram av fangst, tellinger og en bestandsmodell. Gytefisk telles også direkte. Folk svømmer nedover elva med snorkel og fører opp fisken de ser, eller fisken filmes der den passerer en fisketrapp.

Overvåkingsprogrammet for gytebestander av laks og sjøørret har talt gytefisk i Orkla i sju sesonger siden 2019. Programmet er Miljødirektoratets, og tellingene utføres av NINA, NORCE, DNV, Veterinærinstituttet og Naturtjenester i Nord.

Programmet fører dette, år for år:

• Laks, delt i små (1–3 kg), mellom (3–7 kg) og store (over 7 kg). Rømt oppdrettslaks telles for seg, i de samme klassene.
• Sjøørret, delt i fem klasser fra umoden fisk til over 5 kg.
• Sjørøye, under og over 0,5 kg.
• Pukkellaks, talt i den samme gjennomgangen.
• Hvor stor del av den anadrome strekningen tellingen dekket, hvilken metode som ble brukt, og sikten og vannføringen den dagen.
• Tellernes egen feltrapport, og programmets vurdering av hvor stor del av gytebestanden de tror de fikk med seg.

Påvirkning på laksen i Orkla

VRLs klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer, fra 0 (ingen effekt) til 3 (stor effekt)VRL. Vurderingen gjelder perioden 2015–2019.

Lakselus på smolten fra OrklaHIVet.inst

Påvirkningen fra lakselus på smolten avhenger av to ting: hvor mye lus som produseres i sjøen det året, og hvor lenge smolten eksponeres for lusa på vei ut til åpent hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet modellerer dette hver for seg, elv for elv.

For Orkla i 2025 anslo Havforskningsinstituttet at 23,4 % av den utvandrende laksesmolten døde av lakselus, og Veterinærinstituttet 17,7 %. Begge ligger mellom 10 og 30 %. I trafikklyssystemet tilsvarer det moderat påvirkning, men der gjelder kategoriene et helt produksjonsområde, ikke ett vassdrag.

Nås gytebestandsmålet, er Orkla beregnet å produsere rundt 494 000 utvandrende smolt i åretNINA. Av dem tar lakselusa i størrelsesorden 87 000 smolt etter Veterinærinstituttets anslag og 115 000 etter HavforskningsinstituttetsNINA · beregnet her.

Smolttallet er et regnestykke, ikke en telling av smolt som faktisk gikk ut. Verken sjøørret eller sjørøye har et eget lusetall per vassdrag i kildene som er brukt her.

Hva lakselusa gjør med fisken, og hvordan påvirkningen vurderes for hvert produksjonsområde, står på siden om lakselus.

Genetisk innkrysning og rømt oppdrettslaks

Innslaget er ett års måling, innkrysningen summen av alle årene: et lavt innslag det ene året utelukker ikke et tydelig avtrykk fra tidligere rømminger. Hvordan rømt oppdrettslaks virker på bestandene, står på siden om rømt oppdrettslaks.

Genetisk innkrysningNINA

Graden av genetisk innkrysning i bestanden.

Klassen og samleprøven måler ikke det samme: samleprøven slår sammen alle årene i siste laksegenerasjon, mens klassen settes av den enkeltprøven som viser tydeligst tegn til endring. Det er klassen VRL fører videre.

Endret siden 2023: fra Moderat til Svært god/god. Nye prøver fra 2022, 2023 og 2025 gjør at gul prøve fra 2018 blir foreldet

Tilstand øverst i rapporten viser kvalitetsnormens klasse for 2015–2019, moderat. Klassen her er NINAs vurdering fra 2026, med prøver til og med 2025NINA.

Kvalitetselementet «genetisk integritet» etter kvalitetsnormen for villaks, fastsatt av NINA og Havforskningsinstituttet.

Innslag av rømt fiskHI

Hvor stor del av gytebestanden i elva som var rømt oppdrettslaks.

I VRLs måleserie er andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden sist målt til 0,0 % i 2024VRL · avlest. Serien går fra 1989 og har 36 år med målinger.

Overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks vurderte 215 vassdrag i 2025. Utvalget varierer mellom år, så snitt fra ulike år kan ikke uten videre sammenlignes.

Pukkellaks

Pukkellaks er en fremmed art med toårig livssyklus. Bestanden som gyter i oddetallsår, er den desidert største. Pukkellaksen som gyter i 2025, er avkommet etter dem som gytte i 2023. Derfor er det bare en sammenligning mellom to oddetallsår som sier noe. Neste sesong er 2027.

Mer på pukkellakssiden og i Miljødirektoratets registrering av pukkellaks.

Fiskeregler

1. Elva

   Stanset

   Fra grense elv–⁠sjø og opp

   Fisket er stanset av en midlertidig bestemmelse.

   Kilde ↓
2. 100-metersonen

   Stengt nå

   Hundre meter ut fra grense elv–⁠sjø

   Bare stang og håndsnøre fra land, og bare når både laks og sjøørret er åpnet i elva og i sjøen. Regelen står i § 4 i den regionale forskriften, i tillegg til den nasjonale.

   Kilde ↓
3. Munnings­fredningssonen

   Fredet

   2,9 km ut

   Alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk er forbudt i sonen, med unntakene i § 6.

   Kilde ↓
4. Stang i sjøen

   Åpent

   Utenfor sonene ved munningen

   Stang og håndsnøre etter laksefisk er tillatt fra land og båt hele året, unntatt fra 1. mars til 31. mai i Trøndelag.

   Kilde ↓
5. Fjorden

   Ikke åpnet

   Sjølaksefiske, munningen ligger i tre regioner

   Kilenot og lakseverp er ikke tillatt. Tidene for Trondheimsfjorden er satt av en midlertidig forskrift, til 31. desember 2026.

   Kilde ↓

• Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
• Midtsesongevaluering: blir gytebestanden midtveis anslått under 90 % av målet, reduseres fisket; under 50 % stanses det.

1. 1
   Betal fiskeravgiften

   Alle som har fylt 18 år og fisker etter laks, sjøørret eller sjørøye i elva, betaler en årlig avgift til staten og har kvitteringen med seg. Avgiften er ikke det samme som fiskekortet.

   Betal hos Miljødirektoratet →

2. 2
   Kjøp fiskekort, og les de lokale reglene

   Fiskeretten følger grunneiendommen. Kortet kjøper du av rettighetshaverne, og de kan ha egne regler for fisket i tillegg til forskriften.

   Elvesiden hos Elveguiden →Rettighetshavere ↓

3. 3
   Sjekk at fisket ikke er stanset

   Statsforvalteren kan stanse fisket med øyeblikkelig virkning, og Miljødirektoratet kan gjøre det for hele regioner midt i sesongen.

4. 4
   Rapporter fangsten

   Fra elva til rettighetshaverne, fra sjøen til Miljødirektoratet. Oppgi hvor du fisket, hvor mange fisk du fikk og samlet vekt, om fisken ble avlivet eller satt ut igjen, og dato eller ukenummer.

   Slik rapporterer du →

Fangst

Elvefangst 2025SSB

Sjølaksefiske i Orkland kommune i 2025SSB

Kultivering og utsettingVRL

Teksten er VRLs egen omtale av kultivering og uttak av stamfisk i vassdraget, ordrett. Den handler mest om utsetting av rogn, yngel, ungfisk eller smolt og om stamfisket utsettingen bygger på, men kan også gjelde fisk som er flyttet forbi et vandringshinder, stamfisk til genbanken og tiltak for å bedre leveområdene.

VRL har samlet kunnskapen og rådene sine om utsettinger i en egen temarapport fra 2026, «Kunnskap og råd om fiskeutsettinger»VRL.

Hva utsettinger gjør med bestandene, og hvorfor VRL har strammet inn rådet om dem, står på siden Vitenskapsrådets gjennomgang av fiskeutsettinger. Hva genbankene er, står på siden Genbankene for villaks.

Omtalen finnes bare for bestandene VRL vurderer, og er ikke et register over utsettinger. Hva omtalen bygger på, står i forbeholdene.

Vannkraft

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at reguleringen her har liten effekt på laksenVRL. Hvordan vannkraft generelt påvirker fisken, står samlet på siden om vannkraftregulering.

Sju av de tolv vannforekomstene på den anadrome strekningen er registrert som sterkt modifiserteVann-Nett.

VRL oppgir 1979 som utbyggingsår for vannkraft i påvirkningsprofilen for laksebestandenVRL.

NINAs gjennomgang av de regulerte laksevassdragene for Vitenskapsrådet (2016) peker ut vann som føres ut av vassdraget, magasinering av vann og endret vannføring gjennom året som de viktigste virkningene for laksen herVRL. Om laksesmolten skriver den: «Ut fra et svært godt kunnskapsgrunnlag synes det klart at vassdragsregulering ikke har hatt noen netto negativ effekt på produksjon av laksesmolt i Orkla.» I kvalitetsnormen for villaksKgl.res. 2013 er smolttapet fra mindre elvebunn under vann satt til liten effekt, og tapet fra endret temperatur, is og vannføring til ingen effektVRL.

Gjennomgangen gjelder laks, og det som er bygd ut, revidert eller undersøkt etter 2016, er ikke med.

Vann som føres ut av vassdraget

Ingenting føres ut av vassdraget. Alle de 2 251 mill. m³ som renner fra nedbørfeltet i et normalår, blir i detNVE.

Anleggene på den anadrome strekningen

Nitten anlegg står på den anadrome strekningen eller slipper vannet ut i den: elleve kraftverk, ett magasin, tre dammer og fire inntakspunkterNVE.

Til sammen ligger 26,3 km av den anadrome strekningen — 16 % av 163,6 km — mellom et inntak og et utslippMiljødir. Lengden er målt i Miljødirektoratets kartlag og tar med de anadrome sideelvene, og tallet er derfor et annet enn de 95,3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Hvor mye vann som renner der, avgjøres av minstevannføringen i konsesjonsvilkårene for hvert anlegg.

Magasinene og årsrytmen i elva

Elleve reguleringsmagasiner tømmes til vassdragetNVE. Av dem med oppgitt volum er de største Innerdalsvatnet (150 mill. m³), Granasjøen (144 mill. m³) og Falningsjøen (125 mill. m³). Anleggslisten lenger nede teller atten magasiner, fordi den tar med oppdemte innsjøer og bare magasinene i dette nedbørfeltet.

Der vannføringen er sterkt redusert, kan temperaturen endres motsatt vei: varmere om sommeren og kaldere om vinteren. Det kan gjelde de 26,3 km av den anadrome strekningen som ligger mellom et inntak og et utslippNINA.

Vannkraftanleggene i hele nedbørfeltet

NVEs kartlag plasserer 116 anlegg i drift i vassdraget: nitten kraftverk, 41 dammer, atten magasiner og 38 inntakspunkterNVE. Kraftverkene yter til sammen 338 MW, og den eldste kraftproduserende delen er fra 1913. De største er Brattset (80 MW), Grana (75 MW) og Litjfossen (75 MW). 76 av anleggene ligger innenfor fem kilometer fra den kartlagte anadrome strekningen.

Vis disse anleggene i kartet

Tretten av kraftverkene står ikke i hovedløpet, men i tretten ulike sideelver. De fem med størst samlet ytelse er Stavåa, Grana, Mosbrunnskjerva, Byna og FøssaNVE. Seks står i hovedløpet selv.

Fire av anleggene hører til mikrokraftverk under 100 kW. De telles her, men tegnes ikke i kartet.

Måling av vannføring i vassdraget

NVE har målt vannføring ved tolv stasjoner, lengst ved Næverdal i Orkla (1922–1982) og vanntemperatur ved tretten stasjoner, lengst ved Syrstad i Orkla (fra 1972)NVE.

Vassdragsvern

Ett verneområde i verneplan for vassdrag ligger over den kartlagte anadrome strekningen her:

Ellers i nedbørfeltet står ett verneområde til, utenfor den kartlagte anadrome strekningen:

Hva verneplanene omfatter, og vedtaket fra 2025 som åpnet for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, står på siden Verneplanene for vassdrag.

Vernet gjelder ny kraftutbygging. Det er ikke det samme som at vassdraget er uregulert, og det stenger ikke for vilkårsrevisjon i konsesjoner som alt er gittNVE.

Vilkårsrevisjon

Ingen sak eller krav om vilkårsrevisjon hos NVE berører dette vassdraget. I hele landet fører NVE 96 saker om vilkårsrevisjonNVE.

Hva en vilkårsrevisjon kan endre og hva den ikke kan, hvem som kan kreve en, og hvor sakene i hele landet står, er forklart på siden om konsesjonene og vilkårsrevisjonene.

Pålegg om undersøkelser og tiltak

To saker om Orkla står i RUT, Miljødirektoratets register over pålegg om undersøkelser og tiltak i regulerte vassdragRUT. Én av dem gjelder nå, til 2029.

Stolpene er varigheten registeret oppgir, og streken er 2026.

Lest fra RUT 7. oktober 2026. Registeret har bare det miljømyndighetene har lagt inn, og varigheten sier ikke om arbeidet er gjort.

Gassovermetning

Atten av nitten kraftverk i vassdraget er risikovurdert for gassovermetningPulg mfl. Seks av dem står i høyeste kategori, og fire har utløp i elv innenfor fem kilometer fra kartlagt anadrom strekning: Brattset (på strekningen), Grana (på strekningen), Svorkmo (på strekningen) og Gisnafallet (4,4 km).

Hva gassovermetning er, hvorfor den skiller seg fra de andre virkningene av vannkraft, og hva ungfisk av laks og ørret tåler, står under Gassovermetning på siden om vannkraftregulering.

VannforskriftenVann-Nett

Vannforskriften deler elva i strekninger og vurderer hver av dem for seg. Den anadrome strekningen i Orkla berører 56 vannforekomster, til sammen 159 km kartlagt elvVann-Nett. Kilometerne er den delen av Miljødirektoratets kartlagte anadrome strekning som ligger i en vannforekomst. Kartlaget og Lakseregisteret måler strekningen hver for seg, og tallet er derfor et annet enn de 95,3 km lakseførende strekning Lakseregisteret oppgir i nøkkelfakta. Tabellen viser de tolv som mest av strekningen ligger i.

Av de tolv vannforekomstene i tabellen er fire dårligere enn god, og elleve står i risiko for ikke å nå miljømåletVann-Nett.

Miljømålet etter vannforskriften § 4 er minst god økologisk tilstand. For en vannforekomst som er registrert som sterkt modifisert (varig endret av inngrep, merket SMVF i tabellen, her sju av radene) er målet i stedet godt økologisk potensial etter § 5. Kravet er lavere, satt fordi inngrepet er varigVann-Nett.

Vandringshindre

Vandringshindrene er dem Miljødirektoratet fører i kartlaget over anadrome strekninger, med registerets egen beskrivelse. Avstanden er målt langs elva fra utløpet i sjøenMiljødir.

Hinderet er naturlig.Miljødir

Rettighetshavere i Orkla

Hva rettighetshaverne har ansvar for, og når loven pålegger dem å gå sammen om felles forvaltning, står under «Den lokale forvaltningen» på siden Hvem bestemmer hva.

Vitenskapelige rapporter fra vassdraget

Lista samler vitenskapelige rapporter om vassdraget fra åpne arkiver som er navngitt på rapportsiden. Andre databaser er ikke med, så dette er ikke en utfyllende liste over hva som finnes av kunnskap. Rapportene står sortert på tema — fold ut et tema for å se dem. Der en rad er én rapport, er tittelen lenken; er den en årsserie, går hvert årstall til sin egen utgave.

Lista er den samme enten du har slått opp på laks eller sjøørret.

38 rapporter navngir vassdraget. De står i 35 rader, fordi en årsserie står som én rad med ett årstall per lenke. Lista ble sist hentet fra arkivene 3. november 2026.

Alle rapportene om Orkla med søk og filtre →

Andre vassdrag i nærheten